Misliker permisjonsordningen sterkt

[AnonymBruker]

TS, har du snakket ordentlig med han om dette?

Jeg hadde blitt super skuffa og fly forbanna hadde jeg vært deg😡

Ikke få flere barn med denne ansvarsløse tufsen. Vil ikke skrive mann, for en mann hadde tatt ansvar for sine barn og sin familie. Slike menn,.slik som du har, er de som kommer lengst ned på min skala😨 Det er så usexy, og usjarmerende at jeg finner ikke ord. 

 

Anonymkode: c1edb...471

[AnonymBruker]

Commander skrev (På 2.2.2024 den 10.31):

Dette er borgelige politikk, som jeg i prinsippet er enig i. 

Men i praksis betyr det at far går på jobb og mor tar hele permisjonen selv.  Det er blitt forsøkt i 20 år og det blir resultatet . Hvis far skal ha permisjon i slike tilfeller er det fordi mor ønsker det. Og det skjer veldig sjelden i praksis.

Ingen statlig kvote og mor tar alt. 

Undersøkelser viser at i de fleste par tar fedre ut nøyaktig fedrekvoten, mens mor tar hele fellesperioden, som er den delen av foreldrepengeperioden foreldrene kan dele fritt. Det er kun 2 prosent av alle foreldrepar som deler foreldrepengeperioden likt.

 

 

Jeg er helt enig i det du skriver. Noe annet som også spiller inn er arbeidsgiversforventning til far sin perm. Tidligere forventet flere arbeidsplasser at far kun tok sin lille del, og om en far ønsket mer ble ikke det godt mottatt. 

Jeg jobber i et veldig mannsdominert miljø under 20% damer. Det er merkbart forskjell. Man forventer at en som blir pappa blir borte minst 3-4 mnder gjerne lenger. Plutselig er ikke forskjell mellom småbarnsmødre og småbarnspappaer så stor.  

 

Anonymkode: 95d89...77a

[AnonymBruker]

10 hours ago, Husmuse said:

Jeg anbefalte å lese en eller flere bøker om tilknytningsforskning fordi mange som uttaler seg i media uttaler seg rettet mot likestillingspolitikken der den står sterkere enn barnets beste.

Her er et intervju med Allan Schore. Han er en av verdens fremste forskere på barns utvikling og spedbarnshjernen. Det finnes mye informasjon om forskningen hans hvis du googler. I tillegg finnes det en rekke bøker. https://www.researchgate.net/publication/294560727_Family_Law_and_the_Neuroscience_of_Attachment_An_Interview

Vil og legge til at jeg har aldri skrevet at far ikke er viktig, men at det ikke bør byttes fra mor til far første leverår. Primæromsorgsperson er personen babyen er mest med, og det klart når mor er på jobb 8-10 timer om dagen at mor ikke lengre kan fungere som Primæromsorgsperson. 

 

Men mange mener jo også at far også kan være en god nok omsorgsperson, på lik linje som mor. Du vet at alle forskere ikke er enige om alt? Det er nok en verdi i tilknytningen barnet får til sin mor i starten. Og det kan hende det er mye positivt med det som ikke er lett for en far å gi på samme måte. Men så sier ikke tilknytning i seg selv så mye om hvor bra barnet vil ha det. La oss si mor er slem og far er snill. Da er det jo faktisk bedre at barnet er mest sammen med far, selv om barnet kanskje har størst tilknytning til mor. Barn som vokser opp med å bli misbruk, vil ha like stor tilknytning til sin mor som et barn som ikke blir misbrukt. Veldig satt på spissen, jeg vet. Men poenget mitt er at tilknytning er ikke svaret på alt. Det er nok heller ikke så store forskjeller i hvordan et barn som har vært hjemme med mor i et år blir og har det psykisk, og et barn som har vært halvparten av tiden hjemme med far. Jeg tviler på at forskjellene er så store at sistnevnte går ut over barnets utvikling negativt. Det er uansett aldri mulig å være perfekt. Så lenge barnet får sine behov dekt så går det da helt fint å være hjemme med pappaen. 

Det kommer også an på hva man vil selv. Vil ikke pappaen egentlig være hjemme med barnet, så blir det ikke noe hyggelig og føles kanskje ikke trygt for barnet heller. Men vil pappaen det, lytter til barnets behov og er en flink omsorgsperson, så går det BRA! 

Mennesker er robuste. Vi er flinke til å forske og finne måter vi kan gjøre ting HELT PERFEKT på. Et annet eksempel er oppdragelse. Men skal man hige etter å gjøre alt perfekt hele tiden, så blir det bare stress. En mor som føler seg presset til å være hjemme lenger enn hun egentlig vil, vil kanskje påføre stress over på sitt barn. Tilknytning er ikke det eneste parameteret når det kommer til å ta valg for hvordan man vil dele permisjonen. Man må ta det valget som passer for seg. Og når det er sagt, så er fedre nødt til å involvere seg med barnet. Det er jo bedre at faren får noe tid med barnet og blir ordentlig kjent før barnet begynner  i barnehagen. 

Anonymkode: decaf...d24

[Ebbeliten]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er få ting som provoserer meg mer enn det du skriver her… hvorfor skal vi akseptere at far melder seg ut i spedbarnsfasen så lenge han hopper på når det blir «mer gøy» og «enklere»? Jeg HATET babyfasen, men jeg kunne jo ikke bare melde meg ut og gi alt ansvaret til far og si «neh, jeg synes det er kjedelig, jeg gidder ikke, men når ungen blir 3 så skal jeg bli en god mor».

Idioti.

Anonymkode: 55d5e...e04

Vi skal akseptere at folk er ulike.

Jeg frydet meg over babyfasen. Mannen min syns kanskje ikke det var like stas. Og det er helt greit for meg. Han bidro på så mange måter. Han laget middag, ordnet huset, tok vare på storesøskenene, og så gjorde han selvsagt mye med babyen også, men omsorgen for babyen var helt klart min hovedoppgave. Vi levde i en slags symbiose i mange, mange måneder. Det passet oss begge veldig godt. Å pludre, synge, trille tur, gå på babytrall etc var ikke hans greie. 

Jeg forstår at det beste for deg har vært at alt skal deles på millimeteren. Sånn ønsker bare ikke vi å ha det i vår familie. Kunne feks ikke falle meg inn å la diebarnet mitt få flaske på natt, for at far skulle ta sin del. Ungen sov ved siden meg med fri tilgang til melkebaren det første året. ❤️ Far fikk sove i fred et annet sted, eller ta vare på den nest minste som også våknet mye på nettene. 

 

[Commander]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg er helt enig i det du skriver. Noe annet som også spiller inn er arbeidsgiversforventning til far sin perm. Tidligere forventet flere arbeidsplasser at far kun tok sin lille del, og om en far ønsket mer ble ikke det godt mottatt. 

Jeg jobber i et veldig mannsdominert miljø under 20% damer. Det er merkbart forskjell. Man forventer at en som blir pappa blir borte minst 3-4 mnder gjerne lenger. Plutselig er ikke forskjell mellom småbarnsmødre og småbarnspappaer så stor.  

 

Anonymkode: 95d89...77a

Dette spiller nok inn når politikeren innførte fedrekvoten og. Om en arbeidsgiver ansetter en barnløs kvinne med samboer og  antar at hun kan bli mor dermed hjemme i 11 mnd, om de ansetter tilsvarende mann mister de han kun i 1 mnd.

Det vil kunne påvirke hvem som får jobben. Hvis derimot normalen er at mor blir hjemme i 7 mnd. og far hjemme i 5mnd? så favoriserer ikke det mannen i like stor grad. 

I staten tror jeg ikke slike ting spiller noen rolle, men i en mindre bedrift med 7-8 ansatte med mindre rigid ansettelsespolitikk kan de påvirke hvem som blir ansatt. Selv om ingen vil si det høy🙂

[Commander]

strawberry88 skrev (På 2.2.2024 den 13.50):

 

Mannen min har også fått oppleve en del fordommer denne gangen fra omverdenen, som når han spurte om hjelp til å få taki noen bøker og artikler via biblioteket å lese på under permen, så fikk han beskjed v biblioteketkaren at "husk pappaperm er til for å ta seg av barnet" eller når sjefen innså at han skulle ha en del av fellespermisjonen, å lurte på "hvor mange av mors uker skal du ta"?

🙂 Det sier jo alt om hvordan mange fremdeles tenker rundt permisjonsordningen. Det var slik man tenkte for 20 år siden, når jeg sa til sjefen jeg ble hjemme i 4 mnd. og kona var hjemme i 8. Måtte forklare sammenhengen 2 ganger. Veldig sjelden menn var hjemme mer en 4 uker den gangen.

Slike tankesett er vonde og snu. I en periode ble pappas kvote redusert noe slik at familiene skulle kunne forvalte tiden mer fritt.

Slik mange argumenterer for her. Man antok at synet på permisjonen hadde endret seg, og at holdningen til far som omsorgsperson hadde endret seg.

Men nei.

Umiddelbart etter fars kvote ble redusert endret mønsteret seg og fedre var mindre hjemme.. Far fikk sin kvote, mor tok resten uansett.

Husker jordmora vi hadde fortalte at hun i begynnelsen hadde vært litt irritert på menn generelt siden de ikke var mer hjemme med barnet men overlot det til mor. Men hun innså etter hvert at det var mor som dyttet far ut.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.2.2024 den 9.19):

Fint det fungerte for dere, men dette burde være opp til hver familie. For noen fungerer det bra at man har halvparten hver f.eks., for andre fungerer det best at far har det meste av permisjonen, mens for andre er det best at mor har all permisjonen.

Synes det er helt sykt at man skal tvinges. Her vil vi nok bruke ulike adresser offisielt en periode, slik at jeg får hele permisjonen. Null behov eller ønske om at far skal ha permisjon, han vil det ikke selv heller.

Anonymkode: bae71...ce7

Ingen som tvinger. Far kan la være å ta sin del. Er du klar over at den lange permisjonen du får i Norge ikke er en selvfølge?!! Og da mener jeg de 7 mnd du har om du tar alt felles. 

Anonymkode: 93e41...b23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ingen som tvinger. Far kan la være å ta sin del. Er du klar over at den lange permisjonen du får i Norge ikke er en selvfølge?!! Og da mener jeg de 7 mnd du har om du tar alt felles. 

Anonymkode: 93e41...b23

Kanskje ikke alltid lurt å sammenligne alt med resten av den moderne verden? 

Biologisk er vi lagd for å ha barna rundt oss mesteparten av tiden. De 7 mnd er lite om du tar hensyn til biologien vår. 

Politikk gir som regel blaffen i biologi. Det er økonomi som gjelder. Samfunnet har blitt mindre og mindre familievennlig, der alle familier lever seperat i hver sin lille bolig, med lite til ingen kontakt med "landsbyen" vi er lagd for.

At vi har kun 7 mnd hjemme med babyene våre, sender de i barnehage når de er 1 år, er biologisk stressende, særlig for barna. Ja vi er heldigere enn andre land, men ordningen er ikke "bra". Bare bedre enn mange andre steder.

 

Anonymkode: 2b099...178