Angrer du av og til på at du fikk barn.

[AnonymBruker]

Nei,aldri. Kan innrømme jeg kunne ha rivet håret av meg mange ganger.  Men kunne aldri tenke meg et liv uten. 

Anonymkode: 1fdb2...5ff

[AnonymBruker]

Barna er selve meningen med mitt liv. Andre ting er viktige også, som jobb og venner, men er barna jeg virkelig lever for. Så nei, aldri angret.

Anonymkode: 6b9bf...406

[AnonymBruker]

Aldri. Jeg elsker det. En på 17 og en på 7. 

Anonymkode: bf191...564

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hadde det ikke vært litt gøy nå om alle uten barn kom inn i denne tråden for å beskylde alle som sier de ikke angrer for å lyge? Det er jo det som skjer i alle tråder om barnløse 

Anonymkode: 0cd7e...3b8

Det er det som skjer i alle tråder om å ha barn også. Hva er forskjellen? 

Anonymkode: cceec...b79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Det er det som skjer i alle tråder om å ha barn også. Hva er forskjellen? 

Anonymkode: cceec...b79

Er det noen som har hevdet at foreldre som sier de ikke angrer på at de fikk barn lyger i denne tråden? Det har ikke jeg fått med meg, hvor hen da? Hvor anklages foreldre for å lyge for seg selv i "alle" tråder om å ha barn?

Forskjellen er ganske stor

Anonymkode: bfe35...312

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvem jeg er uten dem, så nei, jeg angrer ikke. Jeg har blitt voksen sammen med barna og det har vært rom for å bare være meg i dette. Jeg har absolutt ikke satt livet på vent. Jeg var svært ung når jeg fikk den første, uten utdannelse og uten fast forhold. I dag har jeg en god utdannelse og har vært gift i over 20 år. Vi har tatt et sabbatsår med barna, hvor vi bare har reist. Vi opplever og ser verden, vi lever i nuet, vi utvikler oss i lag med barna. Så hva er det å angre på? 

Anonymkode: fe151...d92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Jeg vet ikke hvem jeg er uten dem, så nei, jeg angrer ikke. Jeg har blitt voksen sammen med barna og det har vært rom for å bare være meg i dette. Jeg har absolutt ikke satt livet på vent. Jeg var svært ung når jeg fikk den første, uten utdannelse og uten fast forhold. I dag har jeg en god utdannelse og har vært gift i over 20 år. Vi har tatt et sabbatsår med barna, hvor vi bare har reist. Vi opplever og ser verden, vi lever i nuet, vi utvikler oss i lag med barna. Så hva er det å angre på? 

Anonymkode: fe151...d92

Det er sånn barna bør vokse opp. Med foreldre som har ressurser. Ikke som mine. 

Anonymkode: adc4b...92e

[AnonymBruker]

Setter livet på vent i 18 år…?🤔 Den må du forklare litt nærmere. 

Anonymkode: 7c16a...c36

[AnonymBruker]

Angrer ikke,men skulle gjerne  vært foruten alle bekymringene......

Anonymkode: ccaa8...a61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Setter livet på vent i 18 år…?🤔 Den må du forklare litt nærmere. 

Anonymkode: 7c16a...c36

For meg virker det som å sette livet på vent, fordi livet farer forbi en, men man kan ikke følge med fordi man har unger og barn å tenke på. Generasjonene flyter forbi, og det er liksom livet. 

Anonymkode: dbfec...fa8

[AnonymBruker]

Ja, hele tiden. Tvilte meg frem til å få barn, burde latt være. 

Anonymkode: 84365...893

[AnonymBruker]

Angrer ikke på barna men valg av barnefar!

Anonymkode: fcb79...f77

[AnonymBruker]

Angrer ikke på at jeg fikk barn, men jeg angrer på at jeg fikk mer enn to barn.

Burde også fått de to tidligere i livet.

Anonymkode: f3c9f...827

[AnonymBruker]

cattleya skrev (22 timer siden):

Jeg ser det absolutt ikke slik. Jeg lever livet mitt sammen med barnet mitt i 18+ år, ingenting er «satt på vent.»

Ingenting? Jeg lever også med barna mine, men NOE er jo satt på vent

Anonymkode: 0a7b9...92a

[AnonymBruker]

Nei, aldri! Jeg elsker livet med dem og kunne ikke sett for meg et liv uten dem. 
Vi er to foreldre og har et nettverk rundt oss. Vil jeg/vi gjøre noe annet gjør vi det. Er utrolig takknemlig for livet jeg har sammen med dem. 

Anonymkode: ab57a...958

[AnonymBruker]

Da barnet var liten og småbarnsperioden sto på for fullt - ja.

Nå i tenårene - nei. 

Anonymkode: 360c1...370

[cattleya]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ingenting? Jeg lever også med barna mine, men NOE er jo satt på vent

Anonymkode: 0a7b9...92a

Nei, livet mitt leves nå, føler ikke at jeg sitter og venter på noe. Det er ting jeg kan gjøre senere, men det er ikke ting jeg har et brennende ønske om å gjøre nå. 

[Arkana]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ingenting? Jeg lever også med barna mine, men NOE er jo satt på vent

Anonymkode: 0a7b9...92a

Det blir litt som å si at noe er satt på vent ved å være gift/i et forhold også, men jeg tror ikke det er mange som er i et forhold som føler det slik fordi de synes livet sammen med noen er bedre enn livet som singel. Følelsen av at noe er satt på vent kommer først hvis det er noe man lengter etter og som man ikke føler man kan gjøre slik situasjonen er nå, og den følelsen har jeg personlig aldri hatt som forelder. Det er ingenting jeg har lyst til å gjøre som jeg ikke kan gjøre fordi jeg har barn. 

[kaleidoskop]

Nei, aldri angret. Selv om de er personer som gjør meg så sint som ingen andre klarer. Jeg har hatt lyst til å sende de bort, selge dem, men likevel ikke angret 😂

[AnonymBruker]

Overhodet ikke. De betyr alt for meg ❤️

Anonymkode: b807f...572