Jeg skulle ha en stille stund ved min manns kiste i dag før begravelsen, men mannens exdame tok hele showet.

[Norja]

On 10/20/2023 at 11:30 PM, AnonymBruker said:

Han ble kremert

Ts

Anonymkode: 73322...9bf

Så trist dette var å lese, TS. Jeg håper, når sorgtåken etterhvert letter litt, at du klarer å se hvordan dette ikke sier noen ting om deg, din mann, eller deres forhold, men alt om hva slags dame denne eksen er.

Siden han ble kremert, så kommer det en urnenedsettelse etterhvert. Kan det være en mulighet til å ta et farvel du kan leve bedre med?

[AnonymBruker]

Kjip ex må jeg si. Meget hensynsløs.men noen tar mer plass en andre og anser serc selv altid som et midtpunkt. Dog syntes jeg begravelsebyrå og kirken også har lagt dårlig til rette her. Når pappa døde kunne vi få være helt alene i kapellet om vi ønsket det før kisten ble bært inn. Og vi fikk tilbud om alene tid eller sammen med øvrige søsken.

Anonymkode: 31d8c...ef0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.10.2023 den 22.30):

Nei jeg har ikke sett han siden han døde forrige uke.

Moren regnes ikke som den nærmeste pårørende selv om hun har barn med han. 

Presten sa at jeg, tenåringene og min manns bror var de som skulle få en stille stund.

Jeg synes bare ikke at eksen skulle stilt seg opp og sperret for kisten.

Hverken jeg eller broren fikk ta farvel foran kisten, og vi ble også sittende bortenfor damen.

Det kan godt hende at hun ikke tenkte over at det var litt feil at hun stod der og at hun ikke skulle vært der, for hennes tvillinger på snart 17 år hadde fint klart å være inne i 15 minutter uten at moren holdt de i hånden.

Ts

Anonymkode: 73322...9bf

det var synd at det ble sånn, men jeg synes ikke du skal være sint på henne. Det er begravelsesbyrået som har gjort feil her, ikke de som kom.

Anonymkode: 4d50b...0aa

[MiominMio]

Dette var utrolig trist å lese og føler så med deg. Du sier han er kremert - jeg regner med det skal være en urnenedsettelse. Denne kan du bli med på og kanskje da kan du ordne det slik at det blir en fin verdig samling kanskje med kun deg og barna hans? Ex trenger ikke bli invitert til denne og kun du trenger vite tidspunkt. 

Enig i at det er jo kritikkverdig at byrået ikke tar litt styring når det gjelder plasseringen av x og deg. Her burde du som partner vært fremme med barna. 

[AnonymBruker]

MiominMio skrev (4 timer siden):

Dette var utrolig trist å lese og føler så med deg. Du sier han er kremert - jeg regner med det skal være en urnenedsettelse. Denne kan du bli med på og kanskje da kan du ordne det slik at det blir en fin verdig samling kanskje med kun deg og barna hans? Ex trenger ikke bli invitert til denne og kun du trenger vite tidspunkt. 

Enig i at det er jo kritikkverdig at byrået ikke tar litt styring når det gjelder plasseringen av x og deg. Her burde du som partner vært fremme med barna. 

Ja det blir urnenedsettelse og den er kun for hans nærmeste som hans barn, jeg og hans søsken.

Har gitt beskjed til barna at urnenedsettelsen er kun for oss nærmeste, og at moren ikke er nær pårørende derfor er hun ikke invitert.

Det forstod de.

Ts

Anonymkode: 73322...9bf

[AnonymBruker]

Ok, jeg skjønner det er kjipt for deg. Barna sier det kanskje til deg at de ikke trengte sin mor hele tiden, for å ikke såre deg. Men fortsatt, hun er barnas mor. Og han barnas far. Hun sørger nok like hardt. Kort forhold eller ikke, de har noe viktig sammen. Dere har bare 15 år. Da vi begravde datteren vår, hadde mine bonus barn sin mamma med seg. De "trengte" henne ikke, pga alder, men sannheten er at de trengte henne helt klart. Og hun var og til stor hjelp for oss praktisk og psykisk. Jeg er evig glad for det. Barna hadde godt av henne selv om de var 20,18 og store, og 13 år. At dere ikke hadde baller nok til å ta plass selv får dere ta på egen kappe egentlig. De hadde uansett like mye rett som deg. Stakkars barna som uansett måtte stå og står mellom deg og mammaen sin og sorg av tap av pappaen sin. Tenk litt 

Anonymkode: e58b4...598

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Ok, jeg skjønner det er kjipt for deg. Barna sier det kanskje til deg at de ikke trengte sin mor hele tiden, for å ikke såre deg. Men fortsatt, hun er barnas mor. Og han barnas far. Hun sørger nok like hardt. Kort forhold eller ikke, de har noe viktig sammen. Dere har bare 15 år. Da vi begravde datteren vår, hadde mine bonus barn sin mamma med seg. De "trengte" henne ikke, pga alder, men sannheten er at de trengte henne helt klart. Og hun var og til stor hjelp for oss praktisk og psykisk. Jeg er evig glad for det. Barna hadde godt av henne selv om de var 20,18 og store, og 13 år. At dere ikke hadde baller nok til å ta plass selv får dere ta på egen kappe egentlig. De hadde uansett like mye rett som deg. Stakkars barna som uansett måtte stå og står mellom deg og mammaen sin og sorg av tap av pappaen sin. Tenk litt 

Anonymkode: e58b4...598

De var sammen 3 måneder og de har hatt kontakt kuni forbindelse med barna.

Hun er nok bekymret for barna sine, men hun sier selv hun ikke er lei seg for at han er borte, og trenger ikke barnevakt lenger siden de er så store.

De har ikke vært venner de årene de har samarbeid om barna.

Ts

Anonymkode: 73322...9bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Ok, jeg skjønner det er kjipt for deg. Barna sier det kanskje til deg at de ikke trengte sin mor hele tiden, for å ikke såre deg. Men fortsatt, hun er barnas mor. Og han barnas far. Hun sørger nok like hardt. Kort forhold eller ikke, de har noe viktig sammen. Dere har bare 15 år. Da vi begravde datteren vår, hadde mine bonus barn sin mamma med seg. De "trengte" henne ikke, pga alder, men sannheten er at de trengte henne helt klart. Og hun var og til stor hjelp for oss praktisk og psykisk. Jeg er evig glad for det. Barna hadde godt av henne selv om de var 20,18 og store, og 13 år. At dere ikke hadde baller nok til å ta plass selv får dere ta på egen kappe egentlig. De hadde uansett like mye rett som deg. Stakkars barna som uansett måtte stå og står mellom deg og mammaen sin og sorg av tap av pappaen sin. Tenk litt 

Anonymkode: e58b4...598

Du kjenner ikke denne damen og uttaler deg på bakgrunn av din situasjon.

Ts

Anonymkode: 73322...9bf

[AnonymBruker]

Veldig spesielt at hun tok den plassen, og jeg skjønner godt du ble sår og lei deg. I slike settinger må man være litt ydmyk og forsiktig. Gjort er gjort, og ikke noe du får gjort med det nå. Husk at alt føles ekstra sterkt og sårt også fordi du er i sorg. 

Anonymkode: e47a5...6cf

[AnonymBruker]

nå kommer jeg lenge etter her, men skjønner deg godt ts. Da faren min ble alvorlig syk og vi måtte vente på tur for å besøke han kom noen venner av han, langt utenfor familien eller de nære, og tok av besøkstiden før oss. Jeg ble ekstremt irritert, såret, bitter. Ikke bare fordi vi ikke fikk besøkt den dagen, men fordi det føltes bare så overkjørende og vondt i en sånn sårbar situasjon, når man allerede må håndtere mye sorg og frykt. Ville bare si det for å vise forståelse og kanskje trøst 

Anonymkode: aec6a...73e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.10.2023 den 22.29):

Hadde blitt mer irritert på begravelsrbyrået enn eksdama. De hadde jo sagt at dere som nærmeste skulle få litt egen tid. Hvorfor slapp de inn eksdama og de andre? 

Beklager sorgen. 

Anonymkode: 35c70...cbf

Man stopper ikke folk i en begravelse / bisettelse! Og ihvertfall ikke byråets myndighet 🤦‍♀️

Anonymkode: 536e0...812

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Man stopper ikke folk i en begravelse / bisettelse! Og ihvertfall ikke byråets myndighet 🤦‍♀️

Anonymkode: 536e0...812

Eh jo, så klart. Når familien har avtalt privat tid skal ikke byrået låse opp dørene 

Anonymkode: aec6a...73e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.11.2023 den 12.27):

Ok, jeg skjønner det er kjipt for deg. Barna sier det kanskje til deg at de ikke trengte sin mor hele tiden, for å ikke såre deg. Men fortsatt, hun er barnas mor. Og han barnas far. Hun sørger nok like hardt. Kort forhold eller ikke, de har noe viktig sammen. Dere har bare 15 år. Da vi begravde datteren vår, hadde mine bonus barn sin mamma med seg. De "trengte" henne ikke, pga alder, men sannheten er at de trengte henne helt klart. Og hun var og til stor hjelp for oss praktisk og psykisk. Jeg er evig glad for det. Barna hadde godt av henne selv om de var 20,18 og store, og 13 år. At dere ikke hadde baller nok til å ta plass selv får dere ta på egen kappe egentlig. De hadde uansett like mye rett som deg. Stakkars barna som uansett måtte stå og står mellom deg og mammaen sin og sorg av tap av pappaen sin. Tenk litt 

Anonymkode: e58b4...598

Hva mener du at hun sørger like hardt? Like mye som ts? 

Dette var et stygt svar, snakk om å tråkke på noen som er i sorg!! Ts og mannen hadde vært gift i 15 år, og det kan på ingen måte sammenlignes med et kort forhold 16(?) år tidligere. De fikk barn sammen, som er en viktig greie, men utover det, så hadde de ikke noe viktig sammen. Ikke synk ned på et slikt råttent nivå at du prøver å tråkke ned på et såpass langt samliv og kjærlighet, og sammenlign det med en fling for mange år siden. Du kommer bare særs dårlig ut av det, og fremstår som en usympatisk megge.

Barna hans hadde rett på å være der, men hun hadde absolutt ikke rett til å være der, ikke hadde hun noe der å gjøre heller. Barna hadde selv sagt at de ikke trengte henne der. Jeg blir skikkelig flau på hennes vegne, tenk å være så utrolig korket at hun ikke skjønte hvor lite antenner hun hadde, hvor lite fintfølende hun var og hvor dum hun må ha sett ut.

Det er fint at moren til dine stebarn var til hjelp og støtte for alle i deres sorg, men slik var det jo ikke her? Denne moren tok seg til rette i en situasjon hun skulle holdt seg godt i bakgrunnen, jeg kommer ikke over hvor flaut det er. 

Til ts, jeg håper det går bra med deg❤️

 

Anonymkode: 19b97...9ba

[AnonymBruker]

Du kom forsent. Burde vært der 2 timer før. Alle kommer tidlig til en begravelse. Å komme 30 min før holder ikke. Du burde vært der minst 2 timer før. Kondolerer. 

Anonymkode: 89b3a...005

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du kom forsent. Burde vært der 2 timer før. Alle kommer tidlig til en begravelse. Å komme 30 min før holder ikke. Du burde vært der minst 2 timer før. Kondolerer. 

Anonymkode: 89b3a...005

Vi fikk beskjed om å komme 1 time før.Men kanskje det er forskjell fra sted til sted?

Anonymkode: aab96...3a3

[AnonymBruker]

Skjønner at det føles kjempetungt. Huff! 
Maken til mangel på situasjonsfornemmelse fra henne også da...
Hvis de var flere tenkte hun kanskje ikke så mye over det/forhåpentligvis visste hun kanskje ikke at du hadde fått den beskjeden/forventningen og gjorde det isåfall ikke med vilje.

Likevel skjønner jeg at det er lite som kan hjelpe på det du følte her.
Dumt av byrået å si det/ikke være tydeligere/følge opp det de selv sa eller legge andre føringer hvis det er sånn det er normalt. At vi har sterke tradisjoner, sosiale konstruksjoner, knytter store følelser til og ofte har forventninger til hvordan begravelser skal være eller hvordan man ønsker å ta farvel bør jo de begravelsesbyrået vite bedre enn noen egentlig.

For meg er det jo også litt rart at eksdamen hans ikke tenkte det var naturlig å gi plass til hun som både har tilbrakt 15 ganger så lang tid med han, særlig når det også er de siste 15 årene, også. Mulig det ikke streifet henne, folk er jo så forskjellige, men jeg ser jo for meg hvordan jeg selv hadde opptrådt og for meg hadde det vært utenkelig å opptre slik du beskriver, gitt forutsetningene her. 

Har ikke lest gjennom hele tråden, så beklager om jeg gjentar noe noen evt allerede har sagt, men det eneste jeg kan komme på som mulig trøst er å tenke at det er skallet hans som ligger i kisten. Ikke han. 

Grunnen til at jeg tenker på det som mulig trøst er at for min del har det vært litt en aha-greie når jeg selv har vært borti død... At det både ved likskue/syning(?), avlivning av kjæledyr og som forbipasserende til noen som har dødd har vært så synlig at den som levde i kroppen ikke er der mer. Særlig når det har vært noen jeg kjenner eller hunder jeg har måttet avlive har jeg liksom ikke trengt å vente på at legen konstaterer at de er døde, for jeg har sett det så tydelig med en gang de er borte (mulig dette er åpenbart for alle, men for meg var det ikke noe jeg hadde tenkt på i forkant/hadde noen erfaringer med, så spesielt første gang føltes det påtakelig i det øyeblikket de ble borte). De har opphørt å være den jeg kjenner/slik jeg kjenner de, om det gir mening. For meg har det f. eks. vært det som har gjort at jeg også har klart å "forlate" de der, noe jeg trodde på forhånd at jeg trodde skulle være enda vanskeligere. Misforstå meg rett: Det er ufattelig vondt å miste noen man elsker, og død er så definitivt, men på en måte er det også noe litt "lettende" i at de ikke "bare" er kroppen sin også/at selve kroppen bare er et skall som har rommet den man elsker, men da kan man jo selv velge litt/tro litt som man vil deretter. 

Ja, huff, det ble litt klønete/keitete forklart, men poenget var jo evt å se om du kunne finne noen form for trøst i det med at han ikke er i kroppen sin mer... Samtidig som jeg selvfølgelig forstår at fordi vi gjennom tidene har skapt masse tradisjoner, forventninger og knyttet store følelser til det med å ha begravelse, å få ta farvel på visse måter og slikt som gjør at det du nå har opplevd bidro til å gjøre noe som er så vondt og vanskelig i utgangspunktet ble enda vondere og vanskeligere. Særlig fordi du ble "frarøvet" et øyeblikk du forventet og trodde at du skulle få, av en som naturlig både burde visst sin plass og krevd/tatt langt mindre plass i denne settingen enn hun åpenbart gjorde og jeg forstår hvis det føles ekstra kjipt at det var akkurat en eks fra så langt tilbake som har tilbrakt 1/15 så mange år som deg med han. Det må være mye vanskelige følelser i opplevelsen du her fikk. Dessverre er jo forventninger også, bevisste eller ubevisste, noe som kan gjør veldig vondt når ikke går i oppfyllelse. 

Dessverre er det jo slik at du "mistet" den måten å ta farvel på, så det nest beste du kan få til nå er kanskje hvis du finner en annen måte, en egen, du kunne følt på å få tatt farvel på? Hvis du tenker på det som at det er kroppen som er begravet, så er det jo muligheter for å ta farvel med han og den han var på andre måter. Jeg kan skjønne hvis det er vanskelig å tenke på fortsatt, men kanskje du har hatt litt tid til å fordøye at du "mistet" den muligheten du forventet, men også fått det litt på avstand - kanskje det er noen andre måter som likevel kan føles som ditt eget farvel med han? Det er vanskelig å skulle legge seg opp i/komme med forslag på et så sårt og vanskelig felt som dette, men tenker f. eks. det kunne vært å dra et sted som føles "deres", eventuelt der han døde, et sted han var veldig glad i/brukte mye tid, et sted som betydde noe spesielt for dere, et sted som du kanskje føler deg mer nær/knyttet til han enn ellers? Hvis du klarer å fri deg litt fra forventningene og øyeblikket du ble fratatt der, kan du kanskje klare å få til et vel så fint farvel for deg/dere?

Anonymkode: c83a8...ecf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Skjønner at det føles kjempetungt. Huff! 
Maken til mangel på situasjonsfornemmelse fra henne også da...
Hvis de var flere tenkte hun kanskje ikke så mye over det/forhåpentligvis visste hun kanskje ikke at du hadde fått den beskjeden/forventningen og gjorde det isåfall ikke med vilje.

Likevel skjønner jeg at det er lite som kan hjelpe på det du følte her.
Dumt av byrået å si det/ikke være tydeligere/følge opp det de selv sa eller legge andre føringer hvis det er sånn det er normalt. At vi har sterke tradisjoner, sosiale konstruksjoner, knytter store følelser til og ofte har forventninger til hvordan begravelser skal være eller hvordan man ønsker å ta farvel bør jo de begravelsesbyrået vite bedre enn noen egentlig.

For meg er det jo også litt rart at eksdamen hans ikke tenkte det var naturlig å gi plass til hun som både har tilbrakt 15 ganger så lang tid med han, særlig når det også er de siste 15 årene, også. Mulig det ikke streifet henne, folk er jo så forskjellige, men jeg ser jo for meg hvordan jeg selv hadde opptrådt og for meg hadde det vært utenkelig å opptre slik du beskriver, gitt forutsetningene her. 

Har ikke lest gjennom hele tråden, så beklager om jeg gjentar noe noen evt allerede har sagt, men det eneste jeg kan komme på som mulig trøst er å tenke at det er skallet hans som ligger i kisten. Ikke han. 

Grunnen til at jeg tenker på det som mulig trøst er at for min del har det vært litt en aha-greie når jeg selv har vært borti død... At det både ved likskue/syning(?), avlivning av kjæledyr og som forbipasserende til noen som har dødd har vært så synlig at den som levde i kroppen ikke er der mer. Særlig når det har vært noen jeg kjenner eller hunder jeg har måttet avlive har jeg liksom ikke trengt å vente på at legen konstaterer at de er døde, for jeg har sett det så tydelig med en gang de er borte (mulig dette er åpenbart for alle, men for meg var det ikke noe jeg hadde tenkt på i forkant/hadde noen erfaringer med, så spesielt første gang føltes det påtakelig i det øyeblikket de ble borte). De har opphørt å være den jeg kjenner/slik jeg kjenner de, om det gir mening. For meg har det f. eks. vært det som har gjort at jeg også har klart å "forlate" de der, noe jeg trodde på forhånd at jeg trodde skulle være enda vanskeligere. Misforstå meg rett: Det er ufattelig vondt å miste noen man elsker, og død er så definitivt, men på en måte er det også noe litt "lettende" i at de ikke "bare" er kroppen sin også/at selve kroppen bare er et skall som har rommet den man elsker, men da kan man jo selv velge litt/tro litt som man vil deretter. 

Ja, huff, det ble litt klønete/keitete forklart, men poenget var jo evt å se om du kunne finne noen form for trøst i det med at han ikke er i kroppen sin mer... Samtidig som jeg selvfølgelig forstår at fordi vi gjennom tidene har skapt masse tradisjoner, forventninger og knyttet store følelser til det med å ha begravelse, å få ta farvel på visse måter og slikt som gjør at det du nå har opplevd bidro til å gjøre noe som er så vondt og vanskelig i utgangspunktet ble enda vondere og vanskeligere. Særlig fordi du ble "frarøvet" et øyeblikk du forventet og trodde at du skulle få, av en som naturlig både burde visst sin plass og krevd/tatt langt mindre plass i denne settingen enn hun åpenbart gjorde og jeg forstår hvis det føles ekstra kjipt at det var akkurat en eks fra så langt tilbake som har tilbrakt 1/15 så mange år som deg med han. Det må være mye vanskelige følelser i opplevelsen du her fikk. Dessverre er jo forventninger også, bevisste eller ubevisste, noe som kan gjør veldig vondt når ikke går i oppfyllelse. 

Dessverre er det jo slik at du "mistet" den måten å ta farvel på, så det nest beste du kan få til nå er kanskje hvis du finner en annen måte, en egen, du kunne følt på å få tatt farvel på? Hvis du tenker på det som at det er kroppen som er begravet, så er det jo muligheter for å ta farvel med han og den han var på andre måter. Jeg kan skjønne hvis det er vanskelig å tenke på fortsatt, men kanskje du har hatt litt tid til å fordøye at du "mistet" den muligheten du forventet, men også fått det litt på avstand - kanskje det er noen andre måter som likevel kan føles som ditt eget farvel med han? Det er vanskelig å skulle legge seg opp i/komme med forslag på et så sårt og vanskelig felt som dette, men tenker f. eks. det kunne vært å dra et sted som føles "deres", eventuelt der han døde, et sted han var veldig glad i/brukte mye tid, et sted som betydde noe spesielt for dere, et sted som du kanskje føler deg mer nær/knyttet til han enn ellers? Hvis du klarer å fri deg litt fra forventningene og øyeblikket du ble fratatt der, kan du kanskje klare å få til et vel så fint farvel for deg/dere?

Anonymkode: c83a8...ecf

Jeg forstår hva du mener med at det bare er et skall som ligger igjen, men det er jo det som er igjen av han og som man har lyst å holde på til siste sekund. 

Denne damen er vant til å være midtpunktet og er bortskjemt, og tenkte vel at det var naturlig for henne å stille seg opp foran kisten og ta imot kondolanser.

Nå i ettertid har hun laget mye trøbbel for meg i arveprosessen bare for å være vanskelig, så vi i familien tenker hun må ha en personlighetsforstyrrelse for det er ikke normalt for et voksent menneske å manipulere, baksnakke og lyve slik som hun har holdt på siden min mann døde.

ts 

Anonymkode: 73322...9bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg forstår hva du mener med at det bare er et skall som ligger igjen, men det er jo det som er igjen av han og som man har lyst å holde på til siste sekund. 

Denne damen er vant til å være midtpunktet og er bortskjemt, og tenkte vel at det var naturlig for henne å stille seg opp foran kisten og ta imot kondolanser.

Nå i ettertid har hun laget mye trøbbel for meg i arveprosessen bare for å være vanskelig, så vi i familien tenker hun må ha en personlighetsforstyrrelse for det er ikke normalt for et voksent menneske å manipulere, baksnakke og lyve slik som hun har holdt på siden min mann døde.

ts 

Anonymkode: 73322...9bf

Ja, jeg skjønner den delen av det også. Bare skrev det i tilfelle det kunne oppleves som trøstende i noen grad. Vi har jo så sterke følelser rundt begravelse og å ta farvel og slikt også, så jeg forstår virkelig godt at det må ha føltes utrolig kjipt. Veldig spesielt å være eks fra 16 år tilbake, mens du har vært sammen med han de siste 15 årene og "ta over" hele begravelsen. Jeg syns likevel også begravelsesbyrået dret seg litt ut her, de bør vite bedre som har så mye med dette å gjøre og de bør ikke love bort/si noe til etterlatte/gi inntrykk av og dermed skape en forventning som så ikke blir møtt.

Ja, jeg skjønte hun måtte være av en helt annen type enn jeg er iallefall. Jeg følte meg ille til mote bare av å lese det. Utrolig kjipt at det gikk utover deg i en så vond og sår setting!

Nei, seriøst! At det går an! Jeg spekulerer aldri i diagnoser, men det høres unektelig veldig spesielt og veldig ugreit ut. Noe er nok ikke helt som det skal være. Å gjøre seg kranglete ifbm. arv er noe av det mest usle jeg vet om. Fysj!

Anonymkode: c83a8...ecf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, jeg skjønner den delen av det også. Bare skrev det i tilfelle det kunne oppleves som trøstende i noen grad. Vi har jo så sterke følelser rundt begravelse og å ta farvel og slikt også, så jeg forstår virkelig godt at det må ha føltes utrolig kjipt. Veldig spesielt å være eks fra 16 år tilbake, mens du har vært sammen med han de siste 15 årene og "ta over" hele begravelsen. Jeg syns likevel også begravelsesbyrået dret seg litt ut her, de bør vite bedre som har så mye med dette å gjøre og de bør ikke love bort/si noe til etterlatte/gi inntrykk av og dermed skape en forventning som så ikke blir møtt.

Ja, jeg skjønte hun måtte være av en helt annen type enn jeg er iallefall. Jeg følte meg ille til mote bare av å lese det. Utrolig kjipt at det gikk utover deg i en så vond og sår setting!

Nei, seriøst! At det går an! Jeg spekulerer aldri i diagnoser, men det høres unektelig veldig spesielt og veldig ugreit ut. Noe er nok ikke helt som det skal være. Å gjøre seg kranglete ifbm. arv er noe av det mest usle jeg vet om. Fysj!

Anonymkode: c83a8...ecf

Ja begravelsesbyrået dret seg ut her og de beklaget i ettertid at de glemte å passe på døren inn til kirkerommet.

Siden denne damen er moren til hans tenåringer, så kunne hun ikke bli holdt utenfor i tilfelle hans barn ønsket at moren skulle være med inn, men de sa til meg at de hadde klart å være der alene uten moren.

Gjort er gjort, men sårt å tenke på.

Ts

Anonymkode: 73322...9bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ja begravelsesbyrået dret seg ut her og de beklaget i ettertid at de glemte å passe på døren inn til kirkerommet.

Siden denne damen er moren til hans tenåringer, så kunne hun ikke bli holdt utenfor i tilfelle hans barn ønsket at moren skulle være med inn, men de sa til meg at de hadde klart å være der alene uten moren.

Gjort er gjort, men sårt å tenke på.

Ts

Anonymkode: 73322...9bf

Hvor mye må du forholde deg til henne nå?

Jeg håper at du og barna hans kan ha et forhold videre❤️

Anonymkode: 19b97...9ba