Skuffa over at typen ikke tar skolen seriøst, overreagerer jeg?

[AnonymBruker]

Hohey! Her var det mye meninger, og jeg ga litt beng i første utdannelsen min. 
Tok meg likevel sammen og tok en ny utdannelse med gode karakterer 10 år etterpå.

Anonymkode: 396d9...21a

[Rainstorm2.0]

Du må seriøst ta 15 steg ut av businessen hans. Dette er hans oppgaver, hans liv. Slutt å invadere hans liv og fokuser på ditt eget. Det er 100ganger verre at du er kontrollerende og ødelegger parforholdet enn at han eventuelt må bruke enda et år på å ta opp igjen fag. 

Det du gjør skaper bare motstand og får han til å sabotere for sin egen plan fordi det er ubehagelig når voksne forsøker å ta over livet ditt. Den eneste måten han da får autonomi er ved å trasse mot det du vil. 

[AnonymBruker]

Tror ikke jeg hadde orket å være sammen med en latsabb. Det har ingenting med skolen å gjøre, men at han er lat og ikke tar seg selv i nakken. Da får han heller innrømme at skole ikke er noe for han og heller gjøre noe han er kapabel til. 

Jeg har selv høyere utdanning og er sammen med en med fagbrev. Vi har det veldig bra sammen og for meg er ikke utdanning det viktigste. Men om min samboer var en lat slubbert hadde vi nok gjort det slutt rimelig kjapt. 

Anonymkode: 68c22...188

[AnonymBruker]

Hadde nok reagert selv slik du beskriver det. Men på en annen side har jeg selv vært i din samboers sko og da jeg holdt på med VGS-fagene var jeg nok ganske lik ham. Eller, jeg jobbet jevnt og trutt, men var absolutt ganske lite motivert, og det ble noen skippertak mot slutten. Det føltes rett og slett ekstremt irriterende å måtte ta opp fag jeg har null interesse for i et helt år før jeg kunne gjøre det jeg egentlig ville, livet stod liksom på pause. Nå studerer jeg et fag jeg interesserer meg for, og innsatsen er mye høyere. Men jeg fikk gode karakterer på VGS-fagene da, og jeg visste jeg ikke trengte å jobbe veldig hardt for å få det, så min erfaring blir kanskje ikke så relevant dersom han såvidt karrer seg til 3 og 4. 

Anonymkode: c31d6...1c4

[AnonymBruker]

Manglende gjennomføringsevne og driv var en dealbreaker da jeg datet. 

For dette kommer du til å merke på flere områder fremover. Stadig prosjekter som blir utsatt. Store tanker som ikke blir gjennomført. Sirup ved boligkjøp, sirup ved oppussingsprosjekter. Evig masing om husarbeid. Et hus som stadig skal bli malt "neste uke". 

Fant meg heller en som var som meg. Jobbet hardt, og satt seg først ned på sofaen når det var fortjent. Så her skjer det faktisk ting uten mas. 

Anonymkode: 4f6d4...c3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.3.2024 den 17.53):

Han skal studere eiendomsmegling, så (heldigvis for han) ikke det vanskeligste.

ts

Anonymkode: da99c...136

Det er jo godt mulig det er vanskelig for ham? Det er mange som sliter med de grunnleggende fagene på BI hvertfall, mange som ikke burde ha startet engang.

Hvorfor tar han ikke bare fagbrev eller noe annet om han ikke er motivert for skole? Man MÅ ikke ha kontorjobb og akademisk grad.

Jeg tenker forøvrig at dere allerede har vokst fra hverandre. Ambisiøse folk passer som regel ikke så bra sammen med folk fullstendig uten driv. Han må finne ut hva han brenner for - kanskje er han en sånn som går på jobb for å tjene penger og så er hele livet hans på fritiden? Det er ikke noe galt med det, men det passer dårlig sammen med en advokat som jobber døgnet rundt. Med mindre han vil ha hovedansvar for hus og hjem.

Anonymkode: b6ae2...b40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er jo godt mulig det er vanskelig for ham? Det er mange som sliter med de grunnleggende fagene på BI hvertfall, mange som ikke burde ha startet engang.

Hvorfor tar han ikke bare fagbrev eller noe annet om han ikke er motivert for skole? Man MÅ ikke ha kontorjobb og akademisk grad.

Jeg tenker forøvrig at dere allerede har vokst fra hverandre. Ambisiøse folk passer som regel ikke så bra sammen med folk fullstendig uten driv. Han må finne ut hva han brenner for - kanskje er han en sånn som går på jobb for å tjene penger og så er hele livet hans på fritiden? Det er ikke noe galt med det, men det passer dårlig sammen med en advokat som jobber døgnet rundt. Med mindre han vil ha hovedansvar for hus og hjem.

Anonymkode: b6ae2...b40

Det jeg mente med det var at heldigvis for han er ikke drømmen hans et prestisjestudie som medisin for eksempel, for det hadde aldri gått bra. Eiendomsmegling kan vær krevende nok det for enkelte, men det er et av de «enkle» studiene, om man skal sammenligne det med andre studier.

ts

Anonymkode: da99c...136

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.3.2024 den 17.47):

Han jobber 60%, som vil si han har 2 dager i uka satt av til studie.

ts

Anonymkode: da99c...136

Jeg tok generell studiekompetanse (altså pensum alle vgs. fag) på 10 mndr + var alene med et barn på 3-4 år. Gikk ut med 5.6 i snitt, og jeg er ikke akkurat noe geni. Satt med lekser minst 3 timer hver kveld etter barnet var lagt, inkl. helger. Knallhard jobbing. Hadde typen din brydd seg så hadde han fint klart det der. Han har ikke motivasjon eller ambisjoner.

 

Anonymkode: 98431...76c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.3.2024 den 17.05):

Det jeg mente med det var at heldigvis for han er ikke drømmen hans et prestisjestudie som medisin for eksempel, for det hadde aldri gått bra. Eiendomsmegling kan vær krevende nok det for enkelte, men det er et av de «enkle» studiene, om man skal sammenligne det med andre studier.

ts

Anonymkode: da99c...136

Er ikke det litt arrogant å si? Det er vel 2/3 studie i økonomi og administrasjon, og så kommer det en del eiendomsjus på toppen? Men klart det er litt praktisk også, du må jo faktisk kunne jobbe når du er ferdigstudert. Og da har man vel noen år som «lærling». Og det er er nåleøye å bli skikkelig god og tjene fett, sikkert minst like vanskelig som for jurister? 

Regner med du ikke har gått studiet selv? Kjenner det dessverre igjen i ganske mange av de som går prestisjestudier som er vanskelig å komme inn på. Nei, inntakskravene sier ikke noe om hvor vanskelig studiet er. Jeg er selv siviløkonom, men det er ifølge mange (de som ikke selv er siviløkonomer hvertfall) noe man kan kjøpe seg til på BI mens på NHH er det sykt vanskelig. Innholdet i studiene er akkurat det samme, kravene er de samme, og studentene bytter mellom studiesteder. Blir litt matt av det må jeg si.

Anonymkode: b6ae2...b40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.3.2024 den 22.38):

Det er det jeg også føler. Prøvde å snakke med ei venninne nå om irritasjonen min, og angrer litt nå. Hun sa at «herregud, greit at du er hardtarbeidende, men du kan ikke forvente at alle skal sitte med skolearbeid like mye som deg, det går ikke.» Hun mente at hvis dette var en grunn til at jeg vurderte å gjør det slutt så sa det ganske mye om meg. At det finnes mye viktigere ting i et forhold enn hvor bra man gjør det på skolen, hvilken jobb man får og hvor mye man tjener…og hvis eneste jeg bryr meg om er hvor vellykket han kom til å bli så mister hun litt respekten for meg…så nå føler jeg meg bare enda mer dritt.

Anonymkode: da99c...136

Tja.. høres ut som hun er sjalu og ikke unner deg en fyr med status og utdanning. Du fortjenner bånnen i bøtta så hvis du tror noe annet, er du en diva..?

Jeg møtte min kjøreste da han hadde høy utdanning med prestisje, jeg var arbeidsløs og pen. Nå har jeg et år igjen av en masterutdanning og jeg sliter meg ihjel for å imponere han, men også for å kunne gjengjelde hans gavmildhet de årene han tok seg av meg. Skulle jeg slite med et par VGS- fag og forvente han tok seg av regningene, så hadde jeg ikke fortjent han. Rett og slett. På tide kjæresten din begynner å få på plass livet sitt og ikke forvente å være guttunge for alltid. Han bør gjøre seg fortjent til å beholde deg for det er mange menn med høy status og penger som ville ha skjemt deg bort, gitt deg trygghet og imponert deg med talent og disiplin. 

Anonymkode: 93f43...6d5