Gå til innhold

Hvordan responderer mennene deres dersom dere sier at dere er syke?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Min mann er veldig omsorgsfull, mens jeg blir eremitt når jeg blir syk. Vil helst krype under dyna og ikke forholde meg til noen mennesker i hele verden. Vil ikke snakke om det, vil ikke ha omsorg, vil ikke vartes opp (men noen ganger har jeg ikke noe valg, og tar imot litt drikke og medisiner mens jeg stritter imot som en trassing treåring).

Jeg er nok samtidig ganske kald når andre er syke. Kan hjelpe med praktiske ting hvis jeg blir spurt eller føler at jeg må tilby, men tenker egentlig at de burde klare seg selv om krype inn i eremitthulen jeg selv foretrekker. 
Selv om dette er naturen min, jobber jeg aktivt mot den og prøver så godt jeg kan å være litt omsorgsfull mot familien når de er syke. Jeg tror faktisk ingen av dem vet hvor mye det koster meg, og det er bra. 

Anonymkode: 0e335...42d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

1 hour ago, AnonymBruker said:

Min mann er veldig omsorgsfull, mens jeg blir eremitt når jeg blir syk. Vil helst krype under dyna og ikke forholde meg til noen mennesker i hele verden. Vil ikke snakke om det, vil ikke ha omsorg, vil ikke vartes opp (men noen ganger har jeg ikke noe valg, og tar imot litt drikke og medisiner mens jeg stritter imot som en trassing treåring).

Jeg er nok samtidig ganske kald når andre er syke. Kan hjelpe med praktiske ting hvis jeg blir spurt eller føler at jeg må tilby, men tenker egentlig at de burde klare seg selv om krype inn i eremitthulen jeg selv foretrekker. 
Selv om dette er naturen min, jobber jeg aktivt mot den og prøver så godt jeg kan å være litt omsorgsfull mot familien når de er syke. Jeg tror faktisk ingen av dem vet hvor mye det koster meg, og det er bra. 

Anonymkode: 0e335...42d

Er det noen spesiell grunn til at du har så lite empati, og at du ikke helhjertet aksepterer at andre har ulike behov og preferanser enn deg?

Anonymkode: 08534...433

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 hours ago, AnonymBruker said:

Min eks ser på sykdom som en svakhet. Både på meg og andre. Jeg kunne gjerne få "tilsnakk" om jeg hadde hatt omgangssyken for lenge (her snakker vi oppkast og... ja). At nå var han lei. Han synes selvsagt bare det var kjipt at han måtte levere gutten på fotballtrening, og at jeg ikke klarte å lage mer fancy middag enn grandiosa eller pølser... Han kunne godt finne på å invitere gjester om jeg var syk. Joda, det måtte jeg da klare. Jeg måtte slutte å bruke sykdom som unnskyldning for å slippe besøk. (Nei, jeg var ikke så ofte syk, heldigvis. Et par ganger i året, kanskje)

Moren hans takket nei til en invitasjon (bare vanlig grilling) fordi hun var syk. Hun fikk klar beskjed om at HAN klarte da fint å gjøre ting når han var syk, og at det nok hun som hadde vondt i lysten.

Folk med usynlige sykdommer var selvsagt trygdesvindlere hele gjengen.

Hvis ungene var dårlige, så var det selvsagt for å skulke skolen.

Anonymkode: ecfd5...852

Hvorfor fikk du barn med han der? Høres  vanskelig ut for ungene med en far som invaliderer og ikke viser omsorg.

Anonymkode: 08534...433

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Min mann er veldig omsorgsfull, mens jeg blir eremitt når jeg blir syk. Vil helst krype under dyna og ikke forholde meg til noen mennesker i hele verden. Vil ikke snakke om det, vil ikke ha omsorg, vil ikke vartes opp (men noen ganger har jeg ikke noe valg, og tar imot litt drikke og medisiner mens jeg stritter imot som en trassing treåring).

Jeg er nok samtidig ganske kald når andre er syke. Kan hjelpe med praktiske ting hvis jeg blir spurt eller føler at jeg må tilby, men tenker egentlig at de burde klare seg selv om krype inn i eremitthulen jeg selv foretrekker. 
Selv om dette er naturen min, jobber jeg aktivt mot den og prøver så godt jeg kan å være litt omsorgsfull mot familien når de er syke. Jeg tror faktisk ingen av dem vet hvor mye det koster meg, og det er bra. 

Anonymkode: 0e335...42d

Er du generelt lite omsorgsfull ellers også, eller bare når noen er syke? Ligger det i naturen din generelt sett?

Anonymkode: 1c8b0...a10

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har ingenting med kjønn å gjøre. Det har å gjøre med din manns evne til å sette seg inn i din situasjon, og det sier noe om hvor mye det betyr for ham hvordan du har det. Han er ikke interessert.
Selvsentrerte personer bagatelliserer andres plager, og enkelte ser det nesten om en konkurranse om oppmerksomhet.

Sunne og normale folk ytrer genuin omtanke og vil vite hvordan folk de er glad i har det.

 

  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Andro skrev (2 minutter siden):

Dette har ingenting med kjønn å gjøre. Det har å gjøre med din manns evne til å sette seg inn i din situasjon, og det sier noe om hvor mye det betyr for ham hvordan du har det. Han er ikke interessert.
Selvsentrerte personer bagatelliserer andres plager, og enkelte ser det nesten om en konkurranse om oppmerksomhet.

Sunne og normale folk ytrer genuin omtanke og vil vite hvordan folk de er glad i har det.

 

Enig i at det ikke har med kjønn å gjøre, sånn sett var spørsmålet dumt formulert. Kunne heller skrevet «partner», for det har med mennesketyper å gjøre. Men jeg er ikke enig i at partneren ikke er interessert hvis de ikke helt vet hvordan de skal uttrykke omtanke. Alle er så ulike her, noen er flinkere til å uttrykke omtanke enn andre, det trenger ikke bety at de som viser mest omtanke er de som er mest glad i den andre. Nå har han ikle bagatellisert noe da, han har spurt hver dag hvordan det går, og sendt god bedringsklemmer på sms. Det er fint det. Syns bare det kan høres ut som høflighetsfraser når man ikke klarer å ytre mer enn de ordene som er «riktig» at man sier i en sånn situasjon. Hadde håpt på noe litt mer, bare.

Anonymkode: 1c8b0...a10

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er veldig vanskelig å vite hva man skal si til sånt når man ikke er fysisk sammen, spesielt på sms. Hva tenker du han burde ha sagt/skrevet? At han ikke er så flink med sånt, betyr ikke at han ikke bryr seg.

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke si at han takler det veldig godt. Han blir nesten litt usikker og klønete i ord og oppførsel. Skal liksom oppmuntre, men det han lirer fra seg blir ofte teit i situasjonen. Han lar meg være i fred når jeg går til sengs, og tar seg av alt, men jeg får liksom inntrykk av at det er ubeleilig og ubehagelig for ham. Han kan også bli sympatisyk. Takler så dårlig at han også liksom er syk, selv om han egentlig ikke er det. Samtidig er han ikke ondskapsfull i dette. Mer at han settes såpass ut mentalt av at jeg er dårlig at han ikke takler det veldig godt. Hele livet settes liksom litt på pause når jeg er syk, fordi han ikke takler det så godt. Han er en veldig kjærlig mann generelt, og dette er egentlig vanskelig å forklare og forstå, men nesten som han gripes litt av panikk av at jeg ikke er frisk, og han blir klønete av det. Bare setter livet på hold litt. 

Det sagt, da jeg ble virkelig syk en lengre periode steppet han opp og tok seg av absolutt alt. Var en klippe. Det er noen dager syk som får ham til å bare pause livet liksom, til jeg er frisk igjen. 

Anonymkode: e65b3...604

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han passer på meg, kommer gjerne med noe å drikke, mat og smertestillende uten at jeg spør. Holder rundt meg, snakker og legger bort sine ting om jeg trenger selskap. Har jeg litt vondt et sted gjør han det han kan for at det skal bli bedre. Noen ganger blir det litt for mye av det gode faktisk. Mulig yrkesskade da han er sykepleier.. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonymus Notarius skrev (3 timer siden):

Det er veldig vanskelig å vite hva man skal si til sånt når man ikke er fysisk sammen, spesielt på sms. Hva tenker du han burde ha sagt/skrevet? At han ikke er så flink med sånt, betyr ikke at han ikke bryr seg.

Du har rett i det. Men noen er flinkere enn andre, gidder å bruke litt flere ord enn bare «god bedring, håper du snart blir bedre igjen.» Men jeg vet han bryr seg, at det ikke har noe med det å gjøre. Jeg lurte bare på hva andres partnere sier og gjør i sånne tilfeller😊

Anonymkode: 1c8b0...a10

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er singel nå men min eksmann sa at jeg alltid var syk og ble sur fordi da ble det ikke sex. Da er jeg heller syk alene enn å få slike tilbakemeldinger. 

Anonymkode: 73ae8...126

  • Hjerte 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var syk med både influensa og covid i 16 dager. 
Fikk aldri melding der han plutselig skrev av seg selv «håper du blir bedre snart. Savner deg» osv. nada! 

Etter 1,5 uke konfronterte jeg ham pga jeg følte han ikke brydde seg om meg i det hele tatt. 
 

jeg er vandt med menn som bryr seg, kanskje kommer på døra med mat eller lignende. Men har ikke de forventningene til ham, jeg vet han ikke er sånn. Men en liten melding der han fokuserer på meg og spør hvordan det går er det minste å forlange av en kjæreste i 1,5 år. 
 

Jeg ble veldig såret. Han snakka bare om seg selv i tlf og startet aldri samtale hvor han spurte hvordan det går. Hans svar var « ja men jeg vet du er syk, ikke vits å spørre».

takk for den liksom

 

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er kronisk syk (ufør). Har heldigvis voksne barn. Han kan vise omsorg med ord en sjelden gang, og han kjører meg til lege et par ganger i året når jeg ikke klarer det selv. Ellers ikke med gjerninger. Han forventer at jeg tar husarbeid, og det går stort sett på et vis. Men nå er jeg ikke sånn at jeg forventer masse omsorg og dulling. Det blir jo håpløst når man er kronisk syk. Jeg er sånn at jeg helst bare vil være i fred når jeg er veldig dårlig. Og jeg syter og klager stort sett ikke 🙃.

Anonymkode: db3b5...c3f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Han går til Kiwi å kjøper det jeg trenger. Lager te, solbærtoddy eller suppe. Sier jeg ikke må gjøre husarbeid. Generelt duller/ skjemmer meg bort. Jeg gjør det samme når han er syk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er kronisk syk (ufør). Har heldigvis voksne barn. Han kan vise omsorg med ord en sjelden gang, og han kjører meg til lege et par ganger i året når jeg ikke klarer det selv. Ellers ikke med gjerninger. Han forventer at jeg tar husarbeid, og det går stort sett på et vis. Men nå er jeg ikke sånn at jeg forventer masse omsorg og dulling. Det blir jo håpløst når man er kronisk syk. Jeg er sånn at jeg helst bare vil være i fred når jeg er veldig dårlig. Og jeg syter og klager stort sett ikke 🙃.

Anonymkode: db3b5...c3f

Hadde sendt ham tilbake til 50-tallet sporenstreks

Anonymkode: 08534...433

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...