Far vil ikke ha en relasjon til barnet

[AnonymBruker]

Sønn på 13,5 år har ikke sett sin far på 4 år nå… 

Far ønsket aldri å være far, men traff barnet ca 2 ganger i året frem til 2020. Da ble det full stopp. 

Sønnen min er dypt fortvilet og føler seg sveket og uelsket. 

Jeg har kjempet for å skape en relasjon dem i mellom i alle år, men kjenner at jeg er dritt lei. 

Far vil jo åpenbart ikke. 

Samtidig faller min sønn med jevne mellomrom dypt ned i kjelleren over dette, og jeg lider sånn med ham. 

Hvordan skal jeg hjelpe han gjennom disse periodene med sorg og fortvilelse? 

Føler jeg har forsøkt alt uten hell. 

Anonymkode: 6e49d...d6d

[AnonymBruker]

Dette var trist å lese. Kanskje sønnen din kan snakke med helsesøster på skolen? Vanskelig når faren ikke vil stille opp, kanskje du kan forsøke å forklare ham at sønnen tar det tungt og hvor mye det hadde betydd om de kunne funnet på noe sammen? Hvis ikke du har forsøkt det allerede da... 

Anonymkode: cfa03...35e

[AnonymBruker]

Fortell sønnen din at det ikke er noe i veien med han, at det ikke er han som er grunnen til at faren ikke vil møte han.

Noen passer bare ikke til å være foreldre, og det kan det være mange grunner til. Noen er veldig glad i egen selvrealisering, andre har psykiske problemer, eller andre problemer som gjør at de ikke tør å ta vare på et barn.

Fortell også sønnen din hvor mye han betyr for deg, og hvor fint livet ditt har blitt etter han kom til. At med en gang du fikk en positiv graviditetstest har han vært elsket høyere enn noe annet.

Han har lov å være lei seg og sint, og han kan alltid komme til deg å klage over faren. Men du skal aldri snakke faren ned, du skal bare fortelle at han må tenke så mye på seg selv at han ikke klarer å være en pappa. Hadde alle klart å være foreldre så hadde vi ikke trengt barnevernet.

Kanskje ligger det en liten redsel i barnet ditt for at han skal bli som faren sin? Trygg han på at du kjenner faren hans, og at de er ikke like i det hele tatt. Du ser at sønnen din er omsorgsfull og kjærlig mot andre han møter på sin vei.

Tenåringstiden er en vanskelig tid for de aller fleste, og noen andre har ekstra bagasje, lykke til til dere❤️

Anonymkode: 1b1a6...80e

[AnonymBruker]

Søk profesjonell hjelp - psykolog.  

 

Anonymkode: 23aeb...887

[AnonymBruker]

Takk for gode svar. 
både psykolog, BUP, fvk og helsesøster har vært innom uten at det hjalp. 
Jeg prøver å bygge opp, trøste og forklare så godt jeg kan, men opplevelsen av svik og sorg er så utrolig sterk i ham… 

Føler meg så maktesløs i dette. 
Han er en så nydelig, kjærlig og omsorgsfull gutt så jeg vet jo at det er faren som virkelig taper noe her. Men er samtidig så rasende på ham over at han utsetter sønnen vår for dette 😢

ts

Anonymkode: 6e49d...d6d

[AnonymBruker]

Huff, slik er det jo når man absolutt skal påtvinge menn barn. Ser veldig ofte tråder om det samme her inne. Håper enkelte av kvinnene som opprettet de trådene leser tråden din og velger abort. For dette skal ikke barn vokse opp med.

Anonymkode: 9c2b4...9e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Sønn på 13,5 år har ikke sett sin far på 4 år nå… 

Far ønsket aldri å være far, men traff barnet ca 2 ganger i året frem til 2020. Da ble det full stopp. 

Sønnen min er dypt fortvilet og føler seg sveket og uelsket. 

Jeg har kjempet for å skape en relasjon dem i mellom i alle år, men kjenner at jeg er dritt lei. 

Far vil jo åpenbart ikke. 

Samtidig faller min sønn med jevne mellomrom dypt ned i kjelleren over dette, og jeg lider sånn med ham. 

Hvordan skal jeg hjelpe han gjennom disse periodene med sorg og fortvilelse? 

Føler jeg har forsøkt alt uten hell. 

Anonymkode: 6e49d...d6d

Det er risikoen dessverre når man velger å få barn med noen som ikke ønsker å bli far og som har vært åpen om dette fra start. 

Så er det egentlig fars feil?

Så kan det jo være greit å fortelle ungdommen at det er ikke noe galt med han og gjerne få litt hjelp av en psykolog kanskje eller noe? Sånn at det slipper bli et problem.

Barnefaren har jo aldri spilt uærlig og dette er risikoen ved å gå på tvers av andres ønsker.

Så her må du finne en måte og takle dette på som blir rett overfor alle involvere og som ivaretar tenåringen som har pubertet og identitetskrise med på kjøpet noe som er helt naturlig i en slik situasjon.

Anonymkode: 4ff6f...f56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Takk for gode svar. 
både psykolog, BUP, fvk og helsesøster har vært innom uten at det hjalp. 
Jeg prøver å bygge opp, trøste og forklare så godt jeg kan, men opplevelsen av svik og sorg er så utrolig sterk i ham… 

Føler meg så maktesløs i dette. 
Han er en så nydelig, kjærlig og omsorgsfull gutt så jeg vet jo at det er faren som virkelig taper noe her. Men er samtidig så rasende på ham over at han utsetter sønnen vår for dette 😢

ts

Anonymkode: 6e49d...d6d

Det er jo ikke far som har sveket.
Har du sagt til alle disse instansene at du valgte å få barn med en mann som var åpen om at han ikke ønsket å bli far.

Anonymkode: 4ff6f...f56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Takk for gode svar. 
både psykolog, BUP, fvk og helsesøster har vært innom uten at det hjalp. 
Jeg prøver å bygge opp, trøste og forklare så godt jeg kan, men opplevelsen av svik og sorg er så utrolig sterk i ham… 

Føler meg så maktesløs i dette. 
Han er en så nydelig, kjærlig og omsorgsfull gutt så jeg vet jo at det er faren som virkelig taper noe her. Men er samtidig så rasende på ham over at han utsetter sønnen vår for dette 😢

ts

Anonymkode: 6e49d...d6d

Nå har jo far tydeligvis vært åpen og ærlig om at han ikke ville ha barn. Så er det far som utsetter sønnen deres for dette, eller skulle du kanskje beskyttet sønnen din fra en far som aldri ville dette i utgangspunktet? Har du vært ærlig med sønnen din, om at hans far aldri ønsker seg barn? Kanskje det kan hjelpe han. 

Anonymkode: ab01b...2b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Huff, slik er det jo når man absolutt skal påtvinge menn barn. Ser veldig ofte tråder om det samme her inne. Håper enkelte av kvinnene som opprettet de trådene leser tråden din og velger abort. For dette skal ikke barn vokse opp med.

Anonymkode: 9c2b4...9e7

Velger abort? For en kommentar. Dette hjelper ikke ts og er et upassende råd å gi. 

Anonymkode: c464f...c12

[AnonymBruker]

Wow!!! Så jeg får skylden fordi far er idiot?? 
det krever faktisk to for å ha sex, og dette at han ikke ønsket barn ble først tema etter at jeg var gravid. 
Så fordi han velger å stikke fra det ansvaret han har når han velger å ha sex, så er jeg den slu og forsmådde moren fordi jeg ikke ville ta abort??? 
hjelpe meg for en holdning!!! 

Anonymkode: 6e49d...d6d

[Rosalilje84]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Velger abort? For en kommentar. Dette hjelper ikke ts og er et upassende råd å gi. 

Anonymkode: c464f...c12

Jeg tror ikke TS sine kommentarer om at hun har fått en nydelig, omsorgsfull og kjærlig gutt vil få flere kvinner til å ta abort. Vi trenger ikke enda flere aborter i dette landet. Vi trenger flere barn.

[AnonymBruker]

Men er litt rart at TS skriver allerede i første innlegg at far aldri ville være far, samtidig som hun sier hun er veldig sint på ham for det? Men hvis han var bestemt fra begynnelsen av, at han ikke ville være far, er ikke dette bare en ærlig sak fra far sin side?

Anonymkode: 06a50...9c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Velger abort? For en kommentar. Dette hjelper ikke ts og er et upassende råd å gi. 

Anonymkode: c464f...c12

 Nei, det hjelper kanskje de andre kvinnene som vil stå i samme situasjon om noen år. Det er for sent for ts. Synd, for det er kun ungen som lider av mors egoistiske valg.

Anonymkode: 9c2b4...9e7

[Rosalilje84]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Wow!!! Så jeg får skylden fordi far er idiot?? 
det krever faktisk to for å ha sex, og dette at han ikke ønsket barn ble først tema etter at jeg var gravid. 
Så fordi han velger å stikke fra det ansvaret han har når han velger å ha sex, så er jeg den slu og forsmådde moren fordi jeg ikke ville ta abort??? 
hjelpe meg for en holdning!!! 

Anonymkode: 6e49d...d6d

Ikke hør på sjåvinistiske idioter som er her ene og alene for å såre og være drittsekk. En mann som ikke ønsker barn, skal bruke prevensjon. Bruker han ikke prevensjon, så planlegger han barn. Punktum. Selv om mange menn mener prevensjon er en "kjerringoppgave", så er det ikke riktig. Hvert voksent menneske skal ta ansvar for sine handlinger. En mann som anser barn som krise, skal beskytte seg. 

[Rosalilje84]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men er litt rart at TS skriver allerede i første innlegg at far aldri ville være far, samtidig som hun sier hun er veldig sint på ham for det? Men hvis han var bestemt fra begynnelsen av, at han ikke ville være far, er ikke dette bare en ærlig sak fra far sin side?

Anonymkode: 06a50...9c1

Ærlig sak foregår FØR sex, ikke etter at graviditeten er et faktum.

[Rosalilje84]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 Nei, det hjelper kanskje de andre kvinnene som vil stå i samme situasjon om noen år. Det er for sent for ts. Synd, for det er kun ungen som lider av mors egoistiske valg.

Anonymkode: 9c2b4...9e7

Selvfølgelig "hjelper" det ikke. Mor er altså egoistisk. Hva med far som nekter å bruke prevensjon, men vil pule?

[. Anonym.]

Fortell sønnen din at det ikke er noe feil med han. Feilen ligger hos faren. Jeg forstår meget godt korleis det er å bli sviket av far. Jeg ønsker din sønn alt godt.

Endret 11. mars 2024 av . Anonym.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Rosalilje84 said:

Ikke hør på sjåvinistiske idioter som er her ene og alene for å såre og være drittsekk. En mann som ikke ønsker barn, skal bruke prevensjon. Bruker han ikke prevensjon, så planlegger han barn. Punktum. Selv om mange menn mener prevensjon er en "kjerringoppgave", så er det ikke riktig. Hvert voksent menneske skal ta ansvar for sine handlinger. En mann som anser barn som krise, skal beskytte seg. 

Ville du sagt det til en kvinne?

Anonymkode: 30d32...2f0

[AnonymBruker]

Jeg tenker å jobbe med aksept er viktig. 

Her ble ikke livet og relasjonen slik man kunne ønske seg, men sånn er faktisk virkeligheten. Hvordan akseptere dette? 

Kan det være mulig å finne noen som har vært i samme situasjon og opprette en slags samtalegruppe? 

 

Anonymkode: ed1d0...1b8