Far vil ikke ha en relasjon til barnet

[AnonymBruker]

Så trasig, men dette er kanskje ikke en spesielt god far uansett. Kanskje barnet kunne hatt godt av å gå til psykolog? Fordi dette er jo kjempevanskelig, det er viktig at barnet forstår at han ikke er problemet

Anonymkode: 8a2b2...987

[AnonymBruker]

Om det er det mest pedagogisk å gjøre det slik, det kan jeg ikke svare på, men jeg ville tenkt at gutten må få et skikkelig svar på historien. At du og far ble uplanlagt gravid, han ønsket ikke å bli far, men at du ønsket å beholde og for deg var han var et ønsket barn (hvis han var det + legge til alt godt du har å si om det;, aldri angret, takknemlighet osv). Så tror jeg at det hadde vært godt for sønnen din å få en forklaring fra far om hvorfor han ikke vil holde kontakten. Din sønn og du trenger ikke å være enig i den avgjørelsen, men tror det vil hjelpe sønnen din å akseptere dersom han får en skikkelig og ærlig forklaring. Er det mulighet for at dere får det? Eller blir det enkle forklaring som at»det er vanskelig», «langt å kjøre « etc.? Da er jo det ikke en forklaring som sønnen kan bruke til å få det bedre med seg selv. 

Anonymkode: b115b...292

[AnonymBruker]

Du kan jo ikke tvinge noen til å være far. Du valgte å få barnet. Far sa han ikke ønsket barn. Du velger da å bli alenemor. Det er lov. Far har også lov å velge. Du skulle ikke påtvingt noen relasjon fra start. Du forvirrer jo bare ungen. 

Trodde du mannen skulle ombestemme seg når ungen ble født? Tenkte du at du kunne drive med psykisk utpressing, så ville han plutselig stille opp?

Regner med far betaler det han er pålagt? Mer enn det kan du nok ikke forvente etter 13 år. 

 

Anonymkode: 58336...6f6

[AnonymBruker]

Psykolog + gode mannlige rollemodeller slik at han ser selv at det er faren hans som svikter.  

Anonymkode: bcbbd...f00

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Den forskjellen kan også komme av at du har stått trygt i det og heller flyttet fokuset over på alle de menneskene som vil dere vel, i stedet for å sørge i årevis over far. Og å presse gjennom uønsket samvær av en eller annen grunn.

Jeg tipper denne unge gutten absorberer mors sorg.

Anonymkode: cfb3f...01d

Det er vel en stor sorg for mange å ikke ha en far.  Uansett hva mor tenker og gjør. Barn har forskjellig personlighet, forskjellige fedre, ulik samvær, og ulik opplevelse av det.

Anonymkode: bcbbd...f00

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Du kan jo ikke tvinge noen til å være far. Du valgte å få barnet. Far sa han ikke ønsket barn. Du velger da å bli alenemor. Det er lov. Far har også lov å velge. Du skulle ikke påtvingt noen relasjon fra start. Du forvirrer jo bare ungen. 

Trodde du mannen skulle ombestemme seg når ungen ble født? Tenkte du at du kunne drive med psykisk utpressing, så ville han plutselig stille opp?

Regner med far betaler det han er pålagt? Mer enn det kan du nok ikke forvente etter 13 år. 

 

Anonymkode: 58336...6f6

Far er blitt far, enten han vil eller ikke. Han kan ikke tvinges til å være en GOD far.

Anonymkode: bcbbd...f00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Far er blitt far, enten han vil eller ikke. Han kan ikke tvinges til å være en GOD far.

Anonymkode: bcbbd...f00

En far er en far. En spermdonor kan ikke tvinges til å ha noe med barnet å gjøre, utenom økonomisk. Høres ut som denne mannen har vært helt ærlig fra start. Synd for alle at ts ikke har respektert dette.

Anonymkode: 58336...6f6

[AnonymBruker]

Rosalilje84 skrev (3 timer siden):

Så du hadde altså foretrukket å ikke bli født?

Nei, jeg er glad jeg er på denne jord, men jeg skulle gjerne sett at min mor hadde vært ærlig, istedenfor å sverte ned min biologiske far for å ikke ville ha kontakt og ikke være tilstede.  

I samme setting hadde jeg - og har jeg tatt abort da jeg ble gravid grunnet sviktende prevensjon grunnet sykdom. Jeg kunne beholdt barnet og tvunget denne mannen til å bli far, men det syns jeg er feil. Velger man å beholde et barn hvor den ene parten har sagt klart i fra fra starten at de ikke ønsker å få barn, bør man forvente at man oppdrar det barnet alene - ikke tvinge mannen til å ta del i noe han ikke ønsker. 

Jeg syns ikke man skal tvinge noen til noe de ikke vil. Ikke på noen områder og ikke en så livsendrende og varig ting som å bli forelder. Å leve med vitenheten om at man er uønsket er ikke noe god følelse, men man kan håndtere det på ulike måter igjennom oppveksten. 

Når man derimot må leve med å vite at man er uønsket, på toppen av følelsen av å bli forlatt i en alder av 13 år fordi mor har presset og presset - og mannen nå har fått nok.. Vel det er verre... Da kan ikke mor legge alt dette på far.. Da må hun ta noe av dette på sin egen kappe og ta ansvar for sine handlinger og valg. 

Har fått barn med verdens herligte mann i etterkant - som ønsket å bli far, barn som ikke var uhell. 

Anonymkode: ed023...f13

[Rosalilje84]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Nei, jeg er glad jeg er på denne jord, men jeg skulle gjerne sett at min mor hadde vært ærlig, istedenfor å sverte ned min biologiske far for å ikke ville ha kontakt og ikke være tilstede.  

I samme setting hadde jeg - og har jeg tatt abort da jeg ble gravid grunnet sviktende prevensjon grunnet sykdom. Jeg kunne beholdt barnet og tvunget denne mannen til å bli far, men det syns jeg er feil. Velger man å beholde et barn hvor den ene parten har sagt klart i fra fra starten at de ikke ønsker å få barn, bør man forvente at man oppdrar det barnet alene - ikke tvinge mannen til å ta del i noe han ikke ønsker. 

Jeg syns ikke man skal tvinge noen til noe de ikke vil. Ikke på noen områder og ikke en så livsendrende og varig ting som å bli forelder. Å leve med vitenheten om at man er uønsket er ikke noe god følelse, men man kan håndtere det på ulike måter igjennom oppveksten. 

Når man derimot må leve med å vite at man er uønsket, på toppen av følelsen av å bli forlatt i en alder av 13 år fordi mor har presset og presset - og mannen nå har fått nok.. Vel det er verre... Da kan ikke mor legge alt dette på far.. Da må hun ta noe av dette på sin egen kappe og ta ansvar for sine handlinger og valg. 

Har fått barn med verdens herligte mann i etterkant - som ønsket å bli far, barn som ikke var uhell. 

Anonymkode: ed023...f13

Du ser ikke problemet ved ditt eget resonnement? "Jeg synes ikke man skal tvinge noen til noe de ikke vil". Altså, det gjelder kun menn, ikke sant? Kvinner som ikke vil ta abort, bør tvinges til det av hensyn til mannen?

[AnonymBruker]

Rosalilje84 skrev (9 minutter siden):

Du ser ikke problemet ved ditt eget resonnement? "Jeg synes ikke man skal tvinge noen til noe de ikke vil". Altså, det gjelder kun menn, ikke sant? Kvinner som ikke vil ta abort, bør tvinges til det av hensyn til mannen?

Kvinner som vil ta abort da? Skal de tvinges til å beholde om far vil ha ungen? 

Anonymkode: 58336...6f6

[Rosalilje84]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Kvinner som vil ta abort da? Skal de tvinges til å beholde om far vil ha ungen? 

Anonymkode: 58336...6f6

Nei. Ingen skal tvinges til noe som helst. Men så har biologien skapt kvinner med livmor og menn uten. Ingen kan kreve et medisinsk inngrep i en annens kropp.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hun skriver at mannen aldri ville bli fa. Lær deg å lese.

Anonymkode: 9c2b4...9e7

Jøsses, så mannen ville aldri bli far og det skulle TS gjette seg frem til? Hvordan gikk det til at han likevel ble far når han aldri ville det? Så mye merkelig som bare skjer sånn helt ut av det blå lizzm 😅

Anonymkode: 48671...fd7

[Hulderen]

Så far er ute av bildet. Men hva med hans foreldre eller søsken? Stiller de opp som besteforeldre og onkler/tanter? De kan jo vise gutten at han er verdifull og at de bryr seg om ham.
 

Jeg kjenner ei som ble farmor til et barn som sønnen hennes ikke ville ha kontakt med. Barnefar er ute av bildet, men farmoren stiller opp og er ofte barnevakt. Hun og barnets mor har fått god kontakt og er blitt nære venner.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Sønn på 13,5 år har ikke sett sin far på 4 år nå… 

Far ønsket aldri å være far, men traff barnet ca 2 ganger i året frem til 2020. Da ble det full stopp. 

Sønnen min er dypt fortvilet og føler seg sveket og uelsket. 

Jeg har kjempet for å skape en relasjon dem i mellom i alle år, men kjenner at jeg er dritt lei. 

Far vil jo åpenbart ikke. 

Samtidig faller min sønn med jevne mellomrom dypt ned i kjelleren over dette, og jeg lider sånn med ham. 

Hvordan skal jeg hjelpe han gjennom disse periodene med sorg og fortvilelse? 

Føler jeg har forsøkt alt uten hell. 

Anonymkode: 6e49d...d6d

Tror du må skrive litt om relasjonen mellom deg og far før du fikk barnet og hca som var hans holdning til at du ble gravid 

Anonymkode: a7117...976

[AnonymBruker]

Rosalilje84 skrev (3 timer siden):

Vi trenger flere barn, ja. Les deg gjerne opp.

Det er ofte lurt å lese seg opp ja.

Tidligere statsminister Erna sa i en nyttårstale for noen år siden:

»Det fødes for få barn her i landet til at den norske velferdsmodellen kan videreføres, ifølge statsminister Erna Solberg (H). Hun ber nordmenn lage flere barn.»

https://www.nrk.no/norge/statsministeren-bekymret-over-lave-fodselstall-1.14362212
 

Samtidig viser tall fra ssb at vi taper penger jo flere barn vi får:

»Forskere: Flere barnefødsler ikke god butikk for Norge»

https://www.framtidinord.no/nyheter/i/zrEKxO/forskere-flere-barnefodsler-ikke-god-butikk-for-norge

Summa summarum så er det ikke entydig om vi «trenger» flere barn i landet.

Nå synes jeg ikke at det skal ha så innmari mye å si i en enkeltsak som involverer en mor og en motvillig far. Relasjonen mellom foreldre og barn synes mer relevant i denne saken enn samfunnets behov (eller ikke) for flere borgere.

Anonymkode: db1ea...bad

[AnonymBruker]

Så mye rart folk tenker når det kommer til dette med barn, påtvunget ansvar og også total ansvarsfraskrivelse. Jeg føler veldig med sønnen din og deg, TS. Likevel tenker jeg at det er på tide å slutte å legge til rette for at faren skal bry seg om sønnen sin når han ikke bryr seg døyten. At sønnen din føler seg sveket av faren er fullt forståelig. Kutt ut å dekke over og forsøke å motivere far til mer samvær og også ta ansvar for sønnen. Han har ikke gjort det til nå og kommer heller ikke til å gjøre det for fremtiden. Støtt heller sønnen din i at faren er en komplett idiot som aldri har vært tilstede og heller ikke vil stille opp i årene som kommer. Hvor kommer det fra at alle barn trenger to foreldre? Hvis man har to gode foreldre er det selvsagt helt fantastisk bra, men noen klarer seg langt bedre uten store idioter i livet sitt. Og noen ganger er den største idioten ens eget opphav. Hvorfor skal vi måtte glorifisere det at alle foreldre skal være så viktige selv når de ikke evner å bidra med noe som helst positivt for barnet? 

Sønnen din er stor nok nå til å få forklart sannheten om at faren ikke bryr seg og at det er helt greit om sønnen ikke ønsker å strebe lenger for at faren vil se han. La sønnen få slippe og respekter de følelsene som kommer. Sønnen din har nok bedre av å sette ned foten overfor en idiot av en far, fremfor at sønnen stadig føler på sorgen over at det innbilte glansbildet av en far setter ned foten for samvær og emosjonell tilstedeværelse i sønnens liv. Det er faktisk ingen krise å slippe å måtte forholde seg til den type idioter av fedre som din sønns far fremstår som. Tenker det på sikt vil være en stor befrielse både for deg og sønnen din å slippe og måtte ha noe mere med denne tullingen å gjøre. Og hva hvis faren skulle angre seg senere i livet vil noen si. Ja, da kan han bare angre og takke selv for nederlaget. Det kommer ingenting nyttig ut av å skulle fortsette å mase på en far som ikke ønsker å være far. Det gjør heller savnet og sorgen større for sønnen din å fortsette som du gjør nå. La sønnen få sørge, la han bli sint på faren , la faren fare og la sønnen vokse opp og bli en sterk og flott mann som lærer seg at han aldri skal tilstrebe å gå i sin fars fotspor i noe som helst. Ærlighet varer lengst og det er på tide at sønnen din får vite sannheten om sin far selv om det gjør vondt. Det smerter mer å gå sånn han gjør nå. Godt mulig jeg virker kald, men det er jeg ikke. Jeg vet bare så altfor godt hva din sønn står i og jeg vet også at det er ikke alltid at blod er tykkere en vann. Man er ikke far fordi om man har pult. Det skal mye mer til å være far og sønnen din kan ha mange andre gode forbilder enn den idioten han minst trenger å ha som verken far eller forbilde. 

Anonymkode: 48671...fd7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Huff, slik er det jo når man absolutt skal påtvinge menn barn. Ser veldig ofte tråder om det samme her inne. Håper enkelte av kvinnene som opprettet de trådene leser tråden din og velger abort. For dette skal ikke barn vokse opp med.

Anonymkode: 9c2b4...9e7

Det er ikke påtvunget. Han var med på å lage barnet. Hvis man ikke klarer å ta abort så har man ikke annet valg enn å fullføre svangerskapet. Det kan jo også hende denne mannen synes det var greit å få barn  men som feks noen år etter ikke ville og angret seg/ ikke klarte være en bra far etc. Og valgte da å ignorere barnet sitt og ikke ta ansvar. Er noen slike menn også- som ville ha barn først og så angret seg og lot moren stå igjen med alt ansvaret. 

Anonymkode: 17736...ad0

[AnonymBruker]

Rosalilje84 skrev (1 time siden):

Du ser ikke problemet ved ditt eget resonnement? "Jeg synes ikke man skal tvinge noen til noe de ikke vil". Altså, det gjelder kun menn, ikke sant? Kvinner som ikke vil ta abort, bør tvinges til det av hensyn til mannen?

Nei, det gjelder begge kjønn. 

Å tvinge en mann til å bli far mot sin vilje og forvente at han skal ta fysisk del i det, blir som å nekte kvinner abort og tvinge dem til å bære frem barna og ta vare på dem. 

Ingen bør tvinges til noe. 

Man må ta konsekvensene av sine valg. Men det betyr ikke at man må ta fysisk del i den konsekvensen. 

Far må leve med at han har et barn han ikke ønsker, men det betyr ikke at det må være et forhold der. Han er juridisk bundet til å betale. 

Mor velger å beholde, hun tar et valg. Hun kunne tatt abort. Da må mor ta konsekvensene for det - oppdra barnet alene - for det er det valget hun tar når hun velger å få et barn som far ikke ønsker.

Livet er ikke rettferdig. 

Men nå har denne tråden tatt en helt annen vending enn hva TS spør om og et blitt en abort eller ei diskusjon. 

Det er synd i TS sin sønn. Det er tøft å gå igjennom det han gjennomgår, og han vil trenge hjelp og støtte til å komme seg igjennom det. Men å legge all den skyld på far er 100% feil. 

Anonymkode: ed023...f13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du kan jo ikke tvinge noen til å være far. Du valgte å få barnet. Far sa han ikke ønsket barn. Du velger da å bli alenemor. Det er lov. Far har også lov å velge. Du skulle ikke påtvingt noen relasjon fra start. Du forvirrer jo bare ungen. 

Trodde du mannen skulle ombestemme seg når ungen ble født? Tenkte du at du kunne drive med psykisk utpressing, så ville han plutselig stille opp?

Regner med far betaler det han er pålagt? Mer enn det kan du nok ikke forvente etter 13 år. 

 

Anonymkode: 58336...6f6

Men mannen «tvang» jo kvinnen til å enten ta abort eller føde et barn ved å ha skyld i at hun ble gravid- hvis man skal snakke så tullete om det.  Hun føler konsekvensene uansett. En mann slipper abort/ graviditet - det minste han kan gjøre er å ta ansvar.er man med på leken osv. Lett for menn å si «du valgte å være alenemor» osv. det er ikke de som blir gravide og føler det på kroppen og må ta et vanskelig valg. 

Anonymkode: 17736...ad0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Bare se hvor bra det har gått  en far som fremdeles ikke vil ha ungen. En uønsket unge som vet han er uønsket og en fortvilet mot som trodde hun kunne få både i pose og sekk. Helt nydelig. Kg på sitt beste. 

Anonymkode: 9c2b4...9e7

Ja, men det er vel ikke bare fedre som ikke har ønsket barna som oppfører seg slik. Det er faktisk en god del menn, uavhengig om de har hatt lyst på barn eller ei som bare svikter. Så menn generelt har vel litt å skjerpe seg på der,...

Min eks og far til mine barn har ikke akkurat vært en tilstedeværende far de siste årene mens de var ungdommer. Da forsvant han litt, selv om jeg tigget og ba. Det var faktisk han som var pådrivende til at vi fikk barn den gang da for lenge siden. Akkurat som om JEG skulle brukt det mot han for å svikte mine barn?

Fuckings skjerp dere!

Når det gjelder gutten, så må du bare si at ikke alle mennesker er god på relasjoner, og prøve å dempe denne sorgen hos din gutt. Men det er veldig vondt. Jeg har tre jenter som har sørget over faren og sin relasjon til han, og det er grusomt. 

Anonymkode: 79bda...15e