Samværsnekt, kommer ingen vei

[Gjest SITC]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Samværsnekt går ikke ut på 0 samvær, det går på prosenter ifølge barnevernet. Samværsnekt kan bety 1 dag, samværsnekt kan bety 5 dager, men det kan også bety total nekt på samvær. Når man feks har krav på 50/50 ordning, barna vil, far vil, men mor ikke ønsker uten grunnlag med betydning ifølge barnevernet, å du ønsker mer samvær med har de feks annen hver helg. Da nekter mor deg over 25-30% samvær, ergo samværsnekt. Dette var et tema hos barnevernet, alt som går utover at samvær økes når det kommer fra motparten uten grunnlag, kalles samværsnekt. Nekt på økt samvær blabla.

TS

Anonymkode: e88ff...4dd

Man har ikke krav på 50/50! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei.

Anonymkode: 64633...aed

Jo det gjør det, herregud

Anonymkode: 0e7fd...0b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tror ts har misforstått mye. Ved 50-50 som han påstår han har, så skal ikke ts betale bidrag

 

 

Anonymkode: cd389...97d

Joda det kan skje i noen tilfeller 

Anonymkode: 0e7fd...0b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

ER JO NETTOPP DET TOPIC I TRÅDEN ER! Jesus maria xD Leser folk bare teksten 3 sider inn i en tråd uten å lese hva det egentlig handler om ? xD Les tråden først, så får du svar på akkurat det med rettens vei, å at jeg spør om hjelp og tips.
Folk på kvinneguiden altså...
TS

Anonymkode: e88ff...4dd

Retten er den eneste veien du kan gå. Pengene må du rett og slett bare finne! Jeg har selv brukt flere 100k på advokat pga en eks som stadig saksøker. Jeg er langt fra rik!! Har også vært på aap under rettssak! 

 

Anonymkode: f64ca...efd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, det var naturlig for meg å flytte ut etter det ble slutt. Hun var hjelpesløs når det kom til å finne plass, jeg kunne fikse dette for meg på dagen. Hun var voldelig mot meg og barna, hun slo meg ukentlig, ofte daglig også, jeg ble nedtrykt av det menneske der. Hun var sporadisk utro, grunnlaget til utroskapen ? Jeg glemte å henge opp klærne på torsdagen, neste utroskap og grunnlaget for det ? Jeg mistet et glass i gulvet når jeg tok ut av oppvaskmaskinen (uhell selfølgelig før du får rare tanker), da det var grunnlaget den gang for utroskap. Dette rettferdigjorde hun på slike måter. Samme med volden, jeg ble blå, gul, kloremerker osv. Jeg så det best å flytte for å skåne barna ifra dette. Har jeg blitt boende, har hun nektet flytte å det ville bare fortsatt i samme mønster. Igjen tenker på barnas beste. Etter jeg flyttet jaktet hun på meg, fysisk oppsøkte meg, ringte meg, meldte meg, bare for å trykke meg mer ned. Tiden jeg var ilag med henne hadde hun et jerngrep rundt psyken min, jeg var fanget, selv om jeg er mann å kunne tatt igjen på mange forskjellige måter. Men igjen, når det er snakk om kvinner som holder på slikt, så er det bare typiske kommentaren. Han er jo mannfolk, må jo tåle litt. Når det er motsatt, så forstår alle. Jeg kom inn i bildet til barna når jeg fant meg leilighet, det tok sin tid, men det var et offer jeg gjorde for å komme meg bort fra henne, å hindre at barna så for mye av dette voldsbildet fra henne. Komisk nok datet hun en mann dagen etter det ble slutt.. Denne mannen møtte jeg tilfeldig, der han oppsøkte meg på en bar. Han ble slått han også, men han kom seg ut før han ble låst.
Å jeg var sammen med denne damen 6 måneder før vi flyttet sammen hvis du tenkte på det, denne tiden var jeg i fult arbeid, men leiemarkede var stappfult så det var ikke tilgang på leilighet, beste man fant var bofelleskap. Når muligheten åpnet seg, flyttet jeg og min kjæreste på 6 mnd ilag, da jeg fikk oppleve det som faktisk er kjærlighet, og ikke misshandlig og det å skal eie et annet menneske. Jeg ble satt pris på, elsket, behandlet med respekt, ikke mer ble jeg slått om jeg var uheldig med å feks miste et glass i gulvet, glemte ta ut av vaskemaskinen eller lignende. Ingen utroskap pga jeg ikke gjorde som hun ville, ingen vold imot meg fordi jeg oppførte meg feil eller uansett hva det skulle være.
Du skal tro meg, etter 6 mnd føltes det veldig naturlig når vi fikk muligheten til å leie en leilighet sammen, barna hadde på dette tidspunktet møtt min kjæreste et par ganger i sosiale sammenkomster osv. Tilfeldige ting. Idag, de elsker min samboer, å min samboer elsker de. Å jeg er uendelig glad for at barna er så glade i henne, å hun i de.

TS

Anonymkode: e88ff...4dd

Vet ikke om noe av det du skriver er sant, men her er ikke 50/50 mulig uansett hva sannheten her. Barn skal ikke stå i denne konflikten og 50/50 er kun for barn der foreldre samarbeider godt. Det er ikke DINE rettigheter, men barnas. Og i deres tilfelle er ikke 50/50 best for barna. Mulig du er den beste omsorgspersonen, men da må du få full omsorg da. Det er det kun retten som bestemmer. Ville vært forsiktig med å diagnosere mor og dra henne ned om du kommer deg til retten, det er ikke akkurat positivt for deg. Men de dømmer ikke 50/50 hos dere, og om mor har hatt barna hele tiden og du faktisk har samvær (som du tydeligvis har og dermed ikke samværsnekt) så dømmer de det som barna er mest kjent med. Annenhver helg og en gang i uka + ferier hos deg, og resten hos mor. De kan dømme full omsorg til det om det er relevant samværsnekt, men du har tydeligvis misforstått siden du har samvær. Ville heller jobbet med kommunikasjon med mor, fvk osv. men virker ikke som du er villig til det siden du hater henne så sterkt. 

Anonymkode: f4b00...d44

[AnonymBruker]

SITC skrev (1 minutt siden):

Man har ikke krav på 50/50! 

Med delt foreldrerett og delt bosted som TS har, så har man absolutt det. Det har også med at barna ikke skal tape noe fra hverken mor eller far pga komplikasjoner rundt om barnet ikke kjenner mor eller far.
Hilsen en som vant i retten imot en identisk mor som TS forteller om.

Anonymkode: e88ff...4dd

[AnonymBruker]

Men er ikke du syk da, TS?

Anonymkode: 64633...aed

[Gjest Anonyme-meg]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ja, det var naturlig for meg å flytte ut etter det ble slutt. Hun var hjelpesløs når det kom til å finne plass, jeg kunne fikse dette for meg på dagen. Hun var voldelig mot meg og barna, hun slo meg ukentlig, ofte daglig også, jeg ble nedtrykt av det menneske der. Hun var sporadisk utro, grunnlaget til utroskapen ? Jeg glemte å henge opp klærne på torsdagen, neste utroskap og grunnlaget for det ? Jeg mistet et glass i gulvet når jeg tok ut av oppvaskmaskinen (uhell selfølgelig før du får rare tanker), da det var grunnlaget den gang for utroskap. Dette rettferdigjorde hun på slike måter. Samme med volden, jeg ble blå, gul, kloremerker osv. Jeg så det best å flytte for å skåne barna ifra dette. Har jeg blitt boende, har hun nektet flytte å det ville bare fortsatt i samme mønster. Igjen tenker på barnas beste. Etter jeg flyttet jaktet hun på meg, fysisk oppsøkte meg, ringte meg, meldte meg, bare for å trykke meg mer ned. Tiden jeg var ilag med henne hadde hun et jerngrep rundt psyken min, jeg var fanget, selv om jeg er mann å kunne tatt igjen på mange forskjellige måter. Men igjen, når det er snakk om kvinner som holder på slikt, så er det bare typiske kommentaren. Han er jo mannfolk, må jo tåle litt. Når det er motsatt, så forstår alle. Jeg kom inn i bildet til barna når jeg fant meg leilighet, det tok sin tid, men det var et offer jeg gjorde for å komme meg bort fra henne, å hindre at barna så for mye av dette voldsbildet fra henne. Komisk nok datet hun en mann dagen etter det ble slutt.. Denne mannen møtte jeg tilfeldig, der han oppsøkte meg på en bar. Han ble slått han også, men han kom seg ut før han ble låst.
Å jeg var sammen med denne damen 6 måneder før vi flyttet sammen hvis du tenkte på det, denne tiden var jeg i fult arbeid, men leiemarkede var stappfult så det var ikke tilgang på leilighet, beste man fant var bofelleskap. Når muligheten åpnet seg, flyttet jeg og min kjæreste på 6 mnd ilag, da jeg fikk oppleve det som faktisk er kjærlighet, og ikke misshandlig og det å skal eie et annet menneske. Jeg ble satt pris på, elsket, behandlet med respekt, ikke mer ble jeg slått om jeg var uheldig med å feks miste et glass i gulvet, glemte ta ut av vaskemaskinen eller lignende. Ingen utroskap pga jeg ikke gjorde som hun ville, ingen vold imot meg fordi jeg oppførte meg feil eller uansett hva det skulle være.
Du skal tro meg, etter 6 mnd føltes det veldig naturlig når vi fikk muligheten til å leie en leilighet sammen, barna hadde på dette tidspunktet møtt min kjæreste et par ganger i sosiale sammenkomster osv. Tilfeldige ting. Idag, de elsker min samboer, å min samboer elsker de. Å jeg er uendelig glad for at barna er så glade i henne, å hun i de.

TS

Anonymkode: e88ff...4dd

Anmeld henne for psykisk og fysisk mishandling mot deg og barna.

Prøv å få tak i han som oppsøkte deg på baren, siden han har opplevd det samme.

Kontakt barnevernet og forklar at du og barna har blitt mishandlet og at hun holder barna borte fra deg. 

Også går du rettens vei for å få fult foreldreansvar. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Med delt foreldrerett og delt bosted som TS har, så har man absolutt det. Det har også med at barna ikke skal tape noe fra hverken mor eller far pga komplikasjoner rundt om barnet ikke kjenner mor eller far.
Hilsen en som vant i retten imot en identisk mor som TS forteller om.

Anonymkode: e88ff...4dd

Vis meg hvor det står i loven. 
 

Anonymkode: f64ca...efd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Med delt foreldrerett og delt bosted som TS har, så har man absolutt det. Det har også med at barna ikke skal tape noe fra hverken mor eller far pga komplikasjoner rundt om barnet ikke kjenner mor eller far.
Hilsen en som vant i retten imot en identisk mor som TS forteller om.

Anonymkode: e88ff...4dd

Nei, man har overhode ikke krav på 50/50 selvom man har delt bosted og delt foreldrerett. Her har far delt foreldrerett og samvær 1-2 timer i uka med tilsyn. 
Selvom du vant i retten betyr ikke det at man automatisk har krav på det.

Far får dra til retten. 

Anonymkode: f4b00...d44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vet ikke om noe av det du skriver er sant, men her er ikke 50/50 mulig uansett hva sannheten her. Barn skal ikke stå i denne konflikten og 50/50 er kun for barn der foreldre samarbeider godt. Det er ikke DINE rettigheter, men barnas. Og i deres tilfelle er ikke 50/50 best for barna. Mulig du er den beste omsorgspersonen, men da må du få full omsorg da. Det er det kun retten som bestemmer. Ville vært forsiktig med å diagnosere mor og dra henne ned om du kommer deg til retten, det er ikke akkurat positivt for deg. Men de dømmer ikke 50/50 hos dere, og om mor har hatt barna hele tiden og du faktisk har samvær (som du tydeligvis har og dermed ikke samværsnekt) så dømmer de det som barna er mest kjent med. Annenhver helg og en gang i uka + ferier hos deg, og resten hos mor. De kan dømme full omsorg til det om det er relevant samværsnekt, men du har tydeligvis misforstått siden du har samvær. Ville heller jobbet med kommunikasjon med mor, fvk osv. men virker ikke som du er villig til det siden du hater henne så sterkt. 

Anonymkode: f4b00...d44

Hun møter ikke opp til tidligere barneverns møter, hun skylder på at hun er syk, glemt det, forsovet seg. Når hun møter opp, bruker hun sympati som et våpen. Hun ender i gråt når jeg ønsker mer samvær, så rømmer hun fra møtet. Så jeg har prøvd, i 8 måneder med møter. Barnevern og familievernskontoret sier de har gjort sitt, de får ikke dialog med mor, de kommer ingen vei, å de synes synd i mor som har det så tøft blabla. Tenker litt, hva med far som mister så mye med barna sine, som ønsker så veldig gjerne ta del i deres liv. Jeg har latt henne styre showet, lar henne få viljen sin på det meste. Men det kom til et steg der jeg tenkte nok er nok, nå må jeg faktisk kjempe for barna å prøve få samvær, for hvis jeg ikke prøver mister jeg barna. Å historien blir da, pappa var aldri der, pappa brydde seg ikke, vi kjenner ikke pappa.. Er så mange fedre som forlater barna sine, jeg er en av de som prøver kjempe for min sak, mitt krav til å se mine egne barn, min rett. Men igjen, da må man rettens vei som koster penger jeg ikke har. Litt av en problemstilling jeg har, samt mor får det akkurat som hun vil. Det er jeg som strekker meg lang for kommunikasjon, men når du lar mor nekte deg se barna over så lang tid, å du gjør som hun vil, samtidig som du prøver opprettholde god dialog, gjør som hun ønsker og vil for ellers blir hun sint og gir deg "the silent treatment" i en uke, en måned.. Hold henne fornøyd å la henne få viljen sin, så ser jeg fortsatt ikke barna å ingen samvær blir lagt til rette for. Det ble nok, jeg tok saken i egne hender, sluttet å være så "snill" med henne når det gjelder å være hennes "do what she wants", så med barnevern og familivernskontoret samt advokat i starten fikk vi kick startet samvær, vi kom igang fra 0 til noe. Men det funket bare så lenge som det gjorde, så ble det bråstopp fra mor sin side, å barnevernet endte med at, vi har gjort alt vi kan, hun står imot å vi kan ikke tvinge henne, samme svar ble det fra familievernskontoret. Å begge sa, rettens vei er veien å gå heretter.

TS

Anonymkode: e88ff...4dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vis meg hvor det står i loven. 
 

Anonymkode: f64ca...efd

Dette er noe som ble tatt opp i domstolen og rettsak når jeg var inne i samme situasjon. Tema hvem har rett og ikke ble satt tydelig fram. Vi har lik rett på barna, da ble ordningen 50/50, mor hadde bare usakelige grunnlag som dommer ikke så noe fakta i.

Anonymkode: e88ff...4dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hun møter ikke opp til tidligere barneverns møter, hun skylder på at hun er syk, glemt det, forsovet seg. Når hun møter opp, bruker hun sympati som et våpen. Hun ender i gråt når jeg ønsker mer samvær, så rømmer hun fra møtet. Så jeg har prøvd, i 8 måneder med møter. Barnevern og familievernskontoret sier de har gjort sitt, de får ikke dialog med mor, de kommer ingen vei, å de synes synd i mor som har det så tøft blabla. Tenker litt, hva med far som mister så mye med barna sine, som ønsker så veldig gjerne ta del i deres liv. Jeg har latt henne styre showet, lar henne få viljen sin på det meste. Men det kom til et steg der jeg tenkte nok er nok, nå må jeg faktisk kjempe for barna å prøve få samvær, for hvis jeg ikke prøver mister jeg barna. Å historien blir da, pappa var aldri der, pappa brydde seg ikke, vi kjenner ikke pappa.. Er så mange fedre som forlater barna sine, jeg er en av de som prøver kjempe for min sak, mitt krav til å se mine egne barn, min rett. Men igjen, da må man rettens vei som koster penger jeg ikke har. Litt av en problemstilling jeg har, samt mor får det akkurat som hun vil. Det er jeg som strekker meg lang for kommunikasjon, men når du lar mor nekte deg se barna over så lang tid, å du gjør som hun vil, samtidig som du prøver opprettholde god dialog, gjør som hun ønsker og vil for ellers blir hun sint og gir deg "the silent treatment" i en uke, en måned.. Hold henne fornøyd å la henne få viljen sin, så ser jeg fortsatt ikke barna å ingen samvær blir lagt til rette for. Det ble nok, jeg tok saken i egne hender, sluttet å være så "snill" med henne når det gjelder å være hennes "do what she wants", så med barnevern og familivernskontoret samt advokat i starten fikk vi kick startet samvær, vi kom igang fra 0 til noe. Men det funket bare så lenge som det gjorde, så ble det bråstopp fra mor sin side, å barnevernet endte med at, vi har gjort alt vi kan, hun står imot å vi kan ikke tvinge henne, samme svar ble det fra familievernskontoret. Å begge sa, rettens vei er veien å gå heretter.

TS

Anonymkode: e88ff...4dd

Kanskje du da skal kjempe for full omsorg? Jeg er på andre siden av skalaen, jeg har 100% omsorg hvor far ikke har noe annet enn 1-2 t med tilsyn, men da pga rus, ustabilitet og psykisk vold og som ikke egentlig vil, men bare vil ha kontrollen over meg. Om du står i det samme får du gå til retten. En god far er viktig for barn, og om mor ikke klarer å samarbeide mens du gjør alt du kan bør vel barna være hos deg og ikke 50/50. Vet kvinner også kan være et mareritt! 
Viktig at du har bevis, kan du bevise noe av dette? Kan noen vitne for deg? Ellers kan de ikke bare tro på ordene dine

Anonymkode: f4b00...d44

[AnonymBruker]

Men da går du til sak da. Du klarer sikkert å skrape sammen de pengene hvis du vil og må.

 

Hvis ikke så er du dessverre i samme båt som veldig mange andre når det gjelder sivile søksmål.

Anonymkode: 64633...aed

[AnonymBruker]

Noen steder skriver du at du leverer barna i barnehagen og nå skriver du at du ikke har samvær i det hele tatt. Du og personen du snakket med i barnevernet har en underlig definisjon av samværsnekt, samværsnekt er normalt at noen nekter far å møte barnet I STRID MED samværsavtalen. Jeg klarer ennå ikke å se at du har skrevet noe sted hva samværsavtalen går ut på.

Det er litt uklart hva du vil fram til.

Anonymkode: 18427...aab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dette er noe som ble tatt opp i domstolen og rettsak når jeg var inne i samme situasjon. Tema hvem har rett og ikke ble satt tydelig fram. Vi har lik rett på barna, da ble ordningen 50/50, mor hadde bare usakelige grunnlag som dommer ikke så noe fakta i.

Anonymkode: e88ff...4dd

Mener du at barna har like mye rett på begge? Er ikke dere som har rett. Virker som ingen setter barna i fokus og det alltid bare er en kamp mellom foreldrene. Håper dere samarbeider bra med 50/50 for barnas skyld nå hvertfall

Anonymkode: f4b00...d44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Dette er noe som ble tatt opp i domstolen og rettsak når jeg var inne i samme situasjon. Tema hvem har rett og ikke ble satt tydelig fram. Vi har lik rett på barna, da ble ordningen 50/50, mor hadde bare usakelige grunnlag som dommer ikke så noe fakta i.

Anonymkode: e88ff...4dd

Det står ikke i loven at man har rett på 50/50. Så enkelt er det. 

Om du har vært i retten, så vet du også at foreldrerett er et begrep som ikke brukes lenger. 

 

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hun møter ikke opp til tidligere barneverns møter, hun skylder på at hun er syk, glemt det, forsovet seg. Når hun møter opp, bruker hun sympati som et våpen. Hun ender i gråt når jeg ønsker mer samvær, så rømmer hun fra møtet. Så jeg har prøvd, i 8 måneder med møter. Barnevern og familievernskontoret sier de har gjort sitt, de får ikke dialog med mor, de kommer ingen vei, å de synes synd i mor som har det så tøft blabla. Tenker litt, hva med far som mister så mye med barna sine, som ønsker så veldig gjerne ta del i deres liv. Jeg har latt henne styre showet, lar henne få viljen sin på det meste. Men det kom til et steg der jeg tenkte nok er nok, nå må jeg faktisk kjempe for barna å prøve få samvær, for hvis jeg ikke prøver mister jeg barna. Å historien blir da, pappa var aldri der, pappa brydde seg ikke, vi kjenner ikke pappa.. Er så mange fedre som forlater barna sine, jeg er en av de som prøver kjempe for min sak, mitt krav til å se mine egne barn, min rett. Men igjen, da må man rettens vei som koster penger jeg ikke har. Litt av en problemstilling jeg har, samt mor får det akkurat som hun vil. Det er jeg som strekker meg lang for kommunikasjon, men når du lar mor nekte deg se barna over så lang tid, å du gjør som hun vil, samtidig som du prøver opprettholde god dialog, gjør som hun ønsker og vil for ellers blir hun sint og gir deg "the silent treatment" i en uke, en måned.. Hold henne fornøyd å la henne få viljen sin, så ser jeg fortsatt ikke barna å ingen samvær blir lagt til rette for. Det ble nok, jeg tok saken i egne hender, sluttet å være så "snill" med henne når det gjelder å være hennes "do what she wants", så med barnevern og familivernskontoret samt advokat i starten fikk vi kick startet samvær, vi kom igang fra 0 til noe. Men det funket bare så lenge som det gjorde, så ble det bråstopp fra mor sin side, å barnevernet endte med at, vi har gjort alt vi kan, hun står imot å vi kan ikke tvinge henne, samme svar ble det fra familievernskontoret. Å begge sa, rettens vei er veien å gå heretter.

TS

Anonymkode: e88ff...4dd

Du har et utrolig stort fokus på deg selv! Du nektes ikke å se barna. 

Anonymkode: f64ca...efd

[AnonymBruker]

Hvis du har regelmessig samvær med så små barn har jeg veldig vanskelig for å tro at du ikke har manipulert dem til å gråte og ønske mer samvær!! 
Det er unaturlig at så små barn gir så sterkt uttrykk for å ønske seg bort fra primær omsorgsperson (mor i dette tilfelle) uten at det foreligger manipulering 

Anonymkode: 127c0...4a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hei. Jeg er far med full foreldrerett, delt bosted på papiret. Mor har nektet meg i 3 år å se barna, jeg tok kontakt med barnevern, familievernskontoret samt advokat da jeg ikke så noe ende på samværsnekt samt trakassering, nedsnakking +++. Ble slikt da jeg og barnas mor flyttet fra hverandre, det var en kjapt brudd så jeg flyttet til en kompis som nødløsning. Hun ønsket dette selv, så det ble en periode der jeg ikke så barna pga mangel av plass.. Det endte med besøk hjemmes hos mor annen hver helg i starten. Tiden kom, jeg fant meg en ny kjæreste jeg flyttet sammen med, jeg ringer mor å i forveien informert at jeg har leilighet med plass til barna. Da fikk hun også vite om kjæresten min, å deretter ble det 100% samværs nekt (barna var kjent med min nye samboer fra tidligere).

Jeg er i en situasjon der jeg lever på AAP, jeg søkte fri rettshjelp som advokat trengte for å fortsette saken, fikk avslag da jeg har samboer da den samlede inntekten overstiger reglene for fri rettshjelp. Med hjelp av advokat, det lille hun kunne hjelpe med, samt barnevern (familivernskontoret har ikke fått til noe), så har jeg fått opptrappet samvær. Men vi er langt ifra 50/50 fordelig slikt det skal være, å pr nå står vi bom fast, mor sier direkte ut at mer samvær kan jeg bare glemme.. det godtar hun ikke, jeg skal være fornøyd med det jeg har, blir det 50/50 så mister hun bidraget, da blir hennes økonomi å falle blabla, bare unnskyldninger for ikke økt samvær. Hva kan jeg gjøre uten fri rettshjelp når jeg lever på AAP, samt ikke har noe i verdi til å selge ? Jeg står der, at jeg føler nesten jeg må bare hente barna i barnehagen annen hver mandag fast, å nekte henne barna i perioden jeg faktisk har krav til de. De ønsker være her mer, å de lurer færlt på hvorfor de ikke kan være mer hos pappa. Dette er en ekstremt sårende situasjon, jeg har ikke noe godt svar til barna, å jeg skydder de imot sannheten for deres eget beste. Men pr nå begynner det bli feile veien, pappa vil ikke se oss å slike reaksjoner. De er små, så å si den brutale sannheten er uaktuelt. Det smerter meg når jeg skal levere de i barnehagen, å at de skal tilbake til mor. Det ender i gråt hos mine to små barn, de vil være mer hos pappa osv. Dette har jo endt i at jeg har holdt de hjemme hele dagen å droppet barnehage, ringt inn til jobb å rett og slett sykemeldt meg. Bare for å få de timene fra morgen, til mor skal hente de i barnehagen 1600.

Tips, forslag ?

Mvh Fortvilt far på 32 år.

Anonymkode: e88ff...4dd

Du har ikke full foreldrerett? Den er jo delt og kommer så fort du skriver under som far ved fødsel. 

Du flyttet til en kamerat der du ikke hadde plass til barna i starten. Delt bosted kan man ha uansett samværsprosent, den betyr egentlig veldig lite. Du har rett på halvparten av barnetrygden blant annet. 

Det ser ut til at du flyttet rett inn til ny kjæreste, derav fikk du leilighet med plass til barna. En ting er å ha samvær med en kjæreste tilstedet i blant, men at de skal rett inn til en stemor de kun har møtt tidligere er ganske mye. Situasjonen din blir sett på som veldig ustabil. Av erfaring så kan du tape basert på flyttinger, ny samboer kjapt, bodd et sted barna ikke har plass.

Du lever på aap, ikke negativt i seg selv, men om mor har fast jobb så vinner hun på dette. Det er jo en årsak til at du ikke er i fast, full jobb. 

Når du skal levere i barnehagen og du ser de viser masse følelser rundt dette, så er din jobb å møte dere følelser og roe de ned. Du skal ikke føle som de og holde de hjemme fra barnehagen. Cos kurs hadde vært fint for deg, for du skal være større, sterkere, tryggere, god. 

Mitt beste tips, stå i jobb, gå på cos kurs, be om råd/samarbeid med helsestasjonen. Ordne din egen bolig i stedet for å hoppe inn som samboer. Vis at du er moden og voksen nok over tid til å faktisk ha de. 

Slik jeg ser det så kan du ikke vinne frem noe her fordi de over så lang tid har vært mest hos mor og annet ved din situasjon. 

Anonymkode: 4504a...b0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Hun møter ikke opp til tidligere barneverns møter, hun skylder på at hun er syk, glemt det, forsovet seg. Når hun møter opp, bruker hun sympati som et våpen. Hun ender i gråt når jeg ønsker mer samvær, så rømmer hun fra møtet. Så jeg har prøvd, i 8 måneder med møter. Barnevern og familievernskontoret sier de har gjort sitt, de får ikke dialog med mor, de kommer ingen vei, å de synes synd i mor som har det så tøft blabla. Tenker litt, hva med far som mister så mye med barna sine, som ønsker så veldig gjerne ta del i deres liv. Jeg har latt henne styre showet, lar henne få viljen sin på det meste. Men det kom til et steg der jeg tenkte nok er nok, nå må jeg faktisk kjempe for barna å prøve få samvær, for hvis jeg ikke prøver mister jeg barna. Å historien blir da, pappa var aldri der, pappa brydde seg ikke, vi kjenner ikke pappa.. Er så mange fedre som forlater barna sine, jeg er en av de som prøver kjempe for min sak, mitt krav til å se mine egne barn, min rett. Men igjen, da må man rettens vei som koster penger jeg ikke har. Litt av en problemstilling jeg har, samt mor får det akkurat som hun vil. Det er jeg som strekker meg lang for kommunikasjon, men når du lar mor nekte deg se barna over så lang tid, å du gjør som hun vil, samtidig som du prøver opprettholde god dialog, gjør som hun ønsker og vil for ellers blir hun sint og gir deg "the silent treatment" i en uke, en måned.. Hold henne fornøyd å la henne få viljen sin, så ser jeg fortsatt ikke barna å ingen samvær blir lagt til rette for. Det ble nok, jeg tok saken i egne hender, sluttet å være så "snill" med henne når det gjelder å være hennes "do what she wants", så med barnevern og familivernskontoret samt advokat i starten fikk vi kick startet samvær, vi kom igang fra 0 til noe. Men det funket bare så lenge som det gjorde, så ble det bråstopp fra mor sin side, å barnevernet endte med at, vi har gjort alt vi kan, hun står imot å vi kan ikke tvinge henne, samme svar ble det fra familievernskontoret. Å begge sa, rettens vei er veien å gå heretter.

TS

Anonymkode: e88ff...4dd

Du må slutte å si det er synd på far, du må sette ordet barna inn i det. Det er barna det er synd på. 

Anonymkode: 4504a...b0e