Misliker permisjonsordningen sterkt

[AnonymBruker]

8 hours ago, Even Tuell said:

Permisjonstiden er tredelt fordi det er en felles enighet i samfunnet at det skal bli likestilling for ansvar og oppdragelse av barn. Kvinner har historisk tatt det ansvaret mens menn jobbet. Det gir en skjev byrde, skjeve muligheter, og skjevt styrkeforhold både når det gjelder økonomi, karriere, livsvalg og ikke minst samvær med barn.

Uten dedikert foreldrekvote var det svært få menn som tok permisjon og selv med kvote tar det aller største flertallet menn bare "sin del". Fellesperiode er langt på vei bare et annet navn på "Mor del". Så kan horden krangle om dette er fordi mor TAR / krever fellesperioden eller om far GIR / ikke vil ha fellesperioden. Resultat er uansett det samme; den historiske arven om at kvinner tar seg av barn og menn jobber mer karrieren fortsetter.

Det er et bredt politisk ønske at kvinner i arbeidslivet skal ha like muligheter som menn. Det blir vanskelig om vi ikke bryter de historiske mønsterene der vi kan.
Det er også et bredt politisk ønske at menn skal få være / bli like gode omsorgspersoner som kvinner, og ta like stort ansvar for omsorg og oppdragelse av barn.

 

Skjevfordelt foreldrepermisjon sparker beina under dette.
Det sparker beina under likestilling, for begge kjønn.

Jeg og samboer delte permisjonen 50/50. Da vi diskuterte det, spurte jeg først hva han kunne tenkt seg. Han sa at han ville gjerne at vi deler den likt. Det var jeg enig i. Det er det mest rettferdige. Vi kjente ingen med barn fra før, så vi visste ikke hva som var vanlig. Jeg ble derimot overrasket da vi pratet om dette i barselgruppen og alle de andre hadde tatt hele fellesperioden. Hun ene sa at "jeg sa til min mann at JEG skulle ha hele fellesperioden!". De hadde ikke diskutert det en gang, hun bare bestemte det. Lignende var det med alle de andre også. Mannen fikk ikke si sin mening. En av de hadde et barn fra før, og hadde dårlige erfaringer fra sist da mannen tok over permisjonen. At han bare klagde osv og ikke visste hva han skulle gjøre. Det syns jeg også hørtes rart ut. 

Min samboer har vært delaktig med kos, stell, lek og mest med vårt barn helt siden fødsel. Jeg tok så klart mesteparten da jeg var i permisjon, og jeg ammet osv. Men ellers måtte han også trå til. Bidra, men også skape tilknytning til barnet. I dag er han i permisjon med barnet, og det har ikke vært noe problem. Han er kjempeflink og han klager ikke. 

Permisjonsordningen er helt fin, den. Man må bare snakke sammen, lytte til hverandre, bli enige om ting og samarbeide. Så fungerer det helt fint sånn som den er. Hvis mannen er ubrukelig i sin permisjon så er det ikke ordningen sin feil. Enhver far bør bidra like mye med barnet som mor. Man kan godt være uenig i det, men det betyr ikke at det er ordningen det er noe galt med. Da må man snakke sammen og finne ut hvordan man skal få det til å fungere. 

Anonymkode: decaf...d24

[AnonymBruker]

I akkurat dette tilfellet er det mannen som er hovedproblemet. 

Det sagt så er jeg enig i at reglene burde endres ifht. permisjon. Valgfrihet er viktig, og det burde være lettere for en forelder å overta permisjonen til den andre. Ingen er f.eks. tjent med at en forelder som er selvstendig næringsdrivende går konkurs fordi vedkommende må ta ut permisjon. Bare for å ha nevnt et eksempel.

Jeg synes også det er feil at mor i utgangspunktet ikke har rett til noe mer permisjon enn far etter fødsel. Faktisk har ofte fedre rett til mer permisjon etter fødsel enn mor sett bort ifra fellesperioden da de har krav på 2 uker ifbm. fødsel. Denne er ikke betalt for alle, men mange får betalt disse to ukene. Da har altså mange fedre rett til 17 uker betalt permisjon med barnet mens mor har rett til 15 uker. Jeg er glad for at mannen skal være hjemme med oss i to uker når vi får baby i mars, men det er jo samtidig veldig rart at han har rett på mer selvstendig betalt permisjon enn jeg. 

Permisjonen burde vært forlenget med minst 6 uker etter fødsel som er forbeholdt mor på bakgrunn av at mor er den som går gravid og føder, så kunne mor sin kvote startet etter det. Veldig mange trenger de ukene på å komme seg passe greit fysisk (flertallet trenger betydelig mer tid). Her har jo faktisk Norge fått kritikk for å ikke ha en egen barselpermisjon som holdes utenfor tredelingen. Vi bryter klart med EØS-direktivene og er vel dømt for det også i EU-domstolen. Far kan ikke gå gravid, føde, være i barsel eller amme, så jeg synes det er latterlig at vi prøver å likestille far med mor i denne sammenhengen. 

Jeg skulle ønske byrden med graviditet, fødsel og amming kunne deles på begge foreldrene. Skulle gjerne overlatt alt til far om jeg kunne. Invalidiserende bekkenløsning er ikke fint. Det er heller ikke noe hyggelig å gå rundt med vond høne i uker og måneder etter fødsel, samt bekkenplager. Såre bryst og melkespreng er heller ikke så veldig koselig. Det er selvfølgelig umulig for far å ta del i noe av dette. Vi er og blir biologisk ulike kjønn og det er dermed umulig å likestille oss på dette området.

Jeg mener selvfølgelig at far skal ha en kvote. Det er viktig at far har en periode som er forbeholdt han, for det er de fleste familier tjent med. Det hadde ikke vært greit om all permisjon var "mor sin". Jeg tror mange mødre skyter seg selv i foten ved å ikke slippe far til fra starten. Da står man der med en far som ikke vet opp ned på babyen og en mor som er forbannet på far som ikke bidrar. Far må også få lov til å være forelder som prøver og feiler. 

 

 

Anonymkode: ec142...f8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Mange fedre har babyene i bhg slik at de kan game, spille golf og sove til langt på dag. Permisjon bør være valgfritt. Noen er bedre på babystell enn andre. Ja til valgfrihet.

Anonymkode: 7dfa7...cec

Kjenner ingen som har gjort det… Her var far på trilleturer, fedregruppe (forskjellige aktiviteter med babyene), skogsturer, møte andre venner med barn,  leke hjemme, besøke / ha besøk av besteforeldre osv. 

Jaggu vaska han hus og laga middag også, enda jeg var hjemme samtidig som han. Han tok sin del av permisjonen + sin del av husarbeid og oppfølging på ettermiddager, kveld, natt og helg. Nå vil han ha et barn til😅

Anonymkode: ba84c...4e9

[Husmuse]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

I akkurat dette tilfellet er det mannen som er hovedproblemet. 

Det sagt så er jeg enig i at reglene burde endres ifht. permisjon. Valgfrihet er viktig, og det burde være lettere for en forelder å overta permisjonen til den andre. Ingen er f.eks. tjent med at en forelder som er selvstendig næringsdrivende går konkurs fordi vedkommende må ta ut permisjon. Bare for å ha nevnt et eksempel.

Jeg synes også det er feil at mor i utgangspunktet ikke har rett til noe mer permisjon enn far etter fødsel. Faktisk har ofte fedre rett til mer permisjon etter fødsel enn mor sett bort ifra fellesperioden da de har krav på 2 uker ifbm. fødsel. Denne er ikke betalt for alle, men mange får betalt disse to ukene. Da har altså mange fedre rett til 17 uker betalt permisjon med barnet mens mor har rett til 15 uker. Jeg er glad for at mannen skal være hjemme med oss i to uker når vi får baby i mars, men det er jo samtidig veldig rart at han har rett på mer selvstendig betalt permisjon enn jeg. 

Permisjonen burde vært forlenget med minst 6 uker etter fødsel som er forbeholdt mor på bakgrunn av at mor er den som går gravid og føder, så kunne mor sin kvote startet etter det. Veldig mange trenger de ukene på å komme seg passe greit fysisk (flertallet trenger betydelig mer tid). Her har jo faktisk Norge fått kritikk for å ikke ha en egen barselpermisjon som holdes utenfor tredelingen. Vi bryter klart med EØS-direktivene og er vel dømt for det også i EU-domstolen. Far kan ikke gå gravid, føde, være i barsel eller amme, så jeg synes det er latterlig at vi prøver å likestille far med mor i denne sammenhengen. 

Jeg skulle ønske byrden med graviditet, fødsel og amming kunne deles på begge foreldrene. Skulle gjerne overlatt alt til far om jeg kunne. Invalidiserende bekkenløsning er ikke fint. Det er heller ikke noe hyggelig å gå rundt med vond høne i uker og måneder etter fødsel, samt bekkenplager. Såre bryst og melkespreng er heller ikke så veldig koselig. Det er selvfølgelig umulig for far å ta del i noe av dette. Vi er og blir biologisk ulike kjønn og det er dermed umulig å likestille oss på dette området.

Jeg mener selvfølgelig at far skal ha en kvote. Det er viktig at far har en periode som er forbeholdt han, for det er de fleste familier tjent med. Det hadde ikke vært greit om all permisjon var "mor sin". Jeg tror mange mødre skyter seg selv i foten ved å ikke slippe far til fra starten. Da står man der med en far som ikke vet opp ned på babyen og en mor som er forbannet på far som ikke bidrar. Far må også få lov til å være forelder som prøver og feiler. 

 

 

Anonymkode: ec142...f8e

Dette var et godt innlegg. Helt enig.

Jeg tenker at TS sin mann er ubrukelig, men jeg syns likevel at permisjonsordningen som den er i dag må skrotes.

Mange innlegg her lyser far eller egne rettigheter, men det er lite snakk om barnets rettigheter. Det er dessverre slik at barn og mor har en spesiell tilknytting som gjør at mor er en viktigere omsorgsperson de første årene. Far blir viktigere når barnet blir eldre, blant annet i lek.

Det betyr ikke at far ikke skal være tilstede de første årene, men at permisjonsreglene burde spille på lage med disse biologiske instiktene fremfor å motarbeide de. Det er faktisk slik at man ikke helt vet hvor heldig det er for et spedbarn å bytte primæromsorgsperson det første året og flere forskere, psykologer og leger har stilt spørsmål om dette. Ut ifra det man vet fra tilknytningsforskning er det uheldig. I tillegg til at de fleste spedbarn i dag må bytte primæromsorgsperson første leveår, er det også mange som må skifte det en tredje gang når de begynner i barnehage ved 10-11 månedersalder. Man kan jo lure på om permisjonsordningen vi har i dag faktisk bryter barnekonvensjonen, som Norge har forpliktet seg til, om å ta hensyn til barnets beste.

Men så er ikke alle familier like og ikke alle mødre får dette omsorgsbehovet for eget barn. Da bør permisjonsordningen være fleksibel nok til at far kan overta. Men for de aller fleste så er det beste at mor får 1 år og at far kan ha en kvote etter det. Permisjonen burde uansett forlenges til halvannet år, slik at barna har mer språk og kan gå når de begynner i barnehagen.

Jeg skulle også ønske at det fantes en barselpermisjon som innlegget over foreslår, men også at far får lovfestet betalt omsorgspermisjon den første måneden sammen med mor og barn. Dette tror jeg kunne hjulpet både med tilknytning mellom far og barn, og for å forebygge barseldepresjon hos mor.

[AnonymBruker]

6 hours ago, Husmuse said:

Dette var et godt innlegg. Helt enig.

Jeg tenker at TS sin mann er ubrukelig, men jeg syns likevel at permisjonsordningen som den er i dag må skrotes.

Mange innlegg her lyser far eller egne rettigheter, men det er lite snakk om barnets rettigheter. Det er dessverre slik at barn og mor har en spesiell tilknytting som gjør at mor er en viktigere omsorgsperson de første årene. Far blir viktigere når barnet blir eldre, blant annet i lek.

Det betyr ikke at far ikke skal være tilstede de første årene, men at permisjonsreglene burde spille på lage med disse biologiske instiktene fremfor å motarbeide de. Det er faktisk slik at man ikke helt vet hvor heldig det er for et spedbarn å bytte primæromsorgsperson det første året og flere forskere, psykologer og leger har stilt spørsmål om dette. Ut ifra det man vet fra tilknytningsforskning er det uheldig. I tillegg til at de fleste spedbarn i dag må bytte primæromsorgsperson første leveår, er det også mange som må skifte det en tredje gang når de begynner i barnehage ved 10-11 månedersalder. Man kan jo lure på om permisjonsordningen vi har i dag faktisk bryter barnekonvensjonen, som Norge har forpliktet seg til, om å ta hensyn til barnets beste.

Men så er ikke alle familier like og ikke alle mødre får dette omsorgsbehovet for eget barn. Da bør permisjonsordningen være fleksibel nok til at far kan overta. Men for de aller fleste så er det beste at mor får 1 år og at far kan ha en kvote etter det. Permisjonen burde uansett forlenges til halvannet år, slik at barna har mer språk og kan gå når de begynner i barnehagen.

Jeg skulle også ønske at det fantes en barselpermisjon som innlegget over foreslår, men også at far får lovfestet betalt omsorgspermisjon den første måneden sammen med mor og barn. Dette tror jeg kunne hjulpet både med tilknytning mellom far og barn, og for å forebygge barseldepresjon hos mor.

Tull. Man bytter ikke omsorgspersoner når faren tar over permisjonen. Hvis det går galt når far tar over permisjonen, er det fordi han ikke har vært delaktig i omsorg med barnet fra fødsel. Som vi leser flere skriver, så funker det ikke at mor tar seg av absolutt alt og ikke slipper far til, for deretter forvente at han skal klare alt når det er hans tur til å være hjemme. Så lenge mor og far bidrar likt fra starten, så vil barnet knytte seg like mye til begge. Dette handler ikke om kjønn. Det handler om omsorg og nærhet. 

Anonymkode: decaf...d24

[AnonymBruker]

Jeg syns det er flott man diskuterer selve permisjonsordningen og hvordan den fungerer. Det er fint man kan reflektere om ting fungerer eller ikke. Samtidig så føler jeg at det tar bort fra problemet til ts i dette tilfellet: som er mannen. Det blir liksom en unnskyldning for han hvorfor han er som han er «fordi permisjonsordningen ikke fungerer». og kanskje ts slår seg til ro med at det er derfor han er som han er. Det er det ikke. Så til ts: snakk med han, ikke la dette gå. 

Anonymkode: b37b7...be8

[Husmuse]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Tull. Man bytter ikke omsorgspersoner når faren tar over permisjonen. Hvis det går galt når far tar over permisjonen, er det fordi han ikke har vært delaktig i omsorg med barnet fra fødsel. Som vi leser flere skriver, så funker det ikke at mor tar seg av absolutt alt og ikke slipper far til, for deretter forvente at han skal klare alt når det er hans tur til å være hjemme. Så lenge mor og far bidrar likt fra starten, så vil barnet knytte seg like mye til begge. Dette handler ikke om kjønn. Det handler om omsorg og nærhet. 

Anonymkode: decaf...d24

Det er kun en forelder som kan være primæromsorgsperson. Det er personen som er med barnet den første tiden, men vi skal heller ikke glemme at mye av tilknytningen mellom mor og barn skjer når barnet ligger i magen. Uansett hvordan man vrir og vender på det er det fysisk umulig for barnet fra barnets synspunkt å ha flere enn en primæromsorgsperson. Hjernen er ikke uviklet for det før den blir eldre. Primæromsorgsperson er personen barnet er mest nær og trygg. Dette kan du lese om hvis du leier en bok om tilknytningsforskning.

Og selvfølgelig skal pappa bidra. Det er ikke noe alt eller ingenting. Men det betyr ikke at det er mindre skadelig å bytte primæromsorgsperson første leveår. Dette handler om helt basale trygghetsbehov hos barnet. Et så lite barn har ikke evnen til å få samme tryggheten hos flere mennesker før det blir eldre.

[AnonymBruker]

12 hours ago, Husmuse said:

Det er kun en forelder som kan være primæromsorgsperson. Det er personen som er med barnet den første tiden, men vi skal heller ikke glemme at mye av tilknytningen mellom mor og barn skjer når barnet ligger i magen. Uansett hvordan man vrir og vender på det er det fysisk umulig for barnet fra barnets synspunkt å ha flere enn en primæromsorgsperson. Hjernen er ikke uviklet for det før den blir eldre. Primæromsorgsperson er personen barnet er mest nær og trygg. Dette kan du lese om hvis du leier en bok om tilknytningsforskning.

Og selvfølgelig skal pappa bidra. Det er ikke noe alt eller ingenting. Men det betyr ikke at det er mindre skadelig å bytte primæromsorgsperson første leveår. Dette handler om helt basale trygghetsbehov hos barnet. Et så lite barn har ikke evnen til å få samme tryggheten hos flere mennesker før det blir eldre.

Man bytter ikke primæromsorgsperson når far tar over permisjonen før barnet fyller ett år. Mor er jo fremdeles i livet til barnet. Det er ikke farlig for barnet i det hele tatt om far tar over permisjonen f.eks når barnet er 7 eller 8 måneder gammel. Er barnet vant til at far har bidratt mye fra fødsel, så går det helt fint. Mor drar jo ikke sin vei, hun kommer tilbake. 

Jeg finner ingenting som motsier dette når jeg googler. Jeg finner st et barn bør ikke ha mer enn 2-3 primæromsorgspersoner i livet sitt det første året. Det er når det blir or mange å forholde seg til, og/ eller når det er dårlig kvalitet på omsorgen, at det kan gå ut over barnets psykiske helse. 

Vi mennesker har to foreldre fra starten helt naturlig, og vi er sosiale vesener. Det er helt naturlig og vanlig å ha en far.

Anonymkode: decaf...d24

[Husmuse]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Man bytter ikke primæromsorgsperson når far tar over permisjonen før barnet fyller ett år. Mor er jo fremdeles i livet til barnet. Det er ikke farlig for barnet i det hele tatt om far tar over permisjonen f.eks når barnet er 7 eller 8 måneder gammel. Er barnet vant til at far har bidratt mye fra fødsel, så går det helt fint. Mor drar jo ikke sin vei, hun kommer tilbake. 

Jeg finner ingenting som motsier dette når jeg googler. Jeg finner st et barn bør ikke ha mer enn 2-3 primæromsorgspersoner i livet sitt det første året. Det er når det blir or mange å forholde seg til, og/ eller når det er dårlig kvalitet på omsorgen, at det kan gå ut over barnets psykiske helse. 

Vi mennesker har to foreldre fra starten helt naturlig, og vi er sosiale vesener. Det er helt naturlig og vanlig å ha en far.

Anonymkode: decaf...d24

Jeg anbefalte å lese en eller flere bøker om tilknytningsforskning fordi mange som uttaler seg i media uttaler seg rettet mot likestillingspolitikken der den står sterkere enn barnets beste.

Her er et intervju med Allan Schore. Han er en av verdens fremste forskere på barns utvikling og spedbarnshjernen. Det finnes mye informasjon om forskningen hans hvis du googler. I tillegg finnes det en rekke bøker. https://www.researchgate.net/publication/294560727_Family_Law_and_the_Neuroscience_of_Attachment_An_Interview

Vil og legge til at jeg har aldri skrevet at far ikke er viktig, men at det ikke bør byttes fra mor til far første leverår. Primæromsorgsperson er personen babyen er mest med, og det klart når mor er på jobb 8-10 timer om dagen at mor ikke lengre kan fungere som Primæromsorgsperson. 

 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Husmuse said:

Jeg anbefalte å lese en eller flere bøker om tilknytningsforskning fordi mange som uttaler seg i media uttaler seg rettet mot likestillingspolitikken der den står sterkere enn barnets beste.

Her er et intervju med Allan Schore. Han er en av verdens fremste forskere på barns utvikling og spedbarnshjernen. Det finnes mye informasjon om forskningen hans hvis du googler. I tillegg finnes det en rekke bøker. https://www.researchgate.net/publication/294560727_Family_Law_and_the_Neuroscience_of_Attachment_An_Interview

Vil og legge til at jeg har aldri skrevet at far ikke er viktig, men at det ikke bør byttes fra mor til far første leverår. Primæromsorgsperson er personen babyen er mest med, og det klart når mor er på jobb 8-10 timer om dagen at mor ikke lengre kan fungere som Primæromsorgsperson. 

 

Jeg tenker familier finner ut hvordan det fungerer best for dem, og ingen familier eller barn er like. For noen fungerer det at far er primær omsorgsperson, for noen mor, og for noen at begge deltar like mye. Jeg er ikke for å presse tilknytningsteori ned i halsen på folk i en hvilken som helst diskusjon og dialog. Flott med teorier og meninger, men ingenting er svart-hvitt i livet. Det går dårlig med barn som har foreldre som er helt besatt av tilknytningsteori, og det går bra med barn som har foreldre som mener man kan ha omsorgspersoner på lik linje. Det ene er ikke mer riktig enn det andre for akkurat det barnet. Jeg skulle ønske man fokuserte mer på den individuelle familien og ikke minst, det individuelle barnet, og dets behov. Det blir for firkantet for meg på begge sider. 

Anonymkode: b37b7...be8

[Ebbeliten]

Man er ikke nødvendigvis et rasshøl bare fordi man ikke er god på spedbarnsomsorg. Her må folk ta seg sammen. 

Jeg kjenner mange menn som ikke syns det er så artig med spedbarn, som syns permisjonen og tiden borte fra jobb er unødvendig. Og som allikevel melder seg på og blir gode, solide fedre når barna blir litt eldre og lettere å tolke og kommunisere med. 

Heldigvis var ikke pappapermisjonen fullt så lang da vi fikk barn. Jeg tviler på at mannen min ville likt å være hjemme så lenge. 

Det må ikke være sånn at det å ha ulike evner og ulike lyster er noe negativt i en familie. Og nettopp derfor er det så trasig at man har så lite valgfrihet. 

[Husmuse]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg tenker familier finner ut hvordan det fungerer best for dem, og ingen familier eller barn er like. For noen fungerer det at far er primær omsorgsperson, for noen mor, og for noen at begge deltar like mye. Jeg er ikke for å presse tilknytningsteori ned i halsen på folk i en hvilken som helst diskusjon og dialog. Flott med teorier og meninger, men ingenting er svart-hvitt i livet. Det går dårlig med barn som har foreldre som er helt besatt av tilknytningsteori, og det går bra med barn som har foreldre som mener man kan ha omsorgspersoner på lik linje. Det ene er ikke mer riktig enn det andre for akkurat det barnet. Jeg skulle ønske man fokuserte mer på den individuelle familien og ikke minst, det individuelle barnet, og dets behov. Det blir for firkantet for meg på begge sider. 

Anonymkode: b37b7...be8

Du setter mye ord i munnen på meg. Tror du må lese første innlegget mitt igjen. Det finnes kvinner som ikke får morsinstinkter og i slike tilfeller er det bedre at far tar over permisjonen raskt og fungerer som primæromsorgsperson. Poenget er at det er uheldig for barnet å bytte primæromsorgsperson første leveår og det er få mennesker, ut ifra ulike tråder her om emnet og generelt i samfunnet, som er klar over dette. Babyer er ikke bare en dott man kan gjøre hva man vil med uten at det påvirker og det er for samfunnets beste at foreldre er informert om å ta de beste valgene. Det er ikke slik at foreldre alltid vet best og hadde ikke det kommet forskning på feltet hadde vi enda drevet med fysisk avstraffelse, latt barn bo i dysfunksjonelle familier, latt barn bli utsatt for både det ene og det andre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.2.2024 den 9.31):

Det er ikke permisjonsordningen det er noen veien med, det er din mann. Min mann var like god forelder som jeg var da han var i permisjon. 

Anonymkode: 80df4...ab1

Fint det fungerte for dere, men dette burde være opp til hver familie. For noen fungerer det bra at man har halvparten hver f.eks., for andre fungerer det best at far har det meste av permisjonen, mens for andre er det best at mor har all permisjonen.

Synes det er helt sykt at man skal tvinges. Her vil vi nok bruke ulike adresser offisielt en periode, slik at jeg får hele permisjonen. Null behov eller ønske om at far skal ha permisjon, han vil det ikke selv heller.

Anonymkode: bae71...ce7

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Fint det fungerte for dere, men dette burde være opp til hver familie. For noen fungerer det bra at man har halvparten hver f.eks., for andre fungerer det best at far har det meste av permisjonen, mens for andre er det best at mor har all permisjonen.

Synes det er helt sykt at man skal tvinges. Her vil vi nok bruke ulike adresser offisielt en periode, slik at jeg får hele permisjonen. Null behov eller ønske om at far skal ha permisjon, han vil det ikke selv heller.

Anonymkode: bae71...ce7

Hvorfor får han barn om han ikke vil bidra?

Anonymkode: b37b7...be8

[TomBombadil]

AnonymBruker skrev (På 2.2.2024 den 9.29):

Mannen min har pappapermisjon, og det jeg innser er at han ikke burde vært hjemme så lenge. Jeg begynner å tro at fedre ikke egner seg like godt som omsorgspersoner for spedbarn og at hele ordningen burde skrotes før det går galt.

Han tar ikke jentungen med seg på noe, men sitter bare hjemme.

Det er så mye skriking og uro fordi han ikke leser signalene for når hun trenger søvn.

Han sitter med ørepropper mens hun skriker

Han er sur fordi han ikke kan gjøre sine ting og forsøker å trumfe gjennom egne behov idtedenfor å ta henne med på babyaktiviteter, trilleturer eller lek

Det verste er kjeftingen og surmulingen hans. 

Mat er et kapittel for seg selv. Han gir henne ferdigmat og ikke noe annet

Alt er kaos, hver dag og han har vært hjemme i snart 3 måneder

Jada, fint at de kan bygge en god relasjon, men hva hjelper vel det når relasjonen er smerte og ubehag

 

Anonymkode: 894a6...735

Er da planen at du skal være aleneforelder i forholdet deres? Det du beskriver er et problem med mannen du har valgt å få barn med, ikke permisjonsordningen - selv om permisjonsordningen har sine utfordringer den og.

[AnonymBruker]

On 2/3/2024 at 8:10 AM, AnonymBruker said:

Jeg og samboer delte permisjonen 50/50. Da vi diskuterte det, spurte jeg først hva han kunne tenkt seg. Han sa at han ville gjerne at vi deler den likt. Det var jeg enig i. Det er det mest rettferdige. Vi kjente ingen med barn fra før, så vi visste ikke hva som var vanlig. Jeg ble derimot overrasket da vi pratet om dette i barselgruppen og alle de andre hadde tatt hele fellesperioden. Hun ene sa at "jeg sa til min mann at JEG skulle ha hele fellesperioden!". De hadde ikke diskutert det en gang, hun bare bestemte det. Lignende var det med alle de andre også. Mannen fikk ikke si sin mening. En av de hadde et barn fra før, og hadde dårlige erfaringer fra sist da mannen tok over permisjonen. At han bare klagde osv og ikke visste hva han skulle gjøre. Det syns jeg også hørtes rart ut. 

Min samboer har vært delaktig med kos, stell, lek og mest med vårt barn helt siden fødsel. Jeg tok så klart mesteparten da jeg var i permisjon, og jeg ammet osv. Men ellers måtte han også trå til. Bidra, men også skape tilknytning til barnet. I dag er han i permisjon med barnet, og det har ikke vært noe problem. Han er kjempeflink og han klager ikke. 

Permisjonsordningen er helt fin, den. Man må bare snakke sammen, lytte til hverandre, bli enige om ting og samarbeide. Så fungerer det helt fint sånn som den er. Hvis mannen er ubrukelig i sin permisjon så er det ikke ordningen sin feil. Enhver far bør bidra like mye med barnet som mor. Man kan godt være uenig i det, men det betyr ikke at det er ordningen det er noe galt med. Da må man snakke sammen og finne ut hvordan man skal få det til å fungere. 

Anonymkode: decaf...d24

Enig med deg! Det er kjempeviktig at far tar sin del! Jeg sa til mannen at det blir ingen barn på han før han lover på tro og ære at han skal ta halve permisjonen. Vi har babyer på vei, og han har gitt jobben beskjed om at han blir borte i 8 måneder. Babyene er like mye hans som mine, og da skal han selvsagt ha like mye involvering og i dem på godt og vondt.

Anonymkode: 09832...169

[AnonymBruker]

Alle dere som mener at det er skadelig for barnet at det må bytte primæromsorgsperson første leveår (Altså at det må være sammen med far flere timer hver dag, mens mor er på jobb.) Og at små barn ikke klarer å knytte seg til mer enn en primæromsorgsperson. 

Har dere tenkt på hvor heldige vi er med de permisjonsordningene vi har her i Norge? Hvor mange barn er det ikke som må til dagmamma/barnepasser fra de er bare 3-4mnd? 
Hvor mange steder i verden er det ikke slik at den ene av foreldrene må ta permisjon uten lønn, eller slutte i jobben sin, om de skal være hjemme med barn mer enn noen få uker? 

Det er greit at mor er primæromsorgsperson for de fleste barn deres første leveår. 
Men ofte har jo barn flere trygge voksenpersoner rundt seg i tillegg. Mine barn har hatt to trygge foreldre, og to veldig trygge og tilstedeværende bestemødre. 
Og det gikk helt fint for barna at jeg som mor var borte noen timer her og der, om en av de andre trygge voksne var tilstede. 

Og slik var det jo da jeg begynte å jobbe da de var ca 7 mnd også. Den tiden jeg var på jobb, var baby sammen med far. Og det gikk helt fint. 
Jeg hadde ammefri, og var borte hjemmefra ca 6-7 timer hver dag. De resterende av døgnets 24 timer, var jeg tilgjengelig for baby. Dvs jeg og far delte på oppgavene med barn, hus og hjem.  
Men fordi jeg ammet, var det jo en del ting det bare var lettere at jeg gjorde. Som kvelds og nattamming.

Jeg tror aldri noen babyer i noen kultur har naturlig vært med sin primæromsorgsperson 24/7/365 uten hjelp og støtte fra andre. Mennesker er tross alt flokkdyr, og har et naturlig instinkt til å hjelpe hverandre når vi trenger det. 
Det er altså ikke noe unormalt i at barn passes av andre voksne enn primæromsorgsperson i kortere perioder. 
 

Anonymkode: 2fc62...0b0

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Alle dere som mener at det er skadelig for barnet at det må bytte primæromsorgsperson første leveår (Altså at det må være sammen med far flere timer hver dag, mens mor er på jobb.) Og at små barn ikke klarer å knytte seg til mer enn en primæromsorgsperson. 

Har dere tenkt på hvor heldige vi er med de permisjonsordningene vi har her i Norge? Hvor mange barn er det ikke som må til dagmamma/barnepasser fra de er bare 3-4mnd? 
Hvor mange steder i verden er det ikke slik at den ene av foreldrene må ta permisjon uten lønn, eller slutte i jobben sin, om de skal være hjemme med barn mer enn noen få uker? 

Det er greit at mor er primæromsorgsperson for de fleste barn deres første leveår. 
Men ofte har jo barn flere trygge voksenpersoner rundt seg i tillegg. Mine barn har hatt to trygge foreldre, og to veldig trygge og tilstedeværende bestemødre. 
Og det gikk helt fint for barna at jeg som mor var borte noen timer her og der, om en av de andre trygge voksne var tilstede. 

Og slik var det jo da jeg begynte å jobbe da de var ca 7 mnd også. Den tiden jeg var på jobb, var baby sammen med far. Og det gikk helt fint. 
Jeg hadde ammefri, og var borte hjemmefra ca 6-7 timer hver dag. De resterende av døgnets 24 timer, var jeg tilgjengelig for baby. Dvs jeg og far delte på oppgavene med barn, hus og hjem.  
Men fordi jeg ammet, var det jo en del ting det bare var lettere at jeg gjorde. Som kvelds og nattamming.

Jeg tror aldri noen babyer i noen kultur har naturlig vært med sin primæromsorgsperson 24/7/365 uten hjelp og støtte fra andre. Mennesker er tross alt flokkdyr, og har et naturlig instinkt til å hjelpe hverandre når vi trenger det. 
Det er altså ikke noe unormalt i at barn passes av andre voksne enn primæromsorgsperson i kortere perioder. 
 

Anonymkode: 2fc62...0b0

Jeg kunne ikke skamrost dette innlegget nok! I tillegg er det et viktig poeng for oss at våre barn har 2 primære omsorgsgivere. Man vet virkelig aldri hva som skjer i fremtiden. For barna sin del er det en trygghet i å ha to omsorgsgivere de føler seg like trygge med, og som kan trøste like godt. Skulle den ene forelderen brått falle fra, så har i barna i alle fall én trygg havn igjen.  Det er min aller største motivasjon for å dele permisjonen likt med mannen, i tillegg til at han også fortjener å kjenne barna sine like godt som meg.

Anonymkode: 09832...169

[AnonymBruker]

Ebbeliten skrev (9 timer siden):

Man er ikke nødvendigvis et rasshøl bare fordi man ikke er god på spedbarnsomsorg. Her må folk ta seg sammen. 

Jeg kjenner mange menn som ikke syns det er så artig med spedbarn, som syns permisjonen og tiden borte fra jobb er unødvendig. Og som allikevel melder seg på og blir gode, solide fedre når barna blir litt eldre og lettere å tolke og kommunisere med. 

Heldigvis var ikke pappapermisjonen fullt så lang da vi fikk barn. Jeg tviler på at mannen min ville likt å være hjemme så lenge. 

Det må ikke være sånn at det å ha ulike evner og ulike lyster er noe negativt i en familie. Og nettopp derfor er det så trasig at man har så lite valgfrihet. 

Det er få ting som provoserer meg mer enn det du skriver her… hvorfor skal vi akseptere at far melder seg ut i spedbarnsfasen så lenge han hopper på når det blir «mer gøy» og «enklere»? Jeg HATET babyfasen, men jeg kunne jo ikke bare melde meg ut og gi alt ansvaret til far og si «neh, jeg synes det er kjedelig, jeg gidder ikke, men når ungen blir 3 så skal jeg bli en god mor».

Idioti.

Anonymkode: 55d5e...e04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Det er få ting som provoserer meg mer enn det du skriver her… hvorfor skal vi akseptere at far melder seg ut i spedbarnsfasen så lenge han hopper på når det blir «mer gøy» og «enklere»? Jeg HATET babyfasen, men jeg kunne jo ikke bare melde meg ut og gi alt ansvaret til far og si «neh, jeg synes det er kjedelig, jeg gidder ikke, men når ungen blir 3 så skal jeg bli en god mor».

Idioti.

Anonymkode: 55d5e...e04

Dette, jævla rart at det er ok for en far å si dette. Hadde det vært mor hadde det blitt ropt på barnevern og fandens oldemor.

Anonymkode: 869a9...204