Gravid og partner som ikke tar det seriøst.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det kan være han kan bli en god far på sikt, men det er ikke den høygravides oppgave å oppdra ham. Om det var min mann, hadde jeg sagt at han kunne komme tilbake om han skaffet seg hjelp og endret livsstilen sin. Hun må faktiske fokusere på å ivareta barnet i magen og seg selv i den siste, krevende fasen av svangerskapet. Hun trenger noen hun kan stole på i fødsel og barsel.

Anonymkode: 6d844...539

Det er ikke snakk om å oppdra noen. Det som er viktig er å realitetsorientere ham om farsrollen han skal inn i. Å ikke ville bidra til dette er mildt sagt problematisk. Da er hun virkelig ikke særlig godt rustet mot livets realiteter.

Anonymkode: cb424...9c3

[Voyeur]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er ikke snakk om å oppdra noen. Det som er viktig er å realitetsorientere ham om farsrollen han skal inn i. Å ikke ville bidra til dette er mildt sagt problematisk. Da er hun virkelig ikke særlig godt rustet mot livets realiteter.

Anonymkode: cb424...9c3

Men hun har jo prøvd. Da er det ikke hennes vilje det står om, men hans.

Tror faktisk det er et dødfødt prosjekt for henne å endre han, siden han ikke har endret seg allerede.

Alt for mange kvinner som lever med menn de håper skal endre seg, også kaster de bort livene sine på noen som bare tar, og aldri gir tilbake.

 

[AnonymBruker]

Voyeur skrev (3 minutter siden):

Eller er det korttenkt?

Hvem sitt ansvar er det å opplyse og oppdra han? Er det kjæresten? Foreldrene? Myndighetene?

Fyren er 22 år, og er godt opplyst om hva som er lurt å gjøre når man har gjort kjæresten gravid.

Kanskje han får et spark i ræva når hun går ifra han. Fordi hun har jo prøvd.

Han skaper dårlig stemning i en periode der TS trenger støtte, og det der stresset hun utsettes for kan umulig være bra for babyen i magen. Så handlingene hans går ikke ut over bare en person, men to. Så.. du mener det er TS ansvar å legge dette til siden fordi "han fortjener det"? Dummeste jeg har lest på lenge.

 

Dette ansvaret om å opplyse... Når det gjelder ens egen og ikke minst barnets fremtid så driter man i hvem sitt ansvar det er. Det blir for dumt å hive fyren ut fordi det ikke er hennes ansvar. Det er en naiv sort/hvitt-tenking som kun bør være forbeholdt unge jenter .

Dessuten kan du ikke ha lest det jeg skrev, dersom du tror jeg mener at ts bare skal la ham fortsette med utelivet fordi han fortjener det. Les igjen. Jeg skrev at han må bevisstgjøres rollen sin som kommende far. Kjæresten hans trenger ham hjemme nå også. 

Anonymkode: cb424...9c3

[AnonymBruker]

Voyeur skrev (2 minutter siden):

Men hun har jo prøvd. Da er det ikke hennes vilje det står om, men hans.

Tror faktisk det er et dødfødt prosjekt for henne å endre han, siden han ikke har endret seg allerede.

Alt for mange kvinner som lever med menn de håper skal endre seg, også kaster de bort livene sine på noen som bare tar, og aldri gir tilbake.

 

Hun har kanskje snakket med ham, men som jeg skrev; involver helsestasjonen. De kan være svært gode på å forberede kommende foreldre. Evt en time på familievernkontoret. Han er sikkert glad i kjæresten sin, men ofte virker råd fra faglige autoriteter langt bedre. 

Anonymkode: cb424...9c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er ikke snakk om å oppdra noen. Det som er viktig er å realitetsorientere ham om farsrollen han skal inn i. Å ikke ville bidra til dette er mildt sagt problematisk. Da er hun virkelig ikke særlig godt rustet mot livets realiteter.

Anonymkode: cb424...9c3

Jeg er så utrolig uenig i ALLE tingene du har skrevet i denne tråden. Vi snakker om en 22 år gammel !!!!! mann som har en gravid kjæreste som venter et barn han selv ønsket seg. Hun skal ikke påta seg noen oppdragerjobb med å lære han om farsrollen herregud. De har allerede snakket om dette og han har lovet bot og endring, og gir allikevel faen i dette når det kommer til stykket. Ærlig talt. Hun bør absolutt flytte ut asap for å sikre at hun får mest mulig ro i svangerskapet, at babyens første levetid blir rolig og fredelig og slik at hun får hele permisjonen. Han kan selvsagt besøke ungen. 

Anonymkode: ef972...1fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Skremmende å lese mange av  svarene her. Virker som det er en haug unger uten livserfaring som har et totalt urealistisk syn på livet her. De viser til egne erfaringer og mener at de med det sitter på en løsning som alltid er å gå.

Som andre her skriver, han er 22 år. Dvs ikke gamle karen. Han er kanskje vant til å fest og moro. Det virker ikke som han helt har forstått at han nå er på vei inn i en pappa-rolle. Han kan sikkert bli en utmerket pappa, men trenger å bli opplyst om hva som skal til for å være det. At det er en to-personers jobb.

Hvis jeg var ts så ville jeg tatt kontakt med helsestasjonen for at de skal ta en prat med dere begge. Eller kanskje familievernkontoret. Det er veldig mange som er så kåte på brudd her at de ikke kan få sagt det nok. Jeg håper ts ikke hører på dem uten å gi barnefaren en reell sjanse. Tross alt er det dramatisk å frata barnet tett kontakt med in biologiske far under hele oppveksten. 

Anonymkode: cb424...9c3

Jeg er en av dem som har svart, og jeg er langt fra noe unge, jeg var 25 når jeg ble gravid, og er i dag 44. Og hvorfor skal man ikke komme med erfaringene sine? Ta mitt tilfelle, skulle jeg droppet å svare? Jeg har ikke anbefalt ts om å droppe fyren, jeg er enig i at de bør snakke med noen, kjapt, men om ikke den kommende faren kjapt viser endring, så vet jeg hva jeg hadde anbefalt.

Selvsagt er ikke alle menn slik, men skremmende mange er slik, dessverre. I dag jeg er gift med en helt annen type mann, så hvorfor kaste bort livet sitt på en som ikke er verdt det?

Anonymkode: e7b4a...6bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det er ikke snakk om å oppdra noen. Det som er viktig er å realitetsorientere ham om farsrollen han skal inn i. Å ikke ville bidra til dette er mildt sagt problematisk. Da er hun virkelig ikke særlig godt rustet mot livets realiteter.

Anonymkode: cb424...9c3

Det har hun prøvd. Han driter i det. Han er 22, og vil feste og dra på nachspiel. Ikke jobbe ekstra og trygge vordende mor. Han er helt på bærtur angående rollen han skal inn i. 

Anonymkode: 6d844...539

[AnonymBruker]

Dere er begge unge. Men menn har hjerne de også. Når man skal bli foreldre så er det ikke bare mor som skal greie å bli plutselig voksen, det må far også klare om han ikke er psykisk utviklingshemmet. Og det er som andre sier, ikke TS sin jobb å oppdra far til å bli voksen. Når man har blitt forelder (eller dama er gravid), så er det slutt på å være ungdom og kun tenke på at en selv skal ha det gøy. Da er det ingenting som heter "jeg vil ikke", "jeg orker ikke", "jeg er dårlig", "det er så lenge siden jeg har festet". Har man barn, så går forpliktelsene først. Har begge omgangssyken, så må man faktisk opp av sengen om morgenen. Og man må droppe utepilsen for å få råd til ny utedress til barnet.

Anonymkode: 7d1d7...4f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hun har kanskje snakket med ham, men som jeg skrev; involver helsestasjonen. De kan være svært gode på å forberede kommende foreldre. Evt en time på familievernkontoret. Han er sikkert glad i kjæresten sin, men ofte virker råd fra faglige autoriteter langt bedre. 

Anonymkode: cb424...9c3

Det kan være lurt å gjøre, ikke minst fordi det da kan dokumenteres at hun har prøvd og at det eventuelt fortsatt ikke går inn hos ham. 

Hun kan også trenge hjelp fra disse instansene om hun blir aleine med barnet. 

Anonymkode: 6d844...539

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

hvorfor er du "nødt til" å sitte opp for å vente på ham? 

du kan vel legge deg til å sove, uten å vente på ham hele tiden...        

Anonymkode: 7d8fb...a8a

Signerer. Og jeg hadde vertfall ikke gått ut og leitet etter han. Jeg hadde konsentrert meg o meg selv og barnet i magen. Hadde rett og slett mistet interessen for hele fyren.

Ikke "lek" hans mamma. Du kan uansett ikke forandre han.

Anonymkode: 1c2c7...b91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Det er ikke snakk om å oppdra noen. Det som er viktig er å realitetsorientere ham om farsrollen han skal inn i. Å ikke ville bidra til dette er mildt sagt problematisk. Da er hun virkelig ikke særlig godt rustet mot livets realiteter.

Anonymkode: cb424...9c3

Hvorfor hopper du over at hun har snakket med ham om det?

Jo, og måtte gjenta og gjenta selvfølgeligheter til et voksent menneske er oppdragelse. Og når det gjelder såpass alvorlige ting, bør hun, på et eller annet tidspunkt, gi opp, nettopp så hun ikke blir bitter på barnefar og forholdet blir mer problematisk. Det er ikke sånn at å håpe og forvente nødvendigvis er bra i lengden.

Anonymkode: 31e3c...0f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg er så utrolig uenig i ALLE tingene du har skrevet i denne tråden. Vi snakker om en 22 år gammel !!!!! mann som har en gravid kjæreste som venter et barn han selv ønsket seg. Hun skal ikke påta seg noen oppdragerjobb med å lære han om farsrollen herregud. De har allerede snakket om dette og han har lovet bot og endring, og gir allikevel faen i dette når det kommer til stykket. Ærlig talt. Hun bør absolutt flytte ut asap for å sikre at hun får mest mulig ro i svangerskapet, at babyens første levetid blir rolig og fredelig og slik at hun får hele permisjonen. Han kan selvsagt besøke ungen. 

Anonymkode: ef972...1fb

Å gjøre noe så avgjørende som å kaste ut fyren uten å ha forøkt annet enn å prate med ham selv er svært svært umodent. Hvis slike ting velter et forhold så er hun ikke særlig godt rustet for lovet videre. Han må få mulighet til å innse realitetene. Og det kan han få hjelp til av nevnte offentlige instanser. 

Anonymkode: cb424...9c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg er en av dem som har svart, og jeg er langt fra noe unge, jeg var 25 når jeg ble gravid, og er i dag 44. Og hvorfor skal man ikke komme med erfaringene sine? Ta mitt tilfelle, skulle jeg droppet å svare? Jeg har ikke anbefalt ts om å droppe fyren, jeg er enig i at de bør snakke med noen, kjapt, men om ikke den kommende faren kjapt viser endring, så vet jeg hva jeg hadde anbefalt.

Selvsagt er ikke alle menn slik, men skremmende mange er slik, dessverre. I dag jeg er gift med en helt annen type mann, så hvorfor kaste bort livet sitt på en som ikke er verdt det?

Anonymkode: e7b4a...6bb

Personlige erfaringer teller ingenting i denne forbindelse. Det fremstilles stort sett som om dette er fasiten. Har du ikke anbefalt ts om å droppe fyren så er det fint. Jeg er helt enig i at de bør snakke med noen eksterne. Det er egentlig det som er det viktigste her. 

Du skriver at skremmende mange menn er slik. Det tror jeg du vet like lite om som meg. Poenget er uansett at han kan sikkert bli en glimrende far når alvoret synker inn hos ham. 

Anonymkode: cb424...9c3

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Å gjøre noe så avgjørende som å kaste ut fyren uten å ha forøkt annet enn å prate med ham selv er svært svært umodent. Hvis slike ting velter et forhold så er hun ikke særlig godt rustet for lovet videre. Han må få mulighet til å innse realitetene. Og det kan han få hjelp til av nevnte offentlige instanser. 

Anonymkode: cb424...9c3

Helt rett å kaste han ut om det ikke nytter å prate med han. Det er ikke TS sin jobb å sette himmel og jord i bevegelse for at han skal bli klar til å være pappa - tiden er heldigvis forbi hvor menns drittoppførsel skal unnskyldes og godtas. De fleste kvinner med en slik kjæreste får det langt bedre alene, og da er det ikke noe å kaste bort tid på. 

Anonymkode: 2e10c...987

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det har hun prøvd. Han driter i det. Han er 22, og vil feste og dra på nachspiel. Ikke jobbe ekstra og trygge vordende mor. Han er helt på bærtur angående rollen han skal inn i. 

Anonymkode: 6d844...539

Da må han snakke med noen andre. En offentlig institusjon har mye mer autoritet i slike saker enn hun har.

Anonymkode: cb424...9c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvorfor hopper du over at hun har snakket med ham om det?

 

Anonymkode: 31e3c...0f0

Fordi det er ikke sikkert han forstår alvoret når hun sier det.  En offentlig etat som helsestasjonen eller familievernkontoret kan uttale seg mye mer tyngde.

Anonymkode: cb424...9c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Fordi det er ikke sikkert han forstår alvoret når hun sier det.  En offentlig etat som helsestasjonen eller familievernkontoret kan uttale seg mye mer tyngde.

Anonymkode: cb424...9c3

Ja, det er jeg enig i, og jeg regner med hun også må ordne dette. Det er en god løsning, i det minste et godt forsøk. Så får de se om det blir bedre. Grunnen til at mange svarer kvast er nok at flere har opplevd en stor skjevfordeling i emosjonelt voksenarbeid for øvrig. Poenget er vel bare at på et eller annet tidspunkt bør man slutte å håpe, og nettopp realitetsorientere seg selv, dersom barnefar ikke ganske fort endrer oppførsel, og da særlig når barnet kommer. Det er jo dessverre ikke en atferd som gir grobunn for gode og varme følelser fra tilside, men en atferd som gjør en utrygg og at en føler seg lite sett og passet på.

Anonymkode: 31e3c...0f0

[Voyeur]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Dette ansvaret om å opplyse... Når det gjelder ens egen og ikke minst barnets fremtid så driter man i hvem sitt ansvar det er. Det blir for dumt å hive fyren ut fordi det ikke er hennes ansvar. Det er en naiv sort/hvitt-tenking som kun bør være forbeholdt unge jenter .

Dessuten kan du ikke ha lest det jeg skrev, dersom du tror jeg mener at ts bare skal la ham fortsette med utelivet fordi han fortjener det. Les igjen. Jeg skrev at han må bevisstgjøres rollen sin som kommende far. Kjæresten hans trenger ham hjemme nå også. 

Anonymkode: cb424...9c3

Hun trenger ikke noen som ikke tar ansvar, og som hun må ut og lete etter på byen fordi han er for døddrukken til å komme seg hjem.

Hun trenger ikke bo med han. Hans oppførsel er hans eget ansvar, og slik han holder på nå, så går det ut over flere enn han selv. Ergo, hun trenger ikke han.

Å flytte fra han i en periode, og gi han sjansen til å ta seg sammen, kan hun absolutt gjøre, men hun trenger ikke gi sjanse på sjanse. Da blir det bare så enda mer vondt når det viser seg at han ikke klarer å ta seg sammen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Da må han snakke med noen andre. En offentlig institusjon har mye mer autoritet i slike saker enn hun har.

Anonymkode: cb424...9c3

Det kan hun ikke tvinge ham til å gjøre, han må ville det selv.

Anonymkode: 6d844...539

[Mt3]

Du TS har snakket med han, har han eldre søsken eller foreldre som kunne pratet med han om oppførselen hans? At han må se til å bli voksen og ta sitt ansvar.

Å ta han med på samtale ved familievernkontoret vil i hvertfall være greit for å få en ryddig samtale om problemene. Har han problemer med rus (alkohol) så er det faktisk som regel sånn at de avhengige må 'miste' sine kjære (deg og babyen) før de klarer å se at de har et problem. Slutt å være krykken som støtter han opp (henter han hjem...) og la han falle, for det kan fort være eneste måten å få han til å våkne på.

Du kunne såklart prøvd å skremme han til vettet ved å begynne å diskutere adopsjon, at "dere" ikke er voksne nok til et så stort ansvar som et barn.... Men det er vel lite trolig at det ville nyttet, selv om det liksom var han som ville beholde barnet.