Gå til innhold

Overkjørt av svigermor og samboer


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Ta ungen med deg og flytt. La han få lulle seg inn i skjørtene til mor og bli der.

  • Liker 7
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Dette har du skrevet om i en tråd tidligere(?), og da fikk du de samme rådene som her.

Anonymkode: 610b9...556

At ikke du blir moderator.

Anonymkode: d1497...ce0

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også lest den forrige tråden. TS tok ikke til seg rådene der. 

Nå virker det som om TS er temmelig dårlig psykisk (gråter hele dagen osv). Har tidligere rådet TS til å komme seg vekk. Men nå er jeg usikker på hele greia,siden vi bare kjenner hennes versjon. Vi vet ikke hvor alvorlig psyk TS er og hvordan det påvirker familiesituasjonen. Kan også hende at TS er såpass syk at det er derfor svigermor kommer løpende når baby gråter, og prøver å gi råd, siden TS stort sett sitter og gråter. 

Dette er en case der jeg tror det ikke er så lurt å mene noe, siden man bare kjenner en side. Men han mannen hørtes ikke god ut da.

Anonymkode: 9f708...7bb

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg og sambo (og nå en liten datter på 1 mnd) har snart bodd 1 år i underetasjen med svigermor i første etasje og holder på å bli gal. 

Jeg flyttet inn når jeg først fant ut at jeg var gravid - meg og svigermor hadde bra forhold i starten, men etter noen få mnd så er hu bare hyggelig når samboer eller noen andre er tilstedet men ellers så er det så vidt hu gidder å si hei og ignorer. 

Nå som vi har fått barn så skal hu blande seg inn i hvordan jeg steller med jenta mi- om jeg blander mme på riktig måte, hvis jeg skal ut på trilletur med vogna så kommer hu med "klarer du det da", hvis hu gråter så kommer hu ned med engang uansett tidspunkt og vil jeg skal gi henne til hu.
Hu har også bare tatt henne mens jeg og babyen sover. Har sagt at jeg setter pris på at råd og at hu vil hjelpe men trenger å lære hvordan jeg skal kunne trøste henne på egenhånd, men hu fortsetter. Blir sliten og stressa over at hu er på meg hele tiden. Føler jeg ikke får sjangsen for å bli kjennt og lære å være mor uten at hu skal være tilstedet 24/7.. 

Har sagt til det ifra til samboer, men han er utrolig mamma gutt og snur det alltid til min feil. Han blir utrolig sinna når jeg nevner ting jeg ikke er enig med at moren hans gjør. 

Tatt opp også for samboer flere ganger at jeg vil vi skal skaffe vår egen leilighet, han har kommet med unnskyldinger hele veien med at det er for dyrt osv. 

Og nå 1 uke etter jeg hadde født barnet så klikka han og sa jeg var lat og dårlig mor fordi det var noen brukte melkeflasker fra en lang natt med gråtende baby med null hjelp fra han. 

Han sa også at han ikke stolte på at jeg kom til å lage middag, vaske hver dag om vi flytta ut, mente jeg måtte bevise han at jeg skal lage mat før han vil finne noe som helst med meg.

Da sa jeg at jeg flytter jeg ut hvis det er sånn det skal være, han kom da stormende mot meg og skreik at dattra vår skal bo i dette huset og jeg kan dra til helvete ut om jeg vil, han skal bruke alt mot meg for at hu skal bo der.. 

Jeg føler meg deprimert og gråter timesvis hver dag.. 

Så om noen har råd på hvem jeg burde snakke med først uten å havne i problemer med å flytte ut med barnet :( 

Anonymkode: 3c926...574

Den mannen der har ødelagt familien deres allerede. ønsk han lykke til som singel og med mora si på slep. Er de fra en kvinneundertrykkende kultur eller hvor i landet fant du en så primitiv type? Hvor gamle er dere?

Anonymkode: 3d64b...f7b

  • Liker 6
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er giftig forhold, vært i et forhold med en mamma gutt før og det forandrer seg sjeldent til noe positivt. Jeg ville satt hardt mot hardt, kan du kontakte familevernskontoret? Dra han med dit han trenger og få høre at du er den viktigste. Jeg forlot min, han støttet med aldri mot sin egen mor. Han skjønte det ikke før han fikk en ny samboer og barn med henne, som ikke tok i mot pisset fra moren hans. Først da skjønte han meg. Men flytt fra han, det kommer ikke noe godt ut av sånt, han vil forsette og du bare blir og lar han overkjøre deg. Bo med svigerforeldrene kommer det sjeldent noe godt ut av i dem fleste tilfellene. Sett hardt mot hardt og si han får velge mellom eget hjem med deg og barnet eller velge moren sin uten deg

Anonymkode: a061a...fd8

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg og sambo (og nå en liten datter på 1 mnd) har snart bodd 1 år i underetasjen med svigermor i første etasje og holder på å bli gal. 

Jeg flyttet inn når jeg først fant ut at jeg var gravid - meg og svigermor hadde bra forhold i starten, men etter noen få mnd så er hu bare hyggelig når samboer eller noen andre er tilstedet men ellers så er det så vidt hu gidder å si hei og ignorer. 

Nå som vi har fått barn så skal hu blande seg inn i hvordan jeg steller med jenta mi- om jeg blander mme på riktig måte, hvis jeg skal ut på trilletur med vogna så kommer hu med "klarer du det da", hvis hu gråter så kommer hu ned med engang uansett tidspunkt og vil jeg skal gi henne til hu.
Hu har også bare tatt henne mens jeg og babyen sover. Har sagt at jeg setter pris på at råd og at hu vil hjelpe men trenger å lære hvordan jeg skal kunne trøste henne på egenhånd, men hu fortsetter. Blir sliten og stressa over at hu er på meg hele tiden. Føler jeg ikke får sjangsen for å bli kjennt og lære å være mor uten at hu skal være tilstedet 24/7.. 

Har sagt til det ifra til samboer, men han er utrolig mamma gutt og snur det alltid til min feil. Han blir utrolig sinna når jeg nevner ting jeg ikke er enig med at moren hans gjør. 

Tatt opp også for samboer flere ganger at jeg vil vi skal skaffe vår egen leilighet, han har kommet med unnskyldinger hele veien med at det er for dyrt osv. 

Og nå 1 uke etter jeg hadde født barnet så klikka han og sa jeg var lat og dårlig mor fordi det var noen brukte melkeflasker fra en lang natt med gråtende baby med null hjelp fra han. 

Han sa også at han ikke stolte på at jeg kom til å lage middag, vaske hver dag om vi flytta ut, mente jeg måtte bevise han at jeg skal lage mat før han vil finne noe som helst med meg.

Da sa jeg at jeg flytter jeg ut hvis det er sånn det skal være, han kom da stormende mot meg og skreik at dattra vår skal bo i dette huset og jeg kan dra til helvete ut om jeg vil, han skal bruke alt mot meg for at hu skal bo der.. 

Jeg føler meg deprimert og gråter timesvis hver dag.. 

Så om noen har råd på hvem jeg burde snakke med først uten å havne i problemer med å flytte ut med barnet :( 

Anonymkode: 3c926...574

Du tar kontakt med helsestasjon og dere ringer til krisesenter.  Hvor gammel er du og samboer?

Anonymkode: 7d77e...c84

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har også lest den forrige tråden. TS tok ikke til seg rådene der. 

Nå virker det som om TS er temmelig dårlig psykisk (gråter hele dagen osv). Har tidligere rådet TS til å komme seg vekk. Men nå er jeg usikker på hele greia,siden vi bare kjenner hennes versjon. Vi vet ikke hvor alvorlig psyk TS er og hvordan det påvirker familiesituasjonen. Kan også hende at TS er såpass syk at det er derfor svigermor kommer løpende når baby gråter, og prøver å gi råd, siden TS stort sett sitter og gråter. 

Dette er en case der jeg tror det ikke er så lurt å mene noe, siden man bare kjenner en side. Men han mannen hørtes ikke god ut da.

Anonymkode: 9f708...7bb

Det er veldig vanlig at det tar tid å komme seg ut av usunne forhold. Mange prøver flere ganger før de klarer å gjennomføre det. Ofte er det så mye manipulasjon at man blir usikker på egen virkelighetsoppfattele, egne grenser og hva man bør gjøre. Jeg leste gjennom den andre tråden fra i høst som noen postet her, og jeg vil bare si som mange andre har gjort - at ts bør ta kontakt med krisesenter for å få hjelp. De tilbyr råd og veiledning for mennesker i vanskelige situasjoner.

https://www.krisesenter.com/finn-ditt-krisesenter/

 

Anonymkode: ae848...067

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere høres unge ut, stemmer det?

Er du glad i far? Ser du for deg en fremtid med han? I så tilfelle ville jeg kontaktet helsestasjonen først. Kanskje dere kan gå til familieterapeut og få foreldreveiledning? Det kan virke som far trenger det og det er faktisk noe som kan styrke forholdet også. Kanskje dere til og med kan ha med svigermor en gang eller to. For å sammen med en fagperson lage en felles plan og forståelse for hva og om dere trenger bistand av svigermor til noe? Etter all sannsynlighet ønsker hun bare det beste for alle, men ser ikke helt seg selv og hvordan hun oppfører seg på. 
 

Og så heller snakke underveis med helsesykepleier og vurdere krisesenter om dette her ikke bedrer seg. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luckiness skrev (12 minutter siden):

Dere høres unge ut, stemmer det?

Er du glad i far? Ser du for deg en fremtid med han? I så tilfelle ville jeg kontaktet helsestasjonen først. Kanskje dere kan gå til familieterapeut og få foreldreveiledning? Det kan virke som far trenger det og det er faktisk noe som kan styrke forholdet også. Kanskje dere til og med kan ha med svigermor en gang eller to. For å sammen med en fagperson lage en felles plan og forståelse for hva og om dere trenger bistand av svigermor til noe? Etter all sannsynlighet ønsker hun bare det beste for alle, men ser ikke helt seg selv og hvordan hun oppfører seg på. 
 

Og så heller snakke underveis med helsesykepleier og vurdere krisesenter om dette her ikke bedrer seg. 
 

Tror du han får lov av mamma å dra på det møtet?

  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Honey Dew skrev (5 minutter siden):

Tror du han får lov av mamma å dra på det møtet?

Det er selvsagt ikke sikkert. Men viser han ikke samarbeid om det så kan TS fortsatt få støtte og råd hos helsesykepleier om veien videre.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle råd.

Har kommet meg til moren min, sagt til han at forholdet er slutt og kontaktet krisesenter :) 

Endret av Yuma
  • Hjerte 21
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yuma skrev (11 minutter siden):

Takk for alle råd.

Har kommet ut meg til moren min, sagt til han at forholdet er slutt og kontaktet krisesenter :) 

Så bra! Godt at du har en mor å dra til. Går det greit? Hvordan føles alt dette? 

Anonymkode: 320d3...c39

  • Liker 1
  • Hjerte 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres ikke bra ut. Snakk med helsestasjonen først er mitt råd så vil de kunne hjelpe deg videre.

Familievernkontoret er også en instans for å få hjelp.

 

Anonymkode: b3635...3e0

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dette høres ikke bra ut. Snakk med helsestasjonen først er mitt råd så vil de kunne hjelpe deg videre.

Familievernkontoret er også en instans for å få hjelp.

 

Anonymkode: b3635...3e0

Ser du har kommet deg ut. Det er bra.😊

Anonymkode: b3635...3e0

  • Liker 1
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yuma skrev (26 minutter siden):

Takk for alle råd.

Har kommet ut meg til moren min, sagt til han at forholdet er slutt og kontaktet krisesenter :) 

Godt å høre. 

Vær sterk ❤️

Anonymkode: d1497...ce0

  • Liker 3
  • Hjerte 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 26.3.2024 den 8.14):

Avsnitt 6; "og , en uke etter fødsel"

Der tuller hun til egen historiefortelling.. 

Anonymkode: 19bb7...c3a

Er du generelt skeptisk til alt folk forteller deg? Du vet at man få hjelp til sånne tanker?

Anonymkode: 86f55...981

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Så bra! Godt at du har en mor å dra til. Går det greit? Hvordan føles alt dette? 

Anonymkode: 320d3...c39

Det føles så mye bedre å være vekk fra han, kan puste igjen! 

  • Hjerte 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yuma skrev (11 minutter siden):

Det føles så mye bedre å være vekk fra han, kan puste igjen! 

Så godt å høre 😊

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yuma skrev (2 timer siden):

Takk for alle råd.

Har kommet meg til moren min, sagt til han at forholdet er slutt og kontaktet krisesenter :) 

Så bra!

Håper du får nødvendig hjelp og støtte, både fra din familie og fra krisesenter!!

  • Hjerte 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noe hold i det han påstår? Har du tidligere gjort lite hjemme som husarbeid og å lage middag? 

Mulig han ser du er deprimert og gråter mye og derfor tenker det blir en for stor omveltning å flytte akkurat midt i babytiden. 

Mulig svigermor ser dette også. Og derfor vil hjelpe. Kanskje hun er bekymret selv om hun er for pågående. Kanskje svigermor er litt overbeskyttende hvis hun selv var det som nybakt mor? 

Har du og samboer ulike forventninger? Gjør han andre ting for "fellesen" (innkjøp, jobber mer for bedre økonomi, fikser diverse osv) og tenker derfor du bør ta deg av mest med baby, flasker osv når du er hjemme?

Anonymkode: d3fd5...49f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...