Savner eksmannen min så inderlig

[AnonymBruker]

Vi skilte oss for litt over fem år siden, og da var det en felles avgjørelse. Vi kranglet sjelden, samarbeidet stort sett bra og i grunn hadde det fint, men han var ikke den flinkeste til å hjelpe til i huset, og vi var ikke så passionate. Men jeg ble syk, og klarte ikke holde tritt med hverdagen, og ble dårligere og dårligere. Jeg følte jeg satt med alt alene, både med barn og hus, uten å få hjelp og helsa ble verre. Så til slutt gikk det også ut over psyken og følelsene for mannen, og jeg så ingen annen løsning enn skilsmisse. "Alle" i omgivelsen ble veldig overrasket over skilsmissa, så det var ikke noe folk så komme.

Han har fått ny kjæreste, og de ser ut til å ha det fint. Så jeg har ikke tenkt å gjøre noe for å "ødelegge" for de, bare så det er sagt. 
Men nå kjenner jeg at jeg savner han så mye at det gjør vondt, og jeg innser at det for meg var en stor tabbe å skille meg. Jeg gråter mye, og ønsker bare mitt gamle liv tilbake. Jeg savner familien hans, jeg savner det livet jeg hadde, det å være en familie, et hjem. Jeg tenker jo at jeg sikkert idylliserer det livet vi hadde, og glemmer bort det som ikke fungerte, men akkurat nå sliter jeg skikkelig i hverdagen. (Praktisk og økonomisk sett klarer jeg meg fint, så jeg trenger han ikke for å få hverdagen til å gå rundt, det er det følelsesmessige jeg savner, og det å være oss to) 

Jeg må jo få disse følelsene vekk, men jeg vet ikke hvordan. Det gjør så inderlig vondt, jeg føler jeg har ødelagt livet mitt som ikke tviholdt på han. Vurderer i desperasjon å si til han hvordan jeg føler det, kanskje det da blir enklere å få følelsene bort, fordi "katta er ute av sekken", og jeg ikke kan gå og fantasere lenger. Men kan det være en skikkelig dum ting å gjøre? Jeg forstår at jeg ikke får han tilbake, så det er ikke derfor jeg lurer på å si det. Er det noen som har følt det som meg, og som delte det med eksmannen? Hvordan gikk i så fall det?
Å undertrykke følelsene nytter ikke, det har jeg prøvd siden vi skilte oss, og det har nå slått tilbake i full kraft. 
Jeg har hobbyer og venner, men de klarer ikke få tankene bort særlig lenge de heller. 
Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre, jeg føler jeg har mistet alt, og klarer ikke å resette livet mitt. 
 

Anonymkode: e96b2...22e

[AnonymBruker]

Jeg kjenner også iblant stikk av savn etter eksmannen. Også her ble det slutt fordi han ikke tok nok ansvar under min sykdom. Når jeg savner ham, minner jeg meg selv på hvorfor det ble slutt, og at selv nå som frisk kan jeg ikke stole på hans støtte. 

Anonymkode: 1a1f7...fcb

[AnonymBruker]

Kjenner også på et savn av og til. Men av og til må vi treffes, og da husker jeg hvorfor jeg gikk. 

Anonymkode: d0e64...b10

[AnonymBruker]

Har dere barn? Han har ny kjæreste, la han være i fred. Ikke dyrk tankene og fantasiene om dere to, fokuser på å komme deg videre. 

Anonymkode: d40bf...1f7

[AnonymBruker]

Tror det er viktig å minne deg selv på to ting. Ikke bare årsaken til at dere gjorde det slutt. Men også det at du i den situasjonen du var i livet den gangen tok det valget som den gangen virket riktigst ut fra hva du visste og følte den gangen.

Dermed kan du ikke i dag dømme deg selv fordi du den gangen ikke hadde de erfaringene du har i dag, og dermed ikke visste det du vet i dag.

Tilgi deg selv!

Ser ingen grunn til at du ikke på en ordentlig måte f.eks. snakke med ham og fortelle at du den gang, ut fra hvordan situasjonen var da, din sykdom og hvordan dere da fungerte sammen, ikke så annen løsning enn at dere skilte dere - men at du nå, med mer erfaring skulle ønske dere ikke var blitt skilt. Men også at du ønsker ham lykke videre i livet.

Ta vare på deg selv, Ts, gjør aktiviteter som gir deg glede og skap deg et nettverk av personer du bryr deg om og som bryr seg om deg også.

❤️ 

Anonymkode: 0c55d...0d8

[AnonymBruker]

Minn seg selv på hvorfor det ble slutt - manglende lidenskap og manglende omsorg da du ble syk. Gode grunner til at en relasjon bør avsluttes! 

Anonymkode: 2cd1a...ac1

[AnonymBruker]

Kan det være en idé å sette seg ned og skrive ned alt det negative som gjorde at det ble slutt i utgangspunktet? 

Anonymkode: 319a5...133

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Tror det er viktig å minne deg selv på to ting. Ikke bare årsaken til at dere gjorde det slutt. Men også det at du i den situasjonen du var i livet den gangen tok det valget som den gangen virket riktigst ut fra hva du visste og følte den gangen.

Dermed kan du ikke i dag dømme deg selv fordi du den gangen ikke hadde de erfaringene du har i dag, og dermed ikke visste det du vet i dag.

Tilgi deg selv!

Ser ingen grunn til at du ikke på en ordentlig måte f.eks. snakke med ham og fortelle at du den gang, ut fra hvordan situasjonen var da, din sykdom og hvordan dere da fungerte sammen, ikke så annen løsning enn at dere skilte dere - men at du nå, med mer erfaring skulle ønske dere ikke var blitt skilt. Men også at du ønsker ham lykke videre i livet.

Ta vare på deg selv, Ts, gjør aktiviteter som gir deg glede og skap deg et nettverk av personer du bryr deg om og som bryr seg om deg også.

❤️

Anonymkode: 0c55d...0d8

Tror du fikk et veldig godt råd her ❤️

Anonymkode: 5e5c1...27a

[AnonymBruker]

Det å skulle uttrykke dette til han bunner i et egoistisk behov du har for å uttrykke dette. Det beste for han, hans nye kjæreste og for barna vil mest sannsynlig være at du ikke uttrykker dette i det hele tatt.

Anonymkode: c11e1...5e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det å skulle uttrykke dette til han bunner i et egoistisk behov du har for å uttrykke dette. Det beste for han, hans nye kjæreste og for barna vil mest sannsynlig være at du ikke uttrykker dette i det hele tatt.

Anonymkode: c11e1...5e1

Litt uenig. Det er ikke egoistisk... det er realiteten, som hun forholder seg til. Hun vil ikke legge det frem som at hun vil ha han tilbake.. men noe hun trenger å si for å komme seg videre. Det kan være en god ting for han også å ha med seg videre. Det kan kanskje styrke deres relasjon som medforeldre. Han er i et forhold nå og man må også stole på at det forholdet tåler at hun viser sårbarhet ovenfor han. Men det spørs også hvordan du legger det frem ts..  du må være helt sikker på at du ikke gjør det i den hensikt å få han tilbake. Jeg tror åpenhet og ærlighet er en positiv ting. Dere har tross alt delt flere år av livet sammen og har barn sammen. Jeg tror han tåler det.

Anonymkode: 5e5c1...27a

[Gjest AnomynBurker]

Hvis du sier dette til han er det en stor sannsynlighet at han møter deg med kulde og avsky. Du såret han når du gikk og du vil oppfattes som frekk, desperat og patetisk hvis du kryper for han nå når han antagelig har funnet kvinnen i sitt liv. Så du smerter deg selv enda mer. 

Så du må jobbe med å tilgi deg selv. Jeg anbefaler guida meditasjon. Finnes noe slikt i ditt nærområde? Om ikke finner du mye bra digitalt. 

Endret 28. mars av AnomynBurker
Skrivefeil

[TomKrus]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Tror det er viktig å minne deg selv på to ting. Ikke bare årsaken til at dere gjorde det slutt. Men også det at du i den situasjonen du var i livet den gangen tok det valget som den gangen virket riktigst ut fra hva du visste og følte den gangen.

Dermed kan du ikke i dag dømme deg selv fordi du den gangen ikke hadde de erfaringene du har i dag, og dermed ikke visste det du vet i dag.

Tilgi deg selv!

Ser ingen grunn til at du ikke på en ordentlig måte f.eks. snakke med ham og fortelle at du den gang, ut fra hvordan situasjonen var da, din sykdom og hvordan dere da fungerte sammen, ikke så annen løsning enn at dere skilte dere - men at du nå, med mer erfaring skulle ønske dere ikke var blitt skilt. Men også at du ønsker ham lykke videre i livet.

Ta vare på deg selv, Ts, gjør aktiviteter som gir deg glede og skap deg et nettverk av personer du bryr deg om og som bryr seg om deg også.

❤️

Anonymkode: 0c55d...0d8

Det kommer aldri noe godt ut av det du foreslår her ! Han kan sitte med en helt motsatt oppfattelse rundt virkeligheten den gang og det som skjedde. Vi har bare den ene parten sin versjon av det. Og tro meg det er aldri slik. Når man da selv har problemet med valget man tok ? Så ta det opp med den andre lang tid etterpå når vedkommende har kommet seg videre i livet ? Det kommer aldri noe godt ut av det. I verste fall bryr han seg ikke en gang !  Så det eneste rette for TS er å ta et oppgjør med denne "angeren" som er der. Det er veldig nyttig å reflektere over det som skjedde, sørge seg ferdig innen noen måneder og kanskje et år. Så komme seg videre i livet. Når du søler ut den dyreste vinen du har, så nytter det ikke å grine over dette i lengre tid og tenke "hva om jeg ikke hadde gjort det"  Det er levd, det er tilbakelagt og det kan ikke fikses nå et forhold som er brutt og en av partene har funnet seg en ny partner.

Kan det skje i fremtiden ? Ja kanskje, men ikke regne med det.

[Thanos]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Minn seg selv på hvorfor det ble slutt - manglende lidenskap og manglende omsorg da du ble syk. Gode grunner til at en relasjon bør avsluttes! 

Anonymkode: 2cd1a...ac1

Er det virkelig det?

[TomKrus]

Så tror jeg det er veldig mange som angrer på samlivsbrudd etter noen år ! De blir alene og ser at de problemene som var i forholdet egentlig var bagateller, men man levde i sin egen boble og trodde at alle andre hadde det så ekstremt mye bedre. Så ser man at det å leve som "single" ikke passet så godt egentlig. Omtrent som å bli arbeidsledig  deilig de 4 første ukene, så blir det bare kjedelig  . Eller man finner seg en ny partner, knasende bra de første årene, så er man tilbake til utgangspunktet i sin egen boble med de samme bagatellene som over tid gnager forholdet i stykker. Om man da ikke tar tak og fikser det sammen. Står en krane og drypper  ut på gulvet ditt er ikke det en krise om det skjer over noen timer eller dager. Etter måneder og år ? Hele kåken er pill råtten   

[Thanos]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Litt uenig. Det er ikke egoistisk... det er realiteten, som hun forholder seg til. Hun vil ikke legge det frem som at hun vil ha han tilbake.. men noe hun trenger å si for å komme seg videre. Det kan være en god ting for han også å ha med seg videre. Det kan kanskje styrke deres relasjon som medforeldre. Han er i et forhold nå og man må også stole på at det forholdet tåler at hun viser sårbarhet ovenfor han. Men det spørs også hvordan du legger det frem ts..  du må være helt sikker på at du ikke gjør det i den hensikt å få han tilbake. Jeg tror åpenhet og ærlighet er en positiv ting. Dere har tross alt delt flere år av livet sammen og har barn sammen. Jeg tror han tåler det.

Anonymkode: 5e5c1...27a

Hun tok valget om å forlate. Da må hun ta ansvaret og eie den avgjørelsen i etterkant. Ikke komme år seinere å plage ham med sin anger og vonde følser. Han har tydeligvis bearbeidet det hun gjorde mot ham og startet et nytt liv med en kvinne som setter pris på ham. Da er mitt råd til henne: ligg unna! Om det er barn involvert bør det bare være normal kontakt man må ha mellom seg for å gi dem en god oppvekst. Om det ikke er barn involvert, bør hun ikke ha noe kontakt.

[AnonymBruker]

Thanos skrev (4 minutter siden):

Hun tok valget om å forlate. Da må hun ta ansvaret og eie den avgjørelsen i etterkant. Ikke komme år seinere å plage ham med sin anger og vonde følser. Han har tydeligvis bearbeidet det hun gjorde mot ham og startet et nytt liv med en kvinne som setter pris på ham. Da er mitt råd til henne: ligg unna! Om det er barn involvert bør det bare være normal kontakt man må ha mellom seg for å gi dem en god oppvekst. Om det ikke er barn involvert, bør hun ikke ha noe kontakt.

«All in love is fair». Det er lov å angre seg, og det er lov å prøve å få eks-en tilbake.

Hvis han har gått videre, fått seg ny partner og (spesielt) hvis det er barn inne i bildet så kan det være uklokt, og sjansen for at TS blir såret og får dårligere relasjon med andre synes betydelig.

Anonymkode: 2b40e...e79

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

Litt uenig. Det er ikke egoistisk... det er realiteten, som hun forholder seg til. Hun vil ikke legge det frem som at hun vil ha han tilbake.. men noe hun trenger å si for å komme seg videre. Det kan være en god ting for han også å ha med seg videre. Det kan kanskje styrke deres relasjon som medforeldre. Han er i et forhold nå og man må også stole på at det forholdet tåler at hun viser sårbarhet ovenfor han. Men det spørs også hvordan du legger det frem ts..  du må være helt sikker på at du ikke gjør det i den hensikt å få han tilbake. Jeg tror åpenhet og ærlighet er en positiv ting. Dere har tross alt delt flere år av livet sammen og har barn sammen. Jeg tror han tåler det.

Anonymkode: 5e5c1...27a

Hva om det går motsatt vei? Hva om han synes det vil føles mer ubehagelig å treffe henne deretter, og det skaper vanskeligheter med samarbeid om barna? Det er en høy mulighet for at det kan skje dersom dette skaper trøbbel i hans nye forhold

 Uansett hvordan TS formulerer seg, så vil det over være et reelt mulig scenario. Er det verdt det? Eller burde TS selv ta ansvar for sine valg og konsekvensene av disse,  og heller få utløp for følelsene i samråd med en terapaut.

Anonymkode: c11e1...5e1

[Trek]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Tror det er viktig å minne deg selv på to ting. Ikke bare årsaken til at dere gjorde det slutt. Men også det at du i den situasjonen du var i livet den gangen tok det valget som den gangen virket riktigst ut fra hva du visste og følte den gangen.

Dermed kan du ikke i dag dømme deg selv fordi du den gangen ikke hadde de erfaringene du har i dag, og dermed ikke visste det du vet i dag.

Tilgi deg selv!

Ta vare på deg selv, Ts, gjør aktiviteter som gir deg glede og skap deg et nettverk av personer du bryr deg om og som bryr seg om deg også.

❤️

Anonymkode: 0c55d...0d8

Jeg synes alt dette var kjempe gode råd! Hør på alt dette! 

Jeg klipte ut den biten med å snakke med eksen for det er jeg enig med de over at det neppe kommer noe godt ut av for noen av partene. 

Du gjorde så godt du kunne med det du hadde. Spiller ingen rolle nå om det var det rette valget eller ikke, for valget tok du og nå må du finne veien videre. 

Selv om ting er tungt nå så kan det hende du måtte bearbeide denne sorgen for å komme videre i livet og finne den kjærligheten du alltid har lengtet etter. 

[AnonymBruker]

Thanos skrev (1 time siden):

Er det virkelig det?

De 2 beste. Spesielt dette med manglende omsorg da ts var syk.

Anonymkode: 1a1f7...fcb

[AnonymBruker]

Jeg tolker TS heller som at hun er litt sjalu på det livet exmannen lever nå. 
Han er i et forhold og har det bra. 
Akkurat den livssituasjonen savner TS, og det er forståelig . 
Men ikke glem hvorfor de ble skilt i utgangspunktet. 
Blir exmannen partner syk så vil det jo vise seg om han har lært. 
 

Anonymkode: b593e...dd1