Dere som ikke får til amming

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.3.2024 den 14.07):

Jeg er en av de som fort kunne sagt at jeg ikke fikk til ammingen. For det var dritvanskelig i starten. Baby hadde dårlig sugetak, jeg fikk kjempevonde brystvorter osv. Men vi fortsatte nå og fikk også veiledning på helsestasjonen og heldigvis gikk det bedre etterhvert og etter 1-2 mnd så var det null problemer videre. Ga litt MME ved behov i starten for å avlaste da.

Venninnen min hadde det ganske likt som meg og sluttet etter noen dager på grunn av det, og var fornøyd med sitt valg.

Skulle kanskje ønske man ble mer forberedt på hvor vanskelig det kan være å amme og hvor vondt det var. Noen hadde nevnt det for meg men bare en venninne sa ifra ordentlig at det kan være sykt vondt, men at man blir herda. Så det hjalp meg å stå i det faktisk at hun hadde det likt men at det ble bedre Leste en del om amming og hvordan komme igang men kan ikke huske jeg fant noe særlig om hvor kjipt det kunne føles, hvor vondt det kan være og alle mulige problemer man kunne støte på. Eller at det ble tatt opp på HS før fødsel. Bare generelle utsagn om å "få til ammingen" her og der.... Kanskje flere ville fått det til om man ble litt bedre forberedt på at det kan være dritvanskelig men at det kan gå over samt hvordan man kan få hjelp (ser jo det her på KG og, veldig mange som snakker om for lite melk, men man vet jo at det ikke er så vanlig og at det ofte er andre grunner som feks dårlig sugetak, problemer med utdrivning og slikt)

Anonymkode: f7f23...2b3

Samme her. Det er mye fokus på fødsel før fødsel, og etterpå handler liksom alt om amming. Jeg har også store bryster med lite definerte brystvorter, jeg fikk sår og skorper de første dagene, og ammingen satt ikke på sykehuset i det hele tatt. Følte tom. et press på å gi MME siden han gikk ned 10% i vekt i starten - men han var jo en stor gutt, så det skulle ikke så mye til.

Det tok lang tid før ammingen satt, og jeg skulle gjerne hatt flere eksempler på det så jeg ikke følte at det var noe unormalt. 

Anonymkode: a3a16...69a

[AnonymBruker]

Jeg ga opp med en gang fordi jeg trodde mine medisiner påvirket baby gjennom melka da han var ekstremt slapp. Har begynt igjen nå som han tåler mer og jobber med å få opp igjen melkeproduksjonen. Jeg angrer på at jeg sluttet for det er mye jobb å starte igjen, men samtidig var jeg redd for å skade han så jeg sluttet jo av en god grunn. Det er mange grunner til at folk slutter, tenker at det er greit uansett hvorfor. 

Anonymkode: 8162a...d1f

[AnonymBruker]

On 3/21/2024 at 11:11 AM, AnonymBruker said:

Dette er ikke ment som noe kritikk, bare for å ha sagt det først som sist. Jeg har like mye respekt for ammende mødre som ikke ammende mødre. 

Hvorfor får du ikke til ammingen? Enkelte steder leser jeg at det sliter på psyken å amme,men hva er det som er grunnen til dette? Andre har for lite melk og får det rett og slett ikke til, og den er litt mer forståelig for meg.

Jeg er bare nysgjerrig 

Anonymkode: 37b76...b4f

Har tubulære bryster og nesten ingen kjertelvev. 

Anonymkode: 92dd8...c32

[AnonymBruker]

Katten89 skrev (På 22.3.2024 den 20.55):

Nå får du personlige historier, dette er hva fakta sier:
Hos noen handler det om reelle fysiologiske utfordringer hos mor - lite kjertelvev, hormonelle forstyrrelser osv, eller hos baby - stramt tungebånd, sugesvak, trøtt osv. Noe av dette kan man gjøre noe med, noe ikke. 

Men for de aller aller fleste handler det å "ikke få til amming" om manglende hjelp, støtte og  kunnskap. At ammingen ikke kommer i gang på en god måte fra starten av. Amming er naturlig, ja. Men både mor og barn skal lære seg dette og komme i gang rett etter fødsel. Man må og få hjelp med eventuelle problemer underveis. 

For noen handler det og om dårlige holdninger. De gidder ikke prøve skikkelig, gir opp for lett, har ikke troen på egen produksjon, gir seg uten å gjøre en innsats. Det er mange som ikke gidder å gjøre en innsats og raskt tyr til flaska

Har du noen kilder på dette? Ser mange skriver om det samme som meg, rett og slett for lite/manglende melk. Det er ikke en ukjent tilstand, også fra helt gamle dager. Jeg pumpet ( og fikk ut kanskje 2-4 milliliter på natta der jeg satt), og ammet (kose-ammet mest, lite mat å hente) i flere måneder. Det ble aldri mer melk til tross for alle gode råd som ble fulgt. 

Anonymkode: bd0e1...f57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.3.2024 den 3.03):

Problemet er vel snarere at mange lytter til helsepersonell i det uendelige til de utsletter seg selv; «du må få til amming», så jeg syns man skal oppfordre til å ta nettopp egne valg. Det er kjempefint det fungerte for deg og du følte det var riktig å «gå imot» rådene. Men de fleste jeg kjenner står i det mye lenger enn de burde når amming ikke fungerer. 

Anonymkode: 180a7...c58

Helt enig i de tilfellene du sikter til altså. Men rådene jeg fikk første gangen var å sette på alarm hver 3. time gjennom natten samt å amme hver 3. time ellers i døgnet. Prøvde i fire uker før jeg «måtte» gi mme. Nå vet jeg at for meg er ikke hver 3. time nok i starten. Man skal høre på seg selv ja og ta egne valg, enig. 

Anonymkode: 09ddf...303

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Helt enig i de tilfellene du sikter til altså. Men rådene jeg fikk første gangen var å sette på alarm hver 3. time gjennom natten samt å amme hver 3. time ellers i døgnet. Prøvde i fire uker før jeg «måtte» gi mme. Nå vet jeg at for meg er ikke hver 3. time nok i starten. Man skal høre på seg selv ja og ta egne valg, enig. 

Anonymkode: 09ddf...303

Men er du ikke sikker du misforsto? Ofte skal det ikke gå mer enn 3 timer. Ikke at man skal bare amme eller gi flaske hver tredje time. 

Anonymkode: 180a7...c58

[AnonymBruker]

Barnet mitt fikk aldri ordentlig sugetak. Muligens pga innovervendte nipler, samt det at keisersnitt og lang tid på observasjon ødela starten.
 

Rutinen ble: forsøk på amming, hvor begge gråt (han fikk jo ikke mat stakkar), deretter fikk han flaske mens jeg gråt videre. Deretter prøvde jeg å pumpe, mens jeg tørket tårene. Tok ca 1-1,5 time, repeat hver tredje time. 
 

Ja, det finnes mange hjelpemidler vi kunne forsøkt. Men jeg stod oppi en stor krise i familien i tillegg, hvor mannen ikke kunne bidra med noe som helst, verken å trøste baby eller skifte bleier. Valget om å ikke prøve hardt på amming var det desidert beste valget for både baby og min egen helse.

Anonymkode: e7eec...6e1