Skjønner godt at dere naturlig slanke mener at det bare er å ta seg sammen hvis man er overvektig

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvis målet var å holde dem i live, så hadde nok ikke 6 millioner dødd, altså...

Nå setter jeg strek for diskusjonen om konsentrasjonsleire, siden det ikke handler om TS sitt innlegg. Og så spør jeg igjen, tror du noen mennesker kjenner sterkere sultfølelse enn andre?

Anonymkode: 7c788...779

Noen som må tilbake på skolebenken, ser jeg.

Anonymkode: 815ae...2e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Dette er ikke ment som kritikk eller «shaming» på noen måte.

 

Tror du ikke vi vet hvordan det er å gå rundt konstant sulten? Det er en del av prisen, i en god stund av å ligge i et kaloriunderskudd. Trodde du ikke vi som klarer det uten legemidler ikke har sultfølelse som river i kroppen?

Den samme formelen hadde fungert for deg også. Hadde du klart å gå over tid med sultfølelse og ligget i et kaloriunderskudd, så hadde du ikke trengt legemidler for vektnedgang.

Det er ikke farlig å gå sulten. Det er ubehagelig.

Sannheten er at du ikke har disiplin og viljestyrke til å kontinuerlig ta de «riktige valgene». Derfor trenger du legemidler. Men det er helt greit. Ingen ting galt i det. Bare ikke lat som om det er værre for deg en for oss som har klart det uten legemidler. Eneste forskjellen er at vi har litt mer disiplin og viljestyrke.

Anonymkode: e8e1e...065

"Dette er ikke kritikk eller shaming, men ta dere sammen sånn som oss!!!"

Ja, man kommer langt med godt kosthold og trening, men det varierer faktisk hvor langt man kommer. Kroppene våre, psyken vår og livene våre er forskjellige, og alt påvirker vekta. Jeg har to venninner som fulgte samme diett og trening; den ene gikk raskt ned fra fedme til normalvekt (og har holdt seg der) mens den andre "bare" gikk ned til overvekt og har blitt stående fast der. Jeg vet at sistnevnte har god viljestyrke så det er ikke det det skorter på.

At overvektige bare må ta seg sammen for å gå ned i vekt er like firkanta som å si at undervektige bare må ta seg sammen for å gå opp i vekt. Det som fungerer greit for en selv fungerer ikke nødvendigvis like bra for andre.

Anonymkode: f4645...9e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Noen som må tilbake på skolebenken, ser jeg.

Anonymkode: 815ae...2e8

Ja, hvis man virkelig går rundt og tror at tyskerne egentlig mente å redde jødene, så er det greit å ta grunnskolen om igjen... 

Anonymkode: 7c788...779

[Enmanelskeråhate]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Hvis målet var å holde dem i live, så hadde nok ikke 6 millioner dødd, altså...

Nå setter jeg strek for diskusjonen om konsentrasjonsleire, siden det ikke handler om TS sitt innlegg. Og så spør jeg igjen, tror du noen mennesker kjenner sterkere sultfølelse enn andre?

Anonymkode: 7c788...779

Ja sett strek, ja da mange av de som ble satt til å arbeide døde av mishandling, utmattelse og sult.  Resten ble stort sett gasset i hjel og en del ble skutt
 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ja, hvis man virkelig går rundt og tror at tyskerne egentlig mente å redde jødene, så er det greit å ta grunnskolen om igjen... 

Anonymkode: 7c788...779

Vedkommende du siterte sa da aldri dette? 

Anonymkode: 815ae...2e8

[Gregarious]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hva får deg til å anta jeg aldri har hatt problemer? Fordi jeg mangler sympati med mennesker med selvpåførte problemer? Når man snakker om sult går ikke min sympati til overvektige mennesker som klager over ulvehunger og manglende metthetsfølelse, de har neppe opplevd det som kan kalles ekte sult. Tenk på menneskene som faktisk dør av sult og hungersnød hver eneste dag. Det blir et hån mot millioner av mennesker, som virkelig vet hva det vil si å være sulten og kjenne på ekstrem sult når overvektige klager over "ulvehunger". 

Alle mennesker opplever en eller annen form for motgang i livet, og noen er nok mer uheldige enn andre. Men igjen, man står ovenfor en rekke aktive valg og har kontrollen selv over eget liv. Noen står i problemene sine og kommer seg utav situasjonen, andre bukker under i selvmedlidenhet, manglende displin og kontroll over egne valg. 

Og du har helt rett, jeg har lite sympati med mennesker som påfører seg selv sykdom og overvekt, og klager over sult, ulvehunger og man ikke vant "gen-lotteriet" for å bli naturlig slank. Så mange unnskyldninger, så lite handling. Man kommer ingen vei i livet uten å ta de riktige aktive valgene, og ta kontroll over eget liv i stedet for å skylde på alt annet. 

 

Anonymkode: 5e4c9...c2d

Så du mener ting som disiplin, kontroll og aktive valg er abstrakte funksjoner som ikke bunnet i vår kjemiske biologi?

Du skriver selvpåført, men hva er det egentlig. Om vedkommende hadde vokst opp på 18-tallet så ville en sannsynlig ikke være overvektig siden de miljømessige påvirkningene vil vert helt annerledes.  
På samme måte er det folk som går med spesifikke genetiske endringer som gir dem utsatte for enkelte kreftformer,  men en trenger gjerne en miljømessig "trigger" for at dette skal manifestere seg. 

Mange er totalt uvitende hvor kraftig den kjemiske balansen endrer vår atferd, eksempelvis har forskning påvist at dommere som avgjorde prøveløslatelse innvilget det i 65% av tilfellene rett etter måltid, men sank til 0% rett før neste matpause. 

Illusjonen om at en selv er "skyldig" over sin egen overvekt er et naiv "knee-jerk" som enkelte enda ikke har lagt fra seg.

[AnonymBruker]

Gregarious skrev (1 minutt siden):

Så du mener ting som disiplin, kontroll og aktive valg er abstrakte funksjoner som ikke bunnet i vår kjemiske biologi?

Du skriver selvpåført, men hva er det egentlig. Om vedkommende hadde vokst opp på 18-tallet så ville en sannsynlig ikke være overvektig siden de miljømessige påvirkningene vil vert helt annerledes.  
På samme måte er det folk som går med spesifikke genetiske endringer som gir dem utsatte for enkelte kreftformer,  men en trenger gjerne en miljømessig "trigger" for at dette skal manifestere seg. 

Mange er totalt uvitende hvor kraftig den kjemiske balansen endrer vår atferd, eksempelvis har forskning påvist at dommere som avgjorde prøveløslatelse innvilget det i 65% av tilfellene rett etter måltid, men sank til 0% rett før neste matpause. 

Illusjonen om at en selv er "skyldig" over sin egen overvekt er et naiv "knee-jerk" som enkelte enda ikke har lagt fra seg.

Illusjonen om at en selv er «uskyldig» over egen overvekt er enda mer naivt, tenker nå jeg.

Anonymkode: 815ae...2e8

[Gregarious]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Illusjonen om at en selv er «uskyldig» over egen overvekt er enda mer naivt, tenker nå jeg.

Anonymkode: 815ae...2e8

Ja det er flere som mener det, andelen som tror det forsvinner eksponentielt med mengde kunnskap om menneskelig atferdsbiologi.

[AnonymBruker]

Fedme er definert av WHO som en sykdom, og nå har vi endelig gode medisiner som fungerer på denne sykdommen. Ingen bør blande seg i hva en pasient får utskrevet av legen, i hvert fall ikke når pasienten opplever en positiv effekt av denne. 

Men shit, jeg har sett dette kognitive distansen fra slanke venner hele voksenlivet. Feks min bestevenninne som alltid har vært tynn, men som claimer det samme som flere i tråden her "jeg klarer ikke motstå godteri! Jeg må bare ha det. Det er så vanskelig for meg å begrense meg!" Det sier hun hele tiden, men jeg observer at hun faktisk ikke egentlig har så store problemer med å begrense seg. Hun tar et stort kakestykke, "fordi jeg klarer aldri motstå kake!", men spiser halvparten. Hun kan plutselig finne en sjokolade i vesken som hun hadde glemt helt av. Hun har ingen problemer med å gå halve dagen uten mat om hun er opptatt med noe. 

Det er noe helt annet enn det beistet mange overvektige opplever hvor maten roper til deg hele døgnet, man får aldri fred. 

 

Anonymkode: b89a3...baf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.2.2024 den 16.00):

Jeg skjønner det så utrolig godt, at dere ikke klarer å skjønne at det finnes noe annet enn deres normal. At det eneste man trenger å gjøre er å ta gode valg og spise mindre, rett og slett fordi der aldri har opplevd følelsen av å ikke bli mett og å gå rundt med konstant sult og sug etter mat. 

 

Jeg har gått på Wegovy nå i snart 1 år. Har gått på en relativt lav dose hele veien, akkurat nok til at jeg skjønner at en porsjonsstørrelse faktisk kan gjøre en mett, akkurat nok til å få søtsug på kvelden som jeg må jobbe mot og akkurat nok til å kjenne følelsen av at man blir sulten men at det går an å vente med å spise mellom lunsj til middag. 

 

Og jeg er helt enig; det er sinnsykt lett å ta gode valg og å begrense seg når kroppen fungerer slik den skal! Det er også kjempelett å ta spise sunnere når ikke sulten rir deg 24 timer i døgnet.

 

Så ja, hvis det er slik dere har det og alltid har hatt det så forstår jeg at det er vanskelig å skjønne at det finnes andre som ikke kjenner på denne følelsen.

 

Jeg er så glad for at jeg også kan jobbe med viljestyrken min på normal måte uten at det går over i en konstant kamp mot basalbehovene. For en gave!!!!

 

Sett pris på at du er så heldig 🙏🏻 Jeg er veldig, veldig takknemlig for at jeg får oppleve dette jeg også. Selv om det krever en del hjelp i form av medisiner. For et herlig liv når man kan fungere mer normalt 💕😊

Anonymkode: d7faa...8e0

Er normalvektig nå. Men har vært overvektig, og man må bare ta tak i seg selv, det er ingen andre som gjør det. Det hjelper å bare gå seg en tur.

Anonymkode: 5a920...982

[Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

De fikk så lite at de fleste sultet ihjel. Det var liksom poenget. Men noen klarte å overleve på akkurat den samme maten som andre sultet ihjel på... Ikke mange, men noen få.

Men igjen, det er ikke poenget, jeg tror dette handler om sultfølelse, siden medisinen regulerer den og ikke forbrenning. Og er du enig i at noen mennesker har mer sultfølelse enn andre?

Anonymkode: 7c788...779

Nei, meninga med de fleste konsentrasjonsleire var at folk skulle drive med tvangsarbeid. De fikk lite mat, men nok til at de overlevde og klarte å jobbe. Det var også variasjoner fra konsentrasjonsleir til konsentrasjonsleir hvor mye mat de fikk. Noen fikk også mat fra frivillige. Men jeg tror ingen kom overvektige ut derfra  

Det var kun utryddelsesleirene der det var meninga at folk skulle dø, men der ble folk faktisk drept. Klart noen også sulta i hjel, men det var ikke det som var poenget, nei.

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hvis målet var å holde dem i live, så hadde nok ikke 6 millioner dødd, altså...

Nå setter jeg strek for diskusjonen om konsentrasjonsleire, siden det ikke handler om TS sitt innlegg. Og så spør jeg igjen, tror du noen mennesker kjenner sterkere sultfølelse enn andre?

Anonymkode: 7c788...779

6 millioner jøder døde, men de fleste sulta i hovedsak ikke i hjel, de ble drept i gasskamre, skutt og lignende. Meninga var å utrydde dem, og da er å sulte dem i hjel en lite effektiv metode.

Det var langt fra bare jøder som ble satt i konsentrasjonsleire under andre verdenskrig, det var også mange politiske fanger o.l. som ble satt i konsentrasjonsleire der de ble tvinga til å arbeide. En god del døde av en kombinasjon av hardt arbeid, lite mat og smittsomme sykdommer. Hvem det var som døde, handla nok om helt andre ting enn hvorvidt de var "naturlig slanke"... Men om hva slags helse de hadde i utgangspunktet og ikke minst alder. En i utgangspunktet velfødd 25-åring hadde selvsagt bedre sjanser enn en skrøpelig 60-åring.

Endret 13. februar av Anonymus Notarius

[Yodas]

6 hours ago, AnonymBruker said:

I teorien, men virkeligheten er ikke helt sånn... Noen overlevde faktisk flere år i konsentrasjonsleir under krigen, selv om de fikk samme mat som alle som sultet i hjel.

Anonymkode: 7c788...779

Alle ble undervektige. Det var ikke sånn at noen hadde evnen til å ta opp kalorier fra lufta eller produsere energi fra ingenting. Men noen takler kanskje ekstrem undervekt bedre enn andre før kroppen bryter sammen.

[AnonymBruker]

Jeg fikk en skikkelig aha-opplevelse da jeg så Helsekost Furuset. Det er ikke det at det ikke krever viljestyrke av meg å la være å spise sjokolade midt i uka - det gjør det. Jeg har ikke søtsaker i huset, for jeg klarer ikke la dem ligge mange dager. Likevel er vi utstyr med ulik apetitteegulering, og for noen er også matinntak sterkere knyttet til belønningssenteret i hjernen.

Det er heller ikke det at jeg aldri spiser til jeg er skikkelig kvalm, og det ikke smaker godt lenger. Det er bare det at jeg når det punktet hvis jeg prøver meg på mer enn én donut - Else spiste sju på en kveld. Det er rett og slett ingen måte jeg hadde klart å få i meg sju donuts - jeg ville spydd lenge før.

Jeg må tenke gjennom valgene jeg gjør - men jeg har ikke en konstant kamp med meg selv, eller en kamp mot sultfølelsen. Jeg spiser meg mett, og så tenker jeg ikke på mat de neste 3-4 timene.

Anonymkode: 8414c...5a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.2.2024 den 16.52):

Jeg er normalvektig - og går på Wegovy (tro det eller ei). De to månedene på Wegovy har vært fantastiske (om jeg ser bort fra kvalmen), for jeg kjenner for første gang i livet metthetsfølelse. Og sultfølelse kommer først når det har gått maaange timer fra forrige måltid.

Livet ellers som normalvektig = alltid småsulten, alltid sjesken, aldri mett. For et år siden spiste jeg sjokolade til lunsj og middag i stedet for annen mat, bare fordi jeg hadde så ekstremt lyst på sjokolade. Spiste gjerne en 200 grams melkesjokoladeplate til middag... Og så var det gjerne å løpe en mil for å forbrenne halvparten av den.

Nå klarte jeg heldigvis helt på egenhånd å kutte sjokolade, godteri og snacks noen måneder før jeg begynte på Wegovy. Men i stedet småspiste jeg på noe hele tiden, fordi savnet etter sukker var så stort. Lett å være normalvektig til vanlig? Nei. Lett å være normalvektig på Wegovy? Ja!

Anonymkode: 02d20...7ab

Hvordan fikk du tak i medisinen som normalvektig? 

Anonymkode: 62208...8ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvordan fikk du tak i medisinen som normalvektig? 

Anonymkode: 62208...8ab

Diabetiker?

Anonymkode: 3b269...436

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Ja, jeg synes at svært høy fedme er vulgært, og kalle det en sykdom gjør det ikke mindre vulgært, siden det tross alt er selvpåført. 

Røyking er også vulgært, og man ender kanskje opp med kreft eller andre sykdommer. Rusmisbruk er også i samme kategori, og selvpåført. 

Man må gjerne klage over hvor heldige "naturlige slanke" er, ulvehunger og manglende metthetsfølelse. Men sannheten er at man faktisk er hovedperson i sitt eget liv og har kontrollen, og hver eneste dag står ovenfor en rekke aktive valg. Og summen av disse valgene definerer til syvende og sist utfallet. 

Og når det gjelder sult, kraftige overvektige har neppe kjent på reell sult, det er det nok bare folk som virkelig har blitt utsatt for det. Og når det dør så mange hver eneste dag av hungersnød, da er det virkelig vulgært av overvektige mennesker å snakke om og klage over "ulvehunger" og sult. 

 

Anonymkode: 5e4c9...c2d

Du virker fordomsfull og kunnskapsløs. 

Å bare avfeie noe med at det er selpåført blir veldig feil. Avhengighet, enten det er til mat eller rusmidler har en viktig genetisk disposisjon. Noen blir rett og slett lettere avhengig enn andre. Så har de fleste med rusmisbruk, og også mange med fedme opplevd veldig mye vondt i livet. Da er det naturlig å søke lindring og behovet for lindring kan overstyre det å klare å ta det gode valget med å la være å bruke mat/rus til dette. Plutselig, før en egentlig vet ordet av det, så har man blitt avhengig av denne mestringsstrategien. Og Avhengighet er så vanskelig å komme ut av at de fleste klarer ikke det, eventuelt tar det lang tid. 

Endret 14. februar av Purple_Pixiedust

[AnonymBruker]

On 2/12/2024 at 4:51 PM, AnonymBruker said:

Hm...selv om jeg har vært slank størsteparten av livet har det ikke kommet gratis. Jeg har måttet ta valg om å dra meg på trening og har gjennomført det. I åresvis!  Det fungerer ikke slik at jeg bare kan proppe i meg ubegrenset med mat/søtsaker/potetgull og kroppen forblir den samme. Jeg har tatt valg om å være aktiv ved å gå til butikken, gå/sykle til jobb osv..  Akkurat nå har jeg en pose potetgull i skapet og du aner ikke hvor mye jeg har lyst til å bare trykke den posen i meg. Men jeg tar et valg om å la være. Den skal nemlig spares til helga. Jeg mener alt sitter i hodet, det gjelder om å gå inn for det.  Og ja det feiles inni mellom, det er ikke lett for oss slanke heller. I går tok jeg et valg om at jeg bare skulle ha en fastelavnbolle, selv om jeg fint kunne spist flere.  Uansett, fint du får hjelp og håper du kommer dit du ønsker. 

Anonymkode: 705f8...f7b

Dette!! Mulig jeg er blant de dere kaller naturlig slank. Jeg vet ikke helt hva dere mener med det. Men jeg spiser sunt, har vært aktiv med idrett i ungdommen og trener fremdeles 3-4 ganger i uken. Drikker aldri brus og spiser aldri sjokolade/godteri. Tar meg en øl av og til og noen helger kan det bli litt potetgull, men ikke alltid. 

Men jeg hadde ikke hatt den kroppen jeg har om det ikke hadde vært for desse valgene jeg har tatt. Hadde jeg kutta ut all mosjon og gått over til brus hver kveld fordi jeg kjente på litt søtsug så hadde jeg hatt betydelig mer vekt på kroppen. Så tja... jeg vet ikke om naturlig slank er et veldig godt dekkende uttrykk.....  De fleste som ser slank og fin ut gjør det nok pga livsstilen de har valgt. Og ja, det er et valg.... 

Anonymkode: cd405...5c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Dette!! Mulig jeg er blant de dere kaller naturlig slank. Jeg vet ikke helt hva dere mener med det. Men jeg spiser sunt, har vært aktiv med idrett i ungdommen og trener fremdeles 3-4 ganger i uken. Drikker aldri brus og spiser aldri sjokolade/godteri. Tar meg en øl av og til og noen helger kan det bli litt potetgull, men ikke alltid. 

Men jeg hadde ikke hatt den kroppen jeg har om det ikke hadde vært for desse valgene jeg har tatt. Hadde jeg kutta ut all mosjon og gått over til brus hver kveld fordi jeg kjente på litt søtsug så hadde jeg hatt betydelig mer vekt på kroppen. Så tja... jeg vet ikke om naturlig slank er et veldig godt dekkende uttrykk.....  De fleste som ser slank og fin ut gjør det nok pga livsstilen de har valgt. Og ja, det er et valg.... 

Anonymkode: cd405...5c3

Men TS sier jo også dette i hovedinnlegget. At det er helt overkommelig å ta de rette valgene når man slipper den enorme ulvehungeren. 

Anonymkode: 2586e...466

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Dette!! Mulig jeg er blant de dere kaller naturlig slank. Jeg vet ikke helt hva dere mener med det. Men jeg spiser sunt, har vært aktiv med idrett i ungdommen og trener fremdeles 3-4 ganger i uken. Drikker aldri brus og spiser aldri sjokolade/godteri. Tar meg en øl av og til og noen helger kan det bli litt potetgull, men ikke alltid. 

Men jeg hadde ikke hatt den kroppen jeg har om det ikke hadde vært for desse valgene jeg har tatt. Hadde jeg kutta ut all mosjon og gått over til brus hver kveld fordi jeg kjente på litt søtsug så hadde jeg hatt betydelig mer vekt på kroppen. Så tja... jeg vet ikke om naturlig slank er et veldig godt dekkende uttrykk.....  De fleste som ser slank og fin ut gjør det nok pga livsstilen de har valgt. Og ja, det er et valg.... 

Anonymkode: cd405...5c3

Jeg er nok heller ikke naturlig slank for jeg kan fint legge på meg dersom jeg tar feil valg. Hverdagen består av mange aktive valg, jeg spiser for eksempel aldri kake og godteri på jobb, jeg går heller sulten enn å spise et usunt mellommåltid, jeg drikker ikke brus.

Samtidig ser jeg at jeg har en helt annen oppfatning av hvilke mengder mat det er greit å spise enn hva mange andre har. Jeg har aldri spist flere fastelavnsboller eller en hel pose chips alene. Da jeg vokste opp var vi fire i familien og vi delte en pose chips mellom oss, og som regel over to dager (fredag og lørdag). Hadde vi kake, fikk vi et vanlig stykke, og kanskje et bittelite stykke til, og så ble kaken satt i kjøleskapet. Selvfølgelig hadde vi lyst på mer kake, men vi begrenset oss. I dag ville vi kanskje kalt det mat-skam, men for meg er det naturlig måtehold. Det er ingen spiseforstyrrelse å ikke alltid spise alt man har lyst på. 

Anonymkode: f544e...50c

[c_buk]

Jeg forstår ikke hva begrepet naturlig slank egentlig betyr. Jeg kjenner mange slanke mennesker, men ingen av dem er fritatt fra å fokusere på sunn mat i moderate mengder.

De har fokus på trening, og å finne sunne alternativer fremfor å spise sjokolade, snacks og andre ting når lysten er tilstede. 

Hvis vi kjøper inn sjokolade eller annet så er det ikke slik at vi ikke vil spise opp hele. Vi har veldig lyst til det. Men vi begrenser oss til en fornuftig mengde.

Som noen andre skrev angående kake. Spiser man kake så slutter man ikke nødvendigvis når man ikke har lyst på mer. Man slutter å spise det etter man har forsynt seg med en fornuftig mengde, f.eks et vanlig stykke.

Jeg var feit de første 20 årene av livet mitt, og har deretter vært slank i 15 år. Er jeg en av de naturlig slanke? For andre der det sikkert ut som jeg kan spise hva jeg vil. Har vi vafler eller kake på jobb, så forsyner jeg meg. Kanskje jeg til og med tar 2 vafler. Det ikke kollegaene ser er st jeg har planlagt for den vaffeljern ved å spise en mindre frokost, eller ved å planlegge en langsiktig på sykkelen senere den dagen eller at jeg dropper utskeielser kommende helg.