Misliker permisjonsordningen sterkt

[AnonymBruker]

Mannen min har pappapermisjon, og det jeg innser er at han ikke burde vært hjemme så lenge. Jeg begynner å tro at fedre ikke egner seg like godt som omsorgspersoner for spedbarn og at hele ordningen burde skrotes før det går galt.

Han tar ikke jentungen med seg på noe, men sitter bare hjemme.

Det er så mye skriking og uro fordi han ikke leser signalene for når hun trenger søvn.

Han sitter med ørepropper mens hun skriker

Han er sur fordi han ikke kan gjøre sine ting og forsøker å trumfe gjennom egne behov idtedenfor å ta henne med på babyaktiviteter, trilleturer eller lek

Det verste er kjeftingen og surmulingen hans. 

Mat er et kapittel for seg selv. Han gir henne ferdigmat og ikke noe annet

Alt er kaos, hver dag og han har vært hjemme i snart 3 måneder

Jada, fint at de kan bygge en god relasjon, men hva hjelper vel det når relasjonen er smerte og ubehag

 

Anonymkode: 894a6...735

[AnonymBruker]

Det er ikke permisjonsordningen det er noen veien med, det er din mann. Min mann var like god forelder som jeg var da han var i permisjon. 

Anonymkode: 80df4...ab1

[AnonymBruker]

Det er ikke noe galt med permisjonsordningen, men mannen din som er en idiot.

Anonymkode: c0fa7...5ff

[AnonymBruker]

Her er problemet at du har valgt å få barn med en ubrukelig og tafatt mann, ikke permisjonsordningen.

Anonymkode: 39fdc...6df

[Forvirret23]

Fordi din mann ikke tar ansvar for sitt eget barn så er det ikke permisjonsordningen som er gal. 
Min mann har vært hjemme med alle sine tre og vil si han er flinkere enn meg med barna, mer tålmodig. Han var ute på tur med våre barn hver dag, de gjorde ting og vi hadde et glad barn hjemme. 

[AnonymBruker]

Hvorfor har du fått barn med en mann som mangler omsorgsevne, empati og som ikke tar ansvar? 

Da min mann var hjemme i permisjon var han flinkere enn meg til å ta med baby ut på turer og lek. 
Signaler for søvn og sånt hadde han jo lært seg lenge før. For det var ikke sånn at jeg hadde alt ansvar for baby helt til han gikk ut i permisjon. Vi hadde jo delt ansvaret på kvelden og i helgene tidligere også. 
 

Anonymkode: 2fc62...0b0

[AnonymBruker]

Far virker som om han har regnet med at permisjonen skulle være en slags ferie og «meg» tid? Det er det ikke. De fleste fedre setter barna først og går tur, koser seg og nyter tiden. Det er mannen din det er noe galt med. Ikke permisjonsordningen

Anonymkode: 1b1a5...28b

[AnonymBruker]

Sånn var det her og. De satt inne i stua og så på tv i 3 mnd. Pappa var sur og guttungen gråt. Ekstremt lite konstruktivt for alle parter.

Mor burde fått ha permisjon etter familiens eget ønske.

Anonymkode: 80cdd...77e

[AnonymBruker]

Definitivt din mann det er noe gale med. Jeg er nybakt mor, og min mann er helt gira på alt av stell etc.  Kjempesøtt å se på. Alle sykepleiere dåner av hvor mye han engasjerer seg så det er ikke ett spørsmål om permisjon, men snarere hvor engasjerte foreldre er. 

Anonymkode: 45156...673

[AnonymBruker]

Det er jo biologiske forskjeller. Menn reagerer seinere og mindre hensiktsmessig på små barns signaler. Så ja, permisjonsfordelingen burde vært frivillig. 

Anonymkode: a8e65...ef0

[AnonymBruker]

At du har valgt å få en barn med en partner som du mener ikke evner å ta seg av barnet deres, har ingenting med andre menn eller permisjonsordningen å gjøre. Du får ta kampene dine hjemme enn å skylde på samfunnet. 

Anonymkode: b37b7...be8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Sånn var det her og. De satt inne i stua og så på tv i 3 mnd. Pappa var sur og guttungen gråt. Ekstremt lite konstruktivt for alle parter.

Mor burde fått ha permisjon etter familiens eget ønske.

Anonymkode: 80cdd...77e

Jeg blir sjokkert av å høre sånne ting som du og TS skriver. Her var far like god omsorgsperson som meg i permisjonen og visste jo selvfølgelig mat og soverutiner og fikk gjort seg opp sine erfaringer med hvordan å gjøre dagen best mulig i permisjonen. 

Anonymkode: 90244...cc5

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Sånn var det her og. De satt inne i stua og så på tv i 3 mnd. Pappa var sur og guttungen gråt. Ekstremt lite konstruktivt for alle parter.

Mor burde fått ha permisjon etter familiens eget ønske.

Anonymkode: 80cdd...77e

 

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er jo biologiske forskjeller. Menn reagerer seinere og mindre hensiktsmessig på små barns signaler. Så ja, permisjonsfordelingen burde vært frivillig. 

Anonymkode: a8e65...ef0

Så mødre kan klage enda mer på fedre som ikke tar sin del og bidrar? Kanskje det bidrar til at man tenker seg om hvem man får barn med. Beklager, men man tar sine valg i livet. Det er lett å snakke nedlatende om fedre og barn, når man har en person man har valgt og velger igjen og igjen hver dag - uten å evne fikse opp i det eller kommunisere, eller i verste fall, gå. 

Anonymkode: b37b7...be8

[Commander]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Sånn var det her og. De satt inne i stua og så på tv i 3 mnd. Pappa var sur og guttungen gråt. Ekstremt lite konstruktivt for alle parter.

Mor burde fått ha permisjon etter familiens eget ønske.

Anonymkode: 80cdd...77e

Har flere barn og er pappa. Mine barn begynner å bli voksne ,men bakteppet for at menn fikk en kvote er rett og slett fordi uten en kvote ville ikke menn fått noe som helst.

Første gang jeg ble pappa hadde menn 4 uker. Mødre tok resten. Når det ble 3 mnd tok også mødrene resten.

Ingen menn vil krangle med ei kone som har født barn om fri med barnet . At foreldre skal bli enige sammen er en illusjon i de fleste tilfeller. . Mamma tar alt når det er fritt. De må vi være ærlige på. Det innså staten og. Og det var AP som presset fedrekvoten igjennom.

Far tar det han får og på 90 tallet var det gjengs oppfatning av at dette var MAMMA permisjon, det var navnet på permisjonen

Kvinners motvilje til å gi bort "sin permisjon" var grunnen til at staten måtte inn med tvang.

Min kone er liberal og hun mente av bånd mellom far og barn var viktig. Hun "ga" derfor meg flere måneder enn det som var normalt. For å si det sånn var ikke det populært i barselgruppa og frykten var at deres menn skulle få ideer og ønske seg tid med barnet og mor måtte redusere sin tid. Konas avgjørelse var ikke populær blant andre nybakte mødre.

Den gangen ble pappapermen ofte lagt sammen med sommerferien slik at far i virkeligheten var alene med barnet kun i 4 uker og fungerte som håndlanger til mor i 4 uker. Men utad fortalte mødrene at far var hjemme i 2 mnd. Noe som var en halv sannhet ment å tåkelegge den faktum at mor i virkeligheten tok hele permisjonen selv.

Resultatet var jo at far aldri kom skikkelig på banen. Han videreførte mors rutiner, ble sjelden like selvstendig og man fikk en primærforeldre og en sekulærforeldre. Mor bestemte og fortalte hvordan ting skule være.

Det ironiske er at de samme kvinnene noen år seinere klaget på at mannen ikke var mer involvert eller tok ansvar . At det var henne som hele tiden måtte ta ale avgjørelser. Ironien var at de ikke innså de selv plasserte mannen i baksetet fra dag 1 og dette ble videreført. Hun hadde lagt opp til den dynamikken selv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Mannen min har pappapermisjon, og det jeg innser er at han ikke burde vært hjemme så lenge. Jeg begynner å tro at fedre ikke egner seg like godt som omsorgspersoner for spedbarn og at hele ordningen burde skrotes før det går galt.

Han tar ikke jentungen med seg på noe, men sitter bare hjemme.

Det er så mye skriking og uro fordi han ikke leser signalene for når hun trenger søvn.

Han sitter med ørepropper mens hun skriker

Han er sur fordi han ikke kan gjøre sine ting og forsøker å trumfe gjennom egne behov idtedenfor å ta henne med på babyaktiviteter, trilleturer eller lek

Det verste er kjeftingen og surmulingen hans. 

Mat er et kapittel for seg selv. Han gir henne ferdigmat og ikke noe annet

Alt er kaos, hver dag og han har vært hjemme i snart 3 måneder

Jada, fint at de kan bygge en god relasjon, men hva hjelper vel det når relasjonen er smerte og ubehag

 

Anonymkode: 894a6...735

Haha. At du har fått barn med en tulling skal ikke gå ut over alle andre 

Anonymkode: 93e41...b23

[AnonymBruker]

Dette tilfellet er jo spesielt. Men er absolutt enig i at permisjonsordningen burde kunne tilpasses familiens behov. 

Anonymkode: 89aa4...293

[Commander]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dette tilfellet er jo spesielt. Men er absolutt enig i at permisjonsordningen burde kunne tilpasses familiens behov. 

Anonymkode: 89aa4...293

Dette er borgelige politikk, som jeg i prinsippet er enig i. 

Men i praksis betyr det at far går på jobb og mor tar hele permisjonen selv.  Det er blitt forsøkt i 20 år og det blir resultatet . Hvis far skal ha permisjon i slike tilfeller er det fordi mor ønsker det. Og det skjer veldig sjelden i praksis.

Ingen statlig kvote og mor tar alt. 

Undersøkelser viser at i de fleste par tar fedre ut nøyaktig fedrekvoten, mens mor tar hele fellesperioden, som er den delen av foreldrepengeperioden foreldrene kan dele fritt. Det er kun 2 prosent av alle foreldrepar som deler foreldrepengeperioden likt.

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mannen min har pappapermisjon, og det jeg innser er at han ikke burde vært hjemme så lenge. Jeg begynner å tro at fedre ikke egner seg like godt som omsorgspersoner for spedbarn og at hele ordningen burde skrotes før det går galt.

Han tar ikke jentungen med seg på noe, men sitter bare hjemme.

Det er så mye skriking og uro fordi han ikke leser signalene for når hun trenger søvn.

Han sitter med ørepropper mens hun skriker

Han er sur fordi han ikke kan gjøre sine ting og forsøker å trumfe gjennom egne behov idtedenfor å ta henne med på babyaktiviteter, trilleturer eller lek

Det verste er kjeftingen og surmulingen hans. 

Mat er et kapittel for seg selv. Han gir henne ferdigmat og ikke noe annet

Alt er kaos, hver dag og han har vært hjemme i snart 3 måneder

Jada, fint at de kan bygge en god relasjon, men hva hjelper vel det når relasjonen er smerte og ubehag

 

Anonymkode: 894a6...735

Er ikke permisjonsordningen som er problemet.. Det er barnets far.... 

På generelt grunnlag enig i at foreldre burde ha mer råderett over hvordan de benytter permisjonen sin - gjerne lengre permisjon også- for syns ikke barn på 1 år har noe i bhg å gjøre..  

Men ditt problem er ikke permisjonsordningen. Det er mannen din 100%. 

Anonymkode: 911a7...9e2

[AnonymBruker]

Commander skrev (2 timer siden):

Har flere barn og er pappa. Mine barn begynner å bli voksne ,men bakteppet for at menn fikk en kvote er rett og slett fordi uten en kvote ville ikke menn fått noe som helst.

Første gang jeg ble pappa hadde menn 4 uker. Mødre tok resten. Når det ble 3 mnd tok også mødrene resten.

Ingen menn vil krangle med ei kone som har født barn om fri med barnet . At foreldre skal bli enige sammen er en illusjon i de fleste tilfeller. . Mamma tar alt når det er fritt. De må vi være ærlige på. Det innså staten og. Og det var AP som presset fedrekvoten igjennom.

Far tar det han får og på 90 tallet var det gjengs oppfatning av at dette var MAMMA permisjon, det var navnet på permisjonen

Kvinners motvilje til å gi bort "sin permisjon" var grunnen til at staten måtte inn med tvang.

Min kone er liberal og hun mente av bånd mellom far og barn var viktig. Hun "ga" derfor meg flere måneder enn det som var normalt. For å si det sånn var ikke det populært i barselgruppa og frykten var at deres menn skulle få ideer og ønske seg tid med barnet og mor måtte redusere sin tid. Konas avgjørelse var ikke populær blant andre nybakte mødre.

Den gangen ble pappapermen ofte lagt sammen med sommerferien slik at far i virkeligheten var alene med barnet kun i 4 uker og fungerte som håndlanger til mor i 4 uker. Men utad fortalte mødrene at far var hjemme i 2 mnd. Noe som var en halv sannhet ment å tåkelegge den faktum at mor i virkeligheten tok hele permisjonen selv.

Resultatet var jo at far aldri kom skikkelig på banen. Han videreførte mors rutiner, ble sjelden like selvstendig og man fikk en primærforeldre og en sekulærforeldre. Mor bestemte og fortalte hvordan ting skule være.

Det ironiske er at de samme kvinnene noen år seinere klaget på at mannen ikke var mer involvert eller tok ansvar . At det var henne som hele tiden måtte ta ale avgjørelser. Ironien var at de ikke innså de selv plasserte mannen i baksetet fra dag 1 og dette ble videreført. Hun hadde lagt opp til den dynamikken selv.

Veldig gode poeng. Permisjonsordningen nå er et flott grunnlag for bedre bånd mellom far og barn. Selvfølgelig er det noen familier det hadde vært bedre å velge selv, men jevnt over er nok dette best. (Hilsen kvinne) 

Anonymkode: 2b7a5...feb

[strawberry88]

Commander skrev (3 timer siden):

Har flere barn og er pappa. Mine barn begynner å bli voksne ,men bakteppet for at menn fikk en kvote er rett og slett fordi uten en kvote ville ikke menn fått noe som helst.

Første gang jeg ble pappa hadde menn 4 uker. Mødre tok resten. Når det ble 3 mnd tok også mødrene resten.

Ingen menn vil krangle med ei kone som har født barn om fri med barnet . At foreldre skal bli enige sammen er en illusjon i de fleste tilfeller. . Mamma tar alt når det er fritt. De må vi være ærlige på. Det innså staten og. Og det var AP som presset fedrekvoten igjennom.

Far tar det han får og på 90 tallet var det gjengs oppfatning av at dette var MAMMA permisjon, det var navnet på permisjonen

Kvinners motvilje til å gi bort "sin permisjon" var grunnen til at staten måtte inn med tvang.

Min kone er liberal og hun mente av bånd mellom far og barn var viktig. Hun "ga" derfor meg flere måneder enn det som var normalt. For å si det sånn var ikke det populært i barselgruppa og frykten var at deres menn skulle få ideer og ønske seg tid med barnet og mor måtte redusere sin tid. Konas avgjørelse var ikke populær blant andre nybakte mødre.

Den gangen ble pappapermen ofte lagt sammen med sommerferien slik at far i virkeligheten var alene med barnet kun i 4 uker og fungerte som håndlanger til mor i 4 uker. Men utad fortalte mødrene at far var hjemme i 2 mnd. Noe som var en halv sannhet ment å tåkelegge den faktum at mor i virkeligheten tok hele permisjonen selv.

Resultatet var jo at far aldri kom skikkelig på banen. Han videreførte mors rutiner, ble sjelden like selvstendig og man fikk en primærforeldre og en sekulærforeldre. Mor bestemte og fortalte hvordan ting skule være.

Det ironiske er at de samme kvinnene noen år seinere klaget på at mannen ikke var mer involvert eller tok ansvar . At det var henne som hele tiden måtte ta ale avgjørelser. Ironien var at de ikke innså de selv plasserte mannen i baksetet fra dag 1 og dette ble videreført. Hun hadde lagt opp til den dynamikken selv.

Her har far hatt rundt 20-25 uker med perm med alle barna, og vi har hatt barn under ulike ordninger. 

Flott å se de skape sitt eget bånd, uten innblanding fra meg. 

 

De av dere som klager over at far ikke ser/leser barnet og hens signaler, slapp dere far til under deres permisjon? Lot dere far være far, eller var han kun deres "håndtlanger"?

Mannen min har også fått oppleve en del fordommer denne gangen fra omverdenen, som når han spurte om hjelp til å få taki noen bøker og artikler via biblioteket å lese på under permen, så fikk han beskjed v biblioteketkaren at "husk pappaperm er til for å ta seg av barnet" eller når sjefen innså at han skulle ha en del av fellespermisjonen, å lurte på "hvor mange av mors uker skal du ta"?