Overkjørt av svigermor og samboer

[AnonymBruker]

Jeg og sambo (og nå en liten datter på 1 mnd) har snart bodd 1 år i underetasjen med svigermor i første etasje og holder på å bli gal. 

Jeg flyttet inn når jeg først fant ut at jeg var gravid - meg og svigermor hadde bra forhold i starten, men etter noen få mnd så er hu bare hyggelig når samboer eller noen andre er tilstedet men ellers så er det så vidt hu gidder å si hei og ignorer. 

Nå som vi har fått barn så skal hu blande seg inn i hvordan jeg steller med jenta mi- om jeg blander mme på riktig måte, hvis jeg skal ut på trilletur med vogna så kommer hu med "klarer du det da", hvis hu gråter så kommer hu ned med engang uansett tidspunkt og vil jeg skal gi henne til hu.
Hu har også bare tatt henne mens jeg og babyen sover. Har sagt at jeg setter pris på at råd og at hu vil hjelpe men trenger å lære hvordan jeg skal kunne trøste henne på egenhånd, men hu fortsetter. Blir sliten og stressa over at hu er på meg hele tiden. Føler jeg ikke får sjangsen for å bli kjennt og lære å være mor uten at hu skal være tilstedet 24/7.. 

Har sagt til det ifra til samboer, men han er utrolig mamma gutt og snur det alltid til min feil. Han blir utrolig sinna når jeg nevner ting jeg ikke er enig med at moren hans gjør. 

Tatt opp også for samboer flere ganger at jeg vil vi skal skaffe vår egen leilighet, han har kommet med unnskyldinger hele veien med at det er for dyrt osv. 

Og nå 1 uke etter jeg hadde født barnet så klikka han og sa jeg var lat og dårlig mor fordi det var noen brukte melkeflasker fra en lang natt med gråtende baby med null hjelp fra han. 

Han sa også at han ikke stolte på at jeg kom til å lage middag, vaske hver dag om vi flytta ut, mente jeg måtte bevise han at jeg skal lage mat før han vil finne noe som helst med meg.

Da sa jeg at jeg flytter jeg ut hvis det er sånn det skal være, han kom da stormende mot meg og skreik at dattra vår skal bo i dette huset og jeg kan dra til helvete ut om jeg vil, han skal bruke alt mot meg for at hu skal bo der.. 

Jeg føler meg deprimert og gråter timesvis hver dag.. 

Så om noen har råd på hvem jeg burde snakke med først uten å havne i problemer med å flytte ut med barnet  

Anonymkode: 3c926...574

[AnonymBruker]

Ta med deg ungen og flytt. Dette blir ikke bedre, bare verre 😕

Anonymkode: 486f7...cbf

[lavmålet]

Kom deg ut. Du kan for eksempel kontakte fastlegen eller krisesenter.

[AnonymBruker]

Hva er det med svigermødre som blir svigermonster med en gang babyen blir født? Har. traumatiske minner selv etter svigermor som bare tok med seg babyen min uten å spørre meg, for å gå tur eller bysse. Skal aldri bli en sånn svigermor selv! 

Anonymkode: f32d9...e0e

[AnonymBruker]

Snakk med helsestasjon og få henvisning til psykologen der. Dette du står i er veldig typisk når mannen ikke har løsrevet seg fra moren. Ikke la svigermor tråkke på deg, heller ikke din mann. Du er en flink mor og trenger noen som setter pris på all den jobben du gjør!

Anonymkode: ac443...2d6

[AnonymBruker]

lavmålet skrev (22 minutter siden):

Kom deg ut. Du kan for eksempel kontakte fastlegen eller krisesenter.

Og syns du krisesenter er dramatisk, så kan du starte hos helsesykepleier som du får tett oppfølging av fra før. Husk at de har sagt du kan kontakte henne dem når som helst. De har videre tett kontakt med både familievern og krisesenter❤️

Du kan ikke leve med en sånn pappagutt. Han velger mammaen sin fremfor deg her😣

Anonymkode: 58ce6...67b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Og syns du krisesenter er dramatisk, så kan du starte hos helsesykepleier som du får tett oppfølging av fra før. Husk at de har sagt du kan kontakte henne dem når som helst. De har videre tett kontakt med både familievern og krisesenter❤️

Du kan ikke leve med en sånn pappagutt. Han velger mammaen sin fremfor deg her😣

Anonymkode: 58ce6...67b

Ja den var jo da til ts, ikke deg @lavmålet, men det skjønte du jo sikkert;)

Anonymkode: 58ce6...67b

[AnonymBruker]

Ikke glem at svigermor ikke har NOEN som helst rettigheter mht babyen din. Selv om både svigermor og samboeren din virker til å tro det😳

Anonymkode: 58ce6...67b

[petterm]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

han kom da stormende mot meg og skreik at dattra vår skal bo i dette huset og jeg kan dra til helvete ut om jeg vil, han skal bruke alt mot meg for at hu skal bo der.. 

Hvis han tror at han kan nekte deg å ta med deg babyen og dra så får han tro om igjen. 

Har han ikke pappapermisjon? Jeg trodde han skulle være der for deg for å hjelpe og avlaste de første 14 dagene.

TS - har du noen du kan flytte til inntil du får ordnet deg noe bedre? Selv om det høres dramatisk ut så kan det godt hende krisesenter kan være lurt. Selv om han ikke er voldelig så blir det en krise for deg og babyen når du må "sloss" mot både han og svigermonsteret!

[Yuma]

40 minutter siden, petterm said:

Hvis han tror at han kan nekte deg å ta med deg babyen og dra så får han tro om igjen. 

Har han ikke pappapermisjon? Jeg trodde han skulle være der for deg for å hjelpe og avlaste de første 14 dagene.

TS - har du noen du kan flytte til inntil du får ordnet deg noe bedre? Selv om det høres dramatisk ut så kan det godt hende krisesenter kan være lurt. Selv om han ikke er voldelig så blir det en krise for deg og babyen når du må "sloss" mot både han og svigermonsteret!

Jo han hadde 2 uker med meg etter fødsel, han hjalp meg de 2 første dagene og ellers tar babyen med opp til moren sin og sitter der istedenfor.. Han skal ha fler uker av pappaperm senere i høst. 

Nei har ikke noen å flytte inn til, det er det   Og altfor dyrt å leie alene med dårlige lønna jeg har forøyeblikket

 

[AnonymBruker]

Yuma skrev (4 minutter siden):

Jo han hadde 2 uker med meg etter fødsel, han hjalp meg de 2 første dagene og ellers tar babyen med opp til moren sin og sitter der istedenfor.. Han skal ha fler uker av pappaperm senere i høst. 

Nei har ikke noen å flytte inn til, det er det   Og altfor dyrt å leie alene med dårlige lønna jeg har forøyeblikket

 

Du har jo en del du har krav på om du flytter ut.. 

Anonymkode: 56f49...f82

[AnonymBruker]

Yuma skrev (13 minutter siden):

Jo han hadde 2 uker med meg etter fødsel, han hjalp meg de 2 første dagene og ellers tar babyen med opp til moren sin og sitter der istedenfor.. Han skal ha fler uker av pappaperm senere i høst. 

Nei har ikke noen å flytte inn til, det er det   Og altfor dyrt å leie alene med dårlige lønna jeg har forøyeblikket

 

Du må nesten komme deg ut fortgående fra denne situasjonen, den kommer aldri til å bli bedre. Ta kontakt med et krisesenter i nærheten av deg, for råd og veiledning her. Dette grenser til psykisk vold. Når du flytter ut så får du en del rettigheter rent økonomisk også, og det kommer til å ordne seg TS ❤️ 

Anonymkode: 21edd...52a

[AnonymBruker]

Vil også understreke at det er helt gratis å bo hos Krisesenteret og å få råd samt veiledning hos de. Det er ikke noe å nøle med. 

Anonymkode: 21edd...52a

[AnonymBruker]

Stakkar vene, det der er ikke greit i det hele tatt. Ikke at svigermor overkjører deg, vil være den som trøster, og sår tvil i deg om hva du klarer. Og samboeren din som er sint og kjefter og ikke hjelper til! Det er HAN som er lat! Og slem når han skulle vært støttende! 

Det er helt normalt at man må lære seg å være mor. Og det er ikke normalt at du må ta all middagslaging og vasking når du har et spedbarn. Der skal han også bidra. Om det er mye stell med baby, kan det faktisk hende han må ta mest.

Gå på helsestasjonen og be om samtale med helsesykepleier. Hun kan du snakke med. Hun kan for eksempel skaffe akutt-time hos familievernkontoret for dere. Hun har sikkert andre tiltak også.

Du trenger ikke være redd for å flytte, et så lite barn følger mor.

Har du noe familie som kan hente deg hjem til seg?

Anonymkode: 3519d...979

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg og sambo (og nå en liten datter på 1 mnd) har snart bodd 1 år i underetasjen med svigermor i første etasje og holder på å bli gal. 

Jeg flyttet inn når jeg først fant ut at jeg var gravid - meg og svigermor hadde bra forhold i starten, men etter noen få mnd så er hu bare hyggelig når samboer eller noen andre er tilstedet men ellers så er det så vidt hu gidder å si hei og ignorer. 

Nå som vi har fått barn så skal hu blande seg inn i hvordan jeg steller med jenta mi- om jeg blander mme på riktig måte, hvis jeg skal ut på trilletur med vogna så kommer hu med "klarer du det da", hvis hu gråter så kommer hu ned med engang uansett tidspunkt og vil jeg skal gi henne til hu.
Hu har også bare tatt henne mens jeg og babyen sover. Har sagt at jeg setter pris på at råd og at hu vil hjelpe men trenger å lære hvordan jeg skal kunne trøste henne på egenhånd, men hu fortsetter. Blir sliten og stressa over at hu er på meg hele tiden. Føler jeg ikke får sjangsen for å bli kjennt og lære å være mor uten at hu skal være tilstedet 24/7.. 

Har sagt til det ifra til samboer, men han er utrolig mamma gutt og snur det alltid til min feil. Han blir utrolig sinna når jeg nevner ting jeg ikke er enig med at moren hans gjør. 

Tatt opp også for samboer flere ganger at jeg vil vi skal skaffe vår egen leilighet, han har kommet med unnskyldinger hele veien med at det er for dyrt osv. 

Og nå 1 uke etter jeg hadde født barnet så klikka han og sa jeg var lat og dårlig mor fordi det var noen brukte melkeflasker fra en lang natt med gråtende baby med null hjelp fra han. 

Han sa også at han ikke stolte på at jeg kom til å lage middag, vaske hver dag om vi flytta ut, mente jeg måtte bevise han at jeg skal lage mat før han vil finne noe som helst med meg.

Da sa jeg at jeg flytter jeg ut hvis det er sånn det skal være, han kom da stormende mot meg og skreik at dattra vår skal bo i dette huset og jeg kan dra til helvete ut om jeg vil, han skal bruke alt mot meg for at hu skal bo der.. 

Jeg føler meg deprimert og gråter timesvis hver dag.. 

Så om noen har råd på hvem jeg burde snakke med først uten å havne i problemer med å flytte ut med barnet  

Anonymkode: 3c926...574

Du må reise, høres ut som et veldig giftig miljø. 

Anonymkode: 9121e...060

[Latinamami]

lavmålet skrev (2 timer siden):

Kom deg ut. Du kan for eksempel kontakte fastlegen eller krisesenter.

Stemmer for krisesenter. 
 

Hvor holder du til? Kanskje jeg kan hjelpe deg på noe vis? Jeg holder til i Vestfold/Telemark så gjerne send meg en melding. Jeg hadde det veldig dårlig med mannen og svigermor fra graviditeten. 

[AnonymBruker]

Støtter og de som sier du skal kontakte krisesenter.

Her må du komme deg vekk, for din psykiske helse. Og det kommer ikke til å bli bedre, heller verre. Og nå får du barnet med deg, uten noe problem. Men venter du i flere år, så kan det hende det er han som får barnet.

Anonymkode: 639a6...cd0

[AnonymBruker]

Husk å ta barnebidrag gjennom nav. En privat ordning fungerer sjelden på sikt og barnet får ikke støtten det har krav på. 

Tror noen sa det var et gebyr på å få hjelp til å beregne på 1500-2000 kr. Men når han beg å slå seg vrang er det greit å ha avklart. 

Anonymkode: d1497...ce0

[AnonymBruker]

Ta med deg babyen og flytt. For at det skal bli minst mulig styr, har du mulighet til å pakke tingene deres og bare dra til en venn/familie først, og ikke komme tilbake. Disse høres jo ut som folk som kan prøve å holde igjen babyen. Og nei han blir ikke å få barnet, små barn har mest behov for sin mor og du er primær omsorgsperson. Og hans mor har ingenting med denne saken å gjøre heller 

Anonymkode: bfa33...94c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg og sambo (og nå en liten datter på 1 mnd) har snart bodd 1 år i underetasjen med svigermor i første etasje og holder på å bli gal. 

Jeg flyttet inn når jeg først fant ut at jeg var gravid - meg og svigermor hadde bra forhold i starten, men etter noen få mnd så er hu bare hyggelig når samboer eller noen andre er tilstedet men ellers så er det så vidt hu gidder å si hei og ignorer. 

Nå som vi har fått barn så skal hu blande seg inn i hvordan jeg steller med jenta mi- om jeg blander mme på riktig måte, hvis jeg skal ut på trilletur med vogna så kommer hu med "klarer du det da", hvis hu gråter så kommer hu ned med engang uansett tidspunkt og vil jeg skal gi henne til hu.
Hu har også bare tatt henne mens jeg og babyen sover. Har sagt at jeg setter pris på at råd og at hu vil hjelpe men trenger å lære hvordan jeg skal kunne trøste henne på egenhånd, men hu fortsetter. Blir sliten og stressa over at hu er på meg hele tiden. Føler jeg ikke får sjangsen for å bli kjennt og lære å være mor uten at hu skal være tilstedet 24/7.. 

Har sagt til det ifra til samboer, men han er utrolig mamma gutt og snur det alltid til min feil. Han blir utrolig sinna når jeg nevner ting jeg ikke er enig med at moren hans gjør. 

Tatt opp også for samboer flere ganger at jeg vil vi skal skaffe vår egen leilighet, han har kommet med unnskyldinger hele veien med at det er for dyrt osv. 

Og nå 1 uke etter jeg hadde født barnet så klikka han og sa jeg var lat og dårlig mor fordi det var noen brukte melkeflasker fra en lang natt med gråtende baby med null hjelp fra han. 

Han sa også at han ikke stolte på at jeg kom til å lage middag, vaske hver dag om vi flytta ut, mente jeg måtte bevise han at jeg skal lage mat før han vil finne noe som helst med meg.

Da sa jeg at jeg flytter jeg ut hvis det er sånn det skal være, han kom da stormende mot meg og skreik at dattra vår skal bo i dette huset og jeg kan dra til helvete ut om jeg vil, han skal bruke alt mot meg for at hu skal bo der.. 

Jeg føler meg deprimert og gråter timesvis hver dag.. 

Så om noen har råd på hvem jeg burde snakke med først uten å havne i problemer med å flytte ut med barnet  

Anonymkode: 3c926...574

Og hva skal HAN bidra med? 

Kan du flytte hjem til dine foreldre og nekte han å bo der men la han komme på besøk?

Er han norsk? Hvis ikke han er norsk må du ikke la han ha kontroll over ditt eller barnets pass. 

Anonymkode: d1497...ce0