Foreldrerett når foreldrene ikke er sammen før barnet er født

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvem tenker du det kunne vært? Må en inn med fagfolk som kan forklare dette? 

- TS

Anonymkode: c42a4...50a

Ta han med på en time hos jordmor eller bestill en time på familievernkontoret. Det er jo tydelig at han ikke vet mye om hvordan babyer fungerer. 

Anonymkode: 01c2c...099

[AnonymBruker]

Har dere snakket om fødselen da? Om han skal være med eller ikke?

Anonymkode: 470a1...672

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Fornuftig og tilstedeværende far høres det ut som. Du skal vite at når babyen er ute, har far like mye rett på baby som det du har. Han har også krav på permisjon

Anonymkode: dc690...430

Han høres heller ut som en som ikke kjenner forskjell mellom valp og baby. Det er ikke bare bare å ta bort babyen fra mor i flere timer så tidlig. Det er ikke bare bare å pumpe. Det viktigste i den tiden er at MOR og barn far knyttet et tett bånd. Om han vil eller ikke, så spiller han de første årene ikke hovedrollen. At han synes at babyen skal bo hos han er en tydelig red flag! Han forstår jo ikke barnets behov. Er han ute etter bidragspenger? Eller andre skjulte motivasjoner? 

Anonymkode: 8bd4c...aa2

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Fornuftig og tilstedeværende far høres det ut som. Du skal vite at når babyen er ute, har far like mye rett på baby som det du har. Han har også krav på permisjon

Anonymkode: dc690...430

En baby er ikke en gjenstand som foreldrene har RETT på! Ikke har han krav på permisjon heller når de ikke bor sammen. Tror ikke han får permisjon om TS vil det en gang.

Det som er viktig og i fokus er faktisk hva BABY har rett på og behov for! Og det er ikke å få relasjonsskader fordi den må flytte mellom 2 foreldre fra den er baby. Den trenger stabilitet og den trenger en primær omsorgsperson som er der hele tiden. Oftest er dette mor, som er den baby allerede kjenner når den blir født.

TS du (og denne mannen) burde lese dere litt opp på det fjerde trimesteret og tilknytningsteori.

Anonymkode: 7ef7f...a8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Fornuftig og tilstedeværende far høres det ut som. Du skal vite at når babyen er ute, har far like mye rett på baby som det du har. Han har også krav på permisjon

Anonymkode: dc690...430

Nei han har ikke rett på eller krav på permisjon når han og mor ikke bor i lag når barnet blir født. 

 

Anonymkode: c3d50...697

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Utheving 1: Når man velger å få barn sammen med utgangspunkt i at man hverken er kjærester eller bor sammen så tenker jeg at man også må se på utradisjonelle løsninger.

Utheving 2: Hvorfor skulle hun eller han ønske dette? Merkelig råd. 

Anonymkode: 5dcb4...09c

Utheving 1: Altså, det er ikke mor og far som tas hensyn til her, men hva som er best for barnet. Å ta utradisjonelle valg som går på bekostning av barnets beste, er omsorgssvikt. 

Anonymkode: 81f1c...9d3

[PGMVL]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Som sagt, jeg ønsker på ingen måte å frata han noen som helst rettigheter. For all del, han skal få permisjonen sin og det som er, det ønsker jeg ikke å krangle på. Det jeg er i tvil om er hvordan han tenker at dette skal fungere i praksis. Så har du noen tips til det, så kom gjerne med det. 

Anonymkode: c42a4...50a

Han kan ikke mene at babyen skal være borte fra deg halvparten av tiden når h*n er så liten? Det ER forskjell på mor og far, lik det eller ei. Dette kan jo også ødelegge melkeproduksjonen din. Jeg slet veldig med pumpingen. Fint at han vil være mye med barnet. Er det noen mulighet for at han kan flytte inn hos dere et halvt års tid? Uortodoks løsning, men det er jo en uortodoks situasjon. Eller komme mye på besøk, dersom han bor i nærheten. Slik jeg forstår det er han allerede pappaen til det/de andre barna dine så de hadde sikkert syntes det var koselig!

[Josephine]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Hei alle flotte damer (og menn)! 😄

Jeg lurer litt på om det er noen som har peiling/erfaring fra dette området. Barnefar og jeg har en overraskelsesbaby på vei - vi var sammen for mange år siden, også hadde vi en kveld sammen igjen, og ja.. nå sitter jeg her, 7 mnd. på vei. 

Barnet er absolutt ønsket fra begge parter, og vi gikk inn i dette med troen om at vi skulle klare å løse det på en voksen og fin måte, da vi som sagt begge ønsker barnet, og vi kjenner hverandre så godt fra før. Men jeg opplever at barnefar har veldig mange urealistiske forventninger, bla. at han skal ha babyen 50% av tiden fra tidlig alder (ikke helt nyfødt, men omtrent i det babyen kan spise noe fast føde), og forventer at han kan ta med baby (fra nyfødt) hvor som helst over mange timer opptil en hel dag, og forventer at jeg "bare skal pumpe" når jeg bla. bruker amming som et argument for at det kan bli vanskelig. Og når det er snakk om permisjon, så mener han at han skal ha babyen boende hos han, og jeg kan heller "komme innom for amming" i løpet av dagen, og pumpe på natta. Han mener at jeg er den som har urealistiske forventninger som tror at jeg kan ha barnet boende hos meg iallefall det første leveåret. 

Jeg har sagt til han helt fra testen viste to streker, at jeg ønsker at han er involvert, og det mener jeg fortsatt! Jeg føler at jeg prøver å finne løsninger som kan fungere for begge, men at han har "låst seg fast" til hvordan han ser for seg at det skal bli. 

Er det noen som har noen gode tips eller håndfaste regler? Jeg forstår at det å få inn en nøytral 3. part kan være en løsning, men jeg ønsker virkelig å prøve løse dette på best mulig måte mellom oss, så langt det går. 

Anonymkode: c42a4...50a

For det første vil han ikke få permisjon, det kan du be overført via NAV uten hans samtykke. For det andre er det ikke anbefalt samvær lenge borte fra mor første leveår. Det optimale og som anbefales er at han besøker deg og barnet hjemme hos deg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Har dere snakket om fødselen da? Om han skal være med eller ikke?

Anonymkode: 470a1...672

Ja, både han og jeg ønsker at han er med på fødselen 🙂

Anonymkode: c42a4...50a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

En baby er ikke en gjenstand som foreldrene har RETT på! Ikke har han krav på permisjon heller når de ikke bor sammen. Tror ikke han får permisjon om TS vil det en gang.

Det som er viktig og i fokus er faktisk hva BABY har rett på og behov for! Og det er ikke å få relasjonsskader fordi den må flytte mellom 2 foreldre fra den er baby. Den trenger stabilitet og den trenger en primær omsorgsperson som er der hele tiden. Oftest er dette mor, som er den baby allerede kjenner når den blir født.

TS du (og denne mannen) burde lese dere litt opp på det fjerde trimesteret og tilknytningsteori.

Anonymkode: 7ef7f...a8f

Ja, jeg forstår dette med hvor viktig tilknytningen er, og det er nok derfor dette er så vanskelig for meg. Jeg vet hvor mye skade det også evt. kan gjøre, og jeg tror det er en av grunnene til at jeg ønsker at far er så mye involvert fra dag 1 som mulig. Som sagt, så ønsker jeg på ingen måte at barnet skal bli flyttet på så tidlig, det er derfor jeg spør om råd til hvordan vi kan løse dette på best mulig måte. 

Som jeg også skrev tidligere, så har vi snakket om å flytte sammen igjen for en periode så faren også har mulighet til å være der for barnet sitt fra start. 

Jeg fant dette https://www.advokatrm.no/pappaperm-ved-samlivsbrudd/

"Dersom foreldrene går fra hverandre før far har tatt sin pappaperm overføres pappapermen til mor, forutsatt at det er hun som har overtatt den daglige omsorgen for barnet (fast bosted).

Foreldrene har rett til å avtale at far fortsatt skal ta ut sin del av pappapermen, men da kreves det at foreldrene er enige om dette. Foreldrene må da søke NAV om dette, og ved søknaden er det krav om at det vedlegges bekreftelse fra mor på at far rent faktisk har omsorgen for barnet under permisjonsdagene."

Og det betyr vel at han kan ta permisjon han også, men som sagt, så er det en del av konflikten - hvordan vi evt. skal løse dette i praksis, da jeg sier at babyen ikke skal flytte vekk fra meg i 15 uker for at far ønsker å bo hos seg selv denne tiden. 

 

- TS 

Anonymkode: c42a4...50a

[AnonymBruker]

PGMVL skrev (14 timer siden):

Han kan ikke mene at babyen skal være borte fra deg halvparten av tiden når h*n er så liten? Det ER forskjell på mor og far, lik det eller ei. Dette kan jo også ødelegge melkeproduksjonen din. Jeg slet veldig med pumpingen. Fint at han vil være mye med barnet. Er det noen mulighet for at han kan flytte inn hos dere et halvt års tid? Uortodoks løsning, men det er jo en uortodoks situasjon. Eller komme mye på besøk, dersom han bor i nærheten. Slik jeg forstår det er han allerede pappaen til det/de andre barna dine så de hadde sikkert syntes det var koselig!

Jeg håper virkelig han innser det etter hvert at det ikke er aktuelt, men pr. dags dato høres det ut som at han mener det er fult gjennomførbart. Vi har ingen barn fra før, men vi var i et forhold og samboere tidligere (for mange herrens år siden). Så jo, vi har allerede pratet om å kanskje flytte sammen for en periode, nettopp så han kan få være så delaktig som både han og jeg ønsker at han kan være for babyen fra dag 1. Men også der er det en konflikt, da han mener at jeg er den som skal slippe alt og flytte inn med alle dyrene mine hos han, fordi han har et noe nyere hus enn jeg har - dette også prøver jeg å si til han blir kaos, både fordi det da blir en krevende tilvenningsperiode for dyrene, i tillegg til alt annet de må venne seg til med en baby i hus, og fordi jeg faktisk er 7 mnd. gravid, så det er ikke akkurat så lett å bare pakke sammen og dra. Han bor også nærme nok til at han lett kan komme innom hver eneste dag hvis han ikke vil flytte inn her.  🙂

Anonymkode: c42a4...50a

[AnonymBruker]

Josephine skrev (14 timer siden):

For det første vil han ikke få permisjon, det kan du be overført via NAV uten hans samtykke. For det andre er det ikke anbefalt samvær lenge borte fra mor første leveår. Det optimale og som anbefales er at han besøker deg og barnet hjemme hos deg.

Jeg har forstått det som at han kan få permisjon hvis vi finner en løsning som fungerer i praksis - men ja, da må den nettopp det - fungere i praksis. Jeg ser for meg at konfliktnivået ikke akkurat blir noe enklere hvis jeg går bak ryggen hans for å få permisjonsukene hans også, men hvis det kommer til det, så blir det vel sånn det blir.. 

Anonymkode: c42a4...50a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Ja, både han og jeg ønsker at han er med på fødselen 🙂

Anonymkode: c42a4...50a

Er han den eneste personen du skal ha med deg? For jeg vil gjøre deg oppmerksom på at det er utrolig viktig å ha noen der som har ditt beste i tankene, ikke bare å oppleve barnet. Sykehusene har nedbemannet så mye at du kan risikere å bli mye alene underveis. De som jobber der har også en tendens til å gå ut i fra at han fungerer som støtteperson for deg. Det høres ikke ut som om han er så innstilt på å se ting fra din side.

Anonymkode: 1b223...d40

[Josephine]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har forstått det som at han kan få permisjon hvis vi finner en løsning som fungerer i praksis - men ja, da må den nettopp det - fungere i praksis. Jeg ser for meg at konfliktnivået ikke akkurat blir noe enklere hvis jeg går bak ryggen hans for å få permisjonsukene hans også, men hvis det kommer til det, så blir det vel sånn det blir.. 

Anonymkode: c42a4...50a

Hvis dere blir enige og det fungerer i praksis, ja.

Kan det være en idé å ta opp temaet med jordmor ved helsestasjonen og invitere ham med dit? Da kan hun informere litt om viktigheten av mor/barn-kontakt og at mor er primær omsorgsperson i begynnelsen. 

Datteren min er 1,5 år, og hvis jeg var i din situasjon er det først nå jeg hadde godtatt samvær utenfor hjemmet.

[Josephine]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg håper virkelig han innser det etter hvert at det ikke er aktuelt, men pr. dags dato høres det ut som at han mener det er fult gjennomførbart. Vi har ingen barn fra før, men vi var i et forhold og samboere tidligere (for mange herrens år siden). Så jo, vi har allerede pratet om å kanskje flytte sammen for en periode, nettopp så han kan få være så delaktig som både han og jeg ønsker at han kan være for babyen fra dag 1. Men også der er det en konflikt, da han mener at jeg er den som skal slippe alt og flytte inn med alle dyrene mine hos han, fordi han har et noe nyere hus enn jeg har - dette også prøver jeg å si til han blir kaos, både fordi det da blir en krevende tilvenningsperiode for dyrene, i tillegg til alt annet de må venne seg til med en baby i hus, og fordi jeg faktisk er 7 mnd. gravid, så det er ikke akkurat så lett å bare pakke sammen og dra. Han bor også nærme nok til at han lett kan komme innom hver eneste dag hvis han ikke vil flytte inn her.  🙂

Anonymkode: c42a4...50a

Kan bare anbefale en ting; IKKE gjør det. Da har barnet folkeregisterert adresse hos ham og det kan gjøre ting vanskelig med tanke på flytting etc (du må ha hans samtykke).

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Er han den eneste personen du skal ha med deg? For jeg vil gjøre deg oppmerksom på at det er utrolig viktig å ha noen der som har ditt beste i tankene, ikke bare å oppleve barnet. Sykehusene har nedbemannet så mye at du kan risikere å bli mye alene underveis. De som jobber der har også en tendens til å gå ut i fra at han fungerer som støtteperson for deg. Det høres ikke ut som om han er så innstilt på å se ting fra din side.

Anonymkode: 1b223...d40

Jeg har ikke tenkt på det på den måten før, men det kan være et godt poeng. 

Anonymkode: c42a4...50a

[AnonymBruker]

Josephine skrev (11 minutter siden):

Hvis dere blir enige og det fungerer i praksis, ja.

Kan det være en idé å ta opp temaet med jordmor ved helsestasjonen og invitere ham med dit? Da kan hun informere litt om viktigheten av mor/barn-kontakt og at mor er primær omsorgsperson i begynnelsen. 

Datteren min er 1,5 år, og hvis jeg var i din situasjon er det først nå jeg hadde godtatt samvær utenfor hjemmet.

Ja, jeg bør kanskje gjøre noe sånt noe. Jeg forstår at det i alle fall må inn en som kan litt mer om temaet inn for å forklare han det også, da det tydeligvis ikke holder det jeg sier. 

Anonymkode: c42a4...50a

[AnonymBruker]

Josephine skrev (11 minutter siden):

Kan bare anbefale en ting; IKKE gjør det. Da har barnet folkeregisterert adresse hos ham og det kan gjøre ting vanskelig med tanke på flytting etc (du må ha hans samtykke).

Nei, jeg har tenkt den tanken selv, så jeg blir ikke å flytte inn hos han nei. Han har som sagt fått muligheten til å eventuelt flytte inn med meg eller å komme innom "når han føler for det". 

Anonymkode: c42a4...50a

[AnonymBruker]

Du må tenke på deg selv og babyen. Ikke gjør noe inngrep i ditt liv for å please han. Hormonene dine kommer i fullstendig ubalanse rundt og etter fødsel, det er viktig at du legger en fornuftig plan som du overholder når hormonene raser. Mor er viktigst for barnet det første året, han skal være der for å støtte deg og ta vare på den lille. Ikke for å gjøre ting vanskeligere i en allerede sårbar situasjon.

Anonymkode: f0c8e...389

[AnonymBruker]

Ts du bør ha deg en lang samtale med jordmor eller andre om dette.. Forstår at intensjonene dine her er gull - men dere har 2 helt ulike syn på dette temaet og løsningene. Kontakt familievernkontor, så en samtale alene eller sammen. Dette kan ende så ekstremt stygt om man gjør noen feiltrinn i begynnelsen. 

Først og fremst må du tenke på barnet og deg selv. Det er supert med tett og godt samarbeid, men det krever tid, energi, forståelse og enighet. Det skjer ikke over natten. 

Dummeste du gjør er å flytte sammen med han for en periode i starten. Men det er opp til deg. Men du har ikke all verdens tid før dette barnet er her. Skaff deg informasjon fra profesjonelle. Ikke folk på nett. 

 

Anonymkode: c3d50...697