Ungdomsdatter som legger på seg

[AnonymBruker]

Jeg hadde også en mor som hang seg veldig opp i hvor mye jeg veide. Ofte når jeg lagde meg ett par brødskiver som kveldsmat, så kom det kommentarer av typen "spiser du så mye mat, så kommer du til å bli feit!" og lignende kommentarer. Når jeg forsynte meg med en potet og en del grønnsaker, så fikk jeg også kommentarer. Før jeg i det hele tatt hadde forsynt meg med fiskeboller / karbonader eller what ever var hovedretten til middag. 

Det eneste moren min egentlig "oppnådde" med dette var jo at jeg spiste mye mer, bare i det skjulte. Måtte moren min på do, så snappet jeg til meg ett par brødskiver til. Litt senere måtte hun kanskje i kjelleren for å hente ett eller anent, og jeg fant litt ekstra å spise. Selv om jeg egentlig ikke var særlig sulten, så spiste jeg litt ekstra for å ikke risikere å bli sulten igjen senere. 

Hvis jeg hadde sluppet å få alle disse kommentarene, så ville jeg nok ha spist langt mer normalt. Jeg endte bare opp med å forsøke å skjule mest mulig av det jeg gjorde.     

Anonymkode: 1fab5...e55

[AnonymBruker]

Fiske skrev (8 timer siden):

Min første tanke er: har hun startet på p-piller eller annen hormonprevensjon?

Kanskje hun trenger hjelp med å forstå sammenhengen mellom økt søtsug/matinntak, vektoppgang og p-pillebruk? Mange legger på seg av hormonprevensjon, men det er ikke lett for unge jenter å skjønne at det kommer av p-pillene.

Nei, hun bruker ikke prevensjon enda. 

Anonymkode: 2e6e9...1d6

[AnonymBruker]

Jeg hadde en periode med "valpefett" i puberteten. Min far var lur, og spurte om jeg ville hjelpe ham å gå ned noen kilo 😃. Vi jogget, og spiste tilnærmet Grete Roede gjennom vinteren. Kiloene forsvant, og kom aldri tilbake. Var absolutt ikke noe ekstremt opplegg, men det hjalp.

Anonymkode: e1f95...010

[Iridium]

Er det minner som jeg sitter igjen med fra jeg var barn var det kommentarer om kroppen min og hvor mye jeg spiste😅

Nå spør du om tips og jeg skjønner at du ikke er som foreldrene mine og at du genuint bare ønsker barnet ditt det beste, men dette er et veldig vanskelig tema som man aldri blir klok på tror jeg😅

Eneste tipset jeg har er å IKKE si "Snart ruller du bortover gulvet her", da hjalp aldri meg!😂

I dag er jeg dog ei sunn og frisk jente som trener flere ganger i uken😊

[AnonymBruker]

Jeg ville nok forsiktig prøvd å lede henne militær på riktig vei. Foreslått å gå litt turer, trene litt, osv. 

Du gjør henne virkelig en bjørnetjeneste ved å ikke hjelpe henne nå, for å være overvektig senere i livet er ikke noe særlig. 
 

Jeg la også plutselig på meg på ungdomsskolen selv om jeg alltid hadde vært slank før det. Foreldrene mine oppmuntret meg til mer aktivitet og med kostholdet. Normalvektig nå i 30-årene. 

Anonymkode: 81f3a...d74

[Hannah80]

Merkelig at man kan prate med ungene om alt annet som kan være skadelig. Men vekt skal liksom ikke prates om. Hvis ikke foreldrene selv tar tak i det, hvem i all verden skal gjøre det da? 

Begynte selv å bli litt chubby i ungdomsårene. Og min mor tok det opp med meg, noe jeg er sjeleglad for idag. Går an å prate om sensitive ting, uten at ungdommen får spiseforstyrrelser eller skammer seg over kroppen sin.

[AnonymBruker]

Hannah80 skrev (36 minutter siden):

Merkelig at man kan prate med ungene om alt annet som kan være skadelig. Men vekt skal liksom ikke prates om. Hvis ikke foreldrene selv tar tak i det, hvem i all verden skal gjøre det da? 

Begynte selv å bli litt chubby i ungdomsårene. Og min mor tok det opp med meg, noe jeg er sjeleglad for idag. Går an å prate om sensitive ting, uten at ungdommen får spiseforstyrrelser eller skammer seg over kroppen sin.

Er egentlig på linje med prat om mens, pubertet/hormoner og prevensjon. Spesielt puberteten gjør noe med kroppen og utvikling fra jentekropp til kvinnekropp utgjør i seg en tydelig vektøkning.  Det er ikke vekten i seg som man MÅ snakke om, men hva som skjer i kroppen og hvordan kosthold og aktivitet blir ekstra viktig. 

Anonymkode: 1d075...53b

[AnonymBruker]

Hannah80 skrev (1 time siden):

Merkelig at man kan prate med ungene om alt annet som kan være skadelig. Men vekt skal liksom ikke prates om. Hvis ikke foreldrene selv tar tak i det, hvem i all verden skal gjøre det da? 

Begynte selv å bli litt chubby i ungdomsårene. Og min mor tok det opp med meg, noe jeg er sjeleglad for idag. Går an å prate om sensitive ting, uten at ungdommen får spiseforstyrrelser eller skammer seg over kroppen sin.

 

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Er egentlig på linje med prat om mens, pubertet/hormoner og prevensjon. Spesielt puberteten gjør noe med kroppen og utvikling fra jentekropp til kvinnekropp utgjør i seg en tydelig vektøkning.  Det er ikke vekten i seg som man MÅ snakke om, men hva som skjer i kroppen og hvordan kosthold og aktivitet blir ekstra viktig. 

Anonymkode: 1d075...53b

Fordi dette er ikke mens, noe alle kvinner i utgangspunktet får, men muligens noe som kan utvikles til en spiseforstyrrelse hvor skam ofte er bidragsyter til overspisingen. Jeg sier ikke at man på død og liv ikke skal snakke om vekt men hvis kan gjøre det må man være ganske varsom i hva man sier.
 

Jeg kan jo snu på det og si : Hvorfor synes dere det er viktigere å snakke om selve vekta fremfor hva som er helsefremmende (trening, rutiner i forhold til kosthold) ? 

Anonymkode: 3fe47...0eb

[AnonymBruker]

Hannah80 skrev (1 time siden):

Merkelig at man kan prate med ungene om alt annet som kan være skadelig. Men vekt skal liksom ikke prates om. Hvis ikke foreldrene selv tar tak i det, hvem i all verden skal gjøre det da? 

Begynte selv å bli litt chubby i ungdomsårene. Og min mor tok det opp med meg, noe jeg er sjeleglad for idag. Går an å prate om sensitive ting, uten at ungdommen får spiseforstyrrelser eller skammer seg over kroppen sin.

Jeg kan legge til: er det noe man virkelig ikke ønsker så er det at barnet skal sitte igjen med en følelse av at : «det er noe feil med meg og jeg er ikke god nok».

Hvis du har en positiv erfaring med å få fortalt at du var «chubby» av dine foreldre som barn så må du veldig gjerne dele på hvilken måte det ble lagt frem slik at dette føltes ut som en fin og bra opplevelse for deg, det er jo nettopp det TS etterspør. 

Anonymkode: 3fe47...0eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Det er bare innmari trist å se, for jeg vet hvor vanskelig dette kan bli for henne etter noen år. 

Anonymkode: 2e6e9...1d6

Det er også trist å se hvis hun blir anorektisk pga noe du sier. 

Begge scenarioene er tenkte, fantasier, med en mulighet for å bli oppfylt. Men allikevel; fantasier. 

Hvis du ser bort fra utseendet hennes: hvordan HAR hun det?

Anonymkode: 50d97...073

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er også trist å se hvis hun blir anorektisk pga noe du sier. 

Begge scenarioene er tenkte, fantasier, med en mulighet for å bli oppfylt. Men allikevel; fantasier. 

Hvis du ser bort fra utseendet hennes: hvordan HAR hun det?

Anonymkode: 50d97...073

👏🏼👏🏼👏🏼 BINGO! 

Anonymkode: 3fe47...0eb

[exictence]

Forstår deg kjempe godt. Jeg leser og forstår at du er stolt og veldig glad i og omsorgsfull overfor din datter.

Jeg hadde syntes det var utrolig vanskelig som mor i en slik situasjon.

Er hun veldig overvektig allerede? Hvis ikke, så hadde jeg ikke sagt noe. Ellers vet jeg ikke om jeg hadde sagt noe, men muligens sagt noe positivt om når hun spiser noe sunt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Det er også trist å se hvis hun blir anorektisk pga noe du sier. 

Begge scenarioene er tenkte, fantasier, med en mulighet for å bli oppfylt. Men allikevel; fantasier. 

Hvis du ser bort fra utseendet hennes: hvordan HAR hun det?

Anonymkode: 50d97...073

Som jeg har beskrevet i denne tråden, så HAR hun det fint. 

Anonymkode: 2e6e9...1d6

[VårBesteDag]

Jeg hadde nok snakket med henne om symptomer som kan tyde på PCOS. Hvis hun har det, vil hun (statistisk sett) trolig slite med vekta resten av livet, hvis ikke hun får riktig oppfølgning.

Og dessuten: da vil du kunne få henne til legen, uten å engang skulle nevne vekta. Hun er nok klar over vekta si selv, så jeg hadde nok ikke pirket så mye i akkurat det. Men hvis hun sliter (unormalt mye) med kviser, uregelmessig menstruasjon, hårvekst osv, kan du jo si at du har lest at det kan være symptomer på PCOS, og høre om hun er interessert i å snakke med fastlegen om det? 

[AnonymBruker]

exictence skrev (6 minutter siden):

Forstår deg kjempe godt. Jeg leser og forstår at du er stolt og veldig glad i og omsorgsfull overfor din datter.

Jeg hadde syntes det var utrolig vanskelig som mor i en slik situasjon.

Er hun veldig overvektig allerede? Hvis ikke, så hadde jeg ikke sagt noe. Ellers vet jeg ikke om jeg hadde sagt noe, men muligens sagt noe positivt om når hun spiser noe sunt.

Hun er direkte tykk, men det har skjedd ganske mye på relativt kort tid. Så jeg er litt der at jeg ønsker å «snu trenden» før det blir veldig mye værre. Men jeg ønsker på ingen måte å gjøre noe feil i forhold til dette. 
 

Selv la jeg på meg en del i ungdomstiden, og sleit jo med det godt ut i 20- årene før jeg klarte å endre vanene. Hjemme hos oss var det fyfy å nevne vekt, da min mor var spiseforstyrret. 
Sett i ettertid skulle jeg nok ønsket at jeg ble veiledet bedre gjennom ungdomsårene med tanke på vekt og kosthold. 

Anonymkode: 2e6e9...1d6

[AnonymBruker]

VårBesteDag skrev (5 minutter siden):

Jeg hadde nok snakket med henne om symptomer som kan tyde på PCOS. Hvis hun har det, vil hun (statistisk sett) trolig slite med vekta resten av livet, hvis ikke hun får riktig oppfølgning.

Og dessuten: da vil du kunne få henne til legen, uten å engang skulle nevne vekta. Hun er nok klar over vekta si selv, så jeg hadde nok ikke pirket så mye i akkurat det. Men hvis hun sliter (unormalt mye) med kviser, uregelmessig menstruasjon, hårvekst osv, kan du jo si at du har lest at det kan være symptomer på PCOS, og høre om hun er interessert i å snakke med fastlegen om det? 

Hun sliter ikke med uren hud, utover vanlig «ungdomshud», om man kan kalle det det. 
Menstruasjonen virker å være ganske jevn. Merker det fordi hun spiser enda mer søtt da, og hun blir veldig irritabel. 

Anonymkode: 2e6e9...1d6

[AnonymBruker]

Jeg hadde bare helt nøytralt sagt til henne at «jeg ser at overgangen til å være mindre aktiv har ført til at du har lagt på deg noen kilo. Dette er helt normalt når man beveger seg mindre og øker inntaket av mat. Økt inntak av sukker og fett er skadelig for kroppen, og økt vekt kan få konsekvenser i fremtiden. Som foreldre er det vårt ansvar å sørge for at du har det så bra du kan ha det, og det inkluderer å sørge for at du også er så frisk som mulig.» Og så hadde jeg fått henne med meg på trening og sørget for at hun var i aktivitet hver eneste dag (som faktisk er anbefalt!!!). Det er bare tull at å ta tak i dette fører til anoreksi eller varige skader. Så lenge fokuset kun handler om helse og ikke hennes utseende så er det viktig at foreldre griper inn. Vi har en voksende generasjon med overvektige mennesker og det er i dag nærmest unormalt å være normalvektig. Alle disse menneskene ville ikke fått anoreksi av å trene mer og spise sunnere. I vår familie da jeg var ung var vekt og trening noe man snakket om på samme måte som alle andre ting. Hvis jeg gikk opp noen kilo etter ferie kunne jeg enkelt si det ved middagsbordet uten at det var flaut eller ubehagelig. Det ble møtt med et «ja, det har du nok. Du får kutte lørdagsgodtet i noen måneder og trene litt ekstra en periode». Aldri følte jeg meg mindre elsker eller vakker av å vokse opp på denne måten. Jeg kommer til å oppdra mine barn slik også, og ha et syn på kroppen som en viktig eiendel man må ta vare på. Akkurat som huset eller bilen. 

Anonymkode: 873bf...138

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hun er direkte tykk, men det har skjedd ganske mye på relativt kort tid. Så jeg er litt der at jeg ønsker å «snu trenden» før det blir veldig mye værre. Men jeg ønsker på ingen måte å gjøre noe feil i forhold til dette. 
 

Selv la jeg på meg en del i ungdomstiden, og sleit jo med det godt ut i 20- årene før jeg klarte å endre vanene. Hjemme hos oss var det fyfy å nevne vekt, da min mor var spiseforstyrret. 
Sett i ettertid skulle jeg nok ønsket at jeg ble veiledet bedre gjennom ungdomsårene med tanke på vekt og kosthold. 

Anonymkode: 2e6e9...1d6

😱😱 Hun er IKKE direkte tykk, skulle det stå der!

Anonymkode: 2e6e9...1d6

[AnonymBruker]

Vekt er sensitivt og du kan ikke på forhånd vite hvordan en samtale om vekt og kosthold vil påvirke henne. Kanskje er du heldig og det får henne til å bli mer obs på kostholdet, men hva om det går andre veien? Siden dette er noe jeg jobber med vet jeg om veldig mange ungdommer som ikke spiste mindre av slike samtaler, de bare skjulte det. I tillegg blir mat og vekt da et tema de ikke tør å snakke med foreldrene om fordi de forventer kritikk. Mange ungdommer sliter allerede med følelsen av å ikke strekke til og at det er press på alle områder i livene sine. At mamma synes de har lagt på seg og spiser for mye godteri blir bare nok et område hvor de ikke er bra nok. I tillegg er hun snart voksen og skal om veldig kort tid styre kostholdet sitt helt selv. Tror du virkelig at en prat om vekt og kosthold nå vil endre noe? Hva om du heller har litt tillit til at dette er en fase og at hun selv kommer til å styre kostholdet sitt på riktig vei helt uten din innblanding?

Anonymkode: 29f71...ebe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vekt er sensitivt og du kan ikke på forhånd vite hvordan en samtale om vekt og kosthold vil påvirke henne. Kanskje er du heldig og det får henne til å bli mer obs på kostholdet, men hva om det går andre veien? Siden dette er noe jeg jobber med vet jeg om veldig mange ungdommer som ikke spiste mindre av slike samtaler, de bare skjulte det. I tillegg blir mat og vekt da et tema de ikke tør å snakke med foreldrene om fordi de forventer kritikk. Mange ungdommer sliter allerede med følelsen av å ikke strekke til og at det er press på alle områder i livene sine. At mamma synes de har lagt på seg og spiser for mye godteri blir bare nok et område hvor de ikke er bra nok. I tillegg er hun snart voksen og skal om veldig kort tid styre kostholdet sitt helt selv. Tror du virkelig at en prat om vekt og kosthold nå vil endre noe? Hva om du heller har litt tillit til at dette er en fase og at hun selv kommer til å styre kostholdet sitt på riktig vei helt uten din innblanding?

Anonymkode: 29f71...ebe

Men hva om dette ikke kun er en fase, og hun fortsetter å legge på seg, også gjorde jeg ingenting for å hjelpe henne tidlig?

Hva om hun hadde slanket seg mye, i stedet for å legge på seg mye. Skulle jeg hatt tillit til at det også «går over» i stedet for å hjelpe henne på riktig vei når man ser at det hun gjør ikke er bra for helsa hennes. Eller er det forskjell på det, mener du? 

Anonymkode: 2e6e9...1d6