Hva er nei tema å snakke om på jobben?

[SPOCA]

Vel. Jeg hater å snakke om politikk, eller diskutere politikk, på jobb (jeg diskuterer gjerne politikk og samfunnsmessige problemstillinger på fritiden, f.eks med samboer eller i det politiske partiet jeg er medlem av). Ironisk nok, siden jeg tross alt er politisk aktiv selv. Men, det er et tema jeg holder meg laaangt unna, rett og slett fordi det lett blir ubehagelig stemning og folk gjerne vil at man skal stå skolerett. Dessuten er politikk for meg "jobb", og jeg orker ikke å diskutere "jobb" på jobben. Jeg diskuterer heller ikke med folk jeg generelt er veldig uenige med, jeg ser verken vitsen med det, eller orker å bruke tid på det. Folk jeg er veldig uenige med meg pleier som regel å ikke ville gi seg og SKAL overbevise meg om at de ha rett. Og for å unngå å bli frekk eller irritert, lar jeg være å engasjere meg i den slags prat.

Så når noen da diskuterer politikk eller ting jeg generelt er veldig uenig i, jatter jeg med og later som ingenting. Det vi derimot diskuterer mye er ting som har med jobb å gjøre, historie, fag (vi er lærere så det er mye å ta av), litteratur osv.

Men, jeg kan nok forstå kollegaene dine ang. politikk. Det er noe med folk som absolutt skal overbevise andre om sine politiske overbevisninger, eller som absolutt skal kverulere eller komme med stikk. Det er sånt jeg ikke gidder å engasjere meg i. 

[TomKrus]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Sitter ikke på jobb å diskuterer ting utenom jobben, sorry. Bruker null energi på annet enn jobbrelaterte ting, lært meg såpass etter 20år+.

Jobb er jobb, etterpå ferdig!  Venner på jobb? Nei takk!  

Anonymkode: efca2...e33

Helt greit det, har heller ikke nære venner på jobb. Men vi tar da en pils noen ganger i året, og vi snakker sammen i lunsjpausene og når man starter dagen. Ellers er det full rulle ! Men det er jo heller ikke problemet her ! Det er det at nesten alle tema som kan komme opp, kan bli tatt ille opp. Og da får man en ting, et dårlig miljø der det ikke snakkes om annet en jobb, og knapt det heller fordi man er redd for å si noe galt, kunne slå av en historie eller komme med en morsom kommentar. Nitrist, tørt, mørkt og tendenser til tungsinn.

[AnonymBruker]

Vær forsiktig med å bli personlig med kollegaer. Bordet kan fort snu ,- og koste mer enn du aner. 

Anonymkode: 6a200...3aa

[AnonymBruker]

Vi snakker ikke om politikk eller religion. Vi har både en russer og en ukrainer som jobber hos oss, og vi vil ikke rippe opp noe som kan skape ugreie arbeidsforhold. Selv kommunepolitikk snakker vi lite om, for folk er veldig ulike. "Yess, nå kommer det flere bomstasjoner, endelig har MDG fått det igjennom" er nok ikke et spesielt samlende tema å snakke om.

Religion snakker vi heller ikke om. Jeg er selv ateist på min hals, og jobber tett med en kollega som driver med misjonsarbeid i feriene sine. Heldigvis har han ikke prøvd å omvende meg, og jeg har ikke prøvd å omvende ham heller. Jeg vet jo hbor han står, siden han har fortalt om ferien sin, og han vet nok hvor jeg står, for jeg har snakket om den forstående borgerlige konfirmasjonen. Det er nok. 

I en tidligere jobb hadde jeg en mannlig kollega som likte å brette ut om sitt sexualliv og fortalte de groveste vitsene. Jeg tåler en grovis, jeg, men det ble veldig mye og veldig ofte. Og jeg vil ikke høre om kollegaers sexliv, og i allefall ikke bli spurt om mitt. " Fikk du pult i helga?" er ikke ok å få fra kollegaer mandags morgen...

Anonymkode: 4c876...dc6

[Honey Dew]

Du kan ikke bestemme hva folk skal snakke om.

[AnonymBruker]

Tror man kan snakke om alt hos oss. Men vi går heller ikke inn for å ha harde diskusjoner heller. 

Anonymkode: c4fb9...d43

[AnonymBruker]

Ikke så mye

Anonymkode: 225d7...25e

[Motstrømmen]

Jeg har ikke samme frihet i jobben min, jeg må jobbe under lunsjen så jeg er tilgjengelig for kunden. Og bygget er isolert fra resten av arbeidsflokken, så vi er bare et team. Så valget står mellom å spise alene på kontoret, eller høre alt om slekt, venner og mat. Forstår tema som krig, død, religion er nei tema. Og ja, det er ei dominerende, skulle tro det var hun som prata mest.. men nei, det er henne med angst for alt.  For nåde om det ikke passer henne.

Jeg skal ikke klage, jeg har mange festlige kunder- så jeg får jaggu le i løp av en dag. Og har mange koselige hei hvordan står det til i løp av dagen. 

Men jeg trenger å finne tema som ikke er kropp, sjel, nyheter, meningsfullt, men samtidig mil fra barnebarn og mat prat. Jeg møter da hverdagslivet hjemme og trenger den lille lunsjen og kaffe pausen til å få et snev av humor eller letthet, fri fra repetisjon fra evigheten om det samme.

Men ser ut i fra mange svar her inne at alle sier fint lite, og været er fremdeles det samme som i fjor. 

Glemt er mental helse også er det sosiale på jobben.

 Jeg er profesjonell på jobben, men også den som ser deg om du endrer adferd. Jeg gir alltid et smil, en klem om det trengs og gir det lille avbrekket til kunden slik at de går i fra oss med et positivt inntrykk. Det rare er at jeg føler meg mer i synk med kundene enn mine kollegaer, grunnen er ene alene at det er ikke latter, smil og letthet rundt bordet. Det er det anstrengende  å vokte ordene. 

[AnonymBruker]

Hos oss er det heldigvis høyt under taket. Vi kan snakke om alt, og det kan godt skli ut i det absurde av og til. Jeg trives ikke blant firkanta og lettfornærma folk, så jeg setter veldig pris på jobben jeg har nå.

Anonymkode: f4656...b6a

[Anonymbruker***]

Vi snakker om alt mellom himmel og jord nesten. Veldig mange kg-ere som tross alt er  på jobb for å jobbe hadde nok avskydd min arbeidsplass. Noe jeg setter pris er at iallefall ingen går rundt å syter om partner/familielivet, om dårlig råd, legger ut om fyllekuler, sexliv eller snakker veldig mye om reality-tv. Ikke nødvendigvis upassende den siste der, men fryktelig dølt å høre på. 

Endret 26. mars av Anonymbruker***

[AnonymBruker]

Krig og fred og religion og politikk og sånt. Og alt mulig privat; sykdommer, samliv, slanking, seksualitet, økonomi.

Du kan snakke om vær, hobbyer, kultur.

Anonymkode: 485d9...b49

[AnonymBruker]

Hvis man absolutt MÅ snakke om barna sine hele tiden, la i det minste grensen gå ved bleia og dens innhold. 

Anonymkode: adb36...684

[Motstrømmen]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hos oss er det heldigvis høyt under taket. Vi kan snakke om alt, og det kan godt skli ut i det absurde av og til. Jeg trives ikke blant firkanta og lettfornærma folk, så jeg setter veldig pris på jobben jeg har nå.

Anonymkode: f4656...b6a

Det var sånn jeg hadde det før, den yngste hadde en tildens å snakke ufiltrert så det ble av og til kaffen vrangstrupen og latterbrøl som rensket sjela for en hver dårlig dag. Vi kunne og ha en heftig fag prat der vi kunne måle uenigheter om arbeidsplassen og finne stå stedet vi jaggu var heldig som jobbet på vår avdeling. Men full omlegging og at 2 sluttet, ble enden på høyden under taket.

Og jeg prøver faktisk å finne et møtepunkt, de første 2 årene helt fint å høre de, prøve å bli kjent...nå på tredje inn i fjerde så er det sånn at du kan føre samtalen for de, for det er det samme som i går... du vet som en film du har sett 100 ganger.. du mimer replikkene samtidig som de sier det. "HUff, jeg spiste chips i helgen , skulle ikke det, jeg har lagt på meg. ""Vet du hva, mannen min og jeg..."  Og da jeg kan jeg prøve meg på , så leste dere på VG i går om Kongen. -Svar," huff, ikke snakk om sykdom , jeg blir dårlig." ...  Det er nok et meg problem, jeg er ikke der at jeg må snakke om ungene mine, at jeg prata med mamma, hva venninnen min sa, på jobb. Jeg har prøvd, Netflix, bøker, kunst ... Tar 2 sekunder, så er vi på barnebarn og mat. 

Ja, jeg mistrives sånn nå, at jeg faktisk ser etter jobb. Har enda et år på siste studie. Så får jeg komme meg vekk fra høneklubben. 

[AnonymBruker]

Motstrømmen skrev (8 timer siden):

Jeg jobber med ei med angst for alt, ei med jabla konstant i gang om familien sin, ei som ikke har særlig meninger og gubben som elsker å sutre over alt i livet. Jeg legger ikke skjul på at jeg liker utømmelige temaer som mennesker, politikk, verden i et nøtteskall eller at jeg har humor et sted mellom en koffert og en beltespenne. Jeg kan godt lytte til folk i timer om det er noe vettug i andre enden. Men jeg vet mer om deres familier, spisevaner og preferanser av chips i helgene, venner av de og barnebarna enn jeg har behov for å vite. Kan godt snakke Durek, Donald, reiser i verden, kunst og egentlig alt. Men å sitte å høre dag ut og dag inn det samme hverdagslivet til folk er virkelig hjernedødt. 

Skjønner deg så enormt godt. Har vært på en sånn plass, og kjenner igjen det du skriver om at hjernecellene sakte dør.

Man trenger jo ikke å diskutere og å fyre seg opp, men det er jammen fint å snakke om noe annet enn gardiner og julekakeoppskrifter.

Dessverre tror jeg ikke du kan endre noe. Noen ganger er man bare på feil plass. Jeg foreslo quiz i lunsjen en dag i uka da vi snakket om tiltak for å bedre arbeidsmiljøet. Det ble nedstemt fordi det ville være «slitsomt» å ha det etter møter. Noen trenger nok lunsjen bare for å eksistere og vil rett og slett bare snakke om de enkleste temaer som finnes.

Anonymkode: cc315...a72

[AnonymBruker]

10 hours ago, Tobias001 said:

Du er på jobb når du jobber, sludder og vås kan du prate om i fritiden!

Du er så direkte. Det ser ut som du sitter i rullestol på profilbildet ditt, har du vært utsatt for en traumatisk hjerneskade?

Anonymkode: 412ce...a87

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Du er så direkte. Det ser ut som du sitter i rullestol på profilbildet ditt, har du vært utsatt for en traumatisk hjerneskade?

Anonymkode: 412ce...a87

Du snakker til et troll med AI-generert profilbilde, fyi.

Anonymkode: 7bdc6...a85

[drue]

Kommer an på hvem som er på jobb. Noen snakker jeg om alt med, med andre blir det mer småprat. 

[Daria]

Men hvis alle andre er fornøyd med tingenes tilstand og synes barnebarn og matoppskrifter er det de helst vil snakke om i lunsjen, er det begrenset hva du kan gjøre med det. Du kan prøve å skifte tema, men du kan ikke kreve at de skal føye deg og være interessert i det du vil.

Jeg har hatt sånne kolleger, hvor hus og hjem og hage var omtrent det eneste verdt å snakke om og jeg syntes det var dørgende kjedelig, men det var en halvtime om dagen - jeg smilte og nikket og jattet med og hadde mer spennende samtaler andre steder. 

[Bombasi]

Kollegialt bør det være lov å snakke om det meste, men tenker at sex er et tema som bør utgå. Og tidvis sykdomsprat. Folk er ikke glad i å høre om andres plager. 

Samtidig bør man være forsiktig med å prate om andre ansatte som ikke er tilstede. Grensene opp mot baksnakking blir da blurrete. Man bør holde seg god for uthenging, latterliggjøring, mobbing osv.

Utover det er overfladisk slarving undervurdert. Snikksnakk skaper bånd mellom kolleger, og gjør at terskelen for jobbrelatert samarbeid og meningsflyt blir lavere. 

Greit nok at kolleger ikke er venner, men de trenger ikke behandle hverandre som uvenner heller. Mennesker er sosialt skapt og er i et sosialt fellesskap, og da må man kunne prate med hverandre innimellom.

[bare innom en tur]

Upassende temaer er:

- religion 

- kollegaers privatliv (med mindre de tar initiativ til å prate om privatlivet sitt selv) 

- politikk (med mindre det er enighet i å prate om politikk, og det ikke skaper fronter som gåt utover jobben)  

Kort sagt, unngå å prate om det som kan støte folk, skape fronter, eller på annen måte bidra til dårlig arbeidsmiljø.