Gravid og partner som ikke tar det seriøst.

[AnonymBruker]

Uff..jeg kjenner meg igjen. Tenk hvordan det føles å sitte der med en baby og vente, delvis skuffet, redd og sint. Vente på svar, ringe 20 ganger...og bli sint, redd og forbannet. Sånn kan du holde på i mange år...

Du skal ha en baby og da trenger du ikke en samboer som oppfører seg som et barn. Han skulle jo vært der for deg, og ikke kommet stappfull hjem. Det vil jo føre til at du sitter alene med ansvar, bekymringer osv. 

Han er ung...og det er vel den eneste unnskyldningen. Men det er vel du og...

Anonymkode: f8410...0a0

[AnonymBruker]

PusheenPusheen skrev (8 minutter siden):

Det er verre å være alenemor i et forhold enn som singel. 

Jeg kjenner ikke han og deg, men det virker som han har panikk nå. Kanskje han raser fra seg og roer seg når babyen kommer. Uansett er det helt uhørt å la en gravid kvinne sitte sånn å bekymre seg. Det skaper unødvendig stress, og du fortjener ikke det. Er lett å si at du bare kan legge deg å sove og at du ikke trenger å sitte oppe å vente på ham, men jeg skjønner jo at du likevel gjør det. Er min mann ute og jeg vet at han kommer hjem den natten, får jeg ikke sove. Jeg vet at han kommer til å vekke meg når han legger seg, og da får ikke jeg sove igjen. Så da blir det til at jeg sitter og venter uten å egentlig ha planlagt det. Handler ikke om at jeg venter-venter, jeg bare vet at jeg ikke takler å få søvnen forstyrret. Og da jeg gikk gravid, var det uaktuelt at eksen var ute hele natta for så og skulle komme hjem. Da sov han heller over hos kompiser, så visste jeg i det minste at jeg fikk sove hele natta igjennom. Men han kommuniserte jo, og sendte alltid melding om at nå var de kommet hjem til kompisen osv. Og det var heller ikke ofte han var ute mens jeg var gravid. Han var derimot ikke 22, men 30, og tok mye mer ansvar både for meg og for situasjonen. Kjæresten din virker umoden og elendig på kommunikasjon, og hvis dette ikke endrer seg etter gjentatte forsøk på å snakke med ham, ville jeg faktisk ikke orket det der. Du fortjener et rolig og så-lite-stressfullt-svangerskap som mulig. 

Takk for svar🩷

Anonymkode: efba2...a7a

[AnonymBruker]

Han er 22 år. Det KAN hende han vokser det av seg eller, eller vil rase fra seg før fødselen. Er foreldrene sånne som fester mye som voksen? Fester kompisene mye, de som har barn? I såfall er det et dårlig tegn.

Tenker at han "glemmer" å fortelle deg at han drar på fest fordi han har dårlig samvittighet fordi han har sagt han skal slutte.

Kan du stole på han? Tror ikke jeg hadde greid det. Jeg har vært "alenemor" i et forhold hvor han mente han hadde rett på mer fritid. Det ble bedre etter brudd, for da hadde jeg ett mindre "barn" å rydde opp etter.

Anonymkode: 7d1d7...4f1

[Andro]

Du er alenemor, og det kommer du alltid til å være.
Når han er ute: Legg deg og sov. Ikke vent oppe. Du måtte ikke hente ham, han kommer seg hjem selv - om han vil.
Dette er ikke det første barnet deres; det er det eneste. Det er ingen grunn til å få flere barn med en gutt som ikke tar ansvar.

Du har ikke hverken ansvar eller muligheter til å få ham til å ta det alvorlig. Det skulle faren og moren hans ha gjort, men den jobben greide de ikke. Nå er det for seint.

Planlegg livet ditt uten ham, og ikke utsett deg for det stresset det er å oppdra en far som fortsatt er barn.
Det er ikke edelt å holde ut med barnets far, om dere har det bedre med å være alene.

[AnonymBruker]

Han er 22, snakk med foreldrene hans. Moren hans. Så flytter du.

Anonymkode: a5fb2...721

[AnonymBruker]

Så utrulig leit at han bryter løftene sine og stikker av og ruser seg. Flytt ut lenge før fødsel, slik at du får hele permisjonen. Han har jo et alvorlig rusproblem og jeg klarer ikke å fatte hvorfor du har valgt å få barn med en slik fyr. Dere er nå uløselig knyttet sammen livet ut, er jo bare å gratulere 😔

Anonymkode: bc8f5...5f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Ja jeg har kommunisert dette til han flere ganger. Problemet er at jeg blir utrolig sliten av at jeg blir sittende uvitende om at han skal dra ut. Da vi kanskje egt har avtaler så ender det opp med at han ikke dukker opp og ikke svarer på flere timer, noe som ødelegger hele kvelden min. Og når han endelig kommer hjem, så er han så full og lager masse bråk og styr hjemme. Og selvfølgelig er det ikke noe problem i at han drar at på byen, det er bare måten det blir gjort på. Jeg bruker heller ikke dra ut å lete etter han, men i helgen ble jeg bekymret og ganske irritert over at dette skjedde nok en gang, etter han lovde at han var ferdig med dette tullet.

Anonymkode: efba2...a7a

 

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Hei, han har kun vært med på den siste kontrollen. Han skulle egt være med på den første men da ble det heller prioritert å sove..:(

Jeg er dessverre usikker om han forstår det eller om han bare velger å prioritere andre ting.

Anonymkode: efba2...a7a

Sorry, men her tror jeg det bare er å innse at du dessverre har blitt gravid med et mannebarn. At han selv var den som ville beholde barnet blir dessverre ikke relevant når han holder på sånn. Jeg ville sterkt vurdert å flytte fra ham allerede nå. Det er verre å bo med en slask som bare fører til frustrasjon og merarbeid enn å bo alene med et barn. Det blir vanligvis ikke bedre etter fødsel, akkurat. Realiteten er at akkurat nå har dere begge veldig lite ansvar og veldig lite jobb på hjemmebane, og dermed lite å krangle om. Når barnet kommer har dere masse ansvar, veldig mye mer husarbeid/barnepass, i tillegg til vanligvis stor søvnmangel og du vil være redusert fysisk. Krangler dere nå, kan du gange det med ti når barnet er født. 

Anonymkode: 3c444...b39

[AnonymBruker]

Samme erfaring som andre her, eksmannen gjorde nøyaktig det samme. Vi var 25 år, jeg var gravid ved hjelp av ifv, så barnet var svært planlagt og ønsket. Noe skjedde med han når jeg ble gravid, han begynte å fly på byn, gjorde alt mulig annet enn å være med meg. Viste ingen interesse for graviditeten osv. Jeg håpte det skulle bli bedre når baby kom, men det ble aldri bedre. Etter 1,5 år gikk jeg. Det viste seg senere at han hadde truffet noen når jeg var gravid, og de ble samboere rundt 6mnd etter at jeg gikk.

Anonymkode: e7b4a...6bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Så utrulig leit at han bryter løftene sine og stikker av og ruser seg. Flytt ut lenge før fødsel, slik at du får hele permisjonen. Han har jo et alvorlig rusproblem og jeg klarer ikke å fatte hvorfor du har valgt å få barn med en slik fyr. Dere er nå uløselig knyttet sammen livet ut, er jo bare å gratulere 😔

Anonymkode: bc8f5...5f8

Ja han har nok dessverre et alkoholproblem.. Graviditeten var ikke planlagt og ting var ikke så ille når jeg først ble gravid, men det ble bare mere problemer etterhvert. 
Han har prøvd å endre seg og ta mere hensyn men etter helgen så viste han at han ikke har endret seg. Takk for svar.
 

Anonymkode: efba2...a7a

[AnonymBruker]

Skremmende å lese mange av  svarene her. Virker som det er en haug unger uten livserfaring som har et totalt urealistisk syn på livet her. De viser til egne erfaringer og mener at de med det sitter på en løsning som alltid er å gå.

Som andre her skriver, han er 22 år. Dvs ikke gamle karen. Han er kanskje vant til å fest og moro. Det virker ikke som han helt har forstått at han nå er på vei inn i en pappa-rolle. Han kan sikkert bli en utmerket pappa, men trenger å bli opplyst om hva som skal til for å være det. At det er en to-personers jobb.

Hvis jeg var ts så ville jeg tatt kontakt med helsestasjonen for at de skal ta en prat med dere begge. Eller kanskje familievernkontoret. Det er veldig mange som er så kåte på brudd her at de ikke kan få sagt det nok. Jeg håper ts ikke hører på dem uten å gi barnefaren en reell sjanse. Tross alt er det dramatisk å frata barnet tett kontakt med in biologiske far under hele oppveksten. 

Anonymkode: cb424...9c3

[AnonymBruker]

Menn blir ikke menn bare fordi de får barn dessverre, så du kan ikke forvente at han blir bedre. Det gjorde en bekjent av meg. Ungen er nå ett år, og moren kan telle på én hånd hvor mange ganger han har skiftet en bleie. Enten gjør mora det, eller så gjør bestemora det.

Anonymkode: 31e3c...0f0

[AnonymBruker]

Hvorfor i alle dager skal TS dedikere livet sitt på å oppdra ungen til den som faktisk ville beholde den, mens han selv vil leve livets glade dager i full frihet? Nei, hvis han ikke hadde skjerpa seg før fødselen hadde jeg dumpa den nyfødte hos han og selv dratt på fest på byen. Feil at det alltid er kvinna som må sitte igjen med ansvaret og straffebyrden når det er mannen som ikke kan oppføre seg. 

Anonymkode: e9a33...3fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Skremmende å lese mange av  svarene her. Virker som det er en haug unger uten livserfaring som har et totalt urealistisk syn på livet her. De viser til egne erfaringer og mener at de med det sitter på en løsning som alltid er å gå.

Som andre her skriver, han er 22 år. Dvs ikke gamle karen. Han er kanskje vant til å fest og moro. Det virker ikke som han helt har forstått at han nå er på vei inn i en pappa-rolle. Han kan sikkert bli en utmerket pappa, men trenger å bli opplyst om hva som skal til for å være det. At det er en to-personers jobb.

Hvis jeg var ts så ville jeg tatt kontakt med helsestasjonen for at de skal ta en prat med dere begge. Eller kanskje familievernkontoret. Det er veldig mange som er så kåte på brudd her at de ikke kan få sagt det nok. Jeg håper ts ikke hører på dem uten å gi barnefaren en reell sjanse. Tross alt er det dramatisk å frata barnet tett kontakt med in biologiske far under hele oppveksten. 

Anonymkode: cb424...9c3

Hvis det var ts som oppførte seg som ham, hadde det ikke vært snakk om et ungt menneske som trengte opplæring, det hadde vært barnevernssak selv før fødsel....

Anonymkode: 6d844...539

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvis det var ts som oppførte seg som ham, hadde det ikke vært snakk om et ungt menneske som trengte opplæring, det hadde vært barnevernssak selv før fødsel....

Anonymkode: 6d844...539

Vet nå ikke det, men det er jo også verre for en gravid å ruse seg enn partneren hennes. Det er det biologiske årsaker til. Det betyr likevel ikke at han skal gjøre det.

Anonymkode: cb424...9c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Skremmende å lese mange av  svarene her. Virker som det er en haug unger uten livserfaring som har et totalt urealistisk syn på livet her. De viser til egne erfaringer og mener at de med det sitter på en løsning som alltid er å gå.

Som andre her skriver, han er 22 år. Dvs ikke gamle karen. Han er kanskje vant til å fest og moro. Det virker ikke som han helt har forstått at han nå er på vei inn i en pappa-rolle. Han kan sikkert bli en utmerket pappa, men trenger å bli opplyst om hva som skal til for å være det. At det er en to-personers jobb.

Hvis jeg var ts så ville jeg tatt kontakt med helsestasjonen for at de skal ta en prat med dere begge. Eller kanskje familievernkontoret. Det er veldig mange som er så kåte på brudd her at de ikke kan få sagt det nok. Jeg håper ts ikke hører på dem uten å gi barnefaren en reell sjanse. Tross alt er det dramatisk å frata barnet tett kontakt med in biologiske far under hele oppveksten. 

Anonymkode: cb424...9c3

Hun har opplyst om dette. Det er for øvrig slutt på at kvinner skal måtte oppdra menn og at menn skal slippe unna med at de "ikke forstår bedre". De fleste kvinner gidder ikke dette. Det er et krevende emosjonelt arbeid, og det bør man tenke på før man gir den oppgaven til noen.

Anonymkode: 31e3c...0f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hun har opplyst om dette. Det er for øvrig slutt på at kvinner skal måtte oppdra menn og at menn skal slippe unna med at de "ikke forstår bedre". De fleste kvinner gidder ikke dette. Det er et krevende emosjonelt arbeid, og det bør man tenke på før man gir den oppgaven til noen.

Anonymkode: 31e3c...0f0

Opplyst om hva?

Det er ikke snakk om å oppdra noen. Det er snakk om å ta valg som dramatisk kan forme fremtiden for alle involverte. Å drite i slike ting bare fordi de ikke gidder er for dårlig. 

Anonymkode: cb424...9c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Vet nå ikke det, men det er jo også verre for en gravid å ruse seg enn partneren hennes. Det er det biologiske årsaker til. Det betyr likevel ikke at han skal gjøre det.

Anonymkode: cb424...9c3

Det handler ikke bare om rus, men også livsstil der man er borte til langt på natt osv. De fleste er opptatt med å leve regelmessig og skaffe nok penger og utstyr til barnets som kommer om noen mnd. 

Anonymkode: 6d844...539

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det handler ikke bare om rus, men også livsstil der man er borte til langt på natt osv. De fleste er opptatt med å leve regelmessig og skaffe nok penger og utstyr til barnets som kommer om noen mnd. 

Anonymkode: 6d844...539

Ja, nettopp. Og som jeg skrev; dette er en ung fyr. Han trenger å bli bevisst de realiteter han nå skal inn i. Han er kanskje umoden, men å sende ham på dør, slik mange her foreslår, er så umodent og korttenkt at det er til å få mark av. 

Anonymkode: cb424...9c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ja, nettopp. Og som jeg skrev; dette er en ung fyr. Han trenger å bli bevisst de realiteter han nå skal inn i. Han er kanskje umoden, men å sende ham på dør, slik mange her foreslår, er så umodent og korttenkt at det er til å få mark av. 

Anonymkode: cb424...9c3

Det kan være han kan bli en god far på sikt, men det er ikke den høygravides oppgave å oppdra ham. Om det var min mann, hadde jeg sagt at han kunne komme tilbake om han skaffet seg hjelp og endret livsstilen sin. Hun må faktiske fokusere på å ivareta barnet i magen og seg selv i den siste, krevende fasen av svangerskapet. Hun trenger noen hun kan stole på i fødsel og barsel.

Anonymkode: 6d844...539

[Voyeur]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ja, nettopp. Og som jeg skrev; dette er en ung fyr. Han trenger å bli bevisst de realiteter han nå skal inn i. Han er kanskje umoden, men å sende ham på dør, slik mange her foreslår, er så umodent og korttenkt at det er til å få mark av. 

Anonymkode: cb424...9c3

Eller er det korttenkt?

Hvem sitt ansvar er det å opplyse og oppdra han? Er det kjæresten? Foreldrene? Myndighetene?

Fyren er 22 år, og er godt opplyst om hva som er lurt å gjøre når man har gjort kjæresten gravid.

Kanskje han får et spark i ræva når hun går ifra han. Fordi hun har jo prøvd.

Han skaper dårlig stemning i en periode der TS trenger støtte, og det der stresset hun utsettes for kan umulig være bra for babyen i magen. Så handlingene hans går ikke ut over bare en person, men to. Så.. du mener det er TS ansvar å legge dette til siden fordi "han fortjener det"? Dummeste jeg har lest på lenge.

Ts: flytt i fra han, og skap gode forhold for deg selv og den nye babyen. Ikke steng døra helt for barnefar, og sørg for at han blir kjent med barnet. Lykke til.