Meldes dette til BV?

[AnonymBruker]

Bacteria skrev (16 minutter siden):

Hva er vitsen med å skremme ts på den måten der da?

Ts har sannsynligvis et diagnosebarn. I ren fortvilelse over å komme for seint på jobb har de holdt barnet hardt fast for å få kledd på det. Vi vet ikke hva slags jobb ts har, har vært i lignende situasjon og om fex jeg skulle kommet for seint på jobb pga noe slikt ville resultatet blitt at en eller annens bestemor hadde ligget utisset og hylende i senga. Kanskje pedleders eller barnevernansattes bestemor?
Oppslag i nrk og vg neste?

Verden er ikke sort-hvit, den er desverre full av gråsoner. 
 

Ts kommer ikke til å bli meldt på dette siden hun nå har sparket ballen i gang med hjelp, utredning og kommunikasjon med barnehagen. 

Meningen er ikke å skremme TS, men å informere om hvordan dette kan faktisk gå i verste fall med litt uflaks. Det er lurt å være litt ekstraobs i en situasjon som denne.

Anonymkode: 7ad35...6e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg jobber faktisk på sykehjem og på sengepost på sykehus  Så det hadde blitt samme resultat her. 
 

Tusen takk 🤍 
 

Jeg er dog ikke det minste redd for omsorgsovertakelse, så slike kommentarer ignorerer jeg glatt. Stoler 100% på at BV ville sett at vi er en kjærlig familie som vil gjøre alt for barna våre, men som dessverre trenger ekstra veiledning og evt. utredning på dette ene, og at de kun vil tilrettelegge for dette i hjemmet.  

Anonymkode: 0744a...883

Hvis du stoler 100% på BV og BV sin kompetanse så hvorfor laget du tråden da? Og hvorfor er du nervøs om mulig kontakt med BV? 

Anonymkode: 7ad35...6e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Takk for svar! Jeg håper egentlig nesten bare at det meldes, både for vår del og for at det er beroligende å se at bhg tar sånt på alvor. 

De første par årene i bhg var hen krevende også der, men etter bytting til storbarn har det gått fint. Hen beskrives som aktiv, blid og sosial, men de ser allikevel hvordan det ofte er for oss ved levering/henting. 
Det går også bra hos mormor, så det er når barnet er med oss problemene oppstår, da spesielt mor. Forstår det er fordi det er med oss barnet føler seg tryggest, men det er utmattende og umulig å ikke tolke det som at det kun er vi som gjør feil. Har vurdert flere ganger å sette opp kamera hjemme slik at jeg kan vise hvordan situasjoner oppstår og blir håndtert når/hvis vi får hjelp. 
 

Barnet er ikke utredet og vi har ikke hatt hjelp inne tidligere. Det ble avtalt at det skulle settes opp en dag i bhg hvor en pedagog skulle observere barnet, men samme uke ble det lock down pga Covid, og i tiden etter gikk det bedre i bhg så det ble aldri gjennomført. Men det er som sagt inne en søknad i kommunen nå, så håper vi får svar på den snart.
Vi burde absolutt fått hjelp inn tidligere, men har opplevd at det er vanskelig å forklare og få folk til å forstå hvordan vi har det hjemme når det ikke er sånn hen oppfattes andre steder. 
 

TS

Anonymkode: 0744a...883

Bhg kjenner ungen de å, tenker at tatt i betraking historikken på ungen er det slettes ikke sikkert det meldes 

Anonymkode: 39788...609

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Hvis du stoler 100% på BV og BV sin kompetanse så hvorfor laget du tråden da? Og hvorfor er du nervøs om mulig kontakt med BV? 

Anonymkode: 7ad35...6e6

Skriver i innlegget at det er helt i orden om bhg kontakter, og at jeg synes det er nærmest betryggende om de faktisk gjør jobben sin og melder slik de skal. 
 

Det handler nok mer om at det er vondt å tenke på at jeg har satt meg selv i en situasjon som kan gi utslag i at jeg blir meldt til BV. Enkelt forklart. Står fortsatt for at jeg stoler på både barnevernet og oss som omsorgsfulle foreldre. 
 

TS

Anonymkode: 0744a...883

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Skriver i innlegget at det er helt i orden om bhg kontakter, og at jeg synes det er nærmest betryggende om de faktisk gjør jobben sin og melder slik de skal. 
 

Det handler nok mer om at det er vondt å tenke på at jeg har satt meg selv i en situasjon som kan gi utslag i at jeg blir meldt til BV. Enkelt forklart. Står fortsatt for at jeg stoler på både barnevernet og oss som omsorgsfulle foreldre. 
 

TS

Anonymkode: 0744a...883

Synes bare at det er rart at du er nervøs når du stoler på BV helt 100%. 

Men det jeg er redd for er at dette kan sees på som mishandling. Mishandling regnes som alvorlig omsorgssvikt og er helt klart en grunn til både akuttvedtak og omsorgsovertakelse. Vil minne om at selv PÅSTANDER om vold/mishandling har mange ganger resultert i akuttvedtak og omsorgsovertakelse, uten at det finnes noe som helst bevis på slike forhold. Så hvis jeg var deg så ville jeg håpet at barnehagen IKKE melder ifra til barnevernet.

Anonymkode: 7ad35...6e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Meningen er ikke å skremme TS, men å informere om hvordan dette kan faktisk gå i verste fall med litt uflaks. Det er lurt å være litt ekstraobs i en situasjon som denne.

Anonymkode: 7ad35...6e6

Det skjer ikke at barnevernet bare fjerner barnet. Tro meg, jeg vet om foreldre som skader barna med vilje (de kommer fra en annen kultur) og selv om de blir meldt gang på gang skjer det ingenting med barnet. Grunnen er at foreldrene jobber for å ta tak i problemene. Når ts er åpen om barnets utfordringer og ønsker å jobbe for å bedre situasjonen vil ikke en eventuell bekymringsmelding føre til at barnet blir fjernet permanent fra hjemmet. Barnevernet jobber først og fremst med å veilede foreldre. 

Anonymkode: 4c1b6...55e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Synes bare at det er rart at du er nervøs når du stoler på BV helt 100%. 

Men det jeg er redd for er at dette kan sees på som mishandling. Mishandling regnes som alvorlig omsorgssvikt og er helt klart en grunn til både akuttvedtak og omsorgsovertakelse. Vil minne om at selv PÅSTANDER om vold/mishandling har mange ganger resultert i akuttvedtak og omsorgsovertakelse, uten at det finnes noe som helst bevis på slike forhold. Så hvis jeg var deg så ville jeg håpet at barnehagen IKKE melder ifra til barnevernet.

Anonymkode: 7ad35...6e6

Kan formulerer meg på en annen måte da det virket som det var vanskelig for deg å forstå.. 

Det handler mer om skammen som forbindes med det å faktisk bli meldt til BV. Jeg er absolutt ikke redd for de. Hadde faktisk tenkt å ringe de selv i dag før flere skrev i tråden her at det var mer hjelp å få via fastlege, familievernkontor, bhg osv. 

Jeg ser hva du skriver, men det er ingen som tar fra oss barnet vårt. Det er jeg ikke redd for og nå er jeg ferdig med å forsvare hvorfor jeg ikke frykter BV. 
 

TS

Anonymkode: 0744a...883

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kan formulerer meg på en annen måte da det virket som det var vanskelig for deg å forstå.. 

Det handler mer om skammen som forbindes med det å faktisk bli meldt til BV. Jeg er absolutt ikke redd for de. Hadde faktisk tenkt å ringe de selv i dag før flere skrev i tråden her at det var mer hjelp å få via fastlege, familievernkontor, bhg osv. 

Jeg ser hva du skriver, men det er ingen som tar fra oss barnet vårt. Det er jeg ikke redd for og nå er jeg ferdig med å forsvare hvorfor jeg ikke frykter BV. 
 

TS

Anonymkode: 0744a...883

Det er helt riktig at du har bedre muligheter å få hjelp via bl.a. fastlege. Det er ingen grunn til å melde deg selv til barbevernet. Barnevernet har veldig sjelden kompetanse i barn med spesielle behov. Jeg sier ikke at ditt barn er et barn med spesielle behov, men det kan virke sånn, og det kan være lurt å be om en ordentlig utredning.

Jeg har en sønn som hadde veldig liknende oppførsel i den alderen, og vi som foreldre slet mye med det. Han ble senere diagnostisert med ADHD og Asperger. 

Anonymkode: 7ad35...6e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du forstår tydeligvis ikke at dere kan faktisk miste barnet deres hvis dette blir meldt. Det har blitt gjort mange mange akuttvedtak av barnevernet for mye mindre. Ønsker dere lykke til.

Anonymkode: 7ad35...6e6

Tull

Anonymkode: 156ae...b31

[AnonymBruker]

Vi har samme problemet her og BV sa at det var greit å holde fast barnet i slike situasjoner.  Er jo vanlige mennesker som jobber der også. 

Anonymkode: d3ee1...ea4

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Skriver i innlegget at det er helt i orden om bhg kontakter, og at jeg synes det er nærmest betryggende om de faktisk gjør jobben sin og melder slik de skal. 
 

Det handler nok mer om at det er vondt å tenke på at jeg har satt meg selv i en situasjon som kan gi utslag i at jeg blir meldt til BV. Enkelt forklart. Står fortsatt for at jeg stoler på både barnevernet og oss som omsorgsfulle foreldre. 
 

TS

Anonymkode: 0744a...883

Hadde ikke vært så bekymret for BV melding egentlig . Hadde vært mer bekymret for at en så liten unge allerede emosjonelt kontrollerer mor, men klarer å oppføre seg hos andre . Du trenger nok litt hjelp med å tørre å sette tydeligere grenser for deg selv , og barnet❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Synes bare at det er rart at du er nervøs når du stoler på BV helt 100%. 

Men det jeg er redd for er at dette kan sees på som mishandling. Mishandling regnes som alvorlig omsorgssvikt og er helt klart en grunn til både akuttvedtak og omsorgsovertakelse. Vil minne om at selv PÅSTANDER om vold/mishandling har mange ganger resultert i akuttvedtak og omsorgsovertakelse, uten at det finnes noe som helst bevis på slike forhold. Så hvis jeg var deg så ville jeg håpet at barnehagen IKKE melder ifra til barnevernet.

Anonymkode: 7ad35...6e6

Nei. nå må du gi deg.

Håper du ikke tar til deg slike innlegg ts. Så lenge barnet ikke kommer med stadige merker i bhg, så kan du nok ta det helt med ro.

Anonymkode: 24bce...38b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Vi har samme problemet her og BV sa at det var greit å holde fast barnet i slike situasjoner.  Er jo vanlige mennesker som jobber der også. 

Anonymkode: d3ee1...ea4

Nettopp. Hvor mange av oss har ikke måttet holde fast et utagerende barn innimellom. Og det er fort gjort at det kan bli merker på tynn barnehud.

Anonymkode: 24bce...38b

[AnonymBruker]

Jeg synes du overdriver voldsomt. Har selv båret skrikende barn fra barnehagen og satt i bilstoler. Jeg har ikke sett noen merker etterpå men har heller ikke let etter dem. De ansatte så det. Og de ansatte selv tok i barnet for å stoppe en farlig situasjon.  Noe jeg og godtok og var glad for at de rakk. Siden barnet deres ikke har utfordringer i barnehagen,  hadde jeg faktisk avtalt møte med ped leder og spurt hvordan de løser situasjoner der og spurt om råd og tips. Så brukt litt tid på det og etterpå vurdert veien videre. 

Anonymkode: 48ae6...f85

[AnonymBruker]

Tror nok ikke det er så sikkert at det meldes. Sånt kan skje om man har veldig utagerende barn og du mente jo ikke at barnet skulle få vondt. 

Anonymkode: 786a3...277

[AnonymBruker]

Havspeil skrev (6 timer siden):

Hei TS.

Du skal ikke bry deg om de som spyr ut galle grunnet egne grunner her. KG er et minefelt i så tilfelle. Det er grå og sårede sjeler her inne som feeder på innlegg som ditt. Kun for eget ego. Du gjør ditt beste ,- det skinner gjennom ❤ Nå får du med barnehagen på laget. 👍 Til skolestart har dere et opplegg med skole og helsetjeneste. Det blir bra! 

Jeg sender deg en styrkeklem og en engel for hvile . Alle motstridende følelser du har er helt normale gitt situasjonen. Men det vil bli en endring til det bedre. 🌹🌹🌹

Hets hører ingen stans hjemme her . 

 

Hvorfor har du lagt med mitt innlegg her? 

Anonymkode: 2e695...ea2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg synes du overdriver voldsomt. Har selv båret skrikende barn fra barnehagen og satt i bilstoler. Jeg har ikke sett noen merker etterpå men har heller ikke let etter dem. De ansatte så det. Og de ansatte selv tok i barnet for å stoppe en farlig situasjon.  Noe jeg og godtok og var glad for at de rakk. Siden barnet deres ikke har utfordringer i barnehagen,  hadde jeg faktisk avtalt møte med ped leder og spurt hvordan de løser situasjoner der og spurt om råd og tips. Så brukt litt tid på det og etterpå vurdert veien videre. 

Anonymkode: 48ae6...f85

Det er mulig. 
Snakket lenge med ped.leder i et møte i bhg tidligere i dag og det var utrolig nyttig. 
Jeg har alltid sagt at jeg føler vi gjør alt teorien anbefaler, og at det selvfølgelig sklir ut en gang i blant når ting eskalerer voldsomt. Men jeg har innsett at det sklir ut oftere enn jeg tror. Nevnte også til hun at vi går på eggeskall når det er rolig i frykt for å utløse noe, og hun påpekte for meg hvor skadelig det var for dynamikken i hjemmet og at det er klart hun merker hvor mye kontroll hen har. 
 

TS

Anonymkode: 0744a...883

[AnonymBruker]

Har ikke lest kommentarene her.

Har barnehagen henvist barnet til ppt? Regner med de også har opplevd denne adferden og at dere har vært åpne med bhg om det? Har dere en dialog med barnehagen så tenker jeg at det ikke vil bli meldt. Men det hjelper å pushe på ppt for å få en utredning av barnet så fort som mulig!

Anonymkode: ed94e...253

[AnonymBruker]

Du skriver at barnet fungerer godt i barnehagen, og hos besteforeldre, og at det er mest problemer hjemme. Kan det være at det ikke nødvendigvis er snakk om diagnoser likevel? Du skriver ikke så mye om grensesetting utover at dere snakker med gutten, og enkelte ganger må skjære gjennom, så jeg tenkte å dele en erfaring jeg har gjort meg (det er ikke ment som kritikk!). 

Tidligere brukte vi veldig mye tid på å rydde vekk mest mulig hindringer i hverdagen, gjøre alt "pedagogisk riktig", validere følelser, godsnakke, forhandle osv. U name it. Dette tok mye tid og krefter, men gav liten gevinst. Ting ble veldig mye lettere da vi innskrenket dette forhandlingsvinduet (les: ble strengere). Husk at grenser også er omsorg, og noen barn har behov for svært tydelige grenser. Jeg tenker at det er uheldig at går på tå rundt barnet og avlyser planer pga barnets utagering, på den måten gir dere "makten" til barnet. Det er et ansvar barn ikke er rustet til å ha. Dersom barnet er over 3 år, har det godt av at dere forventer enn viss "folkeskikk" av hen. I stedet for å ha fokus på validering da barnet gikk over streken (verbalt eller fysisk), begynte vi å være bestemt og tydelig på at "det er IKKE lov til å slå" og ta en time-out sammen med barnet. Gjorde meg tilgjengelig hvis barnet trengte det (ofte ville det helst være i fred), men hen fikk ikke lov til å fortsette med opprinnelig aktivitet/vende tilbake til fellesarealet før hen var i en rolig tilstand igjen. Så kunne vi heller snakke om situasjonen/følelser og alternative handlingsmønstre i etterkant, i stedet for midt i situasjonen. Det var en game-changer. I tillegg begynte vi å innføre noen logiske konsekvenser for dårlig oppførsel, f.eks. leker som kastes blir inndratt, lite samarbeidsvilje ved kveldstid = ikke tid til nattahistorie osv. Noen ganger måtte litt hardere krutt til som at morsomme planer avlyses, eller at barneTV utsettes til neste dag. Det viktigste er å være forutsigbar og konsekvent, stå for det en sier. Tydelige grenser gir trygghet.

Det høres også ut som at barnet kunne ha nytte av en visuell dagsplan, spesielt på morgenen. Legg frem klær med barnet dagen før, snakk om hva dere skal ha til frokost. Prøv å innføre mest mulig faste rutiner, og lite rom for unødvendige forhandlinger i disse situasjonene.

 

Lykke til!

Anonymkode: a2f5e...833

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du skriver at barnet fungerer godt i barnehagen, og hos besteforeldre, og at det er mest problemer hjemme. Kan det være at det ikke nødvendigvis er snakk om diagnoser likevel? Du skriver ikke så mye om grensesetting utover at dere snakker med gutten, og enkelte ganger må skjære gjennom, så jeg tenkte å dele en erfaring jeg har gjort meg (det er ikke ment som kritikk!). 

Tidligere brukte vi veldig mye tid på å rydde vekk mest mulig hindringer i hverdagen, gjøre alt "pedagogisk riktig", validere følelser, godsnakke, forhandle osv. U name it. Dette tok mye tid og krefter, men gav liten gevinst. Ting ble veldig mye lettere da vi innskrenket dette forhandlingsvinduet (les: ble strengere). Husk at grenser også er omsorg, og noen barn har behov for svært tydelige grenser. Jeg tenker at det er uheldig at går på tå rundt barnet og avlyser planer pga barnets utagering, på den måten gir dere "makten" til barnet. Det er et ansvar barn ikke er rustet til å ha. Dersom barnet er over 3 år, har det godt av at dere forventer enn viss "folkeskikk" av hen. I stedet for å ha fokus på validering da barnet gikk over streken (verbalt eller fysisk), begynte vi å være bestemt og tydelig på at "det er IKKE lov til å slå" og ta en time-out sammen med barnet. Gjorde meg tilgjengelig hvis barnet trengte det (ofte ville det helst være i fred), men hen fikk ikke lov til å fortsette med opprinnelig aktivitet/vende tilbake til fellesarealet før hen var i en rolig tilstand igjen. Så kunne vi heller snakke om situasjonen/følelser og alternative handlingsmønstre i etterkant, i stedet for midt i situasjonen. Det var en game-changer. I tillegg begynte vi å innføre noen logiske konsekvenser for dårlig oppførsel, f.eks. leker som kastes blir inndratt, lite samarbeidsvilje ved kveldstid = ikke tid til nattahistorie osv. Noen ganger måtte litt hardere krutt til som at morsomme planer avlyses, eller at barneTV utsettes til neste dag. Det viktigste er å være forutsigbar og konsekvent, stå for det en sier. Tydelige grenser gir trygghet.

Det høres også ut som at barnet kunne ha nytte av en visuell dagsplan, spesielt på morgenen. Legg frem klær med barnet dagen før, snakk om hva dere skal ha til frokost. Prøv å innføre mest mulig faste rutiner, og lite rom for unødvendige forhandlinger i disse situasjonene.

 

Lykke til!

Anonymkode: a2f5e...833

Barnet var mye verbalt utagerende på småbarnsavdelingen, men ikke i det hele tatt på storbarns. Hen er forresten 4. 

Du sier omtrent ordrett det ped.leder i bhg sa i dag og jeg tror dere begge har fullstendig rett. Det hjelper godt å få se det skrevet ned også, sammen med konkrete råd. Så takk for det! 🤍 
Jeg mistenker egentlig ikke noe diagnose, og det gjør de heller ikke i barnehagen. Barnet har absolutt fått for mye makt i hjemmet fordi vi rett og slett er «redd» hen. Jeg har alltid tenkt at vi som oftest er veldig konsekvente, men innser mer og mer at vi nok gir oss på mye «småting», som for oss oppleves som bagateller, fordi vi ikke orker kampen. Dette resulterer så klart i en like stor, om ikke større, kamp neste gang. 
 

Men igjen, takk❤️ Tar det så absolutt med meg videre. Tenker jeg må sette meg ned med mann og evt. eldre søsken i morgen kveld og ta oss et skikkelig møte og legge klare planer for hvordan ulike situasjoner skal håndteres av oss foreldre. 
 

TS

Anonymkode: 0744a...883