Hva er nei tema å snakke om på jobben?

[Motstrømmen]

Jeg jobber i et team der nesten alt er tabu å snakke om. Som betyr at alt uten om overfladisk pjatt blir ansett som upassende. 

Jeg er yngst og jeg er bikket 40. Men savner virkelig det siste teamet mitt der høyden under taket var høy. Men da var vi også flere menn og yngre damer. Da var jeg eldst i kvinne flokken. Men vi kunne snakke om alt mellom himmel og jord , være blodig uenig, furten og dagens klovn. 

Nå føler jeg at jeg dør litt mentalt hver dag. Har lyst å hyle om jeg hører at de nok en gang sitter å snakke om suppe oppskrifter. Men våger jeg meg inn på tema som nyheter, politikk, psykologi og menneskelige relasjoner eller samliv. Da smeller det godt i fra de at de ikke er intr. å høre om sånt. Jeg har spurt fint om vi kan snakke om noe annet enn mennene deres, barnebarn og suppeoppskrifter. Har også ufint vist min misnøye om kjerring prat, rett ut sagt. Beklager jeg er ikke kjerring og nå kjenner jeg dagens hjerneceller dør sakte. 

Men de har fått sjefen om bord, så har faktisk fått 2 klager på at jeg nevnte nyheter og ytret en mening om krigene som pågår. 

Kjenner liksom på at jeg nå gruer meg til å gå på jobb, det er ikke en letthet lengre eller glede over arbeidsdagen. Det er noe med frihet til å snakke om det som faller en inn som nå har blitt en kvelende tvangstrøye av å vokte ordene så man ikke trakker høneklubben på tærne. 

Men hva er upassende tema på jobben ? 

[AnonymBruker]

Jeg jobber også ett sted hvor noen er livredde for å snakke om andre ting enn f.eks været eller lunsjen. Unngår de folkene på jobb som pesten. Med kollegaer jeg også er venn med privat snakker vi om alt. Vi skal være roboter i arbeidstiden. Trist spør du meg

Anonymkode: 6c892...80b

[Tobias001]

8 minutter siden, Motstrømmen said:

Jeg jobber i et team der nesten alt er tabu å snakke om. Som betyr at alt uten om overfladisk pjatt blir ansett som upassende. 

Jeg er yngst og jeg er bikket 40. Men savner virkelig det siste teamet mitt der høyden under taket var høy. Men da var vi også flere menn og yngre damer. Da var jeg eldst i kvinne flokken. Men vi kunne snakke om alt mellom himmel og jord , være blodig uenig, furten og dagens klovn. 

Nå føler jeg at jeg dør litt mentalt hver dag. Har lyst å hyle om jeg hører at de nok en gang sitter å snakke om suppe oppskrifter. Men våger jeg meg inn på tema som nyheter, politikk, psykologi og menneskelige relasjoner eller samliv. Da smeller det godt i fra de at de ikke er intr. å høre om sånt. Jeg har spurt fint om vi kan snakke om noe annet enn mennene deres, barnebarn og suppeoppskrifter. Har også ufint vist min misnøye om kjerring prat, rett ut sagt. Beklager jeg er ikke kjerring og nå kjenner jeg dagens hjerneceller dør sakte. 

Men de har fått sjefen om bord, så har faktisk fått 2 klager på at jeg nevnte nyheter og ytret en mening om krigene som pågår. 

Kjenner liksom på at jeg nå gruer meg til å gå på jobb, det er ikke en letthet lengre eller glede over arbeidsdagen. Det er noe med frihet til å snakke om det som faller en inn som nå har blitt en kvelende tvangstrøye av å vokte ordene så man ikke trakker høneklubben på tærne. 

Men hva er upassende tema på jobben ? 

Her høres det ut som du er problemet. Hvorfor skal dunabsolutt sitte å snakke om krig når de andre forsøker å ha det hyggelig? Du må gå i deg selv å finne temaer som ikke støter andre. Du kan aldri vite om de andre ansatte har venner eller familie som er i krigen. 

[Tobias001]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg jobber også ett sted hvor noen er livredde for å snakke om andre ting enn f.eks været eller lunsjen. Unngår de folkene på jobb som pesten. Med kollegaer jeg også er venn med privat snakker vi om alt. Vi skal være roboter i arbeidstiden. Trist spør du meg

Anonymkode: 6c892...80b

Du er på jobb når du jobber, sludder og vås kan du prate om i fritiden!

[AnonymBruker]

Bare ignorer kommentarer fra Tobias, han kommer ikke med noe annet enn oppgulp. 

Forstår deg godt TS. Jeg ville ha vurdert å bytte arbeidsplass om mulig. 

Anonymkode: a491f...714

[Vinterjenta]

Vært der du er nå, med kjerringprat og sladder som hovedfokus i lunsjpausen. Det var dritkjedelig. 

Politikk er generelt et ømtålelig tema. Best å snakke om noe alle er enige i. De aller fleste er enige i at Putin og Trump er galinger. 

For personlige ting er også no-no, spør du meg. Spesielt når det gjelder andre enn deg selv. Og sladder om andre kollegaer er stygt.

[Vinterjenta]

Nyheter kan være ømtålelig for noen. Kjenner ei som får angst over det.

[AnonymBruker]

Å bare prate om seg og sitt. Klage over egen økonomi. Å kapre samtaler. 

Anonymkode: cf929...b15

[Motstrømmen]

Tobias001 skrev (3 minutter siden):

Du er på jobb når du jobber, sludder og vås kan du prate om i fritiden!

Man tilbringer 1695 timer i året på jobb, 460 av de er det mange timer å holde kjeft på eller høre om supper og barnebarn. Nyheter er noe alle får med seg og kan ha en mening om. Behøver ikke å være de sterkeste temaene , men gud bedre må da være tema som man kan snakke om. Noe som man kan utveksle gode meninger om, lære av eller le av. Jeg har aldri jobbet i et sånt kjerring team som jeg gjør nå. 

[AnonymBruker]

Prat om den store gonorè-epidemien som er nå, og at et symptom er grønn utflod fra alle kroppens åpninger  Se hvordan det blir mottatt haha. Sånn kan vi prate om i lunchen, de ler bare. Jobber mest med mannfolk da. 

Anonymkode: a6f27...ba4

[AnonymBruker]

Motstrømmen skrev (25 minutter siden):

Jeg jobber i et team der nesten alt er tabu å snakke om. Som betyr at alt uten om overfladisk pjatt blir ansett som upassende. 

Jeg er yngst og jeg er bikket 40. Men savner virkelig det siste teamet mitt der høyden under taket var høy. Men da var vi også flere menn og yngre damer. Da var jeg eldst i kvinne flokken. Men vi kunne snakke om alt mellom himmel og jord , være blodig uenig, furten og dagens klovn. 

Nå føler jeg at jeg dør litt mentalt hver dag. Har lyst å hyle om jeg hører at de nok en gang sitter å snakke om suppe oppskrifter. Men våger jeg meg inn på tema som nyheter, politikk, psykologi og menneskelige relasjoner eller samliv. Da smeller det godt i fra de at de ikke er intr. å høre om sånt. Jeg har spurt fint om vi kan snakke om noe annet enn mennene deres, barnebarn og suppeoppskrifter. Har også ufint vist min misnøye om kjerring prat, rett ut sagt. Beklager jeg er ikke kjerring og nå kjenner jeg dagens hjerneceller dør sakte. 

Men de har fått sjefen om bord, så har faktisk fått 2 klager på at jeg nevnte nyheter og ytret en mening om krigene som pågår. 

Kjenner liksom på at jeg nå gruer meg til å gå på jobb, det er ikke en letthet lengre eller glede over arbeidsdagen. Det er noe med frihet til å snakke om det som faller en inn som nå har blitt en kvelende tvangstrøye av å vokte ordene så man ikke trakker høneklubben på tærne. 

Men hva er upassende tema på jobben ? 

Ingenting hos oss. Vi snakket fritt om alt

Anonymkode: 62941...1ef

[AnonymBruker]

Du må da evne å gå inn i en profesjonell rolle. Det er ikke vanlig å diskutere politikk og personlige meninger rundt lunsjbordet, eller andre betente tema. Selv da ukraina-krigen startet holdt vi det til generelle vendinger. 

Dette er et du-problem, ikke et dem-problem. 

Eventuelt får du gå tilbake til et mer lavpanna yrke. 

Anonymkode: edca1...77b

[AnonymBruker]

Overrasket over Hvor kjedelig folk har det på jobb

Anonymkode: 62941...1ef

[HemmeligSpion]

Er alle evneveike eller er det noen med et oppegående sinn? Får du pratet på enmannshånd med noen er det nok noen som er oppe og nikker. Sånn er det i hvert fall når jeg basher på islam i klasserom og arbeidsmiljø. Kollektiv skambeleggelse (som om jeg skulle bli med og si at kongens nye klær er fine, lol!), og med påfølgende 1 til 1-samtaler hvor de sier seg hjertens enig. Spør du meg så er det nok én hønemor som er problemet her, og en 10-15 yes-men som jatter med.

[Motstrømmen]

Vinterjenta skrev (5 minutter siden):

Nyheter kan være ømtålelig for noen. Kjenner ei som får angst over det.

Jeg jobber med ei med angst for alt, ei med jabla konstant i gang om familien sin, ei som ikke har særlig meninger og gubben som elsker å sutre over alt i livet. Jeg legger ikke skjul på at jeg liker utømmelige temaer som mennesker, politikk, verden i et nøtteskall eller at jeg har humor et sted mellom en koffert og en beltespenne. Jeg kan godt lytte til folk i timer om det er noe vettug i andre enden. Men jeg vet mer om deres familier, spisevaner og preferanser av chips i helgene, venner av de og barnebarna enn jeg har behov for å vite. Kan godt snakke Durek, Donald, reiser i verden, kunst og egentlig alt. Men å sitte å høre dag ut og dag inn det samme hverdagslivet til folk er virkelig hjernedødt. 

[LukaFrost]

Jeg synes man burde kunne snakke om det meste. Folks klage over egen (manglende) helse er vel noe jeg kan styre min begeistring for. 

[AnonymBruker]

Jeg velger å ikke gjøre jobben personlig, så bare jatter litt med. Men pleier å spise utenfor jobben, går ut til en kafe eller utendørs når det er utevær som nå snart  

Ser på lunsjen som avkobling, da er det fint å slippe kollegaer.

Anonymkode: efca2...e33

[TomKrus]

Tobias001 skrev (24 minutter siden):

Her høres det ut som du er problemet. Hvorfor skal dunabsolutt sitte å snakke om krig når de andre forsøker å ha det hyggelig? Du må gå i deg selv å finne temaer som ikke støter andre. Du kan aldri vite om de andre ansatte har venner eller familie som er i krigen. 

Nei det er slike som deg som er problemet. Fy pokker hvor det TS beskriver ligner på tilstandene i Kina og hvordan Stasi holdt på i DDR. Snakket du om feil tema der også ? Ble rapportert. For TS sin del finn de kollegaene du kan prate litt med foruten bare pjatt. De du ikke kan prate med ? Ikke ha noe samkvem med de overhodet, ikke snakk et ord med de utenom faget.  Jeg skyr slike mennesker om pesten, woke ? Akkurat det samme! Dette er ikke mennesker som jeg anser som mentalt i lodd, og da skygger jeg unna. Så er det aldri lurt å diskutere krig, politikk, og religion i jobbsammenheng. Det kan skape dårlig stemning. I alle fall ikke gå dypt i det. 

[TomKrus]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg velger å ikke gjøre jobben personlig, så bare jatter litt med. Men pleier å spise utenfor jobben, går ut til en kafe eller utendørs når det er utevær som nå snart  

Ser på lunsjen som avkobling, da er det fint å slippe kollegaer.

Anonymkode: efca2...e33

Aldri gjør jobben til noe personlig noe, og i alle fall ikke personer du ikke kan stole på, som ikke er skrudd riktig sammen i topplokket og tåler en debatt eller meningsutveksling. Slike forholder man seg vennlige til og dønn profesjonelt. Beveger meg aldri utenom dette med mange på min jobb. Mennesker som ikke tåler andre meninger, blir lett krenket, blir oppfarende og urolige fordi man er uenige ? Regnes for min del som mentalt ustabile.

[AnonymBruker]

TomKrus skrev (4 minutter siden):

Aldri gjør jobben til noe personlig noe, og i alle fall ikke personer du ikke kan stole på, som ikke er skrudd riktig sammen i topplokket og tåler en debatt eller meningsutveksling. Slike forholder man seg vennlige til og dønn profesjonelt. Beveger meg aldri utenom dette med mange på min jobb. Mennesker som ikke tåler andre meninger, blir lett krenket, blir oppfarende og urolige fordi man er uenige ? Regnes for min del som mentalt ustabile.

Sitter ikke på jobb å diskuterer ting utenom jobben, sorry. Bruker null energi på annet enn jobbrelaterte ting, lært meg såpass etter 20år+.

Jobb er jobb, etterpå ferdig!  Venner på jobb? Nei takk!  

Anonymkode: efca2...e33