Problemer med ekskone og barnefordeling

[AnonymBruker]

Beklager langt innlegg, men vi trenger sårt noen råd fra panelets eksperter 😊

Min samboer, som jeg har 2 barn med, har fra ett tidligere forhold 3 barn.

Da vi ble sammen var han separert fra det som nå er hans ekskone, og han flyttet da etter hvert inn til meg mens eksen fortsatt bodde i deres felles bolig.

Hun nektet allerede da enhver form for samarbeid, og pga alle hans midler var bundet opp i det huset fikk vi ikke kjøpt oss noe nytt hus sammen.

Etter en lang prosess, som tok over 2 år (inkl en rettsak), fikk de omsider gjort opp huset, og vi fikk mulighet til å kjøpe oss noe sammen.

Hører med til historien at den opprinnellige avtalen mellom han og eksen var at det skulle dele på å bo i den felles eide boligen inntil den var gjort opp, og ha ungene mens de bodde i huset.

Denne avtalen gikk hun kjapt vekk fra, og nektet å flytte ut fra huset.

Vi endte tilslutt opp med å kjøpe et hus i umiddelbar nærhet av der han hadde bodd før for at barna skulle ha begge foreldrene sine i nærheten.

I perioden frem til vi fikk kjøpt oss felles hus, var det, pga størrelsen på leiligheten vi bodde i + at den lå på andre siden av byen, ikke hensiktsmessig å ha barna så mye på overnatting så samværet besto i stord grad av torsdag – søndag på dagtid annenhver uke.

Planen og ønsket vårt har hele tiden vært en 50/50 løsning når hus var på plass, noe barna har vært klokkeklar på hele tiden at de og ønsket.

I perioden fra vi ble sammen, frem til nå, har det vært en huskestue uten sidestykke med hun eksen hans. Dette med total mangel på alt som har med empati og gjøre, og barnas beste.

For noen år siden ble vi kontaktet av Barnevernet (bare uker etter vårt første felles barn ble født). Der kunne de fortelle at helsesøster på skolen hadde blitt informert av mor (eksen) at det ene barnet hadde fortalt henne at far slår.

Dette utløste en serie med alarmer hos BV som førte til en 3 månders lang utredning med oss, barna, moren (eksen) og diverse andre instanser.

Konklusjonen til BV, som kom i form av 3 rapporter (en pr barn) var knusende klar. Det var ingen som helst tegn på at det var hold i påstanden og far, i motsetning til mor, fikk de beste skussmål.

Rapporten sa også at moren, slik de opplevde det, ikke evnet å gi barna den tryggheten/støtten de trengte, og de oppfordet på det sterkeste at far ble mer involvert (noe han har ønsket hele tiden).

Noen dager etter denne tilbakemeldingen (som nok var totalt motsatt av det eksen hadde forventet) ringte politiet til min samboer og han ble kalt inn til avhør. I tillegg til at han var i avhør har også barna blitt sendt i taxi med læreren sin til politistasjonen i avhør også (finnes ingen grenser for hva barna skal dras gjennom...).

Der kom det frem at det forelå en anmeldelse fra eksen om vold mot henne/barna.

Denne ble og umiddelbart henlagt (2 dager etter avhøret) da det var tydelig at det ikke var noe hold i påstandene.

I peroden da dette pågikk fikk familie, venner, trenere osv nyss i dette og samtlige stilte seg bak min samboer og uttalte at dette etter all sannsynlighet bare var oppspinn fra hennes side og noe de aldri hadde hørt snakk om så lenge de hadde vært sammen.

Resultat av dette var at, med untak av moren hennes, stilte hele hennes familie, flere av hennes venner, nevøer/nieser osv, seg bak min samboer og hun står igjen nå med null kontakt med egen familie.

Kan også nevne her at når de var på mekling ifb med samlivsbruddet for over 3 år siden, ble det aldri nevnt noe om vold, eller truende adferd, som hun nå snakker om.

Det hører også med til historien, at frem til hun ble informert om at min samboer hadde truffet en ny så snakket eksen bla med moren til hans og ytret ønske om en gjenforening og at hun ønsket at han flyttet hjem igjen.

Det har også kommet frem via andre at hun alltid har ønsket seg en datter ( hun har 3 gutter ), og det gjorde ikke akkurat tingene lettere når vi fikk nettopp det, en datter.

Det har flere ganger kommet frem fra de to eldste barna at mamma sier følgende om deres halvsøster (vår felles datter, som de virkelig elsker) «mamma liker ikke XXX, hun sier hun er ekkel og at hun ikke liker hun«. Dette og lignende uttaler har det vært mange av fra spesielt de to yngste barna.

Hun belønner og barna dersom de sier de ikke vil være med far, dette har og kommet klart frem ved flere anledninger.

Kunne fortsatt i evigheten, men dette gir dere hvertfall ett bilde av situasjonen.

Status nå er at vi har kjøpt hus i umidellbar næhet av der barna har vokst opp. Barna knegår oss hver gang vi har de og spør når de kan flytte inn. De er VELDIG tydelig på at dette er noe de virkelig ønsker.

Far har sendt melding til mor og sagt at nå ønsker vi å gå over til en løsning, i tråd med det vi har sagt hele tiden, hvor barna bor mer hoss oss.

For at overgangen ikke skulle bli for stor har vi foreslått onsdag ettermiddag – mandag morgen. Dette vil gi oss cirka 10 dager med barna i månden, mot morens cirka 20.

Her slår hun seg fullstedning vrang. Sier at det er fullstendig uaktuelt i det hele tatt å diskutere det. Long story short – dersom vi vil ha mer sammvær må vi ta det via retten med alt det innebærer.

Noe samarbeid nekter hun.

Barna når de kommer mor fremstår ofte ustelt, de lukter til tider. Har aldri vært hos frisør, går med sko som er gått i oppløsning og med tærne stikkende ut. Kunne nevnt masse mer her, men det gir vel en god pekepinn.

Er det noe vi kan gjøre her, eller er vi prisgitt en galen mor som ikke skyr noen midler for å få tingene som hun vil? Noen som helst instanser som kan hjelpe uten at man skal trenge å gjennomgå en rettsak, ikke minst dra ungene gjennom en? 

Råd taes imot med takk!

Anonymkode: ca733...7c3

[AnonymBruker]

Tror nok at dere (rettere sagt han og henne) må til retten ja.

Han må kalle inn til mekling for å få en meklingsattest. Den må man ha for å ta saken til retten. Denne attesten får den og de som møter opp på kontoret uavhengig av hverandre.

Deretter er det å kontakt advokat som kan starte rettsprosessen.

Jo eldre barna er, jo mer skal de høres. Om de feks er i skolealder, kan deres stemme bli avgjørende.

Far skal jo ha dokumentasjon fra bv, helsetjenesten og politet, det kan komme godt med i en slik situasjon. La også all samtale med mor gå skriftlig, enten sms, messenger, epost osv. Da for å ha bevis på hva som blir sagt.

Anonymkode: 6bb1c...04b

[AnonymBruker]

Ett råd! Snakker av erfaring!!!

Kjør full sak! Koste hva det koste vil nesten!

OG TINGLYS AVTALEN!!!!!!!! 

Les under hvorfor den MÅ tinglyses!!!

 

https://www.samvaersavtalen.no/etter-avtalen

Anonymkode: 3ce5d...b3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Ett råd! Snakker av erfaring!!!

Kjør full sak! Koste hva det koste vil nesten!

OG TINGLYS AVTALEN!!!!!!!! 

Les under hvorfor den MÅ tinglyses!!!

 

https://www.samvaersavtalen.no/etter-avtalen

Anonymkode: 3ce5d...b3a

Enten har man en dom.

Eller så har man en avtale. Avtalen kan stadfestes kun hvis begge parter samtykker. Ingen kan tvinge noen til å stadfeste en samværsavtale. 

Anonymkode: b63d8...4fc

[AnonymBruker]

Men helt ærlig så var dere heller ikke noen engler (han da). Flytte sammen før det er gjort opp slik som det ble avtalt.  Flytte til andre siden av byen. Få barn fort(slik jeg skjønte dems er fortsatt små og dere har allerede to sammen. Det er sykt raskt hvis det ikke er tvillinger). Moren oppfører seg jo ikke noe fornuftig men det klikket sikkert litt pga alt skjedde så raskt. Og hun ville nok tilbake.  Vis da litt forståelse til henne også... tenk selv hvordan du hadde følt deg. Prøv å redusere konflikten. Vent litt med fordeling. Var litt mer barnepass. Far bør spørre mor om han skal kjøpe noe sko eller klær til barna på litt ydmyk måte.

Helt ærlig anbefaler en tur til noen som er flink med konflikthåndtering her. 

 

Anonymkode: 26a63...e48

[AnonymBruker]

Typisk mødre som blir skilt, de blir monstre, sender barna uten jakke og sko til deg eller barnehage fordi da er det samværsbytte dag og det er jo HUN som har kjøpt de klærne og skoene så det hører til hos hun, drit i at barnet løper på sokkene fra bilen til huset.

Hva faen damer?

sånn tror jeg neppe menn holder på

Anonymkode: c92a4...b67

[kris123]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Men helt ærlig så var dere heller ikke noen engler (han da). Flytte sammen før det er gjort opp slik som det ble avtalt.  Flytte til andre siden av byen. Få barn fort(slik jeg skjønte dems er fortsatt små og dere har allerede to sammen. Det er sykt raskt hvis det ikke er tvillinger). Moren oppfører seg jo ikke noe fornuftig men det klikket sikkert litt pga alt skjedde så raskt. Og hun ville nok tilbake.  Vis da litt forståelse til henne også... tenk selv hvordan du hadde følt deg. Prøv å redusere konflikten. Vent litt med fordeling. Var litt mer barnepass. Far bør spørre mor om han skal kjøpe noe sko eller klær til barna på litt ydmyk måte.

Helt ærlig anbefaler en tur til noen som er flink med konflikthåndtering her. 

 

Anonymkode: 26a63...e48

Ts her.

Vi har prøvd å få ha barna og få til en avtale i snart et år, med flere møter på familievernkontoret. Barna de har sammen er i midten og slutten av barneskole og siste begynner på skole til høsten. Så de er ikke så små alle de. I tillegg så skjønner vel de fleste at når man går fra et forhold så har man ikke bare plutselig funnet ut man skal gå. Det er en prosess. Og når man i tillegg har barn så prøver man i det lengste. Men ikke alle forhold er heller bra for barna som er involvert, noen ganger har de det bedre med skilte foreldre. Kan også legge til at vårt første barn sammen ikke var planlagt. Ting skjer...

 

Avtalen var ikke at han ikke skulle flytte sammen med noen før det var gjort opp. Avtalen var at de skulle bo annenhver uke i huset med barna, men det nektet ekskone å gå med på når hans uke kom. Hun nektet å flytte ut. 

Til din informasjon så betales det allerede nærmere 20.000 i barnebidrag så både klær og sko for disse barna er godt dekket 😉

[AnonymBruker]

kris123 skrev (16 minutter siden):

Ts her.

Vi har prøvd å få ha barna og få til en avtale i snart et år, med flere møter på familievernkontoret. Barna de har sammen er i midten og slutten av barneskole og siste begynner på skole til høsten. Så de er ikke så små alle de. I tillegg så skjønner vel de fleste at når man går fra et forhold så har man ikke bare plutselig funnet ut man skal gå. Det er en prosess. Og når man i tillegg har barn så prøver man i det lengste. Men ikke alle forhold er heller bra for barna som er involvert, noen ganger har de det bedre med skilte foreldre. Kan også legge til at vårt første barn sammen ikke var planlagt. Ting skjer...

 

Avtalen var ikke at han ikke skulle flytte sammen med noen før det var gjort opp. Avtalen var at de skulle bo annenhver uke i huset med barna, men det nektet ekskone å gå med på når hans uke kom. Hun nektet å flytte ut. 

Til din informasjon så betales det allerede nærmere 20.000 i barnebidrag så både klær og sko for disse barna er godt dekket 😉

Men hva er liksom problemet der? Har mor en ny mann? Er hun redd å miste bidraget? Har han gjort noe som gjorde henne sint før? Det letteste hadde vært å få moren på lag på en eller annen måte. 

Ang at det var uplanlagt så er det deres problem.  Hun hadde nok vondt av det uansett.  Og det hjalp ikke på med ett til. Men det er liksom ikke din skyld men veldig lite smart trekk av mannen din...

Anonymkode: 26a63...e48

[kris123]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Men hva er liksom problemet der? Har mor en ny mann? Er hun redd å miste bidraget? Har han gjort noe som gjorde henne sint før? Det letteste hadde vært å få moren på lag på en eller annen måte. 

Ang at det var uplanlagt så er det deres problem.  Hun hadde nok vondt av det uansett.  Og det hjalp ikke på med ett til. Men det er liksom ikke din skyld men veldig lite smart trekk av mannen din...

Anonymkode: 26a63...e48

Ts igjen.

Hun har dessverre ingen ny mann, hadde hun hatt det så hadde det nok vært lettere. Hun er nok definitivt redd for å miste bidraget, sier seg selv at nesten 20k i mnd har mye å si. Men uansett om vi hadde hatt de ons-man annenhver uke så hadde hun ikke mistet alt bidraget, han måtte nok betalt noe uansett. Men såklart, hun hadde mistet endel av det. Men hensynet til barna bør jo komme før penger her. Når barna vil bo med oss også så bør det veie tyngre enn pengene hun får. 

"Eneste" han har gjort er vel å ødelegge fasaden hennes med mann og 3 barn. Men igjen, det får være grenser for hvor mye hun skal la det gå utover barna at de ikke er sammen lengre. Livet dem imellom var jo ikke akkurat bra de siste årene. Og ikke noe for ungene å bo i heller... 

 

Våre felles barn er ikke "vårt problem", det er vårt valg. Og at han har gått videre er nok kjipt for henne, men dette bør ikke handle om det. Folk går videre etter brudd, sånn er det bare. Og det at det er kjipt for henne bør ikke gå foran barnas ønske og hva som er best for barna. Det begynner å bli noen år siden nå og det må gå an å gå videre og etterhvert kunne samarbeide om barnas beste og ikke la alt være en kamp. 

Å få henne på lag er håpløst, det har vært prøvd så langt det har vært mulig, men det er dessverre umulig. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men hva er liksom problemet der? Har mor en ny mann? Er hun redd å miste bidraget? Har han gjort noe som gjorde henne sint før? Det letteste hadde vært å få moren på lag på en eller annen måte. 

Ang at det var uplanlagt så er det deres problem.  Hun hadde nok vondt av det uansett.  Og det hjalp ikke på med ett til. Men det er liksom ikke din skyld men veldig lite smart trekk av mannen din...

Anonymkode: 26a63...e48

Altså du fremstår noe forskrudd. Så lenge mannen er singel så gjør han da som pokker han vil? Om han blir sammen med en annen og får barn med henne står han fritt til å gjøre. De skylder ikke barnemor en dritt. Her er det hun som er i ubalanse og burde egentlig ikke ha noe omsorg for de stakkars barna.

Anonymkode: 78cd7...711

[AnonymBruker]

Er det ikke laget en avtale med samvær? I så fall må den følges frem til en ny avtale foreligges.
høres ut som dere uansett bør kontakte advokat for å få alt på det rene.

Anonymkode: 8725d...c36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Beklager langt innlegg, men vi trenger sårt noen råd fra panelets eksperter 😊

Min samboer, som jeg har 2 barn med, har fra ett tidligere forhold 3 barn.

Da vi ble sammen var han separert fra det som nå er hans ekskone, og han flyttet da etter hvert inn til meg mens eksen fortsatt bodde i deres felles bolig.

Hun nektet allerede da enhver form for samarbeid, og pga alle hans midler var bundet opp i det huset fikk vi ikke kjøpt oss noe nytt hus sammen.

Etter en lang prosess, som tok over 2 år (inkl en rettsak), fikk de omsider gjort opp huset, og vi fikk mulighet til å kjøpe oss noe sammen.

Hører med til historien at den opprinnellige avtalen mellom han og eksen var at det skulle dele på å bo i den felles eide boligen inntil den var gjort opp, og ha ungene mens de bodde i huset.

Denne avtalen gikk hun kjapt vekk fra, og nektet å flytte ut fra huset.

Vi endte tilslutt opp med å kjøpe et hus i umiddelbar nærhet av der han hadde bodd før for at barna skulle ha begge foreldrene sine i nærheten.

I perioden frem til vi fikk kjøpt oss felles hus, var det, pga størrelsen på leiligheten vi bodde i + at den lå på andre siden av byen, ikke hensiktsmessig å ha barna så mye på overnatting så samværet besto i stord grad av torsdag – søndag på dagtid annenhver uke.

Planen og ønsket vårt har hele tiden vært en 50/50 løsning når hus var på plass, noe barna har vært klokkeklar på hele tiden at de og ønsket.

I perioden fra vi ble sammen, frem til nå, har det vært en huskestue uten sidestykke med hun eksen hans. Dette med total mangel på alt som har med empati og gjøre, og barnas beste.

For noen år siden ble vi kontaktet av Barnevernet (bare uker etter vårt første felles barn ble født). Der kunne de fortelle at helsesøster på skolen hadde blitt informert av mor (eksen) at det ene barnet hadde fortalt henne at far slår.

Dette utløste en serie med alarmer hos BV som førte til en 3 månders lang utredning med oss, barna, moren (eksen) og diverse andre instanser.

Konklusjonen til BV, som kom i form av 3 rapporter (en pr barn) var knusende klar. Det var ingen som helst tegn på at det var hold i påstanden og far, i motsetning til mor, fikk de beste skussmål.

Rapporten sa også at moren, slik de opplevde det, ikke evnet å gi barna den tryggheten/støtten de trengte, og de oppfordet på det sterkeste at far ble mer involvert (noe han har ønsket hele tiden).

Noen dager etter denne tilbakemeldingen (som nok var totalt motsatt av det eksen hadde forventet) ringte politiet til min samboer og han ble kalt inn til avhør. I tillegg til at han var i avhør har også barna blitt sendt i taxi med læreren sin til politistasjonen i avhør også (finnes ingen grenser for hva barna skal dras gjennom...).

Der kom det frem at det forelå en anmeldelse fra eksen om vold mot henne/barna.

Denne ble og umiddelbart henlagt (2 dager etter avhøret) da det var tydelig at det ikke var noe hold i påstandene.

I peroden da dette pågikk fikk familie, venner, trenere osv nyss i dette og samtlige stilte seg bak min samboer og uttalte at dette etter all sannsynlighet bare var oppspinn fra hennes side og noe de aldri hadde hørt snakk om så lenge de hadde vært sammen.

Resultat av dette var at, med untak av moren hennes, stilte hele hennes familie, flere av hennes venner, nevøer/nieser osv, seg bak min samboer og hun står igjen nå med null kontakt med egen familie.

Kan også nevne her at når de var på mekling ifb med samlivsbruddet for over 3 år siden, ble det aldri nevnt noe om vold, eller truende adferd, som hun nå snakker om.

Det hører også med til historien, at frem til hun ble informert om at min samboer hadde truffet en ny så snakket eksen bla med moren til hans og ytret ønske om en gjenforening og at hun ønsket at han flyttet hjem igjen.

Det har også kommet frem via andre at hun alltid har ønsket seg en datter ( hun har 3 gutter ), og det gjorde ikke akkurat tingene lettere når vi fikk nettopp det, en datter.

Det har flere ganger kommet frem fra de to eldste barna at mamma sier følgende om deres halvsøster (vår felles datter, som de virkelig elsker) «mamma liker ikke XXX, hun sier hun er ekkel og at hun ikke liker hun«. Dette og lignende uttaler har det vært mange av fra spesielt de to yngste barna.

Hun belønner og barna dersom de sier de ikke vil være med far, dette har og kommet klart frem ved flere anledninger.

Kunne fortsatt i evigheten, men dette gir dere hvertfall ett bilde av situasjonen.

Status nå er at vi har kjøpt hus i umidellbar næhet av der barna har vokst opp. Barna knegår oss hver gang vi har de og spør når de kan flytte inn. De er VELDIG tydelig på at dette er noe de virkelig ønsker.

Far har sendt melding til mor og sagt at nå ønsker vi å gå over til en løsning, i tråd med det vi har sagt hele tiden, hvor barna bor mer hoss oss.

For at overgangen ikke skulle bli for stor har vi foreslått onsdag ettermiddag – mandag morgen. Dette vil gi oss cirka 10 dager med barna i månden, mot morens cirka 20.

Her slår hun seg fullstedning vrang. Sier at det er fullstendig uaktuelt i det hele tatt å diskutere det. Long story short – dersom vi vil ha mer sammvær må vi ta det via retten med alt det innebærer.

Noe samarbeid nekter hun.

Barna når de kommer mor fremstår ofte ustelt, de lukter til tider. Har aldri vært hos frisør, går med sko som er gått i oppløsning og med tærne stikkende ut. Kunne nevnt masse mer her, men det gir vel en god pekepinn.

Er det noe vi kan gjøre her, eller er vi prisgitt en galen mor som ikke skyr noen midler for å få tingene som hun vil? Noen som helst instanser som kan hjelpe uten at man skal trenge å gjennomgå en rettsak, ikke minst dra ungene gjennom en? 

Råd taes imot med takk!

Anonymkode: ca733...7c3

Lærdommen her er hadde du hold deg unna hadde disse tre barna hatt et godt samarbeid og liv med begge foreldrene sine. Vær svært lite stolt av deg selv for å ha fucket til livet til mora til de tre guttene her og vesentlig redusert barnas livskvalitet, det får du aldri gjort opp for! 

Anonymkode: b349e...a94

[kris123]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Altså du fremstår noe forskrudd. Så lenge mannen er singel så gjør han da som pokker han vil? Om han blir sammen med en annen og får barn med henne står han fritt til å gjøre. De skylder ikke barnemor en dritt. Her er det hun som er i ubalanse og burde egentlig ikke ha noe omsorg for de stakkars barna.

Anonymkode: 78cd7...711

Nettopp.. Og det har egentlig ingenting med saken å gjøre. De hadde et rævva forhold og barna har det bedre med de 2 som skilt. 

[kris123]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Lærdommen her er hadde du hold deg unna hadde disse tre barna hatt et godt samarbeid og liv med begge foreldrene sine. Vær svært lite stolt av deg selv for å ha fucket til livet til mora til de tre guttene her og vesentlig redusert barnas livskvalitet, det får du aldri gjort opp for! 

Anonymkode: b349e...a94

Haha, ja, virkelig. De barna hadde det IKKE bra med at foreldrene var sammen og jeg har et veldig godt forhold til guttene OG de har et utrolig godt forhold til sine halvsøsken. Så nei, jeg har ikke fucket noe som helst, vil påstå at disse guttene har det bedre med skilte foreldre enn at de to skulle vært sammen fortsatt 😉

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Lærdommen her er hadde du hold deg unna hadde disse tre barna hatt et godt samarbeid og liv med begge foreldrene sine. Vær svært lite stolt av deg selv for å ha fucket til livet til mora til de tre guttene her og vesentlig redusert barnas livskvalitet, det får du aldri gjort opp for! 

Anonymkode: b349e...a94

Har du stått opp på feil side av senga?

[kris123]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Er det ikke laget en avtale med samvær? I så fall må den følges frem til en ny avtale foreligges.
høres ut som dere uansett bør kontakte advokat for å få alt på det rene.

Anonymkode: 8725d...c36

Nei, de har ikke hatt noe avtale annet enn en muntlig avtale om at ordentlig avtale skulle lages når hus var gjort opp. Og dette nekter hun nå å gjøre uten rettsak. Har kun blitt praktisert på en måte og det vil da fortsette sånn til en evt rettskraftig dom slik det står nå. Meningen med innlegget var egentlig å høre om det er noen andre instanser som kan gjøre noe uten at man trenger å gå til rettsak. Men ser ikke sånn ut dessverre.

[kris123]

fru Alving skrev (1 minutt siden):

Har du stått opp på feil side av senga?

Ser sånn ut. Åpenbart noen som ikke har det bra med seg selv..

[AnonymBruker]

kris123 skrev (1 time siden):

din informasjon så betales det allerede nærmere 20.000 i barnebidrag så både klær og sko for disse barna er godt dekke

Men de har sko med hull i, de lukter(??!) altså barn svetter omtrent ikke. Og de blir ikke klippet hos frisøren. Mor er med andre ord ikke skikket til å gi dem det de trenger til tross for pengene hun får. Far må vise barna hvordan de vasker seg. Far må ta de med til frisør. Far må gi de sko, ikke sende de hjem med hullete klær. Jeg kjøper alt barnet mitt trenger. Far gidder ikke. Jeg gidder ikke spørre om penger heller.. 

Anonymkode: 737a9...f14

[kris123]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men de har sko med hull i, de lukter(??!) altså barn svetter omtrent ikke. Og de blir ikke klippet hos frisøren. Mor er med andre ord ikke skikket til å gi dem det de trenger til tross for pengene hun får. Far må vise barna hvordan de vasker seg. Far må ta de med til frisør. Far må gi de sko, ikke sende de hjem med hullete klær. Jeg kjøper alt barnet mitt trenger. Far gidder ikke. Jeg gidder ikke spørre om penger heller.. 

Anonymkode: 737a9...f14

Vi har såklart tatt de med til frisør og de har fått klær. Men det er jo begrenset hvor mye penger vi har også med økte priser på alt, hus, bil, egne barn å forsørge og i tillegg betaler så mye i barnebidrag for de. Så det er begrenset hvor mye mer enn dette vi kan gjøre og kjøpe til dem også. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Lærdommen her er hadde du hold deg unna hadde disse tre barna hatt et godt samarbeid og liv med begge foreldrene sine. Vær svært lite stolt av deg selv for å ha fucket til livet til mora til de tre guttene her og vesentlig redusert barnas livskvalitet, det får du aldri gjort opp for! 

Anonymkode: b349e...a94

Hilsen en bitter barnemor!🥳

Anonymkode: ec772...bea