Problemer med ekskone og barnefordeling

[AnonymBruker]

kris123 skrev (8 timer siden):

Men jeg regner ikke med at dere hadde avtale om å bo 50/50 i felles hus?? Som en av dere nektet å forholde dere til når det kom til stykket? For så å gå gjennom en 2 år lang rettsak for å fordele bo? Og alle penger bundet opp i huset i tillegg til at det ble krevd bidrag? Og måtte betale sin del av lånet uten å bo der..? Er mye mer enn en sirkuspappa som ikke hadde plass til barna "første tiden aleine". 

Du skjønner kanskje ikke at du har fått en litt pyntet versjon av hva som skjedde? Eventuelt så har du en ganske korka mann.

 

Anonymkode: 5d90c...fd0

[AnonymBruker]

kris123 skrev (10 timer siden):

Nei, det var ikke plass til "kjæresten og 2 nye barn", det var min leilighet han flyttet til og der bodde vi til rettsaken om huset var over slik at vi kunne kjøpe noe i nærheten av barna. Det er også forskjell på å bo i en liten leilighet med en baby som bor på rom med oss (vi flyttet til hus da første fortsatt var baby) og 3 større gutter. Siste baby kom for kort tid siden...

Ja? Han valgte å flytte til deg, som bodde på andre siden av byen, og der var det ikke plass til barna hans. Ble han tvunget? Det var plass til ham og ny baby. Det viktigste i den situasjonen burde vært å sette barna først, mer og mer jo vanskeligere moren gjorde seg. 

Jeg skjønner hun er klin umulig å samarbeide med. Familievernkontor, advokat og eventuell rettssak høres ut som eneste veien å gå.

Anonymkode: 0e79c...975

[AnonymBruker]

Uff, føler med deg TS. Lignende historie her, om enn detaljene er annerledes.

Politianmeldelse, barnevern, helsesøster, barnepsykolog, familevernkontor, rettsak og full pakke. 

Nå, mange år senere, kan jeg si at det ble aldri bedre dessverre. Mor er fortsatt like vrang, vi har gitt opp å forsøke å samarbeide og har nå ungene på minimumssamvær. 

Håper det går bedre for dere, men ikke knekk nakken på dette. På et eller anne tidspunkt kan det hende dere må innse at dere må ta vare på deres felles barn hvor dere tross alt fortsatt har noe dere skulle ha sagt. Ikke la de felles barna lide fordi dere bruker all energi på et annet sted. 

Anonymkode: ae0bd...a89

[AnonymBruker]

Enhver konflikt har to sider. Min eksmann oppfatter nok meg (mor) som ekskona fra helvete. Jeg er helt sikker på at han i sin omgangskrets fremstiller meg som vanskelig, sjalu og bitter og sier at jeg nekter han å ha barna mer. 

Mens jeg er lykkelig med ny mann, unner ikke eksmannen min noe vondt, men er fortvilet når han ikke klarer å følge samværsavtalen og stadig avlyser pga jobb eller annet. Barna vegrer seg for å dra til pappa, og eldste er 12 år og har begynt å nekte. Det har vært en del grove episoder hos faren. 
 

Så TS: Ikke døm denne moren for hardt. Hun har også sin historie. Prøv å møte henne med ydmykhet. Si at dere er lei dere for at dere flyttet bort så barna ikke kunne overnatte på flere år. Si at dere angrer og vil prøve å gjøre det bedre nå. Ta barna (i alle fall eldste) med til et felles møte på FVK. 

Anonymkode: 30af1...9ee

[AnonymBruker]

kris123 skrev (10 timer siden):

Takke?? For at hun nektet å flytte ut fra felles hus annenhver uke så han kunne bo der med barna? Slik avtalen opprinnelig var som hun nektet? Begynner jo å lure på om folk faktisk leser hva som er skrevet her. For DET var avtalen. At det skulle praktiseres til boet var gjort opp. Men når det var hans tur å bo der så nektet hun. Og med kostnader fortsatt på huset så kan man ikke bare leie noe i tillegg. Såklart ville han jo mye heller bodd der og hatt samvær med barna annenhver uke. Ærlig talt!

Du svarte ikke på det jeg spurte om, hvor lang tid tok det før han hadde samvær med sine barn? 

 

Hvordan vet du at det var avtalen - hadde de det skriftlig? 

Hvor skulle hun bo annen hver uke? 

På den annen side, kan jeg forstå at hun ikke ønsket deg inn i hennes hus- for dere må jo ha blitt et par rimelig fort etter han flyttet ut.

Far til mine barn var veldig flink til å fortelle alle i sin omgangskrets, hva heks jeg var som nektet og ikke ville samarbeidet - mens sannheten var at han ikke ville ha samvær med sine barn...

 

Anonymkode: da5f3...f3e

[kris123]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Enhver konflikt har to sider. Min eksmann oppfatter nok meg (mor) som ekskona fra helvete. Jeg er helt sikker på at han i sin omgangskrets fremstiller meg som vanskelig, sjalu og bitter og sier at jeg nekter han å ha barna mer. 

Mens jeg er lykkelig med ny mann, unner ikke eksmannen min noe vondt, men er fortvilet når han ikke klarer å følge samværsavtalen og stadig avlyser pga jobb eller annet. Barna vegrer seg for å dra til pappa, og eldste er 12 år og har begynt å nekte. Det har vært en del grove episoder hos faren. 
 

Så TS: Ikke døm denne moren for hardt. Hun har også sin historie. Prøv å møte henne med ydmykhet. Si at dere er lei dere for at dere flyttet bort så barna ikke kunne overnatte på flere år. Si at dere angrer og vil prøve å gjøre det bedre nå. Ta barna (i alle fall eldste) med til et felles møte på FVK. 

Anonymkode: 30af1...9ee

Her er det ikke snakk om å avlyse avtaler og heller ikke barn som vegrer seg for å være hos oss. Derimot så VIL de bo hos oss og de VIL være hos oss. Så dette er ikke en lik historie som du har, helt åpenbart. Det er en ganske annen sak når barna pusher på oss for at de vil være her mer enn om de faktisk ikke ville vært her. 

Mor nekter å ta barna med til fvk. Fvk foreslo å snakke med barna, men det vil hun ikke. Hun er vel redd de skal si de vil bo med oss og. 

[kris123]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Du svarte ikke på det jeg spurte om, hvor lang tid tok det før han hadde samvær med sine barn? 

 

Hvordan vet du at det var avtalen - hadde de det skriftlig? 

Hvor skulle hun bo annen hver uke? 

På den annen side, kan jeg forstå at hun ikke ønsket deg inn i hennes hus- for dere må jo ha blitt et par rimelig fort etter han flyttet ut.

Far til mine barn var veldig flink til å fortelle alle i sin omgangskrets, hva heks jeg var som nektet og ikke ville samarbeidet - mens sannheten var at han ikke ville ha samvær med sine barn...

 

Anonymkode: da5f3...f3e

Jeg hadde aldri flyttet med inn i deres hus. Da hadde han bodd der med barna uten meg såklart. Jeg hadde min egen leilighet som jeg bodde i. Det tok over et år fra han flyttet ut til barna fikk vite om meg såklart. Vi er jo ikke helt potte tett i hodet...

Han har hatt samvær med barna hele veien fra han flyttet ut, men uten overnatting. Hentet de etter skole tors og fre og levert på kvelden, hentet de lørdag og søndag morgen og levert på kvelden. Så den type samvær har han hatt hele veien.

Det vet jeg fordi jeg har sett sms'er på det. Hun kunne bodd hos sin mor akkurat som han måtte bo hos sine foreldre mens den andre bodde i huset. Det ville jo vært rettferdig når de eide felles hus. 

Endret 24. november 2023 av kris123
Endret din til sin

[kris123]

Ser folk har litt variernede oppfatning av hva som har skjedd her, så kommer derfor med en liten generell klarifisering på diverse :

Før de ble separert så hadde det vært mye krangling i lang tid, og eksen hadde ved uttallige anledninger sagt at hun ønsket skilsmisse. Så det er ikke sånn at min samboer bare helt ut av det blå flyttet ut, traff en ny en som han startet ett nytt liv med, med en forsmådd eks som satt igjen. Dette var i utgangspunktet gjensidig.

Han var også, når de ble separert, veldig tydelig på at i separsjonen så var det 100% innforstått at hver av partene sto fritt til å gjøre som de ville. Dette var det enighet og forståelse om.

Han hadde aldri noe intensjon om at dette var en «prøveperiode« og at han skulle flytte inn igjen/bli sammen med hun igjen.

Det ble og gjort en avtale om at de skulle bo annenhver uke i huset og da ha barna den uken de bodde der. Dette gikk eksen som nevnt raskt bortfra og nektet samarbeid. Min samboer sin daværende heftelse for felles lånet utgjorde +/- 20.000 i månden. Legger en til det han betalte i barnebidrag, studielån, fellesutgifter på 6 – 7.000 pr måned ( ja han dekket faktisk dette for hun for å være snill, selv om han ikke bodde der ) samt diverse andre utgifter så var det ikke mye mer penger igjen som da evt kunne blitt brukt på å leie en leilighet.

Løsningen ble da at han etterhvert flyttet inn hos meg (etter å ha bodd hos foreldrene sine en periode), i en liten leilighet, i påvente av at tingene skulle løse seg.

Dette gjorde det ikke med det første, men da det faktisk gjorde det, kjøpte vi oss bopæl i umiddelbar nærhet av barna med engang og varslet at nå vil vi, i tråd med avtalen, gå over til en løsning hvor vi har barna betraktelig mye mer.

Så det var ikke sånn at han bare flyttet ut å ga faen i barna. Snarere tvert i mot. Han flyttet ut med ønske å intensjon om å ha de, samtidig som han betalte tett opptil alt han hadde av penger for at barna skulle ha det best mulig, på bekostning av seg selv.

Så det at samværet har blitt som det ble de siste årene, er 100%, UTELUKKENDE ett resultat av samværssabotasje fra morens side, og ikke mangel på intersse/lyst fra oss til å ha de.

Det foreligger IKKE noe samværsavtale mellom mor og far, nettopp fordi intensjonen hele veien var overnattinger/mer samvær hos oss så fort situasjonen med hus var gjort opp.

Og for å presisere, han har hatt fast samvære med barna hele tiden fra han flyttet ut til nå, bare ikke med så mye overnatting pga de rådende omstendigheter (har vært overnattinger i ferier og helger vi har reist bort med barna, for vi har såklart hatt de med på ferie hele veien).

Far/vi har og en kjempe bra kjemi med barna, tross morens gjentatte forsøk på sabotasje, og barna uttrykker tydelig til oss, venner, fotball trenere ol at de ønsker å kunne bo hos oss 50/50 så fort som mulig.

Moren er IKKE offeret her, det er det i første rekke barna som er. Pga av måten moren har gjort dette på har hele hennes familie "vendt" henne ryggen, og den eneste hun har kontakt med er sin mor.

Barna har etterpsurt "familiefølesen" de føler det mangler hos mor. De synes det er rart at når de feirer feks julen hjemme hos mor, så er det kun de, moren og mormoren, mens hos oss så føler de at de har en familie, med onkler, tanter, besteforeldre, fettere og kusiner. Dett er noe de og har uttalt at de savner hos mor.

Moren har også uttalt til flere foreldre i klassen/idrettslaget at hun alltid har ønsket seg en datter (noe hun ikke fikk) og at hun nå føler at hun, sitat «sitter stuck med 3 gutter«. Dette er en uttalese som sirkulerer i forldremiljøet og noe vi har hørt fra flere uavhengige kilder.

Og igjen, min samboer har fortsatt, i motsetning til moren, god kontakt med hennes familie – dvs søsken, nevøer/nieser osv – og møter de regelmessig. Dette sier mye om hvordan faktisk omgivelsene og oppfatter det som har blitt gjort.

Håper dette var litt oppklarende 😊

[AnonymBruker]

kris123 skrev (21 minutter siden):

Ser folk har litt variernede oppfatning av hva som har skjedd her, så kommer derfor med en liten generell klarifisering på diverse :

Før de ble separert så hadde det vært mye krangling i lang tid, og eksen hadde ved uttallige anledninger sagt at hun ønsket skilsmisse. Så det er ikke sånn at min samboer bare helt ut av det blå flyttet ut, traff en ny en som han startet ett nytt liv med, med en forsmådd eks som satt igjen. Dette var i utgangspunktet gjensidig.

Han var også, når de ble separert, veldig tydelig på at i separsjonen så var det 100% innforstått at hver av partene sto fritt til å gjøre som de ville. Dette var det enighet og forståelse om.

Han hadde aldri noe intensjon om at dette var en «prøveperiode« og at han skulle flytte inn igjen/bli sammen med hun igjen.

Det ble og gjort en avtale om at de skulle bo annenhver uke i huset og da ha barna den uken de bodde der. Dette gikk eksen som nevnt raskt bortfra og nektet samarbeid. Min samboer sin daværende heftelse for felles lånet utgjorde +/- 20.000 i månden. Legger en til det han betalte i barnebidrag, studielån, fellesutgifter på 6 – 7.000 pr måned ( ja han dekket faktisk dette for hun for å være snill, selv om han ikke bodde der ) samt diverse andre utgifter så var det ikke mye mer penger igjen som da evt kunne blitt brukt på å leie en leilighet.

Løsningen ble da at han etterhvert flyttet inn hos meg (etter å ha bodd hos foreldrene sine en periode), i en liten leilighet, i påvente av at tingene skulle løse seg.

Dette gjorde det ikke med det første, men da det faktisk gjorde det, kjøpte vi oss bopæl i umiddelbar nærhet av barna med engang og varslet at nå vil vi, i tråd med avtalen, gå over til en løsning hvor vi har barna betraktelig mye mer.

Så det var ikke sånn at han bare flyttet ut å ga faen i barna. Snarere tvert i mot. Han flyttet ut med ønske å intensjon om å ha de, samtidig som han betalte tett opptil alt han hadde av penger for at barna skulle ha det best mulig, på bekostning av seg selv.

Så det at samværet har blitt som det ble de siste årene, er 100%, UTELUKKENDE ett resultat av samværssabotasje fra morens side, og ikke mangel på intersse/lyst fra oss til å ha de.

Det foreligger IKKE noe samværsavtale mellom mor og far, nettopp fordi intensjonen hele veien var overnattinger/mer samvær hos oss så fort situasjonen med hus var gjort opp.

Og for å presisere, han har hatt fast samvære med barna hele tiden fra han flyttet ut til nå, bare ikke med så mye overnatting pga de rådende omstendigheter (har vært overnattinger i ferier og helger vi har reist bort med barna, for vi har såklart hatt de med på ferie hele veien).

Far/vi har og en kjempe bra kjemi med barna, tross morens gjentatte forsøk på sabotasje, og barna uttrykker tydelig til oss, venner, fotball trenere ol at de ønsker å kunne bo hos oss 50/50 så fort som mulig.

Moren er IKKE offeret her, det er det i første rekke barna som er. Pga av måten moren har gjort dette på har hele hennes familie "vendt" henne ryggen, og den eneste hun har kontakt med er sin mor.

Barna har etterpsurt "familiefølesen" de føler det mangler hos mor. De synes det er rart at når de feirer feks julen hjemme hos mor, så er det kun de, moren og mormoren, mens hos oss så føler de at de har en familie, med onkler, tanter, besteforeldre, fettere og kusiner. Dett er noe de og har uttalt at de savner hos mor.

Moren har også uttalt til flere foreldre i klassen/idrettslaget at hun alltid har ønsket seg en datter (noe hun ikke fikk) og at hun nå føler at hun, sitat «sitter stuck med 3 gutter«. Dette er en uttalese som sirkulerer i forldremiljøet og noe vi har hørt fra flere uavhengige kilder.

Og igjen, min samboer har fortsatt, i motsetning til moren, god kontakt med hennes familie – dvs søsken, nevøer/nieser osv – og møter de regelmessig. Dette sier mye om hvordan faktisk omgivelsene og oppfatter det som har blitt gjort.

Håper dette var litt oppklarende 😊

Jeg og de fleste har skjønt alt dette.... vi prøver å si hva som etter vårt syn kan hjelpe på saken men går visst ikke inn... jeg skjønner jo at du at alt vil være som du vil men det er ikke slik. Ser ut som det er to vrange kvinnfolk og en halvveis tafatt og vrang mann .... noen må klappe sammen og være den parten som hjelper med forsoning. Moren vil ikke og vi da anbefaler dere å gjøre det... hvor vanskelig kan det være bare å godta og jatte med....

Anonymkode: 26a63...e48

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg og de fleste har skjønt alt dette.... vi prøver å si hva som etter vårt syn kan hjelpe på saken men går visst ikke inn... jeg skjønner jo at du at alt vil være som du vil men det er ikke slik. Ser ut som det er to vrange kvinnfolk og en halvveis tafatt og vrang mann .... noen må klappe sammen og være den parten som hjelper med forsoning. Moren vil ikke og vi da anbefaler dere å gjøre det... hvor vanskelig kan det være bare å godta og jatte med....

Anonymkode: 26a63...e48

Men hvorfor skal ts godta at folk kaller henne vanskelig, at hun ødela livet til barna, at hun ikke skulle gått barn osv? 

 

Anonymkode: 8ba53...f9c

[kris123]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg og de fleste har skjønt alt dette.... vi prøver å si hva som etter vårt syn kan hjelpe på saken men går visst ikke inn... jeg skjønner jo at du at alt vil være som du vil men det er ikke slik. Ser ut som det er to vrange kvinnfolk og en halvveis tafatt og vrang mann .... noen må klappe sammen og være den parten som hjelper med forsoning. Moren vil ikke og vi da anbefaler dere å gjøre det... hvor vanskelig kan det være bare å godta og jatte med....

Anonymkode: 26a63...e48

Jeg er veldig lite involvert skal jeg si deg. Så du må bare kalle meg vrang, men jeg har aldri snakket med damen, det er jo min samboer som er på møter på fvk osv, ikke jeg. Noe forsoning har jeg aldri tro på, det har allerede vært en rettsak her. Så det blir vel fort en til. 

Men er jo grenser for hva han skal godta av dritt og løyner slengt mot seg fra henne. Og hvis du ikke leser så er alle saker henlagt, så ja, det er løyner. Finnes en grense for hva man skal tåle og.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men hvorfor skal ts godta at folk kaller henne vanskelig, at hun ødela livet til barna, at hun ikke skulle gått barn osv? 

 

Anonymkode: 

Men hun er vanskelig her. Men hun ødela ikke livet til barn og ingen sier at hun ikke skulle hatt barn. Det ihvertfall jeg prøver å si er at de gikk veldig feil frem med forholdet sitte med tanke på pågående skillsmisseprossess ... og det letteste hadde vært å endre måten de prøver å få ting på. De har en barnemor som har gått helt i vranglås og det er forståelig etter alt som har skjedd.  Dumt og leit men forståelig.  Jeg er litt usikker på hvor mye de vinner på å ta det til retten og når ting er som det er. 

Anonymkode: 26a63...e48

[AnonymBruker]

kris123 skrev (6 minutter siden):

Jeg er veldig lite involvert skal jeg si deg. Så du må bare kalle meg vrang, men jeg har aldri snakket med damen, det er jo min samboer som er på møter på fvk osv, ikke jeg. Noe forsoning har jeg aldri tro på, det har allerede vært en rettsak her. Så det blir vel fort en til. 

Men er jo grenser for hva han skal godta av dritt og løyner slengt mot seg fra henne. Og hvis du ikke leser så er alle saker henlagt, så ja, det er løyner. Finnes en grense for hva man skal tåle og.

Men hvorfor blander du deg da?

Anonymkode: 26a63...e48

[kris123]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Men hvorfor blander du deg da?

Anonymkode: 26a63...e48

Hvor mener du jeg blander meg? Jeg la ut dette innlegget, er det å blande seg..?

[AnonymBruker]

kris123 skrev (14 minutter siden):

Hvor mener du jeg blander meg? Jeg la ut dette innlegget, er det å blande seg..?

Ikke det innlegget men at du prøver å løse dems problemer. Jeg skjønner at det påvirker deg også men du kan dessverre ikke løse det. Det eneste som kan nok hjelpe er lavere konfliktnivå. Det vinner alle på, dere også. Og barna vokser jo, og bestemmer mer selv. Her blir det uansett ikke noe big happy family men der går Ann å ha det levelig for det...

Anonymkode: 26a63...e48

[kris123]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ikke det innlegget men at du prøver å løse dems problemer. Jeg skjønner at det påvirker deg også men du kan dessverre ikke løse det. Det eneste som kan nok hjelpe er lavere konfliktnivå. Det vinner alle på, dere også. Og barna vokser jo, og bestemmer mer selv. Her blir det uansett ikke noe big happy family men der går Ann å ha det levelig for det...

Anonymkode: 26a63...e48

I utgangspunktet spurte jeg om det er noen mulighet for å få hjelp fra andre instanser enn å måtte gå til retten. Og jeg kommuniserer jo med min samboer så det er jo et spørsmål på vegne av han i første omgang. Klart det påvirker meg også, jeg bor jo her og er også med guttene når de er hos far. Det påvirker både de og felles barn når de kommer, er noen timer og må gå igjen. Stress for barna og trist når de ønsker å være med våre felles barn mer og våre felles barn (eldste foreløpig) blir veldig lei seg når de må dra igjen. Det er ikke noe kjekt å se.

Noe big happy family blir det aldri nei, men å få ting til å fungere på en måte uten så mye konflikt hadde vært fint.

[AnonymBruker]

kris123 skrev (11 minutter siden):

I utgangspunktet spurte jeg om det er noen mulighet for å få hjelp fra andre instanser enn å måtte gå til retten. Og jeg kommuniserer jo med min samboer så det er jo et spørsmål på vegne av han i første omgang. Klart det påvirker meg også, jeg bor jo her og er også med guttene når de er hos far. Det påvirker både de og felles barn når de kommer, er noen timer og må gå igjen. Stress for barna og trist når de ønsker å være med våre felles barn mer og våre felles barn (eldste foreløpig) blir veldig lei seg når de må dra igjen. Det er ikke noe kjekt å se.

Noe big happy family blir det aldri nei, men å få ting til å fungere på en måte uten så mye konflikt hadde vært fint.

Det skjønner jeg veldig godt.  Har dere prøvd psykolog eller sånn samlivsrådgiver eller faktisk familievernkontoret? Dere kan gå der alene også, og drøfte problemstillingen og spørre om råd og tips. Dere er nok ikke de første eller siste som opplever dette. Dere trenger ikke å gå med barnemor. Fvk er jo gratis også. Mye billigere enn en rettsak...

Anonymkode: 26a63...e48

[Perfume]

Tenk om denne eksen( barnemoren) hadde klart å få far arrestert og dømt pga vold mot henne og barna som ikke var tilfelle? Er dere bitre andre mødrene klar over hvor ille sånt kan være??? 

Nei jeg hadde faktisk ikke klart å samarbeide med henne etter sånt, så kudos til deg ts som gjør det! 

Aner ikke hvordan man kan fikse dette uten rettssak, men vet av erfaring at det ikke går direkte til rettsaken altså. Man må ha mekling først på en slags forberedende møte. For å komme til forlik, som dommer ønsker man skal. Så det trenger ikke gå til sak. 

Jeg syns dog dere burde det. Det burde vært konsekvenser også for å ha funnet på ting. Hun er ikke den eneste, har hørt om flere som gjør det. 

( de tenker ikke langt akkurat) 

Føler iallefall med deg! 

Endret 24. november 2023 av Perfume

[AnonymBruker]

For det første må du slutte å sladre så fælt om denne moren med alle og enhver (foreldre i klassen, fotballtrenere osv). Bare slutt med det. Det hjelper ingenting, og folk blir faktisk lei av det. De fleste tenker nok at enhver sak har to sider.

Videre har dere to valg. Enten å jobbe for bedre samarbeid og normalisert forhold.

Eller så kan dere gå for konflikt. Kutte bidrag (hvis han betaler mer enn han skal), dokumentere alle tilfeller av dårlig omsorg fra mors side. Ta i så fall kontakt med en advokat som kan gi dere konkrete råd.

Anonymkode: 5d90c...fd0

[kris123]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

For det første må du slutte å sladre så fælt om denne moren med alle og enhver (foreldre i klassen, fotballtrenere osv). Bare slutt med det. Det hjelper ingenting, og folk blir faktisk lei av det. De fleste tenker nok at enhver sak har to sider.

Videre har dere to valg. Enten å jobbe for bedre samarbeid og normalisert forhold.

Eller så kan dere gå for konflikt. Kutte bidrag (hvis han betaler mer enn han skal), dokumentere alle tilfeller av dårlig omsorg fra mors side. Ta i så fall kontakt med en advokat som kan gi dere konkrete råd.

Anonymkode: 5d90c...fd0

For det første så sladrer ikke jeg i det heletatt. Jeg har ikke kontakt med hverken andre foreldre i klassen til barna eller trener el. Så JEG sladrer ikke. Min samboer har heller ikke sladret, han snakker med noen kompiser som det har gått videre fra. Såklart snakker man med venner om hva man står i, det er helt naturlig. De fleste tilfellene der andre foreldre har vært involvert osv er det fordi foreldre har reagert på utsagn og oppførsel fra henne som igjen har blitt kommentert tilbake til han. Ikke motsatt vei..

Tror ikke vi kommer noen vei med å normalisere forhold. Det har vært flere møter med fvk involvert og selv der er det håpløst. Spørsmålet var egentlig om det er noen andre instanser enn dette man kan involvere, men det ser altså ikke sånn ut.