Ungdomsdatter som legger på seg

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Det er bare innmari trist å se, for jeg vet hvor vanskelig dette kan bli for henne etter noen år. 

Anonymkode: 2e6e9...1d6

Du bør heller følge med på psyken hennes. Har hun det bra ellers? Kan det være at hun spiser fordi hun presser seg selv for hardt? Synes heller du bør følge med på slike ting. Hvis dette er noe hun har begynt med, kan det handle om å regulere stressede/angst-følelser.

Anonymkode: 4e661...f61

[AnonymBruker]

Min datter som nå er 18 hadde noen år der hun var overvektig. Maten hjemme er normal, men ble mye sjokolade osv. Hun har slitt en del med depreisjon, så dette ble en slags trøst.

Jeg kjente jo på samme som deg ts, men jeg sa lite om det. Dvs, jeg kunne kommentere godterispisingen, men ingen ting om kropp.

På et tidspunkt når hun var rundt 16 så kjente hun for selv at NÅ skal hun ta tak i dette. Vi snakket om det og jeg støttet henne i det. Hun kuttet ut sjokolade og reduserte mat inntaket mye. Jeg sa, jeg skulle ikke mase og "passe" på ditt og datt med maten så lenge hun spiste. Jeg sa også at jeg fulgte med selv om jeg gjerne ikke sa noe.

Tok ca 1 1/2 så hadde hun tatt av rundt 20 kg. 

Anonymkode: a95de...2d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

I den alderen så er det kanskje rom for at du legger til rette for bedre vaner. Server sunn mat i moderate porsjoner. Ikke ha brus og godteri i huset. Dra på ferie som innebærer noe annet enn stillesitting?

Å kritisere eller gå i klinsj tror jeg ikke er en god strategi.

Anonymkode: 7591f...501

Vi gjør allerede dette. Kostholdet er balansert, og ekstra «kos» er lagt til helgene. Det gjelder også brus. 

Så det er all den spisinga i tillegg til vanlig kost som sannsynligvis blir et problem her. 
Og jeg er veldig redd for å tråkke feil, sånn at jeg sårer henne. Men sjokolade, smågodt, kjeks, kaker og energidrikker og iskaffe er jo ikke bra for helsa hennes. 

Anonymkode: 2e6e9...1d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Jeg har en datter som har lagt på seg en god del deg siste året. Hun er ikke det jeg ville beskrevet som tykk, men hun er overvektig/ lubben. Ser det godt på magen og i ansiktet. Klærne strammer, og hun ber om nye klær ganske ofte. 
 

I utgangspunktet ønsker jeg ikke å si noe. Jeg er veldig bevisst på kroppspress og kroppsfokuset disse ungdommene (og voksne) føler på hver eneste dag. 
Samtidig ønsker jeg ikke at hun skal få det vanskelig med dette som voksen, særlig med tanke på dårlige uvaner og livsstilssykdommer. 
 

Hun bruker mye tid på skolearbeid, som er veldig bra. Men trener mindre på grunn av det. Hun bruker sine egne penger på butikken, og jeg finner en del godtepapir, kjekspakkepapir osv på rommet hennes. Disse pengene tjener hun selv, da hun vasker hos noen som trenger hjelp. 
Vi snakker om kosthold, selvfølgelig, og vi har et ganske så balansert kosthold her hjemme.

Å bli med meg på fysiske aktiviteter er ikke noe hun ønsker. Mamma er ikke den kuleste om dagen, for å si det sånn!

Har noen vært gjennom dette? Snudde det av seg selv? Gjorde dere noen konkrete tiltak? 

 

 

Anonymkode: 2e6e9...1d6

Jeg (mor) er selv overvektig og har to døtre. Jeg tenker det blir feil å fokusere på kropp og vekt men snakk heller om helse og overskudd, rutiner og rammer. Godteri og kjeks bør man ikke spise hver dag uansett om man er slank eller overvektig, og fysisk aktivitet bør alle ha uansett om man er slank eller overvektig.
 

Ta henne med ut på shopping og restaurant også sier du at dere også skal shoppe treningstøy fordi hun må ha en eller annen form for fysisk aktivitet i hverdagen simpelten fordi det er viktig for helsa (ikke nevn vekta!) hvis hun misliker all form for fysisk aktivitet så er hun inn i en negativ spiral. Det er viktig å like å bevege kroppen sin på en eller annen måte. Dans, ridning, tur, treningsstudio, ballspill, whatever. 

mine døtre går til og fra skolen, det holder jeg hardt på fordi det er rutine of dermed ikke noe «tiltak» som skal gjøres ved siden av alt annet som krever «motivasjon»..

Ungene, de har det de trenger av riktig utstyr til turer, og jeg har meldt eldste på treningsstudio sammen med meg. Vekt og kropp har vi aldri snakka om, men rutiner, helse, å være fysisk sliten for å sovne om natta, ha nok bevegelse i løpet av en dag osv. er viktig å prate om. 
 

Lykke til ❤️

Anonymkode: 3fe47...0eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Min datter som nå er 18 hadde noen år der hun var overvektig. Maten hjemme er normal, men ble mye sjokolade osv. Hun har slitt en del med depreisjon, så dette ble en slags trøst.

Jeg kjente jo på samme som deg ts, men jeg sa lite om det. Dvs, jeg kunne kommentere godterispisingen, men ingen ting om kropp.

På et tidspunkt når hun var rundt 16 så kjente hun for selv at NÅ skal hun ta tak i dette. Vi snakket om det og jeg støttet henne i det. Hun kuttet ut sjokolade og reduserte mat inntaket mye. Jeg sa, jeg skulle ikke mase og "passe" på ditt og datt med maten så lenge hun spiste. Jeg sa også at jeg fulgte med selv om jeg gjerne ikke sa noe.

Tok ca 1 1/2 så hadde hun tatt av rundt 20 kg. 

Anonymkode: a95de...2d1

Der var en veldig fin tilnærming!

Anonymkode: 2e6e9...1d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vi gjør allerede dette. Kostholdet er balansert, og ekstra «kos» er lagt til helgene. Det gjelder også brus. 

Så det er all den spisinga i tillegg til vanlig kost som sannsynligvis blir et problem her. 
Og jeg er veldig redd for å tråkke feil, sånn at jeg sårer henne. Men sjokolade, smågodt, kjeks, kaker og energidrikker og iskaffe er jo ikke bra for helsa hennes. 

Anonymkode: 2e6e9...1d6

Nei, det er ikke det. Men har hun det greit ellers? Det er hele poenget. At dette også kan være et symptom.

Anonymkode: 4e661...f61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Så det er all den spisinga i tillegg til vanlig kost som sannsynligvis blir et problem her. 
Og jeg er veldig redd for å tråkke feil, sånn at jeg sårer henne. Men sjokolade, smågodt, kjeks, kaker og energidrikker og iskaffe er jo ikke bra for helsa hennes. 

Anonymkode: 2e6e9...1d6

Jeg hadde absolutt snakket med henne om kosthold og helse. Livsstilssykdommer kan komme allerede i ung alder om man er uheldig. Det må forebygges for å beholde god helse. 

Anonymkode: 20fd7...e4b

[Drizzt]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg er også veldig delt i hva som vil være riktig. Vi snakker jo sammen, og jeg har ikke fått inntrykk av at noe traumatisk har skjedd henne. Hun trives på skolen, har venner og er ganske så fornuftig. Lite «tull» med henne, sammenlignet med hva jeg hører venner av meg sliter med med sine døtre. 

Anonymkode: 2e6e9...1d6

Det er jo godt å høre.

Har du da prøvd å gi henne informert valg? Mine foreldre fant raskt ut at hvis de skulle få meg til å gjøre noe, måtte de komme med fakta, gode argumenter og logikk  Gjør det bare fordi jeg sier det har aldri funket med meg Så jeg vet ikke hva ville funket med din datter.

Hadde det vært mitt barn ville jeg mest sannsynlig prøvd alt jeg kunne å få henne ut av denne negative spiralen.

Trøstespiser hun? Er det bare søtsug? Kanskje erstatte kjeks og godteri med frukt? Ha frukt tilgjengelig for henne å forsyne seg av når hun vil istedet for å bruke pengene på godteri og kjeks? Kanskje oppfordre henne å spare til bolig eller annet? Jeg ville ihvertfall prøvd alt jeg kunne av sunn fornuft råd og veiledning ... Ikke minst dette med diabetes, høyt blodtrykk, o. l. Eventuelt bedt fastlegen om hjelp og råd.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg (mor) er selv overvektig og har to døtre. Jeg tenker det blir feil å fokusere på kropp og vekt men snakk heller om helse og overskudd, rutiner og rammer. Godteri og kjeks bør man ikke spise hver dag uansett om man er slank eller overvektig, og fysisk aktivitet bør alle ha uansett om man er slank eller overvektig.
 

Ta henne med ut på shopping og restaurant også sier du at dere også skal shoppe treningstøy fordi hun må ha en eller annen form for fysisk aktivitet i hverdagen simpelten fordi det er viktig for helsa (ikke nevn vekta!) hvis hun misliker all form for fysisk aktivitet så er hun inn i en negativ spiral. Det er viktig å like å bevege kroppen sin på en eller annen måte. Dans, ridning, tur, treningsstudio, ballspill, whatever. 

mine døtre går til og fra skolen, det holder jeg hardt på fordi det er rutine of dermed ikke noe «tiltak» som skal gjøres ved siden av alt annet som krever «motivasjon»..

Ungene, de har det de trenger av riktig utstyr til turer, og jeg har meldt eldste på treningsstudio sammen med meg. Vekt og kropp har vi aldri snakka om, men rutiner, helse, å være fysisk sliten for å sovne om natta, ha nok bevegelse i løpet av en dag osv. er viktig å prate om. 
 

Lykke til ❤️

Anonymkode: 3fe47...0eb

Takk for gode råd.

Hun har trent frem til før sommeren, men nå bruker hun den tiden til skolearbeid. Jeg prøver å oppfordre til at det også for hodet sin del er godt å få trent litt innimellom. Og at det vil gi henne litt mer overskudd. 
 

Jeg må også få sagt at jeg på ingen måte har tenkt at jeg skal snakke om vekt med henne. Men jeg ønsker at hun skal ha en sunn kropp, som fungerer i årene fremover til det hun selv ønsker. 

Anonymkode: 2e6e9...1d6

[AnonymBruker]

Drizzt skrev (2 minutter siden):

Det er jo godt å høre.

Har du da prøvd å gi henne informert valg? Mine foreldre fant raskt ut at hvis de skulle få meg til å gjøre noe, måtte de komme med fakta, gode argumenter og logikk  Gjør det bare fordi jeg sier det har aldri funket med meg Så jeg vet ikke hva ville funket med din datter.

Hadde det vært mitt barn ville jeg mest sannsynlig prøvd alt jeg kunne å få henne ut av denne negative spiralen.

Trøstespiser hun? Er det bare søtsug? Kanskje erstatte kjeks og godteri med frukt? Ha frukt tilgjengelig for henne å forsyne seg av når hun vil istedet for å bruke pengene på godteri og kjeks? Kanskje oppfordre henne å spare til bolig eller annet? Jeg ville ihvertfall prøvd alt jeg kunne av sunn fornuft råd og veiledning ... Ikke minst dette med diabetes, høyt blodtrykk, o. l. Eventuelt bedt fastlegen om hjelp og råd.

Hun leser veldig mye (bøker, ikke kun skole), og jeg ser hun spiser en del når hun leser. Jeg tror dette kan handle om en uvane der hun forbilder kos og hygge med søtsaker. 
 

Vi har alltid frukt, uten unntak. Druer, epler og bananer. Og hun spiser også dette. 
 

Vi snakker om helse, så hun vet at det ikke er bra. Men der er hun nok som ungdommer flest, og driter litt i det. 

Anonymkode: 2e6e9...1d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Nei, det er ikke det. Men har hun det greit ellers? Det er hele poenget. At dette også kan være et symptom.

Anonymkode: 4e661...f61

Ja, hun har det greit. Har venner og trives på skolen. Hun prøver å bære sosial, og presser seg nok litt til det innimellom, for hun trives også veldig godt i eget selskap, da spesielt med å lese bøker. 
 

Ellers liker hun godt å ordne seg. Sminker seg, steller håret før hun skal ut noe sted, og er opptatt av mote. 

Anonymkode: 2e6e9...1d6

[AnonymBruker]

Hadde tatt det opp, på lik linje med andre helseskadelige uvaner som røyking, snus, lite inntak av mat etc. Å stå stille og se på at barna tar helseskadelige valg er ikke god omsorg 

Anonymkode: a7b26...5d2

[AnonymBruker]

Jeg var lik din datter i den alderen. Russetid, mye ute med venner,mat fra bensinstasjon osv. Husker mammaen min kom med et par kommentarer men det gjorde ingenting annet enn å få meg til å føle meg mindre vel med meg selv. Ble slank igjen innen 1-2 år av meg selv. Tenker at det beste du kan gjøre er å servere sunn og god mat. Og ha sunn snacks i hus. Og så kan jeg anbefale deg å se dokumentaren vet du hva barna dine spiser. Handler om ultraprossesert mat og blant annet hvordan det påvirker sulthormon i kroppen. Sammen med henne om det er naturlig eller du kan se den først og så fortelle henne at du vil hun skal se den med deg. Det er interessant og mye av det hun spiser vil kanskje friste mindre etterpå. 

Anonymkode: b6b99...b52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg var lik din datter i den alderen. Russetid, mye ute med venner,mat fra bensinstasjon osv. Husker mammaen min kom med et par kommentarer men det gjorde ingenting annet enn å få meg til å føle meg mindre vel med meg selv. Ble slank igjen innen 1-2 år av meg selv. Tenker at det beste du kan gjøre er å servere sunn og god mat. Og ha sunn snacks i hus. Og så kan jeg anbefale deg å se dokumentaren vet du hva barna dine spiser. Handler om ultraprossesert mat og blant annet hvordan det påvirker sulthormon i kroppen. Sammen med henne om det er naturlig eller du kan se den først og så fortelle henne at du vil hun skal se den med deg. Det er interessant og mye av det hun spiser vil kanskje friste mindre etterpå. 

Anonymkode: b6b99...b52

Det var et godt tips, den skal jeg absolutt prøve å finne ☺️ Takk!

Anonymkode: 2e6e9...1d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hadde tatt det opp, på lik linje med andre helseskadelige uvaner som røyking, snus, lite inntak av mat etc. Å stå stille og se på at barna tar helseskadelige valg er ikke god omsorg 

Anonymkode: a7b26...5d2

Ja, det er akkurat det jeg tenker også. Når jeg vet det ikke er bra for henne, så føles det ikke spesielt greit å bare «skyve under en stol». 

Anonymkode: 2e6e9...1d6

[Drizzt]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Hun leser veldig mye (bøker, ikke kun skole), og jeg ser hun spiser en del når hun leser. Jeg tror dette kan handle om en uvane der hun forbilder kos og hygge med søtsaker. 
 

Vi har alltid frukt, uten unntak. Druer, epler og bananer. Og hun spiser også dette. 
 

Vi snakker om helse, så hun vet at det ikke er bra. Men der er hun nok som ungdommer flest, og driter litt i det. 

Anonymkode: 2e6e9...1d6

Det er bra det er tilgjengelig frukt og hun spiser også dette. Da bør fokuset være å erstatte helt kjeks og godteri med frukt. Frukt har også sukker, men av den naturlige typen og har færre kalorier. Også er uten mettet fett. 

Jeg mener at du bør snakke med henne om vekt. Hvordan vekt og helse hører sammen. Å begrense godteri og kjeks til for eksempel helgen, men slutte helt i ukedagene. Ikke vær moren som angrer etter 10 år at hun ikke tok grep og ikke var strengere tidligere.

Det beste du kan gjøre for din datter er å gi henne informasjon som vil hjelpe henne å ta riktige valg for egne liv og helse. 

[Fiske]

Min første tanke er: har hun startet på p-piller eller annen hormonprevensjon?

Kanskje hun trenger hjelp med å forstå sammenhengen mellom økt søtsug/matinntak, vektoppgang og p-pillebruk? Mange legger på seg av hormonprevensjon, men det er ikke lett for unge jenter å skjønne at det kommer av p-pillene.

[Sofakona]

Har hun pcos?

[AnonymBruker]

Det er ikke en løsning for alle. Noen trenger strenge grenser og litt kontroll på pengebruk og hvor mye som spises/trenes, andre bør bare henvises til noen å snakke med og få hjelp. Hvorfor handler hun mye snacks? Er det ingen hun kan trene mer med ? Får hun i seg nok vitaminer, gjør hun som andre som ikke påvirkes like mye av usunn mat?  Kjeder hun seg mye !

Om mobbing allerede har startet pga litt økende vekt kan det lett eskalere og trøstespising så pass på hva som skjer på skolen.

Har en sønn som frem til vgs slet med vekten. Han er i og for seg gutt, men han responderte på porsjonskontroll og inndraging av visakortet når det ble funnet for mye snackspapir på rommet. Han fikk ikke lage seg gigantiske porsjoner som kveldsmat av restemat. Etter en tid kunne han regulere porsjonene bedre selv. Han fant selv ut at det gikk lettere på fotballbanen med lavere vekt (når høyden økte) og hadde mer penger til mye annet når han ikke kjøpte snacks, og lærte seg å velge bort masse snacks med kompiser.  Vi har heller aldri snacks i skapene som kan friste.  Han bruker ikke lenger mat som tidsfordriv. 

 

Anonymkode: 1d075...53b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja, det er akkurat det jeg tenker også. Når jeg vet det ikke er bra for henne, så føles det ikke spesielt greit å bare «skyve under en stol». 

Anonymkode: 2e6e9...1d6

Det er viktig å ikke skyve det under en stol men det er også viktig å ikke påføre skam. Det finnes en video knyttet til overspising på YouTube, skal se om jeg finner den.

Du beskriver at hun sitter mye å leser bøker og spiser i den forbindelse. 
Jeg skal ikke «krisemaksimere», men jeg ville vært opptatt av å vite at hun ikke bruker mat til følelsesregulering.

Jeg (overvektig mor som svarte tidligere i tråden) - har overspisingslidelse. Det begynte allerede innen 8-9 års alderen for meg (da var jeg allerede blitt veldig overvektig) - og som voksen er det ingen tvil om at dette hadde lite med mat å gjøre men regulering av følelser. Jeg opplevde både mobbing, skilsmisse og foreldre som var glade i meg men ikke i stand til å dekke mine emosjonelle behov. Komplekse voksen relasjoner (steforeldre, ste/halv- søsken ++) - gjorde at jeg gikk mye «på tå» og forsøkte etter beste evne som en kameleon å tilpasse meg alle rundt meg og dekke deres behov. For å dekke mine egne bruke jeg mat som demper følelsen av stress og uro. Jeg lærte fort at mat roet meg ned og lot meg hvile. Jeg forbinder enda hvile/avslapning med inntak av mat. For meg er mat = stress reduserende.   
Begge mine foreldre var normalvektige og selv om det aldri ble sagt med ord skjønte jeg at de skammet seg over meg og min vekt. Dette førte til mer stress og negative følelser, ønske om å unngå sosiale situasjoner, som igjen ledet til mer isolasjon (stillesittende) og mer selvregulering med mat (overspising) 

Jeg sier ikke at dette nødvendigvis er relevant for din datter overhodet. Jeg deler dog min erfaring for å vise at knytninger til mat, kropp og selvregulering er kompleks. Mitt råd er som sagt å forsøke å gjøre din datter så sterk og sunn hun kan på alle andre arena i livet uten å begrunne det med vektreduksjon. Og ikke minst: sørge for at hun ikke eksponeres for mye stress og konfliktfylte relasjoner/«emosjonelt støy» som hun må håndtere selv, eksempelvis via overspising. 

Anonymkode: 3fe47...0eb