Jeg skulle ha en stille stund ved min manns kiste i dag før begravelsen, men mannens exdame tok hele showet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men hvorfor sa du ikke noe?

"Unnskyld, men jeg trenger noen minutt alene ved kista"

"Kunne dere flyttet bak, plassene her er for de nærmeste"

Noen ser dessverre ikke lengre enn sin egen nese og må ha litt hjelp.

 

 

Anonymkode: a5098...408

Jeg var ganske nummen over hele situasjonen og det å se kisten for første gang, så det ble kaotisk i hodet mitt når hun stod der med masse slekt som jeg aldri hadde sett før.

Hun sto foran kisten og klemte og snakket med folk hele den tiden vi skulle fått alene, og siden det hele tiden kom folk bort til henne og kondolerte, så fikk jeg ikke meg til å si til fem- seks personer at de måtte flytte seg.

Ts

Anonymkode: 73322...9bf

[Liveterspennende]

Har bare en ting og si, og det er nok litt kontroversielt, men dette er TYPISK EX DAMER. Vil aldri mer bli overrasket over hva damer kan finne på, utføre som de absolutt ikke burde. 
 

Skjønner veldig godt din indre konflikt i dette da det er noe som burde hete «sosiale antenner» hos denne ex damen. Uten tvil at du burde fått en stille stund uten dette EKLE kvinnemenneske som mest sannsynlig bruker situasjonen for alt det er verdt. 
 

Når det er sagt er heldigvis ikke alle like ille, men det kan jo tyde på at du har en liten utfordring å jobbe med når det gjelder dette kvinnemenneske. Ønsker deg lykke til og håper det ordner seg for deg/dere.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Da synes jeg at du burde ringe dem snarest, for de kremerer ikke alltid samme dag. Er du " heldig" så skjer det ikke før på mandag.

Anonymkode: 5876b...944

Enig i denne! Ring dem i morgen ts!

Anonymkode: f3412...eae

[Ananas.]

Så leit å høre. Det er ikke så lett å erstatte sånne øyeblikk, og en beklagelse fra et begravelsesbyrå er nok ikke verdt så mye, men om den kan være det, så gjør dem oppmerksomme på det. Prøv å tenke ut hva du kan gjøre for å få en stille, verdig stund som gjør at du kan minnes mannen på en måte du opplever som «en siste stund», eller kanskje begynnelsen på en fin tradisjon. Oppsøke favorittstedet hans e.l. Og ikke minst: Husk at du ikke var mindre til stede selv om hun også var der, selv om du kanskje føler det sånn. 
 

Og for din egen del: Dette er veldig gjenkjennbart, så stålsett deg litt for at noen kan gjøre henne eller noen i hennes krets oppmerksom på at dette innlegget finnes. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Kondolerer ❤️

Hun har to barn med mannen din fra før dere ble sammen. Selv om de bare var sammen i ett år for 15 år siden, så har de hatt en dyp relasjon. Det er heller ikke hennes feil at folk kondolerer til henne, hun mistet jo far til sine barn og muligens en god venn. Barna hennes mistet faren sin. Barna er under 18, og regnes som de nærmeste til avdøde. Det er naturlig at de ønsket å ha med mamman sin. 

Du burde ha reist inn før for å si farvel dersom du ønsker å være helt i fred. Uansett, husk at han har ett gravsted. Der ligger han, og du kan sørge og si farvel der. 

Igjen, kondolerer. Jeg forstår veldig godt at det hele er vondt, og jeg vil bare at du hever blikket litt. Så slipper du å være sint på mor til barna til din avdøde mann. 

Anonymkode: 43912...6d5

De datet en periode og da ble hun gravid, og så prøvde de å være sammen i svangerskapet men forholdet gikk i vasken før barna var født, så han har aldri bodd sammen med mor og barn.

Det var moren som ønsket å være med barna sine og ikke omvendt sånn som jeg forstår barna.

De har ikke vært venner, og hun nektet meg å være i nærheten av barna de første tre årene jeg var sammen med min mann, hvis ikke fikk ikke han ha samvær med barna.

Hun bare liker å være midtpunkt og har nok litt lave sosiale antenner.

Ts

Anonymkode: 73322...9bf

[AnonymBruker]

Ananas. skrev (2 minutter siden):

Så leit å høre. Det er ikke så lett å erstatte sånne øyeblikk, og en beklagelse fra et begravelsesbyrå er nok ikke verdt så mye, men om den kan være det, så gjør dem oppmerksomme på det. Prøv å tenke ut hva du kan gjøre for å få en stille, verdig stund som gjør at du kan minnes mannen på en måte du opplever som «en siste stund», eller kanskje begynnelsen på en fin tradisjon. Oppsøke favorittstedet hans e.l. Og ikke minst: Husk at du ikke var mindre til stede selv om hun også var der, selv om du kanskje føler det sånn. 
 

Og for din egen del: Dette er veldig gjenkjennbart, så stålsett deg litt for at noen kan gjøre henne eller noen i hennes krets oppmerksom på at dette innlegget finnes. 

Nei det er ikke gjenkjennbart da jeg har forandret mye på de opprinnelige fakta.

Ts

Anonymkode: 73322...9bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Enig i denne! Ring dem i morgen ts!

Anonymkode: f3412...eae

Han ble kremert i dag

Ts

Anonymkode: 73322...9bf

[Gjest Piinki]

Jeg er lei meg for at det ble slik og for at du har mistet din mann. 

Sermonier med mange mennesker tilstede kan ofte bli en skuffelse. Både bryllup og begravelser. Dåp og konfirmasjon. 

En begravelse er jo ment å være et siste farvel, men ditt farvel ble ikke slik du ønsket. 

Selv om han blir kremert skal en urne settes ned. Ikke fortell det til noen andre enn dine nærmeste når den skal settes ned i jorden. Det kan bli ditt farvel. 

Hva tror du om det? 

Endret 20. oktober 2023 av Piinki
Skrivefeil

[AnonymBruker]

Piinki skrev (Akkurat nå):

Jeg er lei meg for at det ble slik og for at dunhar mistet din mann. 

Sermonier med mange mennesker tilstede kan ofte bli en skuffelse. Både bryllup og begravelser. Dåp og konfirmasjon. 

En begravelse er jo ment å være et siste farvel, men ditt farvel ble ikke slik du ønsket. 

Selv om han blir kremert skal en urne settes ned. Ikke fortell det til noen andre enn dine nærmeste når den skal settes ned i jorden. Det kan bli ditt farvel. 

Hva tror du om det? 

Hun vet jo om det siden tvillingene skal være med, og hun mener nok at hun skal være til stede for å holde tvillingene i hånden.

Hun stoler ikke på at jeg og onkelen deres er nok støtte.

Jeg behandler tvillingene som mine egne barn så det skorter ikke på omsorgen for de.

Ts

Anonymkode: 73322...9bf

[Gjest Piinki]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hun vet jo om det siden tvillingene skal være med, og hun mener nok at hun skal være til stede for å holde tvillingene i hånden.

Hun stoler ikke på at jeg og onkelen deres er nok støtte.

Jeg behandler tvillingene som mine egne barn så det skorter ikke på omsorgen for de.

Ts

Anonymkode: 73322...9bf

Men han var jo din mann. Hun har jo ingenting der å gjøre. Si bare nei. 

[AnonymBruker]

Det var dårlig oppførsel av henne. At hun var inne tidlig for å støtte sine barn er greit synes jeg. Men ikke at hun tok rollen som sørgende hustru og forskjøv deg. Det kan du godt si til henne om det kommer en passende anledning.

Jeg forstår godt at det er vanskelig å løse det der og da når du er i sorg. Men til andre - man kan be om hjelp fra folka fra begravelsesbyrå eller prest til å løse det. Og ofte så er det ikke begravelsesbyrå alene som bestemmer når familien kan komme inn i kirkerommet. Da en nær meg ble begravet, ga vi beskjed om at vi ville inn 45 min før for å få litt tid alene. De jobbet på oppdrag fra oss.

Høres ut som dere ikke hadde syning. Det er ofte også et alternativ. Da kan man be om å få være helt alene, med noen få, eller med utvidet familie.

Anonymkode: 7584a...9b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Nå får du straks høre hvor kjip du er, og at du må ta hensyn til eksen osv. Bare å spenne seg fast ts, for det kommer (dessverre). 

Anonymkode: 1d5e0...e54

Nei, det er ikke noen med vettet i behold som vil finne på å si at kona gjennom 15 år må vike ved kisten for en gammel eks.

Forøvrig veldig rar historie, eksen må jo ha en 3 meter bred bak siden det ikke gikk an å komme forbi henne.

Anonymkode: dd464...2ce

[Brunello]

Skjønner at det er kjipt, men folk kommer tidlig i begravelser. Skal man være alene , må man komme en time før.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hun vet jo om det siden tvillingene skal være med, og hun mener nok at hun skal være til stede for å holde tvillingene i hånden.

Hun stoler ikke på at jeg og onkelen deres er nok støtte.

Jeg behandler tvillingene som mine egne barn så det skorter ikke på omsorgen for de.

Ts

Anonymkode: 73322...9bf

Da sier du fra på forhånd at du ikke vil ha noe gjentagelse fra begravelsen hvor hun stilte seg i sentrum som enken. Hun får tre til side og holde seg litt i bakgrunnen. Klarer hun ikke det, så får hun la være å komme.

Forøvrig er slike ting per invitasjon, og det er du som arrangerer. Bare la være å invitere henne. Si til barna at ved urnenedsettelsen skal dere  være kun de aller nærmeste: de to, deg selv og onkel. Da vil de forstå at deres mor ikke er del av de aller nærmeste, og kan svare sin mor når hun trenger seg på. Så kan dere gjøre litt utav det sammen. Legge på blomster, lese et fint dikt, gå å spise sammen, se på bilder sammen og snakke om ham, slikt noe.

Anonymkode: 7584a...9b7

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hun vet jo om det siden tvillingene skal være med, og hun mener nok at hun skal være til stede for å holde tvillingene i hånden.

Hun stoler ikke på at jeg og onkelen deres er nok støtte.

Jeg behandler tvillingene som mine egne barn så det skorter ikke på omsorgen for de.

Ts

Anonymkode: 73322...9bf

Jeg synes dette er trist å lese på dine vegne og kan forstå at du føler på både sinne og provokasjon. Samtidig så er det to barn i alt for ung alder som har mistet sin far. Barnas mor kan sørge for sine barn, og «tar mye plass» fordi hun er nå mor til to sørgende barn. To barn som er delvis traumatiserte og for alltid vil ha dette såret i sitt liv. Hun vet at der hvor stort sett alle andre barn bekymringsløst kan «nyte» samvær med sine foreldre, så vil hennes barn nå og for alltid mangle noe så viktig som sin pappa.

Jeg har lyst til å tenke at din samboer kanskje hadde ønsket at du klarte å se begravelsen og hendelsen fra hans barn sine ståsted og at for dem var det kanskje fint og godt å både ha deg og deres mor der. Kanskje ville han vært stolt av deg som var raus, og lot de få den tryggheten og det minnet, uten å hensynta noen andre.

Jeg tror også at du selv vinner på å se deg selv som den rause og voksne som etterlever din avdøde samboers ønsker, fremfor å se deg selv som den svake, offeret som ble overkjørt og satt til side. Selv om det kanskje er lettere sagt enn gjort.

Barnas mor har nok noen «skruer løs» om hun tråkket over så mye som hun gjorde, ikke gi henne mer makt over deg, din opplevelse og din sorg.
 

Personlig mener jeg at den døde er ikke lenger i kroppen, ikke i kista, ikke i urnen. Den døde er i minnet, i bildene du kan mane frem, i tanken og i hjertet hos deg, og det kan ingen ta fra deg.

Kondolerer ❤️ 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Det var dårlig oppførsel av henne. At hun var inne tidlig for å støtte sine barn er greit synes jeg. Men ikke at hun tok rollen som sørgende hustru og forskjøv deg. Det kan du godt si til henne om det kommer en passende anledning.

Jeg forstår godt at det er vanskelig å løse det der og da når du er i sorg. Men til andre - man kan be om hjelp fra folka fra begravelsesbyrå eller prest til å løse det. Og ofte så er det ikke begravelsesbyrå alene som bestemmer når familien kan komme inn i kirkerommet. Da en nær meg ble begravet, ga vi beskjed om at vi ville inn 45 min før for å få litt tid alene. De jobbet på oppdrag fra oss.

Høres ut som dere ikke hadde syning. Det er ofte også et alternativ. Da kan man be om å få være helt alene, med noen få, eller med utvidet familie.

Anonymkode: 7584a...9b7

Det var ikke behov for syning.

Ts

Anonymkode: 73322...9bf

[AnonymBruker]

Brunello skrev (7 minutter siden):

Skjønner at det er kjipt, men folk kommer tidlig i begravelser. Skal man være alene , må man komme en time før.

 

Fikk beskjed av prest og begravelsesbyrå at vi skulle lukkes inn en halvtime før de startet og de andre skulle slippes inn etter et kvarter

Ts

Anonymkode: 73322...9bf

[AnonymBruker]

Full Ugle skrev (5 minutter siden):

Jeg synes dette er trist å lese på dine vegne og kan forstå at du føler på både sinne og provokasjon. Samtidig så er det to barn i alt for ung alder som har mistet sin far. Barnas mor kan sørge for sine barn, og «tar mye plass» fordi hun er nå mor til to sørgende barn. To barn som er delvis traumatiserte og for alltid vil ha dette såret i sitt liv. Hun vet at der hvor stort sett alle andre barn bekymringsløst kan «nyte» samvær med sine foreldre, så vil hennes barn nå og for alltid mangle noe så viktig som sin pappa.

Jeg har lyst til å tenke at din samboer kanskje hadde ønsket at du klarte å se begravelsen og hendelsen fra hans barn sine ståsted og at for dem var det kanskje fint og godt å både ha deg og deres mor der. Kanskje ville han vært stolt av deg som var raus, og lot de få den tryggheten og det minnet, uten å hensynta noen andre.

Jeg tror også at du selv vinner på å se deg selv som den rause og voksne som etterlever din avdøde samboers ønsker, fremfor å se deg selv som den svake, offeret som ble overkjørt og satt til side. Selv om det kanskje er lettere sagt enn gjort.

Barnas mor har nok noen «skruer løs» om hun tråkket over så mye som hun gjorde, ikke gi henne mer makt over deg, din opplevelse og din sorg.
 

Personlig mener jeg at den døde er ikke lenger i kroppen, ikke i kista, ikke i urnen. Den døde er i minnet, i bildene du kan mane frem, i tanken og i hjertet hos deg, og det kan ingen ta fra deg.

Kondolerer ❤️ 

Min mann kunne ikke fordra sin exdame pga problemer hun har laget i åresvis, men han har svelget unna kameler for å ha et best mulig samarbeid mtp barna.

Barna hadde fint klart seg 15 min uten moren, det er hun som er avhengig av de og mener hun må holde de i hånden.

Den siste uken har de ønsket å gå på fotballtrening og skole, men hun har avlyst alt og ment at de må være hjemme siden de har mistet faren.

Til meg sa de at de ønsket å ha det mest mulig normalt, men moren mener de er traumatisert og må være hjemme.

ts

Anonymkode: 73322...9bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Fikk beskjed av prest og begravelsesbyrå at vi skulle lukkes inn en halvtime før de startet og de andre skulle slippes inn etter et kvarter

Ts

Anonymkode: 73322...9bf

Da bør du klage på dette, så de blir bedre til neste familie. 

Anonymkode: 7584a...9b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Min mann kunne ikke fordra sin exdame pga problemer hun har laget i åresvis, men han har svelget unna kameler for å ha et best mulig samarbeid mtp barna.

Barna hadde fint klart seg 15 min uten moren, det er hun som er avhengig av de og mener hun må holde de i hånden.

Den siste uken har de ønsket å gå på fotballtrening og skole, men hun har avlyst alt og ment at de må være hjemme siden de har mistet faren.

Til meg sa de at de ønsket å ha det mest mulig normalt, men moren mener de er traumatisert og må være hjemme.

ts

Anonymkode: 73322...9bf

Jeg forstår at dette er opprørende og irriterende. Jeg tror likevel du vil få det best om du velger å ikke være sint og lei for det. Men skriv det på at hun er en kjip og slitsom dame, 365 dager i året uansett anledning. Og du kan ikke endre henne, og du vil ikke bruke tid, energi og fokus på henne. Så fei det til siden, prøv iallefall. Noe får vi til å velge å ikke la gnage, andre ting er for stort til at vi har et valg. Prøv om det går. Du vil jo egentlig at hun tar minst mulig plass i ditt liv. Hun er frekkere enn flatlusa, det er hun som skjemte seg ut, de aller fleste så nok det.

Og kondolerer.

Anonymkode: 7584a...9b7