Savner eksmannen min så inderlig

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvis ei dame hadde oppført seg som ts sin mann, ville vi tolket henne ikke bare som en dårlig partner, men også ei dårlig mor. 

Anonymkode: 1a1f7...fcb

Hæ. Hun er/var dårlig mor og ikke minst dårlig partner. ”sengeliggende” mens mannen er på jobb og i tillegg forventer at han er husmor. You cant make This shit up 🙃🤭

Anonymkode: 91565...e22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hæ. Hun er/var dårlig mor og ikke minst dårlig partner. ”sengeliggende” mens mannen er på jobb og i tillegg forventer at han er husmor....

Anonymkode: 91565...e22

Ja, hun var syk og forventet at mannen var voksen og ansvarlig. Iblant blir man skuffet over folk. Men fordelen er at man lærer hvem folk er og hva de er i stand til og ikke. 

Anonymkode: 1a1f7...fcb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hæ. Hun er/var dårlig mor og ikke minst dårlig partner. ”sengeliggende” mens mannen er på jobb og i tillegg forventer at han er husmor. You cant make This shit up 🙃🤭

Anonymkode: 91565...e22

Takk for den du😂 Jeg var alvorlig (fysisk) syk, og var på sykehus en måned før jeg kunne komme hjem igjen. Tror de fleste hadde forventet at den andre parten holdt fortet mens man selv var innlagt.. Etter det var jeg syk i et halvt år før jeg var kommet meg helt igjen, og deler av den perioden hadde jeg ikke lov å kjøre bil. 

Men ja, jeg var jo selvsagt ingen god mor når jeg var innlagt, for da var jeg ikke der. 

Føler denne tråden sporet litt av jeg🙄

Anonymkode: e96b2...22e

[AnonymBruker]

Jeg kan føle det samme fra tid til annen, men minner meg selv på hvorfor jeg gikk, og det var mange grunner.. Før jeg gjorde det slutt, lagde jeg en liste over alle grunnene til at jeg måtte gå, og den må jeg se på noen ganger. Tror problemet mitt er at jeg fortsatt er singel og har ikke vært med noen etter han, og da er det lett å føle seg "stakkarslig" og tenke "jeg kunne jo like gjerne vært med han". Men NEI, jeg må lære meg å nyte livet alene og all den friheten jeg har nå, som jeg savnet når jeg var med han.

Anonymkode: e1a41...821

[AnonymBruker]

TomKrus skrev (På 28.3.2024 den 10.09):

Så tror jeg det er veldig mange som angrer på samlivsbrudd etter noen år ! De blir alene og ser at de problemene som var i forholdet egentlig var bagateller, men man levde i sin egen boble og trodde at alle andre hadde det så ekstremt mye bedre. Så ser man at det å leve som "single" ikke passet så godt egentlig. Omtrent som å bli arbeidsledig  deilig de 4 første ukene, så blir det bare kjedelig  . Eller man finner seg en ny partner, knasende bra de første årene, så er man tilbake til utgangspunktet i sin egen boble med de samme bagatellene som over tid gnager forholdet i stykker. Om man da ikke tar tak og fikser det sammen. Står en krane og drypper  ut på gulvet ditt er ikke det en krise om det skjer over noen timer eller dager. Etter måneder og år ? Hele kåken er pill råtten   

Du er inne på noe her. Folk har så lav terskel for å klage på forholdet de er i. Snakker ikke om utroskap, vold, psykopater og den slags, men om helt vanlige forhold som i 2024 ikke tåler livets naturlige nedturer. Folk som ser røde flagg til morges, middag, kveld og natt for ingen ting. 

Folk er ikke perfekte, men så har de lært, blant annet her inne, at det er røde flagg alt som kan oppfattes negativt. Mener ikke at folk skal ta til takke med hva som helst, men at mange ganger er sannheten en plass midt i mellom. Har selv en samboer som ikke takler sykdom, og som helst vil ha meg isolert på gjesterommet om jeg får influensa eller lignende. Jeg tar meg ikke nær av det, og flagger det ikke som mangelfulle omsorgsevner. Jeg vet jo at hun ikke mener noe vondt med det, og i tillegg er hun både forståelsesfull og viser omsorg på andre måter. Jeg dør ikke akkurat av at hun har noen svakere sider. 

Anonymkode: 4e8eb...a1b