Dere som vokste opp fattige/trange kår, men nå klarer dere bra, hvilke "fattig" ting gjør dere enda?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.3.2024 den 7.32):

I oppveksten kjøpte vi alltid det billigste av alt, som jo naturligvis viste seg å være noe dritt som måtte byttes ut igjen etter kort tid. Så i sum ble det alltid dyrere å gjøre det "billig". Av dette har jeg lært å alltid kjøpe kvalitet.

Anonymkode: a86f0...6cc

Da, har du vært flink, å snu den dårlige erfaringen til å gjøre det bedre selv 💥

Anonymkode: 72925...0be

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med foreldre og seks søsken, med hjemmeværende mor og en far som jobbet både hverdag og helg for å skaffe inntekt. 

Jeg sparer vann, slår av dusjen, og skyller siste rest i såpeflaska, jeg spiser alle rester, bruker mat selv om det har gått over dato (smak og lukt avgjør), handler ikke før jeg trenger noe.

Jeg har en kjellerbod med mat med lang holdbarhet. Vi bodde sånn til at vi måtte i båt for å komme til butikk, og var helt avhengig av tørrvarer og noe lagringsvennlig mat tilgjengelig. Måten å være forberedt på har jeg «arvet», og det betyr at jeg alltid har noe på lur. 

Klær kjøper jeg bare når det er helt nødvendig. Plukker bær og sopp og har alltid syltetøy og saft tilgjengelig. 
 

Men jeg reiser mye, fordi det gir meg så mye glede. Mine foreldre ville sagt at det er sløsing, men det gir viktig dimensjon i mitt liv. 

Anonymkode: b6619...3e2

[AnonymBruker]

I en lang periode i oppveksten hadde vi smått med penger, og den ene vanen jeg ble innprentet da som jeg fortsatt har med meg er å spare på pålegget. Når jeg spiser brødskive, så tar jeg fortsatt bare på 1 salamiskive f eks. Om jeg spiser på hotell overøser jeg brødet med pålegg for å unne meg 😆

Anonymkode: d21ab...282

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

I en lang periode i oppveksten hadde vi smått med penger, og den ene vanen jeg ble innprentet da som jeg fortsatt har med meg er å spare på pålegget. Når jeg spiser brødskive, så tar jeg fortsatt bare på 1 salamiskive f eks. Om jeg spiser på hotell overøser jeg brødet med pålegg for å unne meg 😆

Anonymkode: d21ab...282

Sånn var det hjemme hos oss også! Kun en skive pålegg. Og om det var litt røket laks tilgjengelig i høytider, var det kun en enkel stripe på hver, eller en liten knert på toppen av eggskivene. 

Anonymkode: b6619...3e2

[AnonymBruker]

Oppvokst  på 80 tallet med 3 søsken .

(Syke/ lav inntekt  foreldre og dårlig  råd.)

Mine vaner:

- heller vann i shampo/såpeflasker for å spe ut 

-tar vare på og fryser ned brød/ ost/ kjøtt/ middagsrester   for annen bruk  senere( fyltebaguetter feks)

- tråler finn.no før jeg kjøper nytt.

- ser alltid  i tilbudshylla. 

- spiser svært sjelden "take away"/ ute.

- kjøper aldri " den nyeste" mobiltlf  har samme i 5-7 år.

- kjøper kun nytt tøy når jeg virkelig trenger det.

 

 

Anonymkode: f1717...82c

[AnonymBruker]

Disse ser jeg stor forskjell på mellom mannen min (vokste opp med god råd) og meg(fattig):

Når vi lager mat, så skraper jeg kjelen/stekepanna/formen til den er helt, helt, helt tom. Mannen min kan la det være igjen flere munnfuller med mat. For meg er det sløseri.

Når jeg skjærer opp frukt, grønt, kjøtt, e.l. som man må skjære bort uspiselige deler av, skjærer jeg bare bort det mest nødvendige. Mens mannen min skjærer bort til sammen flere cm. ekstra. Nok en gang, for meg blir det sløseri. Hver lille bit teller!

Når jeg har rester (men ikke nok til å sette inne i kjøleskapet til et nytt måltid) prøver jeg enten å spise det opp selv, selv om jeg er mett, eller gi det til mannen min. Eventuelt om noe er trygt for dyr kan katten/hunden min få det. Det er selvfølgelig ikke sunt å presse i seg mat når man er mett fordi man har dårlig samvittighet, men sånt skjer innimellom. Tydelig av at det kommer av når jeg var liten og ikke visste når neste måltid kom.

Anonymkode: b56ef...d95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.3.2024 den 14.16):

Skjønner ikke de som orker å spise billig brød, det er jo gammelt når det kommer i butikkhylla. Husker jeg matet fugler med sånt, og de ville jo nesten ikke spise det.

Anonymkode: 1d816...702

Hvis alternativet er å ikke spise, eller at man i barndommen fikk innlært et mønster om at det er kneipp eller ingenting, så spiser man kneipp.

Det du ikke skjønner, er trådens tema.

Anonymkode: b7e55...d80

[AnonymBruker]

Jeg trodde alle tømte vann i shampo og såpeflasken når det var lite igjen, delvis for å drøye den til man fikk ny, delvis for å få ut "alt" 😅 I denne tråden har jeg lært noe nytt om meg selv 😊

Anonymkode: b7e55...d80

[AnonymBruker]

On 3/22/2024 at 7:26 AM, AnonymBruker said:

Sjekker tilbudsaviser hver søndag, og handler bulk. Søker på nett når jeg skal ha noe, for å finne de beste prisene. Har fem ulike kredittkort, og husker alle fordeler. For eksempel å scanne Æ på rema, og så betale med Ikano (2%) 

Anonymkode: 760f5...f5e

Du kan registrere Ikano i Æ, slik at du slipper å scanne Æ i tillegg når du handler  

Anonymkode: 312bc...2a3

[AnonymBruker]

Gjør mye av det som allerede er nevnt, men en ting jeg ikke har tenkt over før jeg fikk samboer er påleggsmengde😂 Salami f.eks, jeg tar en på skiva, til nøds 1,5 for å dekke skiva. Tynt lag med leverpostei, kun 2 skiver ost osv. Føler jeg "flotter" meg om jeg tar 3 ulike pålegg på samme skive😄

Reagerte i begynnelsen når kjæresten tok f.eks 4 salami på en brødskive😅

Anonymkode: 6357a...057

[AnonymBruker]

Jeg får en angstreaksjon av at samboer tar f.eks to skinkebiter på skiven. Blir ikke sint, men redd. Tror det henger i etter at jeg vokste opp med at mer enn en påleggsbit på skiven var krise.

Jeg får vondt i magen hvis jeg ser noen kaster klær bare fordi de ikke liker dem, samme hvis noen klipper i stykker f.eks sengetøy til et hobbyprosjekt.

Jeg dusjer aldri i mer enn 10 min og må virkelig ta meg sammen for å ikke si noe hvis samboer dusjer lenge.

Jeg får dårlig samvittighet av å tenke på å reise på ferie eller å bruke penger på noe som ikke er håndfast og varig. 
 

Jeg får panikk hvis jeg må bruke av bufferkontoen til noe uforutsett og er redd frem til jeg har spart meg opp igjen. 

Heldigvis er samboer forståelsesfull og vet hvor jeg kommer fra.

Jeg vokste opp på 90 og 00-tallet. Foreldrene mine hadde ikke egentlig dårlig råd men prioriterte helt håpløst (dyre ting til seg selv kombinert med elendig økonomistyring) som er årsaken til at jeg er som jeg er.

Anonymkode: 1f7ff...15f

[forkjølajente]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg trodde alle tømte vann i shampo og såpeflasken når det var lite igjen, delvis for å drøye den til man fikk ny, delvis for å få ut "alt" 😅 I denne tråden har jeg lært noe nytt om meg selv 😊

Anonymkode: b7e55...d80

Jeg også!

[Cata]

AnonymBruker skrev (På 23.3.2024 den 11.51):

Jeg trodde alle tømte vann i shampo og såpeflasken når det var lite igjen, delvis for å drøye den til man fikk ny, delvis for å få ut "alt" 😅 I denne tråden har jeg lært noe nytt om meg selv 😊

Anonymkode: b7e55...d80

No worries, du er ikke alene  . Jeg "skyller" også shampoflaska av samme grunn som du.

[AnonymBruker]

Vokste opp fattig, har i dag økonomisk frihet. Klarer ikke å slappe helt av likevel. Sparer hele tiden, kjøper datomat eller plukker i container. Reiser ikke på ferie, har det samme tøyet som for 20 år siden. Jobber fullt og tar mer utdanning (har allerede Phd) sånn i tilfelle noe skulle skje. 

Anonymkode: dafe0...24c

[AnonymBruker]

Ser alltid på kg/literpris i butikken og velger den billigste per enhet.

Handler nesten aldri klær eller sko (bruker alt til det er utslitt)

Setter masse penger på sparing/fond til den dagen jeg sitter uten penger (klarer ikke å riste av meg følelsen av at den dagen kan komme når som helst).

Bruker minimalt av penger på ting jeg ser på som unødvendig, f.eks frisør (ca to ganger i året  men kun klipp), hudpleier, dyre produkter osv. 

Hver gang jeg skal kjøpe noe nytt, veier jeg for eller imot. "Trenger jeg virkelig dette"? "Hvordan forbedrer dette hverdagen?". Gjør også en mental kost/nytteanalyse, og ender gjerne opp med å ikke kjøpe/vente på tilbud. 

Bruker mobilen til den er oppbrukt, og kjøper en av Samsung sine billigmodeller når jeg absolutt må. Forstår meg fint lite på dem som *må* ha telefon til 15-20 000. 

Har et helt basic mobilabonnement som koster nesten ingenting.

Og masse, masse mer 😊 Men har en veldig god lønn nå, og det samme har mannen, så han prøver å dytte litt i meg for å få meg til å spandere litt mer på meg selv. Men har man gått sulten på ordentlig, så er det vanskelig å sløse penger på tull.

Anonymkode: 2a402...44a

[AnonymBruker]

Min mor gjorde sitt for at vi ikke skulle merke så mye, men vi hadde f.eks en regel på at hadde en én type grønnsaker, så trengte en ikke en annen. Si vi hadde gulrøtter, da trengte vi ikke paprika. Der er jeg idag blitt motsatt, jeg liker mangfold. Vi hadde mat, men kjøleskapet var ikke akkurat fullt, mer labert. 

Så skulle en ta vare på alt som potensielt kunne brukes til noe «en dag». Mye ble arvet, inkludert ting som komfyr som folk ville kaste, og min mor brukte til og med ullen fra min brors dager i militæret når jeg vokste opp. Hun arver også sjampo, og vaskemidler feks etter avdøde familiemedlemmer. Jeg sliter med å kaste selv, men er bedre enn min mor, må likevel bruke opp ting. Jeg kan ta vare på små plastposer for medisiner, eller sånn strips en får på enkelte varer, fordi «det kan jo brukes til noe». 

Det slår meg ikke at jeg kan betale meg ut av en del ting. Jeg klarer å gå til fotterapi pga noe greier, dog altfor sjeldent, men mye annet er bare fjernt. Ferie er totalt fremmedord, selv om vi hadde nøkterne ferier som barn. Bare tanken på hvor mye penger som ville gått skremmer meg… 

Jeg har vært frekk nok til å spørre naboen om de skal spise bærene i hagen sin, også fått lov til å plukke dem. Skal sies at jeg kun har gjort det med en nabo, som jeg visste normalt hadde familie som kom å plukket, men så skjedde det ikke noe den sommeren. De ble faktisk glad for at jeg spurte, og har kommet til meg i årene etter og sagt jeg bare må gå å forsyne meg. Jeg er vokst opp med å utnytte naturen og det en kan få «gratis» fra den (med arbeidsinnsats da), og det sitter i. 

Jeg bruker datodisken aktivt, men i tillegg så spør jeg om rabatt om jeg finner noe som er nær dato. Jeg kan også merke meg når noe vil gå ut, og bevisst oppsøke butikken for å handle det på datosalg. Der har jeg jobbet med meg selv og vært obs på at produkter vil forsvinne om jeg ikke av og til kjøper på full pris. 

Jeg får dårlig samvittighet for å handle mat på farten, så det gjør jeg ikke. Jeg går heller sulten om jeg har vært «dum» nok og ikke planlagt for det. Normalt har jeg planlagt da. Jeg går heller ikke ut og spiser. Det gjorde jeg 5 ganger totalt i fjor, og det var kun snakk om kaffe. 

Jeg går rundt med store hull på flere ullklær nå, men har ingen planer om å kjøpe nytt, fordi «ingen skal se det uansett». Dette er hull det ikke så lett kan repareres, ellers stopper jeg det jeg kan. 

Alt jeg har kunnet ønske meg til jul og bursdag blir ønsket da, så jeg slipper å bruke penger på det. Det inkluderer ting som håndkrem til 30kr. 

Jeg har klær som er altfor store til meg, men løser livet med å bruke en strikk for å holde det sammen i livet, eller feste knappen først igjennom en av de for belte. Det er mange som har kommentert at jeg burde investert i noe som passer, men de passer jo med litt tilpasning 🤣🙈

Oppussing er totalt fjernt det også, og jeg kler meg selvsagt fremfor å ha på særlig mye varme på vinteren. Jeg sover med både pannebånd, skjerf og ullklær i vinterhalvåret. (Har på en del varme, men har det kaldere enn mange andre. 12 grader på soverommet er f.eks vanlig, derav bekledningen.) 

Jeg har ikke så god økonomi nå, men føler meg ganske rik ifht før, og mye er nok pga bakgrunnen jeg har og hvor mye ting sitter igjen. Jeg har mye dårlig samvittighet ifht å bruke penger, men jobber med det. 

Anonymkode: 1afb3...16f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ser alltid på kg/literpris i butikken og velger den billigste per enhet.

Handler nesten aldri klær eller sko (bruker alt til det er utslitt)

Setter masse penger på sparing/fond til den dagen jeg sitter uten penger (klarer ikke å riste av meg følelsen av at den dagen kan komme når som helst).

Bruker minimalt av penger på ting jeg ser på som unødvendig, f.eks frisør (ca to ganger i året  men kun klipp), hudpleier, dyre produkter osv. 

Hver gang jeg skal kjøpe noe nytt, veier jeg for eller imot. "Trenger jeg virkelig dette"? "Hvordan forbedrer dette hverdagen?". Gjør også en mental kost/nytteanalyse, og ender gjerne opp med å ikke kjøpe/vente på tilbud. 

Bruker mobilen til den er oppbrukt, og kjøper en av Samsung sine billigmodeller når jeg absolutt må. Forstår meg fint lite på dem som *må* ha telefon til 15-20 000. 

Har et helt basic mobilabonnement som koster nesten ingenting.

Og masse, masse mer 😊 Men har en veldig god lønn nå, og det samme har mannen, så han prøver å dytte litt i meg for å få meg til å spandere litt mer på meg selv. Men har man gått sulten på ordentlig, så er det vanskelig å sløse penger på tull.

Anonymkode: 2a402...44a

Hva skal du bruke sparepengene til?

Anonymkode: 17060...f01

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva skal du bruke sparepengene til?

Anonymkode: 17060...f01

Blir sikkert pensjonen min. Med mindre det blir bruk for dem før det (f.eks mister jobben). 

Anonymkode: 2a402...44a

[AnonymBruker]

Jeg vaks opp med alenemor som var lærer og hadde stor boliggjeld.

Det var en merkelig oppvekst. Alt av klær, møbler og hudpleie var kjøpt dyrere enn hos venninnene mine som hadde foreldre med to solide jobber.

Men maten, vi hadde nesten ikke mat - husker at jeg var evig sulten. Det var ikke fettkilder til maten, alt var dampet eller kokt.

Så hva tok jeg med meg fra barndommen, egentlig alt - men har snudd det opp ned.

Kjøper ikke nye møbler, alt er fra FINN/facebook (unntatt senger) har normalt pene klær - men handler på salg. Og har ikke mye klær, - når en av buksene mine er utslitt kjøper jeg en ny typ strategi.

Når det kommer til mat så spiser jeg godt og sunt, og jeg spiser meg mett. Men jeg er økonomisk alikevell. Jeg kjøper maten når den er på tilbud og bruker fryseren.

Anonymkode: cb78f...219

[AnonymBruker]

Nå tjener jeg nærmere 4mnok i året, vokste opp med alenemor til 2 på trygd.

Ble mye kreativ på matfronten og det spiser jeg noen ganger når jeg blir fysen (eks Toro tomatsuppe, spagahetti med ketchup). Ikke noe galt i disse rettene men jeg kan og spiser vesentlig mer næringsrik mat til vanlig men…

Anonymkode: 2cb20...733