Angrer du av og til på at du fikk barn.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hadde det ikke vært litt gøy nå om alle uten barn kom inn i denne tråden for å beskylde alle som sier de ikke angrer for å lyge? Det er jo det som skjer i alle tråder om barnløse 

Anonymkode: 0cd7e...3b8

Tenkte det samme 😅 Siden «angrer du på at du ikke fikk barn» flommer over av folk som både ville ha barn og fikk det. 

Men får liste meg ut igjen herfra, for som frivillig barnløs forstår jeg jo at dette ikke var et spørsmål til meg…

Anonymkode: b11d6...a3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Mødre og fedre tenker dere av og til på at dere angrer på at dere fikk barn?  Enkelt forklart, dere setter jo livet på " vent" i 18 år om ikke lengre? 

Anonymkode: dbfec...fa8

Jeg setter ikke livet på vent, dette ER jo livet. Og jeg gruer meg som en hund til den dagen de flytter ut 😭

Anonymkode: b8a5b...74a

[AnonymBruker]

Jeg måtte kjempe p flere år for å overtale mannen til å få barn tre.  Da ble familien og livet komplett. Har aldri, ikke et sekund en gang, angret på at jeg fikk mine tre herlige barn 

Anonymkode: c06e6...2b1

[AnonymBruker]

Nei, jeg har aldri angret. Ikke på "fosterbarnet" heller, men har vært i tvil, angående begge, om jeg har tatt riktig valg og om det hadde vært bedre å valgt motsatt/ventet, men det hjelper ikke å angre - man kan ikke endre fortiden. 

Anonymkode: bbe82...c7f

[AnonymBruker]

Jeg elsker barna mine, ville ikke valgt de bort, og angrer ikke på at jeg fikk barn, men vet samtidig ikke om jeg hadde valgt barn, dersom jeg hadde visst hva livet skulle gi oss av utfordringer.  

Anonymkode: 3202e...bff

[AnonymBruker]

Når jeg leser og hører på nyhetene så hender det selvfølgelig at jeg angrer. Klimaendringer, en stadig mer ustabil, kynisk og utrygg verden med stadig mer krig, kunstig intelligens-problematikk osv. Da blir jeg jo forferdelig bekymret. Men jeg angrer ikke et sekund på barna i seg selv. Men bekymrer meg mye for verdenen de vokser opp i.

Anonymkode: 5fd60...45a

[AnonymBruker]

Nei. Ikke i det hele tatt. 

Jeg har gjort egentlig alt jeg har hatt lyst til før jeg "slo meg til ro". Jeg var 28 da jeg traff mannen min, og 32 (nesten 33) da jeg fikk mitt første barn. Det er klart at jeg kunne pushet det enda lenger, men jeg ser ikke noe behov for det. Vi reiser like mye som før, og hygger oss like mye. Det er litt mindre søvn og litt mer planlegging, men det er 100% verdt det.

Jeg ser ikke egentlig hva jeg skulle gjort som jeg ikke gjør nå dersom jeg hadde droppet å få barn. Jeg kunne kanskje dedikert meg 100% til en karriere, men jeg har funnet ut at jeg ikke er den type person. Jeg foretrakk å gå fra jobb i rimelig tid for å spise middag med kjæresten uansett...

Anonymkode: a6524...a21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Hadde det ikke vært litt gøy nå om alle uten barn kom inn i denne tråden for å beskylde alle som sier de ikke angrer for å lyge? Det er jo det som skjer i alle tråder om barnløse 

Anonymkode: 0cd7e...3b8

Her var det jo mange som skriver at de angrer...

Anonymkode: 19c4a...c00

[AnonymBruker]

Nei, men jeg gleder meg til de er kommet ut av barnehagealder, fordi småbarnstiden er så slitsom. Men nå har mine masse ekstra småbarnssyldommer som krever mye ekstra, også. Hvis jeg kunne trylle ville jeg fått dem 10-15 år tidligere, men når man ikke møter mannen før, så, er det ikke så mye å få gjort med det😅

Anonymkode: c0802...7b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Hadde det ikke vært litt gøy nå om alle uten barn kom inn i denne tråden for å beskylde alle som sier de ikke angrer for å lyge? Det er jo det som skjer i alle tråder om barnløse 

Anonymkode: 0cd7e...3b8

Haha ja, "du angrer kanskje ikke enda, men bare vent til du sitter alene på gamlehjemmet og ingen av barna kommer på besøk". 

Anonymkode: 10923...a36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Haha ja, "du angrer kanskje ikke enda, men bare vent til du sitter alene på gamlehjemmet og ingen av barna kommer på besøk". 

Anonymkode: 10923...a36

Jeg er litt usikker på hvordan det skal fjerne all gleden man hadde med barna sine så man angrer på å ha fått dem? 

Anonymkode: c0802...7b6

[AnonymBruker]

Hvis det var noe, så angrer jeg av og til på tredjemann. Men så er barna mine stort sett så utrolig gode og nydelige unger, at jeg kan ikke helt angre likevel. Men at jeg er dødsens sliten av og til, det er sikkert og visst. 

Forøvrig så angrer jeg av og til på jobb-valg også, men tror ikke jeg kunne jobbet som noe annet likevel. 

Anonymkode: fb67a...385

[AnonymBruker]

Nei men glad jeg bare har ett barn. Hun er snart voksen.

Anonymkode: be2f2...1dc

[AnonymBruker]

Nei, angrer ikke. Men klart det er hektisk, og skulle ønske vi hadde mer avlastning innimellom og barnefri til å kun være meg og han innimellom. 

Anonymkode: 2d27a...7e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg er litt usikker på hvordan det skal fjerne all gleden man hadde med barna sine så man angrer på å ha fått dem? 

Anonymkode: c0802...7b6

Ja, og jeg er usikker på hvordan jeg skulle angret på å aldri ha fått barn jeg ikke hadde lyst på. Du ser hvor dumt det høres ut?

Anonymkode: 10923...a36

[AnonymBruker]

Nei, skulle der i mot ønske jeg traff mannen før så vi kunne fått fler❤️

Anonymkode: 4cf64...362

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er litt usikker på hvordan det skal fjerne all gleden man hadde med barna sine så man angrer på å ha fått dem? 

Anonymkode: c0802...7b6

Det er like vel arrogansen mange foreldre har. Arrogansen mange viser når dere vektlegger ting som er viktig for dere men ikke er viktig for andre og for oss. Det er også argumentet mangen foreldre bruker for at vi kommer til å angre på vår beslutning. Du ser kanskje selv at det er arrogant viss vi uten barn skal prøve å snakke for dere med barn. At vi skal prøve å være så skråsikker for dere. Prøve å fortelle dere noe om deres beslutning og anger basert på våre egne ønsker. Eller?

Anonymkode: 0cd7e...3b8

[tutu11]

Nei aldri! Ikke et lite sekund engang! Jeg trodde det å få barn skulle være beintøft pga folk som konstant klager på hvor fælt eller tøft det er. Derfor ventet jeg lenge med å få barn. Men hvem skulle trodd at et barn kunne berike et liv så mye.. det å oppleve denne formen for kjærlighet er det beste som har hendt meg. 

Det er så klart dager som er tøffe, men jeg ville tatt hver eneste tøffe dag med min lille skatt over én dag uten han i livet mitt.  Skulle ønske jeg kunne få mange flere, men nå bare nyter jeg hvert sekund med det fantastiske barnet jeg er så heldig å ha fått😍

[AnonymBruker]

Aldri angret på mine to barn. Har heller ikke satt livet på vent, er fortsatt meg, treffer fortsatt venner, kan drive med egne interesser, reiser både med og uten barn. Alt går med litt planlegging. Ville aldri vært foruten barna mine men det var også et veloverveid valg å få dem, hvor mange jeg fikk og hvem jeg fikk dem med, og uten forestillinger om at det bare skulle være kos og hygge. 

Anonymkode: 6cf0a...50a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mødre og fedre tenker dere av og til på at dere angrer på at dere fikk barn?  Enkelt forklart, dere setter jo livet på " vent" i 18 år om ikke lengre? 

Anonymkode: dbfec...fa8

Livet er ikke på vent. Livet skjer akkurat nå, og det er mye er gøy enn om barna ikke var her  Herregud så mye latter, gullkorn og kos! Ville aldri vært det foruten! Vi reiser sammen og har det gøy, så livet er definitivt ikke på vent. Dette ER jo livet!

Anonymkode: 6ed5b...4bf