Ung ufør - HVORFOR

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er ikke sånn at vi med ung tillegget ikke har jobbet noen gang. Jeg har flere år i arbeidslivet, både før og etter fylte 26 år. Begynte å jobbe da jeg var 16. Men sykdommen er så alvorlig at jeg fikk ung tillegget likevel. Så det er ikke helt riktig at vi med ung tillegget aldri har jobbet.

Anonymkode: e272d...fcd

Jeg sa vel heller ikke at de med ung uføretillegget aldri har jobbet, det er variabelt, men noen av de med ung uføretillegget har faktisk aldri jobbet. Jeg bare tok et grovt eksempel her slik at man kan skjønne at de med ung uføretillegget egentlig har en god beregning. For de av dere som er enslige så tilsvarer det en beregning som om dere hadde hatt en inntekt i arbeidslivet på ca 524.000 i årslønn. Jeg syns derfor det blir feil å heve alle minstesatsene til dette nivået, (altså en trygdeutbetaling på ca 345.000) slik som noen foreslår. 

Anonymkode: cbf81...a5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg sa vel heller ikke at de med ung uføretillegget aldri har jobbet, det er variabelt, men noen av de med ung uføretillegget har faktisk aldri jobbet. Jeg bare tok et grovt eksempel her slik at man kan skjønne at de med ung uføretillegget egentlig har en god beregning. For de av dere som er enslige så tilsvarer det en beregning som om dere hadde hatt en inntekt i arbeidslivet på ca 524.000 i årslønn. Jeg syns derfor det blir feil å heve alle minstesatsene til dette nivået, (altså en trygdeutbetaling på ca 345.000) slik som noen foreslår. 

Anonymkode: cbf81...a5d

Jeg drømte om å bli sosiolog, jeg. Prøvde også, faktisk. Tror du jeg hadde havnet på ca 524.000 i årslønn hvis ikke alle mine muligheter hadde blitt tatt fra meg i ung alder? Jeg tror kanskje at jeg kunne ha tjent mer enn det. Men dokumentasjonen i ung uføre-saken min strekker seg helt tilbake til begynnelsen av 80-tallet. Langt tilbake, til lenge før det var snakk om skolealder.

 

Det er et annet aspekt til dette også, som ofte blir utelatt. Og det heter "forsikring". Jeg har aldri hatt mulighet til å tegne uføreforsikring, fordi dokumentasjonen i saken min sier at jeg har vært syk siden barndommen. De som ikke har ung uføre, og som har blitt syke senere, har hatt muligheten til å tegne forsikring. Det har ikke vi.

Anonymkode: e272d...fcd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.12.2023 den 18.26):

Hvorfor er det rettferdig at noen få mennesker skal få «ung ufør», og dermed være sikret en høyere sats av uføretrygd resten av livet?

Hvordan forklares rettferdigheten av dette av politikerne?

Er det noen som har lest vurderingene som ligger bak dette, er disse dokumentene tilgjengelig noen sted?

Uføretrygd skal sikre inntekten til de som er syke og ikke greier forsørge seg selv. Dersom man ikke har høy nok egen opptjening, er man sikret en minstesats. Men så har man en enda HØYERE minstesats, for NOEN FÅ av de som er unge når de blir syke.

Hvordan er dette rettferdig? Er det dyrere for disse få unge menneskene å leve her i verden, hele resten av livet?

Anonymkode: d7806...4a5

Fordi med «vanlig uføretrygd» holder det at du ikke kan jobbe i «uoverskuelig fremtid» - som grovt tolkes som 10 år. Du har ikke en medisinsk sett «alvorlig» sykdom og det er i grunn ingenting som tilsier at du ikke kan bli spontant friskere med tiden.

Om du har ung ufør - så skal det i _teorien_ aldri være noen tvil om at du aldri noensinne kan jobbe igjen. Det skal være likestilt med å bli født ufør.

Og er du født ufør har du ingen mulighet til å opptjene pensjonspoeng.

Men ikke stress så mye med det - det særtillegget er snart en saga blott. 

Det er svaret på «hvorfor».

Anonymkode: 60b15...41b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg vil bare poengtere litt hva jeg vil fram til her. En uføretrygdet som har hatt en inntekt på 450 000 kroner før uførhet vil få 297.000 kroner utbetalt i uføretrygd fra NAV, helt uavhengig av om denne er enslig eller har partner. 

Mens en som aldri har vært i noen form for jobb vil få 315 529 kroner i uføretrygd hvis den får innvilget ung uføretillegg hvis den har har partner.  Den med ung uføretillegg som har samboer / ektefelle å dele utgiftene med vil dermed få utbetalt mer penger enn en som er enslig men som har hatt en inntekt på 450.000 før denne ble uføretrygdet. 

Derfor, så mener jeg at ung uføretillegget bør fjernes, og at minstesatsene bør være like. 

Anonymkode: cbf81...a5d

Om en person som har tjent 450000kr i året blir ung ufør - så vil personen få utbetalt 315000kr og ikke 297000kr - da vedkommende er ung ufør.

Anonymkode: 60b15...41b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg drømte om å bli sosiolog, jeg. Prøvde også, faktisk. Tror du jeg hadde havnet på ca 524.000 i årslønn hvis ikke alle mine muligheter hadde blitt tatt fra meg i ung alder? Jeg tror kanskje at jeg kunne ha tjent mer enn det. Men dokumentasjonen i ung uføre-saken min strekker seg helt tilbake til begynnelsen av 80-tallet. Langt tilbake, til lenge før det var snakk om skolealder.

 

Det er et annet aspekt til dette også, som ofte blir utelatt. Og det heter "forsikring". Jeg har aldri hatt mulighet til å tegne uføreforsikring, fordi dokumentasjonen i saken min sier at jeg har vært syk siden barndommen. De som ikke har ung uføre, og som har blitt syke senere, har hatt muligheten til å tegne forsikring. Det har ikke vi.

Anonymkode: e272d...fcd

Jeg vet ikke hvor mye du kunne ha havnet på, er mange andre ting som kunne spilte inn. Og jeg har forsåvidt ikke noen interesse i å gå inn i enkeltsaker. Jeg kunne ha tjent godt over  millionen hvis ting hadde gått som jeg ønsket. Men det er ikke relevant, fordi ting skjedde, og man må forholde seg til hva som er, ikke hva som kunne ha blitt. Samme hvor surt det er...

Når det gjelder det du sier om forsikring så er det nok altfor mange som har hatt mulighet til å tegne forsikring som ikke har gjort det. De har ikke vært klar over muligheten eller ikke tenkt over det. Jeg ble forsikret via jobb, og det gir en utbetaling på ca 2000 ekstra i måneden, samt menerstatning for yrkesskade da, som har gitt meg et engangsbeløp på litt over en million samt en månedlig menerstatning fra NAV som per nå ligger på ca 1800 kroner skattefritt i måneden. 

Men det er fremdeles slik at uføretrygd er en rettighet man har opparbeidet seg via arbeidsinntekt, samt at alle skal ha et minimumsbeløp. Alle bør ikke opp på dette minimumsbeløpet som unge uføre enslig har, det er vel det som er hovedpoenget mitt. Det er mange i arbeidslivet i dag som har en langt lavere årslønn enn 524.000, og får beregnet uføretrygden sin tilsvarende etter dette. Man må vel helt ned i rundt 420.000 som arbeidstaker for å komme over minstesats som enslig. 

Anonymkode: cbf81...a5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Om en person som har tjent 450000kr i året blir ung ufør - så vil personen få utbetalt 315000kr og ikke 297000kr - da vedkommende er ung ufør.

Anonymkode: 60b15...41b

Jeg snakket om de uføre som har 450.000 i årsinntekt som ikke får ung uføretillegg. De vil få 297.000 i uføretrygd, som altså er mindre enn det man får som ung ufør...

Anonymkode: cbf81...a5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Det er jo ikke akkurat mye man får inn. Lever man på 19 000 netto i måneden er det ikke mye til overs når regninger, husleie, strøm, drivstoff og mat er betalt. I sær med dagens priser.

Og som folk sier over her, man får ung ufør og de satsene som er satt fordi man ikke har hatt mulighet til å opptjene seg retten til vanlig sats gjennom et arbeidsliv. 

Anonymkode: 99f1f...77c

Det er ikke slik det praktiseres, det er mange unge som aldri får Ung ufør-tillegget fordi NAV forskjellsbehandler diagnoser og saker.

Jeg har lest om nok av saker der person A har fått innvilget UU men Person B har ikke det, selv om person B har en langt mer alvorlig sykdom, det kommer bare ann på om NAV mener det er alvorlig i henhold til det interne skrivet med diagnoser som de bruker for UU.

En med angst kan få UU etter 2-3 år på nav uten å ha prøvd alt av behandling ( som i utgangspunktet ikke engang kvalifiserer til uførtrygd ifølge folketrygden) mens en annen kan ha akkurat samme diagnose og prøvd arbeidsrettede tiltak, rehabilitering, behandler osv i 7+år og blir nektet UU.

Anonymkode: db22b...56b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.12.2023 den 18.26):

Hvorfor er det rettferdig at noen få mennesker skal få «ung ufør», og dermed være sikret en høyere sats av uføretrygd resten av livet?

Hvordan forklares rettferdigheten av dette av politikerne?

Anonymkode: d7806...4a5

Hvorfor skal det IKKE være rettferdig at jeg får en BITTELITT høyere sats fordi jeg er født damaged? Kan du forklare det? Er vitterlig ingen sum å leve godt på, skal jeg si deg.

Anonymkode: 53d95...776

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hvorfor skal det IKKE være rettferdig at jeg får en BITTELITT høyere sats fordi jeg er født damaged? Kan du forklare det? Er vitterlig ingen sum å leve godt på, skal jeg si deg.

Anonymkode: 53d95...776

Kanskje nettopp fordi du mener ung ufør ikke er noen sum å leve godt på burde du ha forståelse for at de ekstra tusenlappene som du kaller «bittelitt» er forskjellen på om man har råd til middag hver dag eller ei.

Og nei. Det er ingen rettferdighet i at du skal få mer fordi du er født med en skade enn en som var uheldig og ble syk senere. Eller en som er født med en diagnose som tilfeldigvis ikke utløste ung ufør. 

Jeg er ung ufør selv og jeg skjønner ikke hvorfor systemet er som det er. Ung ufør praktiseres på en helt absurd måte. 

Jeg er 50% ufør og 50% i jobb og jeg fikk innvilget ung ufør. Ikke er det mange år siden heller. Jeg ser at det er ekstremt urettferdig at jeg både kan jobbe halv stilling og i tillegg fikk ung ufør. Hvorfor er det så vanskelig for mange av oss på ung ufør å se at det er blodig urettferdig og ekstremt vilkårlig hvem som får?
 

Kortslutter man i topplokket i det man får innvilget ung ufør og låser seg i «jammen jeg fortjener det mer» for jeg kan love deg at de på vanlig minstesats også føler at de er invalidisert. Og det eksisterer ikke noe objektivt mål på hvem som får og hvem som ikke får. At unge uføre er så mye sykere enn vanlige uføre er reinspikka piss. 

Anonymkode: edda2...646

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kanskje nettopp fordi du mener ung ufør ikke er noen sum å leve godt på burde du ha forståelse for at de ekstra tusenlappene som du kaller «bittelitt» er forskjellen på om man har råd til middag hver dag eller ei.

Og nei. Det er ingen rettferdighet i at du skal få mer fordi du er født med en skade enn en som var uheldig og ble syk senere. Eller en som er født med en diagnose som tilfeldigvis ikke utløste ung ufør. 

Jeg er ung ufør selv og jeg skjønner ikke hvorfor systemet er som det er. Ung ufør praktiseres på en helt absurd måte. 

Jeg er 50% ufør og 50% i jobb og jeg fikk innvilget ung ufør. Ikke er det mange år siden heller. Jeg ser at det er ekstremt urettferdig at jeg både kan jobbe halv stilling og i tillegg fikk ung ufør. Hvorfor er det så vanskelig for mange av oss på ung ufør å se at det er blodig urettferdig og ekstremt vilkårlig hvem som får?
 

Kortslutter man i topplokket i det man får innvilget ung ufør og låser seg i «jammen jeg fortjener det mer» for jeg kan love deg at de på vanlig minstesats også føler at de er invalidisert. Og det eksisterer ikke noe objektivt mål på hvem som får og hvem som ikke får. At unge uføre er så mye sykere enn vanlige uføre er reinspikka piss. 

Anonymkode: edda2...646

Det er veldig rart at det er så urettferdig, ja. Jeg ble syk som 5-åring. Satt i rullestol, og har levd med mye smerter og begrensninger i hele mitt liv, selv om jeg kom meg opp av rullestolen. Jeg fikk avslag på ung uførtillegget, fordi jeg fungerer godt nok i hverdagen, blant annet godt nok til at jeg har omsorgen for mitt eget barn (ikke alene). Ja, til og med det "brukte de" imot meg, for å avslå klagen på avslaget. Helt utrolig. Dette var i 2021. Da er det veldig merkelig at mennesker som til og med jobber litt, har det tillegget. Mulig du fikk det før de bestemte seg for å avslå flest mulig søknader på ung ufør..

Anonymkode: cb198...8b6

[A new man]

Det ble i 1981 innført regler som ga unge uføre – den gang dem som ble uføre før fylte 20 år – en forhøyet garantert minsteytelse. Formålet var å gi disse, som ikke har hatt mulighet til å opptjene tilleggspensjon, en bedre uførepensjon enn minstepensjonen.

De kvalifiserende kravene til alvorlighet og klar dokumentasjon kom inn i folketrygdloven i 1997. Bakgrunnen var at antallet mottakere var «blitt høyere enn departementet forventet i 1980», og også at yngre «med mer diffuse og sammensatte problemer» i praksis hadde fått ytelsen, se Ot.prp.nr.8 (1996–1997) side 14. Etter departementets mening var det «ikke grunn til å særbehandle andre grupper uførepensjonister enn de gruppene departementet gikk inn for å særbehandle i 1980». Videre mente departementet at ved mindre alvorlige sykdommer og funksjonsnedsettelser, «kan uførheten ofte overvinnes i ung alder ved utdanning eller yrkesrettet attføring», og at «[f]or lett tilgang til uførepensjon med tilleggspensjon ... vil kunne virke lite motiverende for inntektsgivende arbeid»

 Flertallet i sosialkomiteen delte regjeringens oppfatning om at for lett tilgang på uførepensjon med garantert tilleggspensjon, vil kunne virke lite motiverende for inntektsgivende arbeid. Videre sies det i Innst.O.nr.46 (1996–1997) side 13:

«Det er etter flertallets mening viktig at unge med mindre alvorlige sykdommer og funksjonsnedsettelser gis en utdanning eller en yrkesrettet attføring som setter dem i stand til å overvinne sitt handikap og dermed unngå en passiv tilværelse som trygdemottaker. Når Regjeringen vil legge mer vekt på lidelsens alvorlighetsgrad i den medisinske vurdering, så er det et standpunkt som deles av flertallet.»

Det må etter dette være klart at formålet med lovendringen var å begrense antallet unge uføre. Dette ble gjort ved å innta kvalifiserende vilkår. I tillegg til et skjerpet krav til dokumentasjon, ble det stilt krav til «lidelsens alvorlighetsgrad», for å bruke stortingskomiteens ord.

Det er vanskelig å peke på generelle trekk i trygderettspraksis. Inntrykket er at vurderingene først og fremst er nokså konkrete og knyttet til omstendighetene i den enkelte sak.

Det foreligger en god del praksis fra lagmannsrettene. Men også de avgjørelsene er gjennomgående nokså konkrete uten samlet sett å kunne sies å avklare vurderingstemaet og terskelen nærmere. 

Dette uttaler Høyesterett i en sak fra 2021, så ja det fremstår ganske "random" eller tilfeldig hvem som får dette tillegget. 

Det finnes flere slike regler, laget i beste mening, men som begrenses i ettertid. Fradrag for store sykdomsutgifter og skattebegrensning ved lav skatteevne er andre eksempler. På grunn at at det ikke er anledning å gi lover tilbakevirkende kraft så beholder noen sine rettigheter og det blir "urettferdig".

 

Synspunktet i tråden virker å være at alle skal få like mye, ikke at alle skal få like lite.

Det siste ville blitt resultatet på grunn av arbeidslinja, det skal lønne seg å jobbe fremfor å få ytelser fra NAV. Det kan synes urettferdig for de som ikke kan jobbe, men det er hva fellesskapet synes er riktig å gi bort av felles midler.

Til dels er uføretrygd en statlig forsikringsordning man betaler inn til over skatten. Jo mer man tjener jo uforholdsmessig mer betaler man. Man får ikke tilsvarende dekning, men man får mer. 

Stortinget kan når som helst øke ytelser til alle, men skal minstesats for uføre økes, hva med alle de som har ytt ekstra men som havner på minstesats? Hva med sykemeldte og folk på AAP? Hva da med pensjonistene? En ender opp med å måtte øke Grunnbeløpet, noe som vil være kjempedyrt. Jeg tror ikke det er politisk vilje til å prioritere dette.

[AnonymBruker]

A new man skrev (14 minutter siden):

Det ble i 1981 innført regler som ga unge uføre – den gang dem som ble uføre før fylte 20 år – en forhøyet garantert minsteytelse. Formålet var å gi disse, som ikke har hatt mulighet til å opptjene tilleggspensjon, en bedre uførepensjon enn minstepensjonen.

De kvalifiserende kravene til alvorlighet og klar dokumentasjon kom inn i folketrygdloven i 1997. Bakgrunnen var at antallet mottakere var «blitt høyere enn departementet forventet i 1980», og også at yngre «med mer diffuse og sammensatte problemer» i praksis hadde fått ytelsen, se Ot.prp.nr.8 (1996–1997) side 14. Etter departementets mening var det «ikke grunn til å særbehandle andre grupper uførepensjonister enn de gruppene departementet gikk inn for å særbehandle i 1980». Videre mente departementet at ved mindre alvorlige sykdommer og funksjonsnedsettelser, «kan uførheten ofte overvinnes i ung alder ved utdanning eller yrkesrettet attføring», og at «[f]or lett tilgang til uførepensjon med tilleggspensjon ... vil kunne virke lite motiverende for inntektsgivende arbeid»

 Flertallet i sosialkomiteen delte regjeringens oppfatning om at for lett tilgang på uførepensjon med garantert tilleggspensjon, vil kunne virke lite motiverende for inntektsgivende arbeid. Videre sies det i Innst.O.nr.46 (1996–1997) side 13:

«Det er etter flertallets mening viktig at unge med mindre alvorlige sykdommer og funksjonsnedsettelser gis en utdanning eller en yrkesrettet attføring som setter dem i stand til å overvinne sitt handikap og dermed unngå en passiv tilværelse som trygdemottaker. Når Regjeringen vil legge mer vekt på lidelsens alvorlighetsgrad i den medisinske vurdering, så er det et standpunkt som deles av flertallet.»

Det må etter dette være klart at formålet med lovendringen var å begrense antallet unge uføre. Dette ble gjort ved å innta kvalifiserende vilkår. I tillegg til et skjerpet krav til dokumentasjon, ble det stilt krav til «lidelsens alvorlighetsgrad», for å bruke stortingskomiteens ord.

Det er vanskelig å peke på generelle trekk i trygderettspraksis. Inntrykket er at vurderingene først og fremst er nokså konkrete og knyttet til omstendighetene i den enkelte sak.

Det foreligger en god del praksis fra lagmannsrettene. Men også de avgjørelsene er gjennomgående nokså konkrete uten samlet sett å kunne sies å avklare vurderingstemaet og terskelen nærmere. 

Dette uttaler Høyesterett i en sak fra 2021, så ja det fremstår ganske "random" eller tilfeldig hvem som får dette tillegget. 

Det finnes flere slike regler, laget i beste mening, men som begrenses i ettertid. Fradrag for store sykdomsutgifter og skattebegrensning ved lav skatteevne er andre eksempler. På grunn at at det ikke er anledning å gi lover tilbakevirkende kraft så beholder noen sine rettigheter og det blir "urettferdig".

 

Synspunktet i tråden virker å være at alle skal få like mye, ikke at alle skal få like lite.

Det siste ville blitt resultatet på grunn av arbeidslinja, det skal lønne seg å jobbe fremfor å få ytelser fra NAV. Det kan synes urettferdig for de som ikke kan jobbe, men det er hva fellesskapet synes er riktig å gi bort av felles midler.

Til dels er uføretrygd en statlig forsikringsordning man betaler inn til over skatten. Jo mer man tjener jo uforholdsmessig mer betaler man. Man får ikke tilsvarende dekning, men man får mer. 

Stortinget kan når som helst øke ytelser til alle, men skal minstesats for uføre økes, hva med alle de som har ytt ekstra men som havner på minstesats? Hva med sykemeldte og folk på AAP? Hva da med pensjonistene? En ender opp med å måtte øke Grunnbeløpet, noe som vil være kjempedyrt. Jeg tror ikke det er politisk vilje til å prioritere dette.

Takk for en nøyere innføring i lovverket. 

Vil ellers si at jeg er veldig enig i det som er understreket, at slik må det være. Samt at slik ung uføretillegg praktiseres i dag, blir litt for mye etterlatt til tilfeldighetene syns jeg, og at ung uføretillegget dermed må tas bort. Man kan heve minstesatsene litt i stedet for, men ikke mer enn at det blir en omfordeling her, at de ca 50.000 ekstra i året som de som har ung uføretillegg i dag får, blir fordelt ut på alle som har minstesats, slik at staten totalt ikke må ut med mer penger på minstesatser enn tilfellet er i dag. 

 

Anonymkode: cbf81...a5d

[A new man]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Takk for en nøyere innføring i lovverket. 

Vil ellers si at jeg er veldig enig i det som er understreket, at slik må det være. Samt at slik ung uføretillegg praktiseres i dag, blir litt for mye etterlatt til tilfeldighetene syns jeg, og at ung uføretillegget dermed må tas bort. Man kan heve minstesatsene litt i stedet for, men ikke mer enn at det blir en omfordeling her, at de ca 50.000 ekstra i året som de som har ung uføretillegg i dag får, blir fordelt ut på alle som har minstesats, slik at staten totalt ikke må ut med mer penger på minstesatser enn tilfellet er i dag. 

 

Anonymkode: cbf81...a5d

Takk. 

Jeg tror det blir vanskelig å ta vekk tillegg det foreligger vedtak om allerede.

Jeg jobber ikke med dette rettsområdet, men det virker som om nåløyet for å få tillegget er lite:

"For å få ung-ufør-tillegget, så er det et tilleggskrav om at man før fylte 26 år var ufør grunnet «ALVORLIG» sykdom/skade/lyte, og dette må være «klart» dokumentert. Det er m.a.o. et alvorlighetskrav (som ikke eksisterer ved «vanlig» uføretrygd) samt også et strengere dokumentasjonskrav enn det som ellers gjelder.

All sykdom/skade/lyte som ender i uføretrygd, er selvsagt alvorlig for den det gjelder, men dette betyr ikke at det er «alvorlig» (i juridisk forstand) i forhold til ung-ufør-tillegget. I rundskriv til ung ufør-bestemmelsen nevnes f.eks. alvorlig cerebral parese, lammelser, medfødt uttalt hjertefeil, blindhet, døvhet, kronisk alvorlig sinnslidelse (f.eks. schizofreni), massive angst-, tvangs- og depressive lidelser, autisme, Aspergers syndrom samt de alvorligste tilfellene av ADHD, som eksempler på tilstander som - etter en helhetsvurdering - "kan" anses alvorlige, hvilket jo sier litt om nivået på dette området.

Praksis er her svært streng, og det kreves meget omfattende medisinsk dokumentasjon fra tiden før fylte 26 år.

Det er ikke tilstrekkelig at lidelsen er medfødt eller at diagnosen er stilt før fylte 26 år, slik mange synes å tro. Det er heller ikke tilstrekkelig at man har en av de særskilte diagnosene som er regnet opp over her. Videre er det ikke tilstrekkelig at uføretidspunktet er fastsatt til før fylte 26 år eller at man falt helt ut av arbeidslivet grunnet sykdom/skade/lyte før nevnte alder – dette fordi også funksjonsevnen i dagliglivet skal tas i betraktning.

I praksis kreves det at man nærmest var «invalidisert» av sykdom/skade/lyte før fylte 26 år både i forhold til arbeidsliv og også i forhold til dagligliv (dette gjelder særlig ved «diffus/usynlig» sykdom uten mange objektive funn). De som via lege- og spesialisterklæringer kan dokumentere at de før fylte 26 år hadde problemer med skole/utdanning, med sosialt liv og også med daglige gjøremål (så som husarbeid, matlaging, handling og dusjing), vil således lettere bli innvilget ung uførhet enn de som ikke kan dokumentere dette.

Mange får avslag på ung uførhet fordi det ikke er «klart» dokumentert (medisinsk sett) at funksjonsevnen i dagliglivet var tilstrekkelig nedsatt før fylte 26 år.

For øvrig kan man sette frem krav om ung uførhet (og bli innvilget dette) også etter fylte 36 år, men det er da et tilleggskrav om at man ikke har vært mer enn 50 % yrkesaktiv etter fylte 26 år. Dog har Trygderetten i en rekke kjennelser sett bort fra mislykkede forsøk på å etablere seg i arbeidslivet, selv om man har jobbet over 50 % etter nevnte alder – da med den begrunnelse at forsøkene ikke kan anses for å ha gitt uttrykk for noen "reell" arbeidsevne, jf. intensjonen bak bestemmelsene om at unge uføre ikke skal straffes ved å forsøke seg i arbeidslivet."

Dette er advokat Inga S. Kjernlies omtale av vilkårene. 

 

 

 

[AnonymBruker]

A new man skrev (32 minutter siden):

Takk. 

Jeg tror det blir vanskelig å ta vekk tillegg det foreligger vedtak om allerede.

Jeg jobber ikke med dette rettsområdet, men det virker som om nåløyet for å få tillegget er lite:

"For å få ung-ufør-tillegget, så er det et tilleggskrav om at man før fylte 26 år var ufør grunnet «ALVORLIG» sykdom/skade/lyte, og dette må være «klart» dokumentert. Det er m.a.o. et alvorlighetskrav (som ikke eksisterer ved «vanlig» uføretrygd) samt også et strengere dokumentasjonskrav enn det som ellers gjelder.

All sykdom/skade/lyte som ender i uføretrygd, er selvsagt alvorlig for den det gjelder, men dette betyr ikke at det er «alvorlig» (i juridisk forstand) i forhold til ung-ufør-tillegget. I rundskriv til ung ufør-bestemmelsen nevnes f.eks. alvorlig cerebral parese, lammelser, medfødt uttalt hjertefeil, blindhet, døvhet, kronisk alvorlig sinnslidelse (f.eks. schizofreni), massive angst-, tvangs- og depressive lidelser, autisme, Aspergers syndrom samt de alvorligste tilfellene av ADHD, som eksempler på tilstander som - etter en helhetsvurdering - "kan" anses alvorlige, hvilket jo sier litt om nivået på dette området.

Praksis er her svært streng, og det kreves meget omfattende medisinsk dokumentasjon fra tiden før fylte 26 år.

Det er ikke tilstrekkelig at lidelsen er medfødt eller at diagnosen er stilt før fylte 26 år, slik mange synes å tro. Det er heller ikke tilstrekkelig at man har en av de særskilte diagnosene som er regnet opp over her. Videre er det ikke tilstrekkelig at uføretidspunktet er fastsatt til før fylte 26 år eller at man falt helt ut av arbeidslivet grunnet sykdom/skade/lyte før nevnte alder – dette fordi også funksjonsevnen i dagliglivet skal tas i betraktning.

I praksis kreves det at man nærmest var «invalidisert» av sykdom/skade/lyte før fylte 26 år både i forhold til arbeidsliv og også i forhold til dagligliv (dette gjelder særlig ved «diffus/usynlig» sykdom uten mange objektive funn). De som via lege- og spesialisterklæringer kan dokumentere at de før fylte 26 år hadde problemer med skole/utdanning, med sosialt liv og også med daglige gjøremål (så som husarbeid, matlaging, handling og dusjing), vil således lettere bli innvilget ung uførhet enn de som ikke kan dokumentere dette.

Mange får avslag på ung uførhet fordi det ikke er «klart» dokumentert (medisinsk sett) at funksjonsevnen i dagliglivet var tilstrekkelig nedsatt før fylte 26 år.

For øvrig kan man sette frem krav om ung uførhet (og bli innvilget dette) også etter fylte 36 år, men det er da et tilleggskrav om at man ikke har vært mer enn 50 % yrkesaktiv etter fylte 26 år. Dog har Trygderetten i en rekke kjennelser sett bort fra mislykkede forsøk på å etablere seg i arbeidslivet, selv om man har jobbet over 50 % etter nevnte alder – da med den begrunnelse at forsøkene ikke kan anses for å ha gitt uttrykk for noen "reell" arbeidsevne, jf. intensjonen bak bestemmelsene om at unge uføre ikke skal straffes ved å forsøke seg i arbeidslivet."

Dette er advokat Inga S. Kjernlies omtale av vilkårene. 

 

 

 

Ja, jeg mener jo ikke at man skal ta bort ung uføretillegget hos de som allerede har en innvilgelse om det. Men at man kunne ha fjernet det politisk for framtidige uføresøknader. Det blir en litt for skjønnsmessig vurdering etter min mening, som kan ramme skjevt. Evt så måtte alle under en viss alder fått dette.

Jeg er ellers klar over lovverket slik du beskriver det om alvorlighetskrav. Men altfor mange vet nok altfor lite om lovverket rundt uføretrygd,  og da spesielt de som tror at det bare er å gå til fastlegen og si man er for syk til å jobbe 😉

Anonymkode: cbf81...a5d

[A new man]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

. Men at man kunne ha fjernet det politisk for framtidige uføresøknader

Ok. Ca 26 500 nye uføretrygdede i 2023, herav ca 1600 nye med ung ufør. Det blir lite til «fordeling». Eller mener du at det skal deles mellom de 1 600 og de 1 800 som fikk ufør med minstesats? 

[AnonymBruker]

A new man skrev (4 timer siden):

Takk. 

Jeg tror det blir vanskelig å ta vekk tillegg det foreligger vedtak om allerede.

Jeg jobber ikke med dette rettsområdet, men det virker som om nåløyet for å få tillegget er lite:

"For å få ung-ufør-tillegget, så er det et tilleggskrav om at man før fylte 26 år var ufør grunnet «ALVORLIG» sykdom/skade/lyte, og dette må være «klart» dokumentert. Det er m.a.o. et alvorlighetskrav (som ikke eksisterer ved «vanlig» uføretrygd) samt også et strengere dokumentasjonskrav enn det som ellers gjelder.

All sykdom/skade/lyte som ender i uføretrygd, er selvsagt alvorlig for den det gjelder, men dette betyr ikke at det er «alvorlig» (i juridisk forstand) i forhold til ung-ufør-tillegget. I rundskriv til ung ufør-bestemmelsen nevnes f.eks. alvorlig cerebral parese, lammelser, medfødt uttalt hjertefeil, blindhet, døvhet, kronisk alvorlig sinnslidelse (f.eks. schizofreni), massive angst-, tvangs- og depressive lidelser, autisme, Aspergers syndrom samt de alvorligste tilfellene av ADHD, som eksempler på tilstander som - etter en helhetsvurdering - "kan" anses alvorlige, hvilket jo sier litt om nivået på dette området.

Praksis er her svært streng, og det kreves meget omfattende medisinsk dokumentasjon fra tiden før fylte 26 år.

Det er ikke tilstrekkelig at lidelsen er medfødt eller at diagnosen er stilt før fylte 26 år, slik mange synes å tro. Det er heller ikke tilstrekkelig at man har en av de særskilte diagnosene som er regnet opp over her. Videre er det ikke tilstrekkelig at uføretidspunktet er fastsatt til før fylte 26 år eller at man falt helt ut av arbeidslivet grunnet sykdom/skade/lyte før nevnte alder – dette fordi også funksjonsevnen i dagliglivet skal tas i betraktning.

I praksis kreves det at man nærmest var «invalidisert» av sykdom/skade/lyte før fylte 26 år både i forhold til arbeidsliv og også i forhold til dagligliv (dette gjelder særlig ved «diffus/usynlig» sykdom uten mange objektive funn). De som via lege- og spesialisterklæringer kan dokumentere at de før fylte 26 år hadde problemer med skole/utdanning, med sosialt liv og også med daglige gjøremål (så som husarbeid, matlaging, handling og dusjing), vil således lettere bli innvilget ung uførhet enn de som ikke kan dokumentere dette.

Mange får avslag på ung uførhet fordi det ikke er «klart» dokumentert (medisinsk sett) at funksjonsevnen i dagliglivet var tilstrekkelig nedsatt før fylte 26 år.

For øvrig kan man sette frem krav om ung uførhet (og bli innvilget dette) også etter fylte 36 år, men det er da et tilleggskrav om at man ikke har vært mer enn 50 % yrkesaktiv etter fylte 26 år. Dog har Trygderetten i en rekke kjennelser sett bort fra mislykkede forsøk på å etablere seg i arbeidslivet, selv om man har jobbet over 50 % etter nevnte alder – da med den begrunnelse at forsøkene ikke kan anses for å ha gitt uttrykk for noen "reell" arbeidsevne, jf. intensjonen bak bestemmelsene om at unge uføre ikke skal straffes ved å forsøke seg i arbeidslivet."

Dette er advokat Inga S. Kjernlies omtale av vilkårene. 

 

 

 

 

Neida, det er det ikke. For meg var det så enkelt som at det bare "forsvant" da jeg gikk fra AAP til ufør. Jeg har et vedtak som sier at det er klart dokumentert blabla og at jeg kvalifiserer til "ung ufør" (som jeg fikk på AAP) og de bare tok det bort uten engang nevne det.

NAV kan gjøre som de vil tror jeg.

Anonymkode: 85d1d...79f

[AnonymBruker]

A new man skrev (4 timer siden):

Ok. Ca 26 500 nye uføretrygdede i 2023, herav ca 1600 nye med ung ufør. Det blir lite til «fordeling». Eller mener du at det skal deles mellom de 1 600 og de 1 800 som fikk ufør med minstesats? 

Jeg mener at det skal tas bort fra de (hvis tallene dine er riktige) 1600 og fordeles på de 1800 som fikk ufør med minstesats. + de 1600 som fikk minstesats med ung uføretillegg. Dvs at minstesatsen kunne vært hevet med cirka 23.500 i stedet for å gi 50.000 til bare de som har ung uføretillegget.

Eller sagt på en annen måte for å få frem det jeg mener. Ung uføretillegget tas bort og minstesatsene heves litt.

Anonymkode: cbf81...a5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg vet ikke hvor mye du kunne ha havnet på, er mange andre ting som kunne spilte inn. Og jeg har forsåvidt ikke noen interesse i å gå inn i enkeltsaker. Jeg kunne ha tjent godt over  millionen hvis ting hadde gått som jeg ønsket. Men det er ikke relevant, fordi ting skjedde, og man må forholde seg til hva som er, ikke hva som kunne ha blitt. Samme hvor surt det er...

Når det gjelder det du sier om forsikring så er det nok altfor mange som har hatt mulighet til å tegne forsikring som ikke har gjort det. De har ikke vært klar over muligheten eller ikke tenkt over det. Jeg ble forsikret via jobb, og det gir en utbetaling på ca 2000 ekstra i måneden, samt menerstatning for yrkesskade da, som har gitt meg et engangsbeløp på litt over en million samt en månedlig menerstatning fra NAV som per nå ligger på ca 1800 kroner skattefritt i måneden. 

Men det er fremdeles slik at uføretrygd er en rettighet man har opparbeidet seg via arbeidsinntekt, samt at alle skal ha et minimumsbeløp. Alle bør ikke opp på dette minimumsbeløpet som unge uføre enslig har, det er vel det som er hovedpoenget mitt. Det er mange i arbeidslivet i dag som har en langt lavere årslønn enn 524.000, og får beregnet uføretrygden sin tilsvarende etter dette. Man må vel helt ned i rundt 420.000 som arbeidstaker for å komme over minstesats som enslig. 

Anonymkode: cbf81...a5d

Men poenget er at de har hatt muligheten. At de ikke har tegnet forsikring er ingen andres skyld enn deres egen

Anonymkode: 87fbd...99b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Det er ikke slik det praktiseres, det er mange unge som aldri får Ung ufør-tillegget fordi NAV forskjellsbehandler diagnoser og saker.

Jeg har lest om nok av saker der person A har fått innvilget UU men Person B har ikke det, selv om person B har en langt mer alvorlig sykdom, det kommer bare ann på om NAV mener det er alvorlig i henhold til det interne skrivet med diagnoser som de bruker for UU.

En med angst kan få UU etter 2-3 år på nav uten å ha prøvd alt av behandling ( som i utgangspunktet ikke engang kvalifiserer til uførtrygd ifølge folketrygden) mens en annen kan ha akkurat samme diagnose og prøvd arbeidsrettede tiltak, rehabilitering, behandler osv i 7+år og blir nektet UU.

Anonymkode: db22b...56b

Jeg ser gjerne kilder på påstandene dine.

Anonymkode: 87fbd...99b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det er veldig rart at det er så urettferdig, ja. Jeg ble syk som 5-åring. Satt i rullestol, og har levd med mye smerter og begrensninger i hele mitt liv, selv om jeg kom meg opp av rullestolen. Jeg fikk avslag på ung uførtillegget, fordi jeg fungerer godt nok i hverdagen, blant annet godt nok til at jeg har omsorgen for mitt eget barn (ikke alene). Ja, til og med det "brukte de" imot meg, for å avslå klagen på avslaget. Helt utrolig. Dette var i 2021. Da er det veldig merkelig at mennesker som til og med jobber litt, har det tillegget. Mulig du fikk det før de bestemte seg for å avslå flest mulig søknader på ung ufør..

Anonymkode: cb198...8b6

Kilde takk!

Anonymkode: 87fbd...99b