Min søster er egoistisk og nedprioriterer familie

[skreppamedleppa]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Det handler ikke om at jeg krever at hun skal gjøre det JEG vil, men det finnes jo forventninger naturligvis. Å unnlate å ringe våre foreldre, å ikke møte dem gjennom året, eller plukke opp telefonen, ikke hjelpe når våre foreldre står i vanskelige situasjoner det er ikke noe annet enn egoisme. Hun kan gjøre hva hun vil hun, men hun burde jo også bidra til familien og vise takknemlighet for alt våre foreldre har gjort for henne gjennom årene. At jeg vil at hun skal hjelpe foreldre og besteforeldre kan umulig være egoisme, det er ikke MEG jeg forventer at hun skal hjelpe. 

Jeg kan ikke fatte og forstå at folk mener det er greit at hun nedprioriterer familie på denne måten, og får det til å virke som om vi alle har gjort noe galt, i stedet for å ta litt grep om livet sitt så hun både kan bidra til familie og samfunnet. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

At en er i familie med noen betyr ikke at en må ha kontakt, det betyr ikke at en kan kreve noe, eller at det er egoistiskå ta avstand fra familien. At du har dine forventninger,  det er noe du har skapt deg i ditt hode. De er dine forventninger som du har, men hun er på ingen måte skyldig til å leve opp til de forventninger for å være et eksemplarisk menneske. Hun er voksen, bestemmer over seg selv over sitt liv slik du bestemmer over ditt og hun er på ingen måte mer egoistisk enn deg selv selv om dere to har gjort ulike valg. Viss hun har en opplevelse (som er reell for seg) at oppveksten ikke var helt god er det helt naturlig og  sunn grensesetting for seg selv å ta litt avstand. En viser ikke takknemlighet viss en ser at en ikke har noe å være takknemlig for. Og uansett om du er enig i dette eller ikke er det som sagt slik hun ser situasjonen og hun som kjenner på dette. Det er hun som har levd sitt liv, du har bare levd ditt eget og kan ikke si at fordi din barndom har vært fin så må hennes barndom ha vært like bra. 

Det er ikke militæret eller en rettsal for en domsavsigelse dette, hun må ikke møte opp, det er ikke obligatorisk oppmøte. Slutt å behandle dette som det. Hun tar sine valg som du gjør dine og dine valg er ikke mer noble og edle og mer rett enn hennes. Respekter det valget hennes og lev ditt eget liv, skulle tro du hadde nok med det...

Endret 17. mars av skreppamedleppa

[AnonymBruker]

U do U, og så lar du andre styre sitt eget liv. 

Hvorfor har så mange mennesker denne trangen til å fortelle hva andre gjør eller ikke gjør galt hele tiden? 

Gjelder spesielt jenter og kvinner som henger seg opp i hva alle andre gjør. At dere ikke blir slitne av dere selv. 

Anonymkode: a9593...32e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Det handler ikke om at jeg krever at hun skal gjøre det JEG vil, men det finnes jo forventninger naturligvis. Å unnlate å ringe våre foreldre, å ikke møte dem gjennom året, eller plukke opp telefonen, ikke hjelpe når våre foreldre står i vanskelige situasjoner det er ikke noe annet enn egoisme. Hun kan gjøre hva hun vil hun, men hun burde jo også bidra til familien og vise takknemlighet for alt våre foreldre har gjort for henne gjennom årene. At jeg vil at hun skal hjelpe foreldre og besteforeldre kan umulig være egoisme, det er ikke MEG jeg forventer at hun skal hjelpe. 

Jeg kan ikke fatte og forstå at folk mener det er greit at hun nedprioriterer familie på denne måten, og får det til å virke som om vi alle har gjort noe galt, i stedet for å ta litt grep om livet sitt så hun både kan bidra til familie og samfunnet. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

Sånn som du snakker om søsteren din, skjønner jeg godt at hun tar avstand fra dere. Klart hun merker denne holdningen dere har over henne. 
 

Det er ikke egoisme å ta vare på egen psykisk og fysiske helse, det er heller å ta ansvar for seg selv. Og noen ganger må man faktisk bare ta avstand fra andre mennesker, familie eller ei, for å kunne ivareta seg selv. 

Anonymkode: c3423...add

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Våre foreldre har mye stress i forbindelse med besteforeldre sin helse, og behov for hjelp. Min søster bidrar ingenting.

Man velger selv hvor mye man ønsker å bidra. 
 

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Min søster er stadig opptatt av egen helse. Hun har ikke utdanning, ikke jobb, og for tiden NAV-er hun. Mens jeg og vårt andre søsken har partner og barn og har mye med egen familie, og fulle jobber, er hun enslig og barnløs.

Woho! Snakk om å se ned på søstra si! 
 

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Hun har også noen ideer om at det ikke har vært så greit i barndommen og jeg synes det er vondt at hun bærer slik nag til våre foreldre som har gjort så mye for å hjelpe henne. J

Du anerkjenner ikke hennes opplevelse av barndommen. 
 

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Noen råd til hvordan jeg kan få henne til å bidra mer, og å bli en skikkelig del av familien igjen? 

Pass heller på deg selv og ditt du! 
 

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Alle mine venninner sine søsken har god kontakt med tantebarn,

‘Ja men alle de andre får lov’-mentalitet. 

Jeg skjønner søster bra her. Hva er det ditt andre søsken bidrar med? Du nevner det fint lite. 

Foreldrene deres klarer seg tydeligvis selv, de tar hånd om noen av besteforeldrene dine (som se stresser så fælt med, hvorfor det???). 

Jeg tenker du skal la søster få være i fred. 

Anonymkode: 9a86f...b15

[AnonymBruker]

TS burde heller spørre seg selv, hvorfor søstra har kollapset brutalt og ikke er på samme "nivå" som resten. Hadde dere vært der for henne, så hadde hun ikke vært her hun er nå. Et eller annet fælt må ha skjedd med henne gjennom oppveksten og gjennom livet. Ingen velger det "nivået" hun er på for gøy. 

Skjønner godt at hun ikke kan hjelpe ut fra situasjonen hun er i. Heller tvert imot, det er hun som trenger hjelp og har sikkert trengt hjelp for lenge siden som aldri var der for henne. 

 

Anonymkode: afee6...06e

[AnonymBruker]

Hareena skrev (34 minutter siden):

Hjelpe meg! Har tanter oppfølgingsansvar?! 

Var det jeg tenkte og. Jeg utdanner meg for tiden, har jobb, egne barn og mye å styre med uka lang. Jeg føler overhodet ikke noe dårlig samvittighet for at jeg ikke har like mye tid til tantebarna (barna til vårt eldste søsken) i en periode nå, som min søster har (yngste), som er barnløs og i fast jobb med god rutine. Deres valg om å få barn skal da ikke gjøre at jeg får flere forpliktelser og ansvar. 

Anonymkode: d4bfd...e01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min søster har slitt med "seg selv" siden hun var ung tenåring. Hun er yngst av søsknene. Vi er alle over 30. Foreldrene våre er nylig blitt pensjonister og besteforeldre er begynt å bli syke, og dør nok snart. Min søster er stadig opptatt av egen helse. Hun har ikke utdanning, ikke jobb, og for tiden NAV-er hun. Mens jeg og vårt andre søsken har partner og barn og har mye med egen familie, og fulle jobber, er hun enslig og barnløs. 

Våre foreldre har mye stress i forbindelse med besteforeldre sin helse, og behov for hjelp. Min søster bidrar ingenting. Nå er det påske og hun har ikke engang tenkt å besøke dem, og har siste årene tatt mer og mer avstand. Jeg har kontakt med våre foreldre flere ganger i uka, vi får ikke så mye barnepass, og det er slitsomt, men vi greier oss selv. Enda har ikke de behov for noe hjelp, men det hadde trengtes litt at vi dro mer på besøk til syke besteforeldre, jeg får ikke gjort det siden jeg føler opp småbarn og ikke kan reise dit. Men min søster besøker sjelden. Hun følger heller ikke opp som tante. 

Jeg kan virkelig ikke fatte at det er mulig å være så egoistisk. Hva hun tenker på som bare prioriterer seg selv og eget liv i stedet for å bidra med å besøke våre besteforeldre. Jeg synes hun er utakknemlig og vet ikke hva jeg skal gjøre for at hun skal bidra mer til familien. Hun har også noen ideer om at det ikke har vært så greit i barndommen og jeg synes det er vondt at hun bærer slik nag til våre foreldre som har gjort så mye for å hjelpe henne. Jeg forstår ikke hvordan vi kan ha vokst opp i samme familie og at hun har vokst opp til å bli så selvopptatt, og jeg ønsker å få henne til å ta til vett så vi kan ha mer kontakt og at hun kan være en del av familien, men det virker mest som at hun ikke ønsker å være en del av familien. Jeg synes hun er kravstor og ønsker at alle vi andre skal innrette oss hennes "historie" om hvordan hun hadde det vondt. Det er utrolig provoserende, og jeg skulle ønske jeg kunne få henne til å vokse opp! 

Noen råd til hvordan jeg kan få henne til å bidra mer, og å bli en skikkelig del av familien igjen? 

Anonymkode: 73c27...eca

Du er jo egoistisk som forventer at hun skal hjelpe.. 

Du valgte å få barn. Vet hvordan det er uten barnepass osv, og med søsken som driter i nevøer og nieser men forventer at jeg stiller opp for deres barn som tante..

Å være den som alltid skal stille opp for andre er tungt!

Men en person kan ikke klare alt. 

Kanskje din søster sliter mye srlv om hun ikke sier det? Krefter til å orke å besøke noen da er ikke så lett alltid da! 

Kanskje du skulle hjulpet hun på bena igjen? Eller latt hun være. 

 

Anonymkode: 42537...47b

[AnonymBruker]

Først og fremst, så har hun i bunn og grunn sikkert en helt annen personlighet enn dere. Kanskje hun er mer introvert, innesluttet og tilbaketrukket, mens dere kanskje er mer ekstroverte og emosjonelt åpne?

Jeg kjenner meg nesten litt igjen i beskrivelsen av søsteren din. Min mor og søster er veldig familieorienterte. Ekstremt familieorienterte og de setter familien i sentrum, uansett hva. Greit nok, men noen ganger synes jeg at det kan bli litt mye, til det punktet der de forsøker å frarøve andre autonomien sin. Det blir til tider veldig "smothering". 

Det kan også hende at søsteren din har en helt annen oppfatning av barndommen sin og av sine andre familiemedlemmer. Min søster og jeg har helt ulik oppfatning av mamma, pappa og stefaren vår. Hun er kjempeglade i de og har ingenting negativt å si om dem. Jeg har ikke samme oppfatningen som henne. Mamma og pappa har aldri stilt opp for meg emosjonelt og har aldri respektert at som ung var jeg svært introvert, sjenert og redd. Mamma har delt privatlivet mitt med andre og respekterer ikke grenser. Pappa sa bare at jeg skulle "ti stille" hvis jeg gråt. Stefaren min har ignorert meg hele barndommen (siden jeg var 9) og ofte ikke engang brydd seg om å si "hei" til meg engang. Veldig sårt, skjønte aldri hvorfor. Det gir rett og slett ikke alltid mening for meg å brått skal slippe det man har i henda for å stille opp for dem, når de så vidt har stilt opp for meg.

Min søster er også en såkalt supertante. Hun er veldig ekstrovert, veldig folkeorientert, emosjonelt åpen, artig og generelt bare helt superflink med mennesker. Jeg beundrer de kvalitene, men jeg har ikke de kvalitetene selv. Jeg er ikke et relasjonsmenneske, men jeg prøver likevel. Det bare faller ikke naturlig for meg. Jeg snakker likevel med tantebarna mine, leker litt med dem, skryter av dem, sender snaps osv., men jeg vet at det er ingenting sammenlignet med det storesøsteren min får til, fordi jeg bare klarer rett og slett ikke å connecte med barn. Sorry, det er ikke med meningen. Jeg synes dessuten det kan stilles veldig mange store krav til hvor mye man skal henge med tantebarn og gudmorbarn.

Jeg mener selv at jeg er utviklingsskadet på grunn av emosjonell omsorgssvikt. Jeg vet at det jeg har opplevd ikke er noe grov form for mishandling, men i følge psykologien så kan emosjonell omsorgssvikt føre til innesluttethet og en unnvikende tilknytningsstil. Får man en unnvikende tilknytningsstil, spesielt den som er "dismissive", så blir man litt emosjonelt rar og kald. Kanskje dette er tilfellet med søsteren din?

Anonymkode: 573e0...b83

[AnonymBruker]

Alt TS skriver er store røde flagg for meg. Familien forventer at hun følger opp foreldre med «problemer» selv om hun tilsynelatende har hatt en vond barndom og ikke er i stand til å jobbe. I tillegg er TS aggressiv og nedlatende i ordbruken. 

Jeg har bare hørt én side av saken her, men jeg er ikke i tvil om hvem jeg har sympati med. Og det er ikke TS…

Anonymkode: ec0b6...bd8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Man velger selv hvor mye man ønsker å bidra. 
 

Woho! Snakk om å se ned på søstra si! 
 

Du anerkjenner ikke hennes opplevelse av barndommen. 
 

Pass heller på deg selv og ditt du! 
 

‘Ja men alle de andre får lov’-mentalitet. 

Jeg skjønner søster bra her. Hva er det ditt andre søsken bidrar med? Du nevner det fint lite. 

Foreldrene deres klarer seg tydeligvis selv, de tar hånd om noen av besteforeldrene dine (som se stresser så fælt med, hvorfor det???). 

Jeg tenker du skal la søster få være i fred. 

Anonymkode: 9a86f...b15

Mine foreldre "stresser ikke fælt" med å ta vare på foreldrene sine. De stiller opp for den eldre generasjonen som er syke, gamle og pleietrengende. Det er da bare helt naturlig. Snakk om å være kald. Skal en liksom bare forlate de eldre på pleiehjemmet og ikke besøke dem? Det koster min søster SÅ lite å ta et besøk i uka, men neida. 

Hvorfor skal jeg anerkjenne hennes "opplevelse" av barndommen? Det er ikke som at hun driver og anerkjenner min opplevelse av barndommen. Er ikke det litt barnslig å trenge det når man er over 30? 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg har kontakt med våre foreldre flere ganger i uka, vi får ikke så mye barnepass, og det er slitsomt, men vi greier oss selv. Enda har ikke de behov for noe hjelp, men det hadde trengtes litt at vi dro mer på besøk til syke besteforeldre, jeg får ikke gjort det siden jeg føler opp småbarn og ikke kan reise dit. Men min søster besøker sjelden. Hun følger heller ikke opp som tante. 

Du kan jo besøke besteforeldre en gang, og ikke foreldrene deres? 

Er det ikke pussig hvordan din grunn til å ikke besøke besteforeldrene deres er fullgod, men ikke din søsters? 

Anonymkode: fc65f...34d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Alt TS skriver er store røde flagg for meg. Familien forventer at hun følger opp foreldre med «problemer» selv om hun tilsynelatende har hatt en vond barndom og ikke er i stand til å jobbe. I tillegg er TS aggressiv og nedlatende i ordbruken. 

Jeg har bare hørt én side av saken her, men jeg er ikke i tvil om hvem jeg har sympati med. Og det er ikke TS…

Anonymkode: ec0b6...bd8

Jeg er ikke aggressiv selv om jeg er frustrert og lei av at min søster lager "historier" om familien som ikke stemmer. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du kan jo besøke besteforeldre en gang, og ikke foreldrene deres? 

Er det ikke pussig hvordan din grunn til å ikke besøke besteforeldrene deres er fullgod, men ikke din søsters? 

Anonymkode: fc65f...34d

Nei, det har praktiske hensyn. Jeg bor flere timer unna, min søster bor nærme. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

[xQueenKx]

1 hour ago, AnonymBruker said:

 

Våre foreldre har mye stress i forbindelse med besteforeldre sin helse, og behov for hjelp. Min søster bidrar ingenting.

 

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Mine foreldre "stresser ikke fælt" med å ta vare på foreldrene sine. De stiller opp for den eldre generasjonen som er syke, gamle og pleietrengende. Det er da bare helt naturlig. Snakk om å være kald. Skal en liksom bare forlate de eldre på pleiehjemmet og ikke besøke dem? Det koster min søster SÅ lite å ta et besøk i uka, men neida. 

Hvorfor skal jeg anerkjenne hennes "opplevelse" av barndommen? Det er ikke som at hun driver og anerkjenner min opplevelse av barndommen. Er ikke det litt barnslig å trenge det når man er over 30? 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

Bestem deg. Stresser de eller ikke? Du vet heller ikke hvor mye det koster søstera di å besøke dem.

Endret 17. mars av xQueenKx
Grammatikkfeil

[fru Alving]

Søsteren din har kanskje en annen oppfatning av familien deres og oppveksten. Hun kan ha opplevd ting anderledes og har kanskje ikke blitt møtt i sine behov slik hun hadde trengt.  Kanskje har hun en annen personlighet enn det du har og har hatt andre behov? Jeg tror og at det å være enslig i en familie der alle er par kan være litt sårt. 

Jeg har en venninne som er enslig, hennes to søsken er begge gift med barn og barnebarn. Hun forteller meg at de for eksempel alltid forventer at hun kommer og besøker dem, mens de synes det er så langt til henne. (de bor et par timer vekk fra hverandre) De forventet og at hun brukte tid med gamle foreldre mens de var opptatt med egen familie, for hun var jo alene uansett.. 

Kanskje dette er holdninger din søster og har kjent på, vi har jo lett for å gå ut ifra at alle skal finne seg en partner og få egen barn, kanskje hun er innerst inne litt lei for det.

[AnonymBruker]

skreppamedleppa skrev (26 minutter siden):

At en er i familie med noen betyr ikke at en må ha kontakt, det betyr ikke at en kan kreve noe, eller at det er egoistiskå ta avstand fra familien. At du har dine forventninger,  det er noe du har skapt deg i ditt hode. De er dine forventninger som du har, men hun er på ingen måte skyldig til å leve opp til de forventninger for å være et eksemplarisk menneske. Hun er voksen, bestemmer over seg selv over sitt liv slik du bestemmer over ditt og hun er på ingen måte mer egoistisk enn deg selv selv om dere to har gjort ulike valg. Viss hun har en opplevelse (som er reell for seg) at oppveksten ikke var helt god er det helt naturlig og  sunn grensesetting for seg selv å ta litt avstand. En viser ikke takknemlighet viss en ser at en ikke har noe å være takknemlig for. Og uansett om du er enig i dette eller ikke er det som sagt slik hun ser situasjonen og hun som kjenner på dette. Det er hun som har levd sitt liv, du har bare levd ditt eget og kan ikke si at fordi din barndom har vært fin så må hennes barndom ha vært like bra. 

Det er ikke militæret eller en rettsal for en domsavsigelse dette, hun må ikke møte opp, det er ikke obligatorisk oppmøte. Slutt å behandle dette som det. Hun tar sine valg som du gjør dine og dine valg er ikke mer noble og edle og mer rett enn hennes. Respekter det valget hennes og lev ditt eget liv, skulle tro du hadde nok med det...

Det handler ikke om å være et "eksemplarisk" menneske. Det handler om å bidra, og å sette pris på de som har gitt henne livet, og bidratt til hennes liv økonomisk og praktisk gjennom mange år. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Mine foreldre "stresser ikke fælt" med å ta vare på foreldrene sine. De stiller opp for den eldre generasjonen som er syke, gamle og pleietrengende. Det er da bare helt naturlig. Snakk om å være kald. Skal en liksom bare forlate de eldre på pleiehjemmet og ikke besøke dem? Det koster min søster SÅ lite å ta et besøk i uka, men neida. 

Hvorfor skal jeg anerkjenne hennes "opplevelse" av barndommen? Det er ikke som at hun driver og anerkjenner min opplevelse av barndommen. Er ikke det litt barnslig å trenge det når man er over 30? 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

I hvert eneste innlegg du skriver, skjønner jeg søstera di bare mer og mer. Bare slutt nå, og la søsteren din være i fred siden du ikke klarer å være grei mot henne.

Anonymkode: c3423...add

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Det handler ikke om at jeg krever at hun skal gjøre det JEG vil, men det finnes jo forventninger naturligvis. Å unnlate å ringe våre foreldre, å ikke møte dem gjennom året, eller plukke opp telefonen, ikke hjelpe når våre foreldre står i vanskelige situasjoner det er ikke noe annet enn egoisme. Hun kan gjøre hva hun vil hun, men hun burde jo også bidra til familien og vise takknemlighet for alt våre foreldre har gjort for henne gjennom årene. At jeg vil at hun skal hjelpe foreldre og besteforeldre kan umulig være egoisme, det er ikke MEG jeg forventer at hun skal hjelpe. 

Jeg kan ikke fatte og forstå at folk mener det er greit at hun nedprioriterer familie på denne måten, og får det til å virke som om vi alle har gjort noe galt, i stedet for å ta litt grep om livet sitt så hun både kan bidra til familie og samfunnet. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

Trenger man hjelp til praktiske ting som voksen kan man kjøpe seg den hjelpen!

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er ikke aggressiv selv om jeg er frustrert og lei av at min søster lager "historier" om familien som ikke stemmer. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

Hvordan vet du at historiene ikke stemmer? Du er jo ikke henne, du har jo ikke nødvendigvis opplevd eller kjent på ting på samme måte som henne!

Anonymkode: e13e7...ecb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er ikke aggressiv selv om jeg er frustrert og lei av at min søster lager "historier" om familien som ikke stemmer. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

Jeg synes at du skal vente en uke og lese gjennom det du skriver én gang til, og prøve å være helt objektiv.

Anonymkode: ec0b6...bd8

[xQueenKx]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er ikke aggressiv selv om jeg er frustrert og lei av at min søster lager "historier" om familien som ikke stemmer. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

Og hvordan vet du at det ikke stemmer? Har du levd hennes liv?