Problemer med ekskone og barnefordeling

[kris123]

Perfume skrev (24 minutter siden):

Tenk om denne eksen( barnemoren) hadde klart å få far arrestert og dømt pga vold mot henne og barna som ikke var tilfelle? Er dere bitre andre mødrene klar over hvor ille sånt kan være??? 

Nei jeg hadde faktisk ikke klart å samarbeide med henne etter sånt, så kudos til deg ts som gjør det! 

Aner ikke hvordan man kan fikse dette uten rettssak, men vet av erfaring at det ikke går direkte til rettsaken altså. Man må ha mekling først på en slags forberedende møte. For å komme til forlik, som dommer ønsker man skal. Så det trenger ikke gå til sak. 

Jeg syns dog dere burde det. Det burde vært konsekvenser også for å ha funnet på ting. Hun er ikke den eneste, har hørt om flere som gjør det. 

( de tenker ikke langt akkurat) 

Føler iallefall med deg! 

Ja, det er jo helt utrolig hva enkelte får seg til å gjøre. Og la barna gå gjennom, ikke minst. Man må faktisk kunne klare å sette barnas beste foran og legge sin egen bitterhet til side! 

[Enmanelskeråhate]

kris123 skrev (14 timer siden):

Men hvor kan de bestemme det? Må de gjennom retten barna også for å få velge hvor de vil bo? Det er nemlig like om hjørnet for den eldste at han kan bestemme. Men spørsmålet er hva som må til for at han faktisk skal kunne bestemme dette. 

Jeg forstår at det er sårt og de tingene der. Men nå var ikke det første barnet planlagt og som jeg skrev i et tidligere innlegg, ting skjer. Har forståelse for at det er sårt, men jeg mener likevel at det får være grenser for hvor mye helvete man skal lage og hva man skal dra ungene gjennom likevel. 

Må starte med å bestille meklingstime, man er pålagt å møte der, så får man ta det videre, er jo ikke noe + for mor å ikke møte, fra 12 år skal det legges vesentlig vekt på hva barnet mener

[Gjest Anonyme-meg]

kris123 skrev (3 timer siden):

Ser folk har litt variernede oppfatning av hva som har skjedd her, så kommer derfor med en liten generell klarifisering på diverse :

Før de ble separert så hadde det vært mye krangling i lang tid, og eksen hadde ved uttallige anledninger sagt at hun ønsket skilsmisse. Så det er ikke sånn at min samboer bare helt ut av det blå flyttet ut, traff en ny en som han startet ett nytt liv med, med en forsmådd eks som satt igjen. Dette var i utgangspunktet gjensidig.

Han var også, når de ble separert, veldig tydelig på at i separsjonen så var det 100% innforstått at hver av partene sto fritt til å gjøre som de ville. Dette var det enighet og forståelse om.

Han hadde aldri noe intensjon om at dette var en «prøveperiode« og at han skulle flytte inn igjen/bli sammen med hun igjen.

Det ble og gjort en avtale om at de skulle bo annenhver uke i huset og da ha barna den uken de bodde der. Dette gikk eksen som nevnt raskt bortfra og nektet samarbeid. Min samboer sin daværende heftelse for felles lånet utgjorde +/- 20.000 i månden. Legger en til det han betalte i barnebidrag, studielån, fellesutgifter på 6 – 7.000 pr måned ( ja han dekket faktisk dette for hun for å være snill, selv om han ikke bodde der ) samt diverse andre utgifter så var det ikke mye mer penger igjen som da evt kunne blitt brukt på å leie en leilighet.

Løsningen ble da at han etterhvert flyttet inn hos meg (etter å ha bodd hos foreldrene sine en periode), i en liten leilighet, i påvente av at tingene skulle løse seg.

Dette gjorde det ikke med det første, men da det faktisk gjorde det, kjøpte vi oss bopæl i umiddelbar nærhet av barna med engang og varslet at nå vil vi, i tråd med avtalen, gå over til en løsning hvor vi har barna betraktelig mye mer.

Så det var ikke sånn at han bare flyttet ut å ga faen i barna. Snarere tvert i mot. Han flyttet ut med ønske å intensjon om å ha de, samtidig som han betalte tett opptil alt han hadde av penger for at barna skulle ha det best mulig, på bekostning av seg selv.

Så det at samværet har blitt som det ble de siste årene, er 100%, UTELUKKENDE ett resultat av samværssabotasje fra morens side, og ikke mangel på intersse/lyst fra oss til å ha de.

Det foreligger IKKE noe samværsavtale mellom mor og far, nettopp fordi intensjonen hele veien var overnattinger/mer samvær hos oss så fort situasjonen med hus var gjort opp.

Og for å presisere, han har hatt fast samvære med barna hele tiden fra han flyttet ut til nå, bare ikke med så mye overnatting pga de rådende omstendigheter (har vært overnattinger i ferier og helger vi har reist bort med barna, for vi har såklart hatt de med på ferie hele veien).

Far/vi har og en kjempe bra kjemi med barna, tross morens gjentatte forsøk på sabotasje, og barna uttrykker tydelig til oss, venner, fotball trenere ol at de ønsker å kunne bo hos oss 50/50 så fort som mulig.

Moren er IKKE offeret her, det er det i første rekke barna som er. Pga av måten moren har gjort dette på har hele hennes familie "vendt" henne ryggen, og den eneste hun har kontakt med er sin mor.

Barna har etterpsurt "familiefølesen" de føler det mangler hos mor. De synes det er rart at når de feirer feks julen hjemme hos mor, så er det kun de, moren og mormoren, mens hos oss så føler de at de har en familie, med onkler, tanter, besteforeldre, fettere og kusiner. Dett er noe de og har uttalt at de savner hos mor.

Moren har også uttalt til flere foreldre i klassen/idrettslaget at hun alltid har ønsket seg en datter (noe hun ikke fikk) og at hun nå føler at hun, sitat «sitter stuck med 3 gutter«. Dette er en uttalese som sirkulerer i forldremiljøet og noe vi har hørt fra flere uavhengige kilder.

Og igjen, min samboer har fortsatt, i motsetning til moren, god kontakt med hennes familie – dvs søsken, nevøer/nieser osv – og møter de regelmessig. Dette sier mye om hvordan faktisk omgivelsene og oppfatter det som har blitt gjort.

Håper dette var litt oppklarende 😊

Det nytter ikke å vare far, x-mann og stemor her på Kg. 

Men uansett, eneste utvei for dere er nok retten. 

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Men hun er vanskelig her. Men hun ødela ikke livet til barn og ingen sier at hun ikke skulle hatt barn. Det ihvertfall jeg prøver å si er at de gikk veldig feil frem med forholdet sitte med tanke på pågående skillsmisseprossess ... og det letteste hadde vært å endre måten de prøver å få ting på. De har en barnemor som har gått helt i vranglås og det er forståelig etter alt som har skjedd.  Dumt og leit men forståelig.  Jeg er litt usikker på hvor mye de vinner på å ta det til retten og når ting er som det er. 

Anonymkode: 26a63...e48

Jada, ts har gjort alt feil og alle handlingene fra barnemor er helt forståelig 🙄

Ts virker ikke som at hun ønsker rettsak, men spør derimot om tips til andre løsninger. 

Det løser absolutt ingenting at du forteller at de har gjort alt feil tidligere. Etterpåklokskap er enkelt, iallfall på vegne av andre når man kan dømme dem litt samtidig. 

 

Anonymkode: 8ba53...f9c