Gå til innhold

SAHD hundetrening - yey eller nei?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

1 minutt siden, PITTY said:

Joda, har virkelig sett eksempler på utide med godbit. Worst case scenario; For at en schæfer skulle slutte å bjeffe under en gåtur blant andre menneske så stappet eieren neve etter neve kjeften dens full av godbiter, og mens den bjeffet selvsagt . Ren lydisolasjon var sikkert målet. Var fristet til å foreslå en tennisball eller to, men lot det være..😂

 

Det har jeg også gjort med min. Det har funket flere ganger, fordi det kan stoppe hundens reaksjon. (Men selvsagt bør man skrive seg bak hodet at avstanden var for kort slik at man kan unngå det neste gang).

Godbiter har ofte en beroligende effekt. Husker en gang min hund (som kunne utagere mot andre hunder) sto pinnstiv og stirret mot en annen hund. Jeg så at han var sekunder fra utagering. Jeg viste ham en godbit, men stresset var så høyt at han ville ikke ha. Jeg holdt ham i selen (for å forsikre meg om at han ikke ville hoppe mot hunden) og nærmest dyttet godbiten inn i munnen på ham. Han svelget den på automatikk. Jeg dyttet godbit nr to i munnen på ham, han svelget mens han fortsatt stirret på den passerende hunden.

Da jeg dyttet godbit nr tre i munnen på ham så kunne jeg kjenne, siden jeg holdt ham i selen, at hele kroppens hans slappet av. Han sluttet å være anspent og stiv, klarte å snu seg bort fra den andre hunden og vi fikk trent og fikk en god passering.

Hadde jeg i den situasjonen ikke gitt godbiter, så er det nesten garantert at min hund hadde gått i en utagering.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Tabris skrev (2 timer siden):

Det har jeg også gjort med min. Det har funket flere ganger, fordi det kan stoppe hundens reaksjon. (Men selvsagt bør man skrive seg bak hodet at avstanden var for kort slik at man kan unngå det neste gang).

Godbiter har ofte en beroligende effekt. Husker en gang min hund (som kunne utagere mot andre hunder) sto pinnstiv og stirret mot en annen hund. Jeg så at han var sekunder fra utagering. Jeg viste ham en godbit, men stresset var så høyt at han ville ikke ha. Jeg holdt ham i selen (for å forsikre meg om at han ikke ville hoppe mot hunden) og nærmest dyttet godbiten inn i munnen på ham. Han svelget den på automatikk. Jeg dyttet godbit nr to i munnen på ham, han svelget mens han fortsatt stirret på den passerende hunden.

Da jeg dyttet godbit nr tre i munnen på ham så kunne jeg kjenne, siden jeg holdt ham i selen, at hele kroppens hans slappet av. Han sluttet å være anspent og stiv, klarte å snu seg bort fra den andre hunden og vi fikk trent og fikk en god passering.

Hadde jeg i den situasjonen ikke gitt godbiter, så er det nesten garantert at min hund hadde gått i en utagering.

Jeg gjør lignende med min yngste om vi havner i en situasjon hvor avstanden er for liten til akkurat den hunden som kommer (selektiv reaktivitet). Da handler det mer om å unngå en reaksjon, enn å trene passering. Hunden har sterkt jaktinstinkt og alt som beveger seg trekker øynene, så her fungerer det best å bare kaste en godbit rett foran øynene for å avbryte fiksering, også følges det opp ved å få hunden til å snu i en halvsirkel før jeg strør en neve godbiter på bakken. Det aktiviserer nesen og roer ned fordi å stå med nesen i bakken er et calming signal. Jeg fortsetter å strø godbiter på bakken til jeg ser at den andre hunden er på en avstand jeg vet min vil takle. Da får hun observere som hun vil, avbryter seg selv og gir meg frivillig kontakt.

Ser man noen dytte håndfull av godbiter i trynet til hunden sin, kan man fint konkludere med at eier og hund allerede er i en overveldende situasjon, og at eier ikke er fokusert på trening, men forsøker å hindre en eskalering. Jeg synes det er langt verre å se folk som rykker og kjefter på hunden i en slik situasjon. 

Til vanlig tar vi det helt med ro i passeringer. Hunden får observere (men ikke stirre), og den får en godbit når den gir meg frivillig kontakt, snur hodet vekk og ser på noe annet enn hunden som kommer, følger en lukt på siden av veien osv. Tidligere forsøkte jeg å gjøre meg selv mer spennende; det fungerte kjempebra med min andre hund (som ikke er reaktiv men syntes andre hunder var spennende og kunne trekke litt i båndet), men denne her ble stressa av det og det gjorde nok reaktiviteten verre at jeg forsøkte å "blande" meg. Jeg begynte å se en positiv endring da jeg sluttet å "mase" og ga henne mer tid og rom til å ta valg (og da gikk vi helt tilbake til start ang avstand etc). Den hadde en reaksjon nå for noen dager siden. Da var det 6mnd siden den sist hadde reagert på en annen hund. Situasjonen var slik at det var bedre å 'stappe den full av godbiter' akkurat i øyeblikket for å unngå eskalering, også gå over til vanlig trening når den andre hunden hadde passert. Det hindret forhøyet stress, og derfor ble de neste 3 passeringene på turen fine og rolige.

 

Anonymkode: 0720e...533

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tabris skrev (2 timer siden):

Det har jeg også gjort med min. Det har funket flere ganger, fordi det kan stoppe hundens reaksjon. (Men selvsagt bør man skrive seg bak hodet at avstanden var for kort slik at man kan unngå det neste gang).

Godbiter har ofte en beroligende effekt. Husker en gang min hund (som kunne utagere mot andre hunder) sto pinnstiv og stirret mot en annen hund. Jeg så at han var sekunder fra utagering. Jeg viste ham en godbit, men stresset var så høyt at han ville ikke ha. Jeg holdt ham i selen (for å forsikre meg om at han ikke ville hoppe mot hunden) og nærmest dyttet godbiten inn i munnen på ham. Han svelget den på automatikk. Jeg dyttet godbit nr to i munnen på ham, han svelget mens han fortsatt stirret på den passerende hunden.

Da jeg dyttet godbit nr tre i munnen på ham så kunne jeg kjenne, siden jeg holdt ham i selen, at hele kroppens hans slappet av. Han sluttet å være anspent og stiv, klarte å snu seg bort fra den andre hunden og vi fikk trent og fikk en god passering.

Hadde jeg i den situasjonen ikke gitt godbiter, så er det nesten garantert at min hund hadde gått i en utagering.

Da virker det som du har hatt større utfordringer med din hund enn med alle mine. Hvordan blir en hund vanskeligere/verre i adferd enn andre hunder? Generelt spørsmål. Gener? Oppdretter?(negative opplevelser under de 8 ukene), eller kanskje tidlig hos valpekjøperen? Hvis i sistnevnte  tilfeller, så ser og hører jeg om eiere som vil avvente leeenge med å eksponere hunden for inntrykk for alt i verden. Mine har vært med på busser, trikker, møte med andre mennesker og dyr fra svært tidlig. Vet ikke om dette er feil eller riktig. Men jeg har sett an reaksjonen på hunden etter tegn til unødig stress/ubehag. 

Nå aner jeg selvsagt ikke hvorfor din er så anspent, kanskje omplassert?

Jeg har så og si alltid gitt godbit i etterkant etter en oppnådd kontakt med en eller annen metode, en avledning fra noe jeg ikke ønsker hunden skal fokusere på. 

Du støtter deg på forskning og egne erfaringer med disse godbitene midt i en akutt uønsket adferd. Blir altså en beroligende effekt og en enkel/nødløsning for avledning. Ingen grunn til å tvile på ditt heldige resultat.

Eksemplene jeg har sett, godbit etter godbit mens bjeffing og hysteri fra hundens side pågår, der har ikke jeg sett antydning til noe minsket utagering. Når jeg har sett disse tilfellene så har jeg for så vidt forstått hva målet er, men samtidig har jeg aldri vært overrasket over det manglende resultatet og tenkt at eieren må være passe kunnskapsløs. Én av disse eierne og sin hund ser jeg ofte og hunden har aldri endret adferd. Metoden fra eier har sannsynligvis aldri endret seg heller.

Her tar jeg altså grundig feil, metoden er gunstig og det kan til og med tenkes at dette omtalte mennesket er selve forskeren bak filosofien..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

PITTY skrev (43 minutter siden):

Da virker det som du har hatt større utfordringer med din hund enn med alle mine. Hvordan blir en hund vanskeligere/verre i adferd enn andre hunder? Generelt spørsmål. Gener? Oppdretter?(negative opplevelser under de 8 ukene), eller kanskje tidlig hos valpekjøperen? Hvis i sistnevnte  tilfeller, så ser og hører jeg om eiere som vil avvente leeenge med å eksponere hunden for inntrykk for alt i verden. Mine har vært med på busser, trikker, møte med andre mennesker og dyr fra svært tidlig. Vet ikke om dette er feil eller riktig. Men jeg har sett an reaksjonen på hunden etter tegn til unødig stress/ubehag. 

Nå aner jeg selvsagt ikke hvorfor din er så anspent, kanskje omplassert?

Jeg har så og si alltid gitt godbit i etterkant etter en oppnådd kontakt med en eller annen metode, en avledning fra noe jeg ikke ønsker hunden skal fokusere på. 

Du støtter deg på forskning og egne erfaringer med disse godbitene midt i en akutt uønsket adferd. Blir altså en beroligende effekt og en enkel/nødløsning for avledning. Ingen grunn til å tvile på ditt heldige resultat.

Eksemplene jeg har sett, godbit etter godbit mens bjeffing og hysteri fra hundens side pågår, der har ikke jeg sett antydning til noe minsket utagering. Når jeg har sett disse tilfellene så har jeg for så vidt forstått hva målet er, men samtidig har jeg aldri vært overrasket over det manglende resultatet og tenkt at eieren må være passe kunnskapsløs. Én av disse eierne og sin hund ser jeg ofte og hunden har aldri endret adferd. Metoden fra eier har sannsynligvis aldri endret seg heller.

Her tar jeg altså grundig feil, metoden er gunstig og det kan til og med tenkes at dette omtalte mennesket er selve forskeren bak filosofien..

Godt spørsmål. Min eldste hund er rolig og stødig, rister av seg dårlige erfaringer og tar nye situasjoner på strak arm. Den kom til meg som en 8 uker gammel valp rett før Norge stengte ned. Jeg fikk altså ikke tatt den med på valpekurs, sosialisert den med andre hunder enn noen få, fikk ikke vendt den til besøk av forskjellige mennesker, barn, fikk ikke tatt den med på besøk,utekafe eller annet. Den ble angrepet som valp av en løs, voksen hund. Annet enn litt usikkerhet rundt barn (hvor den velger å gå vekk når den føler det blir for mye), er den stødig i hver situasjon. 

Hund nummer 2, som jeg nevnte i teksten, er av samme rase og kjønn. Den fikk valpekurs, miljøtrening med andre hunder, sosialisering med stødige voksne hunder uten bånd. Den hadde også en god rollemodell i hund nr. 1. Den ble også angrepet av en løs hund som valp (ingen bitt, men skremmende likevel). Den hadde også blitt angrepet før den kom til meg. Den viste tegn til mobbing av mindre valper tidlig, og utagering og ressursforsvar av mat. Ressursforsvarer fikk jeg has på, men det lille jeg så av utagering allerde som 9 uker gammel valp, eksploderte ved første løpetid og da var det utagering mot absolutt alle hunder. Jeg ble flere ganger bitt i leggen under disse utageringene, så det var intenst. Bitt skjedde aldri når løse hunder kom bort. Da forholdt den seg rolig men knurret. I bånd laget den derimot et ekstremt leve. Bånd/barrierefrudtrasjon er ikke unormalt for rasen. Valpen kom fra en seriøs oppdretter, og jeg pratet med flere valpekjøpera før jeg bestemte meg. 

Dette er genetikk. Den eldste tåler det meste til tross for ekstremt dårlig soskalisering/miljøtrening, og bouncer tilbake fra hver dårlig erfaring, og praktiserer unngåelse i de få situasjonene den synes er litt vanskelig (barn). Den yngste mener at angrep er det beste forsvar. Det er ikke uvanlig for rasen, de har et sterkt anlegg for det, men ingenting jeg har gjort eller ikke har gjort, har vært avgjørende for det. En hund med gode gener og stabilt gemytt vil trutte i vei trass små feil fra eier.

Når det er sagt, så har vi sett utrolig fremgang de siste to årene etter at hunden ble kjønnsmoden og stresset senket seg i hunden. Om jeg ser noe ikke fungerer, endrer jeg metode. 

 

 

Anonymkode: 0720e...533

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

PITTY skrev (6 timer siden):

Da virker det som du har hatt større utfordringer med din hund enn med alle mine. Hvordan blir en hund vanskeligere/verre i adferd enn andre hunder? Generelt spørsmål. Gener? Oppdretter?(negative opplevelser under de 8 ukene), eller kanskje tidlig hos valpekjøperen? Hvis i sistnevnte  tilfeller, så ser og hører jeg om eiere som vil avvente leeenge med å eksponere hunden for inntrykk for alt i verden. Mine har vært med på busser, trikker, møte med andre mennesker og dyr fra svært tidlig. Vet ikke om dette er feil eller riktig. Men jeg har sett an reaksjonen på hunden etter tegn til unødig stress/ubehag. 

Nå aner jeg selvsagt ikke hvorfor din er så anspent, kanskje omplassert?

Jeg har så og si alltid gitt godbit i etterkant etter en oppnådd kontakt med en eller annen metode, en avledning fra noe jeg ikke ønsker hunden skal fokusere på. 

Du støtter deg på forskning og egne erfaringer med disse godbitene midt i en akutt uønsket adferd. Blir altså en beroligende effekt og en enkel/nødløsning for avledning. Ingen grunn til å tvile på ditt heldige resultat.

Eksemplene jeg har sett, godbit etter godbit mens bjeffing og hysteri fra hundens side pågår, der har ikke jeg sett antydning til noe minsket utagering. Når jeg har sett disse tilfellene så har jeg for så vidt forstått hva målet er, men samtidig har jeg aldri vært overrasket over det manglende resultatet og tenkt at eieren må være passe kunnskapsløs. Én av disse eierne og sin hund ser jeg ofte og hunden har aldri endret adferd. Metoden fra eier har sannsynligvis aldri endret seg heller.

Her tar jeg altså grundig feil, metoden er gunstig og det kan til og med tenkes at dette omtalte mennesket er selve forskeren bak filosofien..

Jeg har gjort som Tabris på en hund med ekstrem utagering mot biler. Her var jo samtlige møter altfor nært, vi måtte ut på veien hver dag for å få gått tur pga snø. Aldri har jeg følt meg så teit som da jeg stappa godbiter i en hund som kasta seg etter biler, og jeg er glad ingen bedrevitere så meg eller kommenterte. Det tok to dager, så hadde jeg en hund som så på meg for å få godbiter hver eneste gang det kom bil. Og det gjør han fortsatt flere år senere. Og han får godbit iallfall 1 av 10 biler, mer hvis jeg ser at han i perioder blir mer anspent. 

Men, og det er alltid et men, hvis det man gjør ikke fungere, bør man jo prøve noe annet. Når noe jeg gjør med hunder ikke funkerer, justerer jeg kursen. Og står jeg fast, spiller jeg ball med flinke folk som har samme filosofi, og så finner vi stort sett en løsning. Og det finnes et hav av muligheter innen hundetrening, så som oftest er det mulig å finne noe som funker. 

 

Min andre er forresten utagerende i passeringer fordi han elsker alt og alle. Sladretrening funker der også, men jeg trenger oftere leke i vanskelige situasjoner. 

Anonymkode: b2bf2...450

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 hours ago, PITTY said:

Da virker det som du har hatt større utfordringer med din hund enn med alle mine. Hvordan blir en hund vanskeligere/verre i adferd enn andre hunder? Generelt spørsmål. Gener? Oppdretter?(negative opplevelser under de 8 ukene), eller kanskje tidlig hos valpekjøperen? Hvis i sistnevnte  tilfeller, så ser og hører jeg om eiere som vil avvente leeenge med å eksponere hunden for inntrykk for alt i verden. Mine har vært med på busser, trikker, møte med andre mennesker og dyr fra svært tidlig. Vet ikke om dette er feil eller riktig. Men jeg har sett an reaksjonen på hunden etter tegn til unødig stress/ubehag. 

Nå aner jeg selvsagt ikke hvorfor din er så anspent, kanskje omplassert?

Jeg har så og si alltid gitt godbit i etterkant etter en oppnådd kontakt med en eller annen metode, en avledning fra noe jeg ikke ønsker hunden skal fokusere på. 

Du støtter deg på forskning og egne erfaringer med disse godbitene midt i en akutt uønsket adferd. Blir altså en beroligende effekt og en enkel/nødløsning for avledning. Ingen grunn til å tvile på ditt heldige resultat.

Eksemplene jeg har sett, godbit etter godbit mens bjeffing og hysteri fra hundens side pågår, der har ikke jeg sett antydning til noe minsket utagering. Når jeg har sett disse tilfellene så har jeg for så vidt forstått hva målet er, men samtidig har jeg aldri vært overrasket over det manglende resultatet og tenkt at eieren må være passe kunnskapsløs. Én av disse eierne og sin hund ser jeg ofte og hunden har aldri endret adferd. Metoden fra eier har sannsynligvis aldri endret seg heller.

Her tar jeg altså grundig feil, metoden er gunstig og det kan til og med tenkes at dette omtalte mennesket er selve forskeren bak filosofien..

Som regel gener, ja, kombinert med dårlige erfaringer og evt dårlig sosialisering. For min hund var det alle disse tre tingene. Hadde jeg visst det jeg vet i dag så hadde jeg aldri skaffet meg ham da han var valp med den bakgrunnen han hadde. Men hadde jeg ikke gjort det så hadde jeg heller aldri lært en brøkdel av hva jeg kan i dag heller. 

Nei, hvis man ikke får noen bedring så er det jo noe man gjør feil. Og du har rett i at det er mange der ute som mangler litt kunnskaper omkring dette. Da også inkludert SAHD, selv om de antagelig har en del god kunnskap om andre ting. Vi kan ikke alle vite alt om hund.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

PITTY skrev (11 timer siden):

Da virker det som du har hatt større utfordringer med din hund enn med alle mine. Hvordan blir en hund vanskeligere/verre i adferd enn andre hunder? Generelt spørsmål. Gener? Oppdretter?(negative opplevelser under de 8 ukene), eller kanskje tidlig hos valpekjøperen? Hvis i sistnevnte  tilfeller, så ser og hører jeg om eiere som vil avvente leeenge med å eksponere hunden for inntrykk for alt i verden. Mine har vært med på busser, trikker, møte med andre mennesker og dyr fra svært tidlig. Vet ikke om dette er feil eller riktig. Men jeg har sett an reaksjonen på hunden etter tegn til unødig stress/ubehag. 

Nå aner jeg selvsagt ikke hvorfor din er så anspent, kanskje omplassert?

Jeg har så og si alltid gitt godbit i etterkant etter en oppnådd kontakt med en eller annen metode, en avledning fra noe jeg ikke ønsker hunden skal fokusere på. 

Du støtter deg på forskning og egne erfaringer med disse godbitene midt i en akutt uønsket adferd. Blir altså en beroligende effekt og en enkel/nødløsning for avledning. Ingen grunn til å tvile på ditt heldige resultat.

Eksemplene jeg har sett, godbit etter godbit mens bjeffing og hysteri fra hundens side pågår, der har ikke jeg sett antydning til noe minsket utagering. Når jeg har sett disse tilfellene så har jeg for så vidt forstått hva målet er, men samtidig har jeg aldri vært overrasket over det manglende resultatet og tenkt at eieren må være passe kunnskapsløs. Én av disse eierne og sin hund ser jeg ofte og hunden har aldri endret adferd. Metoden fra eier har sannsynligvis aldri endret seg heller.

Her tar jeg altså grundig feil, metoden er gunstig og det kan til og med tenkes at dette omtalte mennesket er selve forskeren bak filosofien..

Jeg har en hund som jeg har måttet jobbe mye med i passeringer. Som valp fikk hun dessverre hilse på litt for mange på tur, som resulterte i skyhøye forventninger til å hilse og problemet kom når hun kom inn i pubertet nr 1. (6-7mnd gammel). Hun er mentaltestet, og den viser det samme som vi har merket selv, hun er bunnsolid, ikke redd for noe som helst. Samtidig er hun ganske selvstendig (rasen skal egentlig ha et stort ønske om will to please), som gjør all trening mer krevende. Men siden hun er såpass trygg, har hun ikke blitt preget av å bli bitt av en annen hund, såpass at hun måtte sy. 
 

Hunden har derimot et veldig fint hundespråk! Hun lekte mye med kullsøstra også etter at hun kom til meg, og det tror jeg har vært veldig nyttig for hennes hundespråk. Jeg stoler 100% på henne i møtet med andre hunder, hvis vi møter løse hunder på tur osv. 

Passeringssituasjoner går nå stort sett ganske bra. Dessverre tok det et år fra hun fikk problemer til vi kom oss på et kurs der de faktisk hadde kompetanse på å hjelpe oss. De første kursene hadde sikkert dyktige instruktører, men klarte ikke hjelpe oss med noe som helst. Sannsynligvis har heller de kursene forsterket problemet, fordi hun fikk mange erfaringer med å utagere og bjeffe. 
 

Det som har hjulpet oss MASSE er mønsterleker fra Control Unleash/slipp kontrollen løs. Jeg har lest den norske varianten av boka (Slipp kontrollen løs) og selvom oversettelsen ikke er helt perfekt vil jeg absolutt anbefale å lese den. 
 I tillegg har vi i passeringer brukt sladretrening og belønnet all kontakt. Hadde du bodd i nærheten kan det godt hende du hadde tenkt at godbiter ikke hjalp noe som helst i passeringssituasjonene. Men vi så jo fremgang likevel, en hund som kom 10 meter nærmere før hun begynner å bjeffe feks. Og at stressnivået gikk raskere ned etter en passering. Hvis hun har en dårlig passering i dag roer stressnivået hennes seg ganske fort, i stedet for at hun er skyhøy i en evighet (som hun drar med i neste passering).

Hvis du er interessert i lære mer uten å dra på kurs vil jeg anbefale å lese bøkene «slipp kontrollen løs», «klikkertrening for min hund» (ikke bare passeringsutfordringer, men generelt fordelen med positivt forsterkning), «Hverdagslydighet fra valp til voksen» av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber og «100% positiv problemløsning» av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber. 

Anonymkode: 02df1...4b2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Jeg har gjort som Tabris på en hund med ekstrem utagering mot biler. Her var jo samtlige møter altfor nært, vi måtte ut på veien hver dag for å få gått tur pga snø. Aldri har jeg følt meg så teit som da jeg stappa godbiter i en hund som kasta seg etter biler, og jeg er glad ingen bedrevitere så meg eller kommenterte. Det tok to dager, så hadde jeg en hund som så på meg for å få godbiter hver eneste gang det kom bil. Og det gjør han fortsatt flere år senere. Og han får godbit iallfall 1 av 10 biler, mer hvis jeg ser at han i perioder blir mer anspent. 

Men, og det er alltid et men, hvis det man gjør ikke fungere, bør man jo prøve noe annet. Når noe jeg gjør med hunder ikke funkerer, justerer jeg kursen. Og står jeg fast, spiller jeg ball med flinke folk som har samme filosofi, og så finner vi stort sett en løsning. Og det finnes et hav av muligheter innen hundetrening, så som oftest er det mulig å finne noe som funker. 

 

Min andre er forresten utagerende i passeringer fordi han elsker alt og alle. Sladretrening funker der også, men jeg trenger oftere leke i vanskelige situasjoner. 

Anonymkode: b2bf2...450

Fint. Har ingen grunn til ikke å tro på deg. Kanskje det bare er meg det går på. Kanskje jeg bare ikke vil se teit ut. Mye mulig. M.a.o, metoden funker for noen, andre ikke, sistnevnte er hva jeg har bevitnet i alle fall.

Ser for meg at et slikt tiltak krever mindre av eier og burde være enkelt å gjennomføre. Eneste utfordring er kanskje å ha tilstrekkelige godbiter og at de er nære nok tilgjengelig. Det går vel nesten an å kalle denne innlæringen/avledningen "dirty triks?" Eller de som bedyrer uttrykket "fôringsmaskin" får nå et godt eksempel å henge på knaggen.

Jeg tenker meg en hundeeier med den halvfete rasen mops, hvor eieren aldri bytter metode til tross for null resultat. Der bør det investeres i godbiter med lavt fettinnhold for at det ikke skal gå virkelig galt.🤔 

Jeg visste virkelig ikke at dette var en metode/løsning som er mye benyttet. Nesten sjokkert. Forøvrig godt å høre filosofien din om at hvis noe viser seg ikke å fungere så leter man, kanskje også med hjelp, etter nye metoder å løse problemer på. Jeg tenker ved ikke å gjøre dette relativt tidlig så forsterkes den negative adferden hos hunden. Kanskje ikke dokumentert påstand, men trolig.

Jeg har for så vidt hatt tidlige perioder i mine hunders liv hvor deres eget fokus bestemmer alt. Grensesetting og ordet "Nei" er ikke blitt etablert godt nok enda. Kanskje med det resultat at du kun lykkes 50%, og det er selvfølgelig ikke bra nok. Mine metoder for å oppnå så raskt som mulig en 95% odds er om mulig "utdatert", og vil fra moderne instruktører sikkert gi et dårlig terningkast. Jeg har likevel en svært lykkelig hund som sikkert gir meg terningkast seks.

Kan man vekte andre løsninger enn godbit-fôring til å være bedre? Kanskje også oddsen for at det virker? Hva med en langsiktig investering, dypere adferdsendring og metoder som kan skape positive ringvirkninger utover den isolerte problematferden? Finnes det? Med slike utfordringer som du har hatt for eksempel. Der har vi vel de fleste av oss sett instruktører som har benyttet seg av en form for en omfattende eksponeringsterapi. 

"Stopp en halv", er det allerede her en god grunn til at mange velger seg godbit løsningen istedenfor? Eieren sparer mye tid.

Denne eksponeringen, som sikkert er et feil uttrykk, ser ofte ut til å ta nettopp tid og det ser nesten ut som om målet kun er at hunden skal kjede ræva av seg slik at den ikke lenger gidder å utagere..😂 Hva vet vi om denne metoden? Er både den og instruktøren gått ut på dato flg. forskning? Kan det ikke være slik at denne godbit-løsningen kun er en lindring i et akutt øyeblikk? Det blir jo som å lindre symptomer, men ikke årsak. Kan ikke gi kun smertestillende til en med et brukket ben, man trenger faktisk litt gips også. For hva med den langsiktig effekten, hvordan man kan forvente at hunden viser ønsket adferd? Er dette med godbit fortsatt den ultimate løsningen. Jeg spekulerer, men jeg tenker meg i beste fall en kombinasjon.

Jeg synes det har vært overfokus på godbit allerede før jeg fikk denne nye informasjonen. Jeg blir skeptisk og redd mange hundeeiere vil hoppe bukk over dyptliggende adferdsproblemer hos hund når denne metoden roses i taket. Som sagt, mange vil benytte godbiten umotivert, i tid og i utide. Målet blir heller at eieren sparer tid...

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg har en hund som jeg har måttet jobbe mye med i passeringer. Som valp fikk hun dessverre hilse på litt for mange på tur, som resulterte i skyhøye forventninger til å hilse og problemet kom når hun kom inn i pubertet nr 1. (6-7mnd gammel). Hun er mentaltestet, og den viser det samme som vi har merket selv, hun er bunnsolid, ikke redd for noe som helst. Samtidig er hun ganske selvstendig (rasen skal egentlig ha et stort ønske om will to please), som gjør all trening mer krevende. Men siden hun er såpass trygg, har hun ikke blitt preget av å bli bitt av en annen hund, såpass at hun måtte sy. 
 

Hunden har derimot et veldig fint hundespråk! Hun lekte mye med kullsøstra også etter at hun kom til meg, og det tror jeg har vært veldig nyttig for hennes hundespråk. Jeg stoler 100% på henne i møtet med andre hunder, hvis vi møter løse hunder på tur osv. 

Passeringssituasjoner går nå stort sett ganske bra. Dessverre tok det et år fra hun fikk problemer til vi kom oss på et kurs der de faktisk hadde kompetanse på å hjelpe oss. De første kursene hadde sikkert dyktige instruktører, men klarte ikke hjelpe oss med noe som helst. Sannsynligvis har heller de kursene forsterket problemet, fordi hun fikk mange erfaringer med å utagere og bjeffe. 
 

Det som har hjulpet oss MASSE er mønsterleker fra Control Unleash/slipp kontrollen løs. Jeg har lest den norske varianten av boka (Slipp kontrollen løs) og selvom oversettelsen ikke er helt perfekt vil jeg absolutt anbefale å lese den. 
 I tillegg har vi i passeringer brukt sladretrening og belønnet all kontakt. Hadde du bodd i nærheten kan det godt hende du hadde tenkt at godbiter ikke hjalp noe som helst i passeringssituasjonene. Men vi så jo fremgang likevel, en hund som kom 10 meter nærmere før hun begynner å bjeffe feks. Og at stressnivået gikk raskere ned etter en passering. Hvis hun har en dårlig passering i dag roer stressnivået hennes seg ganske fort, i stedet for at hun er skyhøy i en evighet (som hun drar med i neste passering).

Hvis du er interessert i lære mer uten å dra på kurs vil jeg anbefale å lese bøkene «slipp kontrollen løs», «klikkertrening for min hund» (ikke bare passeringsutfordringer, men generelt fordelen med positivt forsterkning), «Hverdagslydighet fra valp til voksen» av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber og «100% positiv problemløsning» av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber. 

Anonymkode: 02df1...4b2

Fin historie. Og kan ikke annet enn å berømme deg for gode tips. I mitt tilfelle har jeg heldigvis ingen problemer med hunden.

Beskrivelsen og historikken om hunden din er nesten identisk med min. Hilse på andre hunder? Noen ganger lov, andre ganger ikke. Metode fra 1ste verdenskrig "Kontakt/Nei og bøtter med ros. Noen ganger godbit som ros.

Eksponering for katter. Vi går nå så nær som et par meter forbi en katt som skuler med øynene og ikke vil gi slipp på territoriet. "Vi går videre", er setningen blitt. Har i situasjonen høye forventninger til hunden. Jeg lar meg selv ikke endre en tøddel på egen adferd. Fortsatt lavt stemmebruk, kroppsspråk og hastighet..

Endret av PITTY
Lenke til kommentar
Del på andre sider

PITTY skrev (1 time siden):

Fint. Har ingen grunn til ikke å tro på deg. Kanskje det bare er meg det går på. Kanskje jeg bare ikke vil se teit ut. Mye mulig. M.a.o, metoden funker for noen, andre ikke, sistnevnte er hva jeg har bevitnet i alle fall.

Ser for meg at et slikt tiltak krever mindre av eier og burde være enkelt å gjennomføre. Eneste utfordring er kanskje å ha tilstrekkelige godbiter og at de er nære nok tilgjengelig. Det går vel nesten an å kalle denne innlæringen/avledningen "dirty triks?" Eller de som bedyrer uttrykket "fôringsmaskin" får nå et godt eksempel å henge på knaggen.

Jeg tenker meg en hundeeier med den halvfete rasen mops, hvor eieren aldri bytter metode til tross for null resultat. Der bør det investeres i godbiter med lavt fettinnhold for at det ikke skal gå virkelig galt.🤔 

Jeg visste virkelig ikke at dette var en metode/løsning som er mye benyttet. Nesten sjokkert. Forøvrig godt å høre filosofien din om at hvis noe viser seg ikke å fungere så leter man, kanskje også med hjelp, etter nye metoder å løse problemer på. Jeg tenker ved ikke å gjøre dette relativt tidlig så forsterkes den negative adferden hos hunden. Kanskje ikke dokumentert påstand, men trolig.

Jeg har for så vidt hatt tidlige perioder i mine hunders liv hvor deres eget fokus bestemmer alt. Grensesetting og ordet "Nei" er ikke blitt etablert godt nok enda. Kanskje med det resultat at du kun lykkes 50%, og det er selvfølgelig ikke bra nok. Mine metoder for å oppnå så raskt som mulig en 95% odds er om mulig "utdatert", og vil fra moderne instruktører sikkert gi et dårlig terningkast. Jeg har likevel en svært lykkelig hund som sikkert gir meg terningkast seks.

Kan man vekte andre løsninger enn godbit-fôring til å være bedre? Kanskje også oddsen for at det virker? Hva med en langsiktig investering, dypere adferdsendring og metoder som kan skape positive ringvirkninger utover den isolerte problematferden? Finnes det? Med slike utfordringer som du har hatt for eksempel. Der har vi vel de fleste av oss sett instruktører som har benyttet seg av en form for en omfattende eksponeringsterapi. 

"Stopp en halv", er det allerede her en god grunn til at mange velger seg godbit løsningen istedenfor? Eieren sparer mye tid.

Denne eksponeringen, som sikkert er et feil uttrykk, ser ofte ut til å ta nettopp tid og det ser nesten ut som om målet kun er at hunden skal kjede ræva av seg slik at den ikke lenger gidder å utagere..😂 Hva vet vi om denne metoden? Er både den og instruktøren gått ut på dato flg. forskning? Kan det ikke være slik at denne godbit-løsningen kun er en lindring i et akutt øyeblikk? Det blir jo som å lindre symptomer, men ikke årsak. Kan ikke gi kun smertestillende til en med et brukket ben, man trenger faktisk litt gips også. For hva med den langsiktig effekten, hvordan man kan forvente at hunden viser ønsket adferd? Er dette med godbit fortsatt den ultimate løsningen. Jeg spekulerer, men jeg tenker meg i beste fall en kombinasjon.

Jeg synes det har vært overfokus på godbit allerede før jeg fikk denne nye informasjonen. Jeg blir skeptisk og redd mange hundeeiere vil hoppe bukk over dyptliggende adferdsproblemer hos hund når denne metoden roses i taket. Som sagt, mange vil benytte godbiten umotivert, i tid og i utide. Målet blir heller at eieren sparer tid...

 

 

Jeg klarer dessverre ikke helt å henge med på hvilke metoder og tanker du egentlig legger fram her. Godt mulig det ikke er min hjerne som funker 😊

Men jeg ser jo endring av atferd som gjør at bruken av godbiter kan reduseres. Så har ikke jeg noe mot å fortsette å forsterke med ujevne mellomrom, men det er ikke som om hunden hopper mot biler av en tur uten godbiter. 

Problemet med metoder, og at folk ikke setter seg inn i dem, eksisterer uavhengig av trenings eller belønningsform. Du legger merke til godbiter, jeg har sett mange stygge tilfeller av folk som napper i halvstrup og faktisk legger hunden sin i bakken. Og det ser ikke ut til å funke det heller, men jeg vil si det gjør mindre skade på hunden å stappe i dem godbiter (inntil en viss grense). 

 

 

Anonymkode: b2bf2...450

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

PITTY skrev (2 timer siden):

Fin historie. Og kan ikke annet enn å berømme deg for gode tips. I mitt tilfelle har jeg heldigvis ingen problemer med hunden.

Beskrivelsen og historikken om hunden din er nesten identisk med min. Hilse på andre hunder? Noen ganger lov, andre ganger ikke. Metode fra 1ste verdenskrig "Kontakt/Nei og bøtter med ros. Noen ganger godbit som ros.

Eksponering for katter. Vi går nå så nær som et par meter forbi en katt som skuler med øynene og ikke vil gi slipp på territoriet. "Vi går videre", er setningen blitt. Har i situasjonen høye forventninger til hunden. Jeg lar meg selv ikke endre en tøddel på egen adferd. Fortsatt lavt stemmebruk, kroppsspråk og hastighet..

Etter ho fikk passeringsproblemer skjer det kanskje en gang i året at hun hilder på andre hunder på tur😅 Hun kan heller sosialiseres med hunder vi kjenner der de kan leke litt og så trene litt. 
 

På avstander som er innenfor terskelen hennes går hun fint forbi andre hunder uten godbiter, blir det veldig tett og hun er litt sliten tar vi frem godbiter. Nå som hun har blitt flink kan vi senke forsterkningsfrekvensen når hun er innenfor terskelen, men hun får fortsatt godbiter en gang i blant for å opprettholde atferden hennes.

Anonymkode: 02df1...4b2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, PITTY said:

Kan man vekte andre løsninger enn godbit-fôring til å være bedre? Kanskje også oddsen for at det virker? Hva med en langsiktig investering, dypere adferdsendring og metoder som kan skape positive ringvirkninger utover den isolerte problematferden? Finnes det? Med slike utfordringer som du har hatt for eksempel. Der har vi vel de fleste av oss sett instruktører som har benyttet seg av en form for en omfattende eksponeringsterapi. 

"Stopp en halv", er det allerede her en god grunn til at mange velger seg godbit løsningen istedenfor? Eieren sparer mye tid.

Denne eksponeringen, som sikkert er et feil uttrykk, ser ofte ut til å ta nettopp tid og det ser nesten ut som om målet kun er at hunden skal kjede ræva av seg slik at den ikke lenger gidder å utagere..😂 Hva vet vi om denne metoden? Er både den og instruktøren gått ut på dato flg. forskning? Kan det ikke være slik at denne godbit-løsningen kun er en lindring i et akutt øyeblikk? Det blir jo som å lindre symptomer, men ikke årsak. Kan ikke gi kun smertestillende til en med et brukket ben, man trenger faktisk litt gips også. For hva med den langsiktig effekten, hvordan man kan forvente at hunden viser ønsket adferd? Er dette med godbit fortsatt den ultimate løsningen. Jeg spekulerer, men jeg tenker meg i beste fall en kombinasjon.

Jeg synes det har vært overfokus på godbit allerede før jeg fikk denne nye informasjonen. Jeg blir skeptisk og redd mange hundeeiere vil hoppe bukk over dyptliggende adferdsproblemer hos hund når denne metoden roses i taket. Som sagt, mange vil benytte godbiten umotivert, i tid og i utide. Målet blir heller at eieren sparer tid...

 

 

Det ideelle når man trener passeringer er gradvis tilvenning, uten godbiter. Dvs at avstanden er så stor til den passerende hunden at din hund takler å se den uten å reagere. 

Dette krever ofte mer tid og mer avstand enn hva folk har anledning til i hverdagen. Derfor går vi inn med godbiter når vi ikke har den tiden eller den avstanden til å trene med gradvis tilvenning. Da går vi over til å trene motbetinging. (Les deg gjerne opp på nett om det, står mest på engelsk under Counter Conditioning). Dette er en del av læringsteorien og er ikke noe hundefolk har "funnet på". 

Og, ja, målet med begge disse fremgangsmåtene er langsiktig atferdsendring. Fremgangsmåten går på at man jobber med årsaken til at hunden utagerer, de emosjonene som ligger bak, og over tid endrer dem. Når man har fjernet årsaken så har man også fjernet behovet for utagering.

Dette i motsetning til den mer tradisjonelle fremgangsmåten hvor man går så nær at man trigger en utagering og så straffer bort utageringen. Da fokuserer man bare på å fjerne symptomet, ikke årsaken bak.

Så det er motsatt. (Riktig) bruk av godbiter er det som gir langsiktig atferdsendring. Avledning, kommando eller straff er symtombehandling. For ved nyere måter å tenke hundetrening på så ser vi ikke bare på hva slags atferd vi ønsker fra hunden, men at hunden har det bra i situasjonen. Dvs at man ikke maskerer f.eks frykt ved passering ved kommando eller rykk i båndet, men heller trener langsiktig slik at man får redusert frykten.

Jeg vet ikke om det gjelder deg, men det virker som om noen - kanskje helst de som trener mer tradisjonelt - har en slags prinsipell motforestilling mot godbiter. Den forstår jeg ikke. Hvorfor gjøre ting vanskeligere for seg selg og unngå å bruke et verktøy som er så utrolig lettvint og nyttig?

 

Endret av Tabris
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tabris skrev (1 time siden):

Jeg vet ikke om det gjelder deg, men det virker som om noen - kanskje helst de som trener mer tradisjonelt - har en slags prinsipell motforestilling mot godbiter. Den forstår jeg ikke. Hvorfor gjøre ting vanskeligere for seg selg og unngå å bruke et verktøy som er så utrolig lettvint og nyttig?

 

Jo, det gjelder for så vidt meg. Jeg er fra en skole som en gang lærte godbit som kontakttrening og evt som belønninger i etterkant for en ønsket adferd. Ikke noe mer enn det. Grensesetting og læring av et NEI!!!, ja målet var at det skulle virke tilstrekkelig første gang. En slags investering. Dette skjedde allerede på et valpekurs. Og dette hos en skole som var ansett som av den relativt myke varianten. Kommunikasjon var et stikkord. Ulv var inspirasjonskilde.

( Hva gjør hundemor overfor sitt avkom? Et lynraskt NEI, fort gjort og fort ferdig.) Det blir mest sannsynlig folk av den valpen også😎

På et nylig og moderne valpekurs var de løsningene/filosofiene du presenterer ikke nevnt engang. Kanskje ville de temaene ha dukket opp på kurs to eller tre? Hva vet jeg. Eller kanskje først når hunden har utviklet problemadferd. 

Godbit-bruken i dag som verktøy, kombinasjoner, timing, og som du selv sier "mange misforstår og ikke bruker godbiten riktig," kanskje til tross for at det moderne målet og veiledningen er gjort. Jeg synes ikke dette høres så enkelt ut. Noen ganger forklares teknikken som avledning, andre ganger er avledning ikke målet i det hele tatt. Når jeg imidlertid aldri har fått testet det ut har jeg vel kun meg selv å takke. På den annen side føler jeg at hunden min er ferdig med å lage uforutsigbare situasjoner for meg. Nå snakker vi bare sammen, vi går løs i trafikk, venter ved fotgjengerfelt etter en bil har passert. Hunden er snart to år. Ingen kurs har vært med på dette samarbeidet mellom hund og eier.

Genene til hunden har nok hjulpet meg litt, den er veldig trygg. Disse prosjektene og nå frem hit har ikke vært spesielt vanskelig. Og jeg er ikke noe tryllekunstner. Jeg kunne sikkert fått det langt vanskeligere og kanskje bedt om hjelp. Som du sa; "alle kan ikke vite alt om hunder." 

Frykt er noe dritt. Har jeg misforstått? Mente du at kommando/beskjeder er synonymt med frykt? Jeg har i alle fall ikke noe ønske om å fôre hunden min med det. Men hva er galt med kommunikasjon? Jeg bruker tid og forsøker å forstå hunden og dens behov. Den får masse frihet og glede. Jeg gir i dag hunden nærmest den fulle tillit. Hunden fikser enkelt å forstå mitt budskap(som ikke er kjeft.) Tidlig innlæring og grenser gjør at vi sammen vet hva som er innafor og hva som ikke. Why change a winning team??

Jeg treffer en del folk på mine turer, også et par hundeinstruktører. Innbiller meg at det ikke er det første de reagerer på når de ser oss. "Der er eieren med den livredde hunden, han burde lære seg moderne innlærings filosofi." Hunden er isteden kjent som den mest positive for alt og alle i hele nabolaget. Med en eier fra 1ste verdenskrig...

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

8 minutter siden, PITTY said:

Jo, det gjelder for så vidt meg. Jeg er fra en skole som en gang lærte godbit som kontakttrening og evt som belønninger i etterkant for en ønsket adferd. Ikke noe mer enn det. Grensesetting og læring av et NEI!!!, ja målet var at det skulle virke tilstrekkelig første gang. En slags investering. Dette skjedde allerede på et valpekurs. Og dette hos en skole som var ansett som av den relativt myke varianten. Kommunikasjon var et stikkord. Ulv var inspirasjonskilde.

( Hva gjør hundemor overfor sitt avkom? Et lynraskt NEI, fort gjort og fort ferdig.) Det blir mest sannsynlig folk av den valpen også😎

På et nylig og moderne valpekurs var de løsningene/filosofiene du presenterer ikke nevnt engang. Kanskje ville de temaene ha dukket opp på kurs to eller tre? Hva vet jeg. Eller kanskje først når hunden har utviklet problemadferd. 

Godbit-bruken i dag som verktøy, kombinasjoner, timing, og som du selv sier "mange misforstår og ikke bruker godbiten riktig," kanskje til tross for at det moderne målet og veiledningen er gjort. Jeg synes ikke dette høres så enkelt ut. Noen ganger forklares teknikken som avledning, andre ganger er avledning ikke målet i det hele tatt. Når jeg imidlertid aldri har fått testet det ut har jeg vel kun meg selv å takke. På den annen side føler jeg at hunden min er ferdig med å lage uforutsigbare situasjoner for meg. Nå snakker vi bare sammen, vi går løs i trafikk, venter ved fotgjengerfelt etter en bil har passert. Hunden er snart to år. Ingen kurs har vært med på dette samarbeidet mellom hund og eier.

Genene til hunden har nok hjulpet meg litt, den er veldig trygg. Disse prosjektene og nå frem hit har ikke vært spesielt vanskelig. Og jeg er ikke noe tryllekunstner. Jeg kunne sikkert fått det langt vanskeligere og kanskje bedt om hjelp. Som du sa; "alle kan ikke vite alt om hunder." 

Frykt er noe dritt. Har jeg misforstått? Mente du at kommando/beskjeder er synonymt med frykt? Jeg har i alle fall ikke noe ønske om å fôre hunden min med det. Men hva er galt med kommunikasjon? Jeg bruker tid og forsøker å forstå hunden og dens behov. Den får masse frihet og glede. Jeg gir i dag hunden nærmest den fulle tillit. Hunden fikser enkelt å forstå mitt budskap(som ikke er kjeft.) Tidlig innlæring og grenser gjør at vi sammen vet hva som er innafor og hva som ikke. Why change a winning team??

Jeg treffer en del folk på mine turer, også et par hundeinstruktører. Innbiller meg at det ikke er det første de reagerer på når de ser oss. "Der er eieren med den livredde hunden, han burde lære seg moderne innlærings filosofi." Hunden er isteden kjent som den mest positive for alt og alle i hele nabolaget. Med en eier fra 1ste verdenskrig...

 

 

Jeg har også vært en del av den gamle skolen. Jeg tok bronsemerket med min første hund uten å noengang ha gitt den hunden en godbit og var superstolt av det. Så sånn var det feil av meg å si at jeg ikke forstår motforestillingen mot godbit, for jeg var der selv da jeg var ung.

Men verden går videre. Så kan man velge selv om man ønsker å holde seg oppdatert eller holde fast med gamle holdninger. Sistnevnte er veldig naturlig, da. Jo mer overbevist man er, jo vanskeligere er det å endre mening. Det er slilk hjernen vår fungerer.

Nei, det er ikke alltid lett å bruke godbit riktig. Det er også like vanskelig å bruke straff/ubehag riktig. Forskjellen er at konsekvensen ved å time godbit feil som regel er mindre enn om man påfører hunden ubehag på feil måte. 

Nei, kommandoer er ikke synonymt med frykt. Og det er ingenting galt med kommunikasjon, jeg forstår ikke helt hvor du får det fra?

Jeg har ikke noe mål om å endre hvordan du trener din hund. Men jeg vil oppklare misforståelser omkring bruk av godbiter.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tabris skrev (40 minutter siden):

Jeg har også vært en del av den gamle skolen. Jeg tok bronsemerket med min første hund uten å noengang ha gitt den hunden en godbit og var superstolt av det. Så sånn var det feil av meg å si at jeg ikke forstår motforestillingen mot godbit, for jeg var der selv da jeg var ung.

Men verden går videre. Så kan man velge selv om man ønsker å holde seg oppdatert eller holde fast med gamle holdninger. Sistnevnte er veldig naturlig, da. Jo mer overbevist man er, jo vanskeligere er det å endre mening. Det er slilk hjernen vår fungerer.

Nei, det er ikke alltid lett å bruke godbit riktig. Det er også like vanskelig å bruke straff/ubehag riktig. Forskjellen er at konsekvensen ved å time godbit feil som regel er mindre enn om man påfører hunden ubehag på feil måte. 

Nei, kommandoer er ikke synonymt med frykt. Og det er ingenting galt med kommunikasjon, jeg forstår ikke helt hvor du får det fra?

Jeg har ikke noe mål om å endre hvordan du trener din hund. Men jeg vil oppklare misforståelser omkring bruk av godbiter.

Jeg tror nok jeg hverken er helt tro med gammel skole, og i alle fall ikke med nyere som ikke skjønner noe særlig av. Må være en hybrid eller noe..

På valpekurset, som jeg forøvrig ikke helt fikk taket på, fikk jeg en ganske interessant beskjed. En instruktør av eldre garde og lederen av kurset mente etter å ha studert oss gjennom en tid at jeg burde holde meg til mine etablerte metoder så lenge de fungerte.

Kan selvsagt hende hun bare var dritt lei mine ustanselige spørsmål..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, PITTY said:

Jeg tror nok jeg hverken er helt tro med gammel skole, og i alle fall ikke med nyere som ikke skjønner noe særlig av. Må være en hybrid eller noe..

På valpekurset, som jeg forøvrig ikke helt fikk taket på, fikk jeg en ganske interessant beskjed. En instruktør av eldre garde og lederen av kurset mente etter å ha studert oss gjennom en tid at jeg burde holde meg til mine etablerte metoder så lenge de fungerte.

Kan selvsagt hende hun bare var dritt lei mine ustanselige spørsmål..

Vel, hvis du lurer på noe om nyere tankegang så må du bare spørre. Jeg blir ikke lei spørsmål. :) 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Tabris skrev (Akkurat nå):

Vel, hvis du lurer på noe om nyere tankegang så må du bare spørre. Jeg blir ikke lei spørsmål. :) 

Takker for tilbudet😉 Ting kan selvsagt endre seg med hunden og trenger en ny innfallsvinkel..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, PITTY said:

Takker for tilbudet😉 Ting kan selvsagt endre seg med hunden og trenger en ny innfallsvinkel..

Nå tenker jeg ikke nødvendigvis for din hund, men hvis det er ting du lurer på generelt. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var på valpekurs med selveste Anders for en del år siden. Har du ikke riktig type hund så er han ikke interessert i å hjelpe. 

Jeg er heller ikke interessert i å støtte en mann som bruker vold mot dyrene sine for å få de rolige. Dette fikk vi se selv da han slo knyttneven i egen hund under kurs. 

Også verd å nevne at han og sahd er bannlyst fra veldig flere hundemiljøer pga metodene og vold. 

Anonymkode: 9a66e...b3f

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 hours ago, AnonymBruker said:

Var på valpekurs med selveste Anders for en del år siden. Har du ikke riktig type hund så er han ikke interessert i å hjelpe. 

Jeg er heller ikke interessert i å støtte en mann som bruker vold mot dyrene sine for å få de rolige. Dette fikk vi se selv da han slo knyttneven i egen hund under kurs. 

Også verd å nevne at han og sahd er bannlyst fra veldig flere hundemiljøer pga metodene og vold. 

Anonymkode: 9a66e...b3f

Hvis dette stemmer er det jo faktisk ulovlig det han driver med. Det har jo ingenting med hva man mener er riktig av metoder og teknikk, loven er loven, og det er IKKE lov til å slå dyr.  Så enkelt er det faktisk. 

En trener som ikke forholder seg til lovverket troe jeg ikke jeg ville tatt imot råd fra. Å følge loven er et absolutt minimum syns jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...