Ferie med svigerforeldre

[AnonymBruker]

BunnyBee skrev (33 minutter siden):

 Søtsaker og skjermtid er ikke problemet, går helt fint for meg å slippe opp ved spesielle anledninger. Men når vi er på middag i en hverdag ønsker vi ikke at hun får fanta til middagen eller spise smågodt etterpå. Svigers vet vi ønsker å begrense dette.

Problemet er at de snakker meg ned foran barnet. "Mamma synes ikke det er greit at du får sjokolade, men det bryr ikke bestefar seg om så du får det likevell". "Stakkar deg som ikke får snop". "Mamma vil ikke at du skal se skjerm rett før legging, men vi gjør det for det om". Pluss andre frekke kommentarer. Jeg tolerer å være med de, men å tilbringe ferien med mennesker som behandler andre mennesker slik er ikke aktuelt.

 

Ts

 

Da blir du hjemme og sender avgårde de andre 

Anonymkode: e733c...506

[AnonymBruker]

c_buk skrev (37 minutter siden):

Hvis du ikke vil så må du bare si at dere/du ikke vil. 1-2 uker ferie med svigerforeldre orker jeg ikke. Jeg gjorde det noen ganger tidlig i 20-årene... aldri igjen. Vi pleier nå å løse slike fellesferier med at vi deltar noen dager, og så legger vi opp resten av ferien med det som utgangspunkt. 

Hun vil ikje, mannen vil . Da bør hu bli hjemme og resten få dra

Anonymkode: e733c...506

[c_buk]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hun vil ikje, mannen vil . Da bør hu bli hjemme og resten få dra

Anonymkode: e733c...506

Jeg legger meg ikke borti hva mannen og barnet skal drivet med. Min mening er at familien (mor, far og barn) bør ha en ferie som alle ønsker. Så hvis mor, far eller barn ikke ønsker å gjennomføre ferien, mener jeg at man bør legge andre planer. 

For alt jeg vet hadde ts satt pris på om mannen tok med barna og dro. Og da er vel det en fin plan? Om ts heller ønsker å benytte ferien til å få andre opplevelser er det etter min mening legitimt at de da legger andre ferieplaner. 

Det betyr ikke at jeg mener du tar feil. Om du mener det slik er det selvsagt greit. Da håper jeg bare du har en partner som er enig, og at det fungerer fint for dere. Det hadde fungert særdeles dårlig for meg. Jeg og min partner er rause med hverandre når det gjelder hverandres ønsker. 

[AnonymBruker]

c_buk skrev (1 minutt siden):

Jeg legger meg ikke borti hva mannen og barnet skal drivet med. Min mening er at familien (mor, far og barn) bør ha en ferie som alle ønsker. Så hvis mor, far eller barn ikke ønsker å gjennomføre ferien, mener jeg at man bør legge andre planer. 

For alt jeg vet hadde ts satt pris på om mannen tok med barna og dro. Og da er vel det en fin plan? Om ts heller ønsker å benytte ferien til å få andre opplevelser er det etter min mening legitimt at de da legger andre ferieplaner. 

Det betyr ikke at jeg mener du tar feil. Om du mener det slik er det selvsagt greit. Da håper jeg bare du har en partner som er enig, og at det fungerer fint for dere. Det hadde fungert særdeles dårlig for meg. Jeg og min partner er rause med hverandre når det gjelder hverandres ønsker. 

Fungert dårlig? Så den ene voksne sksl få bestemme men den sndre ikke? Det er familien hans! Her klarer vi selvsagt fint å dele oss opp, 2 uker sammen og 2 hver for oss. Da kan jeg dra hjem til min familie med barna feks og få truffet mine venner osv  så da tar felles hvor vi gjør noe sammeb 

Anonymkode: e733c...506

[AnonymBruker]

Det er nok du som er rigid her, TS. Kanskje du og mannen kan dele dere - han tar en uke med svigers og du tar en uke alene med barnet en annen gang? 

Jeg kjenner igjen denne med godteriet og måtte si ifra til svigermor flere ganger at det å legge Kinderegg frem på tallerkenen når vi skulle ha bursdag slik at barna spiste det når de skulle spise mat ikke var greit - men en sjokolade eller to i ferien om barnet ellers spiser ordentlig, det må du virkelig lære deg å leve med. Plutselig skal ungen i barnebursdag annenhver helg og de er jul og det er påske og det er godteri. Hva skal du gjøre da? Nekte p møte opp? 

Anonymkode: 9a6c4...22b

[fru Alving]

Hvis problemet er andre grenser en uke så synes jeg du svelger kamelen og drar på en gratis ferie. Familieferie skaper bånd og er verdifullt for alle. Barna skjønner også at ferietid er lik andre rammer og mer is og fanta.

Hvis problemet er at dette er ferie som =mistrivsel for deg så er det noe annet. Jeg bruker ikke min ferie på noe som jeg ikke trives med. Og du skal ikke finne deg i å bli slengt dritt etter av svigerforeldrene.

[AnonymBruker]

Her tror jeg du og mannen din må ta dere en prat om hvordan du og han mener at er OK for deg å ha det på ferie. (Og hvordan du ikke skal ha det, og hva som skal til for at du ikke har det sånn.) 

Det kan jo høres ut som om du opplever situasjonen som mye mer uholdbar enn det han gjør. (Og det kan jo være rett, om det er slik at det er du som er "den store stygge ulven" for alle deres felles avgjørelser.) 
Du er avhengig av at han stiller seg i en posisjon der dere, overfor både hans foreldre, og deres felles barn, fremstår som en felles front. 
(Ikke sånn at "mamma liker ikke, men pappa mener det er helt greit", som lett kan gjøre at besteforeldrene skylder på deg, og ikke tenker at ting har så stor betydning. ) 

På den annen side må du også tenke på om det er noe du kan gjøre som gjør at ting blir mindre sårt for deg. (Altså, kjenn litt på om det er mulig for deg å overse disse "stikkene" mer, og ikke ta dem så inn på deg.  Snakk med mannen rundt  hva han tror er bakgrunnen for dem. Er det stikk som er ment å såre deg slik de gjør, eller er det bare lite gjennomtenkte utsagn/forsøk på å være  morsomme?) 
For om du kan klare å overse det du i dag opplever som "stikk" til deg, og overleve slik tid med familien hans i større grad, så vil det kanskje skape bedre forståelse for hverandre, og bedre forholdet deres på sikt. 
Uansett vil det å ha et nært forhold til besteforeldrene og tante med familie, være bra for datteren deres. 
Jeg tror også at om du tåler mer tid med mannens familie, så vil mannen din sette pris på at du gjør slik innsats. For det virker som om han gjerne skulle tilbrakt mer tid med familien sin. (Særlig å være involvert i disse feriene.) 

Nå skal det også sies at mine foreldre hadde lite forståelse for våre grenser og regler da vårt eldste barn var lite. Men det gikk over etter et par-tre år. Dels fordi barnet ble eldre og vi tillot mer, og dels fordi mine foreldre mer og mer respekterte våre grenser. (Vi hadde en del samtaler om bakgrunn for våre valg, og forskjell på anbefalinger før og nå.) 
Så selv om dere føler "gapet" er stort nå, så blir dette mindre ganske fort. 

Uansett, dette er en prat du og mannen må ta. Og det er han som må formidle resultatet til sine foreldre. (Uten å dytte deg foran seg.) 
Uansett om det er "vi blir med, med forbehold", eller om dere fortsetter med "Vi blir ikke med", om det er  "for evig" eller bare "for noen år til". 
 

Anonymkode: bb89a...680

[c_buk]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Fungert dårlig? Så den ene voksne sksl få bestemme men den sndre ikke? Det er familien hans! Her klarer vi selvsagt fint å dele oss opp, 2 uker sammen og 2 hver for oss. Da kan jeg dra hjem til min familie med barna feks og få truffet mine venner osv  så da tar felles hvor vi gjør noe sammeb 

Anonymkode: e733c...506

Ikke helt sikker på hvordan du klarte å tolke meg dit hen at jeg mener den ene skal få bestemme og ikke den andre. Jeg leste min kommentar igjen og klarer ikke se noe annet enn at jeg påpeker at jeg mener begge parter har bestemmelsesrett og at kjernefamilien bør respektere det. Det er det som fungerer i mitt samliv/familieliv. Så for å poengtere det samme igjen... jeg mener begge skal bestemme.

At det fungerer fint for dere å dele opp på den måten er jo flott for dere. Jeg tror også jeg ville likt en slik løsning. Men det betyr ikke at det fungerer for alle. Det viktige for at en slik løsning skal fungere er vel at den er tuftet på enighet og at begges ønsker hensyntas?

Og en siste ting. Jeg skrev ganske klart å tydelig at det ville fungert dårlig for meg. Og jeg minner om at kommentaren jeg siterte var "Hun vil ikje, mannen vil . Da bør hu bli hjemme og resten få dra". f

Hvis den ene parten vil og den andre parten ikke vil så ser det ut til at du mener at den ene skal bli hjemme, mens resten av familien drar. Min mening er at det ville fungert dårlig for meg å fatte slik beslutninger uten at det foreligger enighet fra alle parter om at dette er ønskelig. Om den som blir igjen ikke synes dette er en god løsning, men heller ønsker en ferie med sin partner og barn, så mener jeg det bør vektlegges. Det ville fungerte dårlig for meg og mitt samliv at den ene parten skal tvinge gjennom sin foretrukne ferie uten at man søker etter løsninger som alle er fornøyde med.

Min måte å løse ts sin situasjon på hadde vært å godta felles ferie med svigerforeldre i noen dager (f.eks 3 dager), for så å fortsette ferien uten svigers. Det hadde passet mine og min partners behov. Det er på ingen måte en universell løsning. Så ts og hennes mann bør finne frem til en løsning som passer for dem. 

[Eva00]

Send mannen og barnet på tur? 

[AnonymBruker]

57 minutter siden, BunnyBee said:

 Søtsaker og skjermtid er ikke problemet, går helt fint for meg å slippe opp ved spesielle anledninger. Men når vi er på middag i en hverdag ønsker vi ikke at hun får fanta til middagen eller spise smågodt etterpå. Svigers vet vi ønsker å begrense dette.

Problemet er at de snakker meg ned foran barnet. "Mamma synes ikke det er greit at du får sjokolade, men det bryr ikke bestefar seg om så du får det likevell". "Stakkar deg som ikke får snop". "Mamma vil ikke at du skal se skjerm rett før legging, men vi gjør det for det om". Pluss andre frekke kommentarer. Jeg tolerer å være med de, men å tilbringe ferien med mennesker som behandler andre mennesker slik er ikke aktuelt.

 

Ts

 

Men det der er kun et problem om du gjør det til et probelm

Anonymkode: d21e9...06f

[AnonymBruker]

c_buk skrev (27 minutter siden):

Ikke helt sikker på hvordan du klarte å tolke meg dit hen at jeg mener den ene skal få bestemme og ikke den andre. Jeg leste min kommentar igjen og klarer ikke se noe annet enn at jeg påpeker at jeg mener begge parter har bestemmelsesrett og at kjernefamilien bør respektere det. Det er det som fungerer i mitt samliv/familieliv. Så for å poengtere det samme igjen... jeg mener begge skal bestemme.

At det fungerer fint for dere å dele opp på den måten er jo flott for dere. Jeg tror også jeg ville likt en slik løsning. Men det betyr ikke at det fungerer for alle. Det viktige for at en slik løsning skal fungere er vel at den er tuftet på enighet og at begges ønsker hensyntas?

Og en siste ting. Jeg skrev ganske klart å tydelig at det ville fungert dårlig for meg. Og jeg minner om at kommentaren jeg siterte var "Hun vil ikje, mannen vil . Da bør hu bli hjemme og resten få dra". f

Hvis den ene parten vil og den andre parten ikke vil så ser det ut til at du mener at den ene skal bli hjemme, mens resten av familien drar. Min mening er at det ville fungert dårlig for meg å fatte slik beslutninger uten at det foreligger enighet fra alle parter om at dette er ønskelig. Om den som blir igjen ikke synes dette er en god løsning, men heller ønsker en ferie med sin partner og barn, så mener jeg det bør vektlegges. Det ville fungerte dårlig for meg og mitt samliv at den ene parten skal tvinge gjennom sin foretrukne ferie uten at man søker etter løsninger som alle er fornøyde med.

Min måte å løse ts sin situasjon på hadde vært å godta felles ferie med svigerforeldre i noen dager (f.eks 3 dager), for så å fortsette ferien uten svigers. Det hadde passet mine og min partners behov. Det er på ingen måte en universell løsning. Så ts og hennes mann bør finne frem til en løsning som passer for dem. 

Men da bør fortsatt resten få dra , og hun heller jobbe da. 

Anonymkode: e733c...506

[AnonymBruker]

Her synes jeg mannen på generell basis må ta en prat med foreldrene sine om hvordan de snakker foran barnet. Han må si tydelig ifra at det er ikke greit at de sier slike ting, ferie eller ei. Han kan godt understreke alvoret ved å være ærlig på at det gjør at dere kvier dere for å være med på ferie. Men han må være enig med deg, ikke bare si at "kona sier xxx".

Jeg hadde iallfall tatt den praten med egne foreldre.

Så ville jeg nok gitt meg på deler av ferien iallfall, siden mannen har lyst til å dra og det sikkert blir fint for barnet. Noen kameler må man svelge som foreldre. Men ville sett om det var mulig å kombinere med ferie bare dere 3, reise et sted i nærheten etter noen dager med svigers feks. 

Anonymkode: 364e0...dd5

[Tantemor]

BunnyBee skrev (1 time siden):

 Søtsaker og skjermtid er ikke problemet, går helt fint for meg å slippe opp ved spesielle anledninger. Men når vi er på middag i en hverdag ønsker vi ikke at hun får fanta til middagen eller spise smågodt etterpå. Svigers vet vi ønsker å begrense dette.

Problemet er at de snakker meg ned foran barnet. "Mamma synes ikke det er greit at du får sjokolade, men det bryr ikke bestefar seg om så du får det likevell". "Stakkar deg som ikke får snop". "Mamma vil ikke at du skal se skjerm rett før legging, men vi gjør det for det om". Pluss andre frekke kommentarer. Jeg tolerer å være med de, men å tilbringe ferien med mennesker som behandler andre mennesker slik er ikke aktuelt.

 

Ts

 

Du er unødvendig streng på området altså, gi litt mer bang da kvinne! 

[AnonymBruker]

Hvis du ikke klarer å slappe av på ferie, fordi du har et dårlig forhold til svigers, og derfor irriterer deg over småting de gjør, synes jeg du skal bli hjemme. Ta en pustepause. Jeg sliter mye med ting min svigermor gjør (pushe på dem religion, snakke om jesus hver gang hun tror jeg ikke hører, etc etc), så jeg skjønner på en måte, selv om jeg ikke bryr meg noe om at de gir barna snacks i ferien.

Hvis du skal være med, må du prøve å gå litt slipp, ikke holde barna i tøyler. Du kan eventuelt kjøpe inn sunn snacks, og sette inn i skapene, og gi svigers (eller få mannen din til å gjøre det) beskjed om at du har kjøpt inn sunn snacks til barna, de må gjerne få gi dem av det.

Hvis dette blir vanskelig, bør du heller bli hjemme. For egen de ikke minstl.

Anonymkode: 9b985...d1d

[AnonymBruker]

BunnyBee skrev (1 time siden):

 Søtsaker og skjermtid er ikke problemet, går helt fint for meg å slippe opp ved spesielle anledninger. Men når vi er på middag i en hverdag ønsker vi ikke at hun får fanta til middagen eller spise smågodt etterpå. Svigers vet vi ønsker å begrense dette.

Problemet er at de snakker meg ned foran barnet. "Mamma synes ikke det er greit at du får sjokolade, men det bryr ikke bestefar seg om så du får det likevell". "Stakkar deg som ikke får snop". "Mamma vil ikke at du skal se skjerm rett før legging, men vi gjør det for det om". Pluss andre frekke kommentarer. Jeg tolerer å være med de, men å tilbringe ferien med mennesker som behandler andre mennesker slik er ikke aktuelt.

 

Ts

 

Kan være de oppfatter deg som litt rigid? 

Anonymkode: 50c76...b65

[c_buk]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Men da bør fortsatt resten få dra , og hun heller jobbe da. 

Anonymkode: e733c...506

Forutsatt at det er ønskelig for ts og mannen.

Dersom det ikke er ønskelig for ts og mannen så mener jeg at det ikke er måten å løse denne situasjonen på. 

Jeg har ikke planer om å bruke min sans for rettferdighet som rettesnor for hvordan alle andre bør løse samlivets kompromisser. For min del ville det fungert dårlig å leve i et samliv med noen som skal trumfe gjennom egen vilje. Jeg foretrekker å håndtere uenigheter i samlivet ved at begges ønsker tas hensyn til. Hvis begge parter er fornøyd (nok) med løsningen, er løsningen god for dem. Hva den løsningen skal være har jeg ingen objektiv formening om.

For meg ville flere løsninger vært relevante her. Enten at de andre reiser uten meg eller at vi korter ned delen av ferien som tilbringes sammen med svigers til noen dager. Men om ikke ts er komfortabel med en slik løsning, mener jeg det er en dårlig løsning på denne utfordringen som parets står overfor.

[AnonymBruker]

Du sier at mannen din ønsker å dra, men likevel tenker du at du skal overstyre ham og bestemme? Hvem gjorde deg til sjefen her? Jeg er glad jeg ikke er gift med en som deg. Jeg hadde gladelig tolerert litt vanskelige svigerforeldre for å gjøre mannen min og barnet glad. Og ærlig talt, hvis litt overdose av sjokolade og TV er alt du har å klage på er du søren meg en vanskelig person. 

Anonymkode: c861a...3ff

[AnonymBruker]

Her har nå unga lært fra de var små at det er andre regler hos eks besteforeldre en hjemme. Ja når de er hos besteforeldre får de mer godteri og litt mer frie tøyler en de gjorde hjemme.  

 

Så hvis mannen ønsker, så får du som mor evnt være hjemme finne på noe annet. Og la mann og barn få mulighet til å feriere med besteforeldre, tanter, onkler og søsken barn

Anonymkode: b6609...82e

[AnonymBruker]

BunnyBee skrev (2 timer siden):

Svigerforeldrene mine pleier hvert år å leie et feriehus (de betaler) med datteren og barnebarn. Det er et press på at min familie også skal delta. Vi har en datter på 2 år. Jeg er glad i svigerforeldrene mine, men ønsker ikke å tilbringe ferie med dem. Vi har ganske forskjellig syn på tilgang på søtsaker, skjermtid+++. Spesielt svigerfar kan si ved ulike anledninger når jeg sitter der, dette liker ikke mamma, men det bryr vi oss ikke om og så gi datteren min en sjokolade. Jeg godtar å bli behandlet slik, men over flere dager blir for mye. Det er ikke mulig å ta det opp med dem sier mannen, da blir det masse drama. 

Så spørsmålet mitt er hvordan kan jeg på en høflig måte takke nei til innbydelsen, 4 år på rad... Vi skal ikke ut å reise med andre i år og har ledig kalender. Mannen ønsker å dra.

Naturligvis kan du si nei. Du sier bare «nei, det har vi ikke lyst til» og så er ballen lagt død. Det er mye høfligere å være dønn ærlig enn å lyve på seg et påskudd - årsaken til at vi lyver er ikke normal høflighet, men vårt eget ønske om å unngå å måtte stå for det ærlige (og høflige) standpunkt at vi ikke ønsker tilbringe tid med noen.

Dersom din mann har lyst  ser jeg jo for meg at en god løsning er at han og barnet drar, så kan du bruke tiden på noen du liker. Kose deg hjemme, storbytur alene, kvalitetstid med slekt eller venner etc,

Anonymkode: aa183...41a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Naturligvis kan du si nei. Du sier bare «nei, det har vi ikke lyst til» og så er ballen lagt død. Det er mye høfligere å være dønn ærlig enn å lyve på seg et påskudd - årsaken til at vi lyver er ikke normal høflighet, men vårt eget ønske om å unngå å måtte stå for det ærlige (og høflige) standpunkt at vi ikke ønsker tilbringe tid med noen.

Dersom din mann har lyst  ser jeg jo for meg at en god løsning er at han og barnet drar, så kan du bruke tiden på noen du liker. Kose deg hjemme, storbytur alene, kvalitetstid med slekt eller venner etc,

Anonymkode: aa183...41a

Nei, årsaken til at vi lyver er at vi ikke vil såre hverandre. Det å si slemme ting «jeg gidder ikke møte deg mer enn ved høytidene, for jeg synes du er kjedelig», er HELT unødvendig å si, selv om det er aldri så ærlig. Her mangler du noe på sosialt samspill…

Anonymkode: f6d87...95b