Utslitt i ferien pga utagerende barn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg beklager hvis jeg var litt kvass, jeg kan ta selvkritikk på det. 

Men jeg reagerer på formuleringen at det er lenge til Aks åpner. Det vil si at hun ser frem til å sende barnet til ansatte som må overta ansvaret for et utagerende barn. Og ikke minst andre barn som må være «skyteskive» for barn som strever med atferd. 

Anonymkode: f4f9c...80b

På AKS kan det settes inn ekstra ressurser til å hjelpe hvis barnet strever veldig. Hjemme er det ingen ekstra ressurser, det er bare TS 24/7. Sommerferien kan være beintøff for familier som sliter! Særlig når det blir brudd på rutiner og mange annerledesdager. Det betyr ikke at foreldrene er dårlige! De må få lov til å blåse ut litt - spesielt når det er anonymt, og ikke vil gå ut over barnet (ikke deling i sosiale medier og lignende).

Anonymkode: bdd3a...262

[AnonymBruker]

Nå bare spør jeg, for jeg vet ikke.. men hva skjedde med den gode, gamle oppdragelsen? Klare rammer og regler, tydelige grenser, og konsekvenser / sanksjoner for brudd på reglene? 
 

Føler at folk bare lar ungene sine oppføre seg helt jævlig, også skylder de på at ungene har en eller annen form for diagnose.. Man må da for faen kunne oppdra ungene selvom de har adhd eller andre utfordringer?

 

Les deg opp på elementær atferdspsykologi. Forsterkning av god atferd, svekking av dårlig atferd. Vær konsekvent, ellers forstår barnet fort at du bare kommer med tomme trusler eller frister med belønning som ungen faktisk aldri får.

Anonymkode: 81926...0aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.7.2023 den 8.24):

Jeg har full forståelse.  Men jeg tenker at dette jarra jarra fungerer på barn uten adferdsproblemer vansker. 

Barn er jo svært forskjellige.  Som mine to , har jeg måtte ta helt ulikt. Jarra jarra fungerer supert på den ene og ikke den andre. 

Min trodde vold var lek. Og om jeg ble sinna, så var det en del av leken og ble værre. 

Jeg tenker barn lærer hva som er ok og ikke på omgivelsene.  Den yngste holdt det med små lyder eller et blikk. Den eldste skjønte ikke sånt.  Og av og til følte jeg han var som et lite lokomotiv.  På bare 2 minutter kunne han lage katastrofer. 

Han lærte aldri heller,  samt han var så rask også, at det hjalp lite å være på han hele tiden. Feks badestranden turte jeg ikke. For jeg vet ikke hvor mange ganger han gikk under. Selv om jeg aldri så mye prøvde å lære han å gå langs med stranden og ikke utover.  Jeg var jo på han, men alikevel klarte han gang på gang løpe rett utover til han gikk under.  Bare for å gi et perspektiv på hvor sykt vanskelig det var å få inn litt fornuft. 

Så jeg ga f... i alt som het rett pedagogikk. Jeg hadde lest meg opp, og utdannede pedagoger i bh og skole kom ikke lengre de heller.  Så jeg kjørte 3trinn iht feks slåing.

1: tilsnakk, nei det er ikke lov å slå

2: visste det kom et slag til. Tok hånden i farta, og streng og morsk i fjeset. NEI, det er ikke lov å slå

3: ventet på et 3 forsøk, tok tak i hånden når den kom, holdt den, sa ingenting viste at jeg ikke var fornøyd.  Holdt den til han slappet av. 

Hvis ikke dette hjalp, bar jeg ungen ut av  situasjonen. Og tok en prat når ungen hadde roet seg ned. Midt i på siste fase uten hell, ble bare værre 

Jeg begynte å jobbe litt med å hindre at sånt skjedde  på forhånd.  For det var jo ved å bli overivrig, lei seg, skuffa , sinna, ikke få viljen sin osv.

Der ble det gjort flere tiltak enn jeg kan forklare her. Men her fungerte det fint med avledning.  Så jeg måtte få han ut av situasjonen,  før det gikk galt. Som feks be de komme å sette seg å drikke, spise is eller et eller annet. Når han var i lek med andre. Jeg kjøpte også tv spill når han var ca 6år. Så var det iferd med å gå galt, foreslo jeg at de kunne spille litt. I verstefall da, kunne ha gå litt løs på sofaen.

Når 3 trinn var gjort en stund. Var det en kort beskjed, eller ta han ut av situasjonen.  Enten bære eller følge han vekk.  

På skolen slet vi jo, fordi han måtte ha korte og strenge beskjeder,  ellers så ville han ikke høre. Men der kjørte de riktig pedagogikk, som på ingen måte virket. Og som stort sett førte til at han ble værre. 

Når han ble stor nok. Kunne vi snakke litt mer om hva som gikk feil, hvorfor han slo osv. Sånn utenom situasjonen.  Og da kunne vi begynne å gi han verktøy.  For han ville jo ikke slå selv. Og da kom vi frem til løsninger sammen, som fungerte ganske greit. Men det tok litt tid, å få skolen til å innse at korte strenge beskjeder var det som hjalp. Som han sa selv. Han syntes pedagoger var teite, og da fikk han lyst til mer bøll og følte sterkt på å plage dem. 

Når han gjorde noe galt, så satte jeg krav om unnskyld.  Han fikk bestemme selv hvordan.  Om han ville ta det med barnet, foreldrene, skolen eller at jeg tok første kontakt. Han valgte stort sett  ringe foreldrene selv. 

Vi fikk ned volden til minimum i tenårene. Og ham er nå ung voksen.  Og ikke den sloss kjempen jeg var redd han skulle bli. Men kaster seg gjerne i situasjoner han ikke syntes er ok.  Feks nå sist 3 gutter som denge på en dame. Da tok han alle tre. 

Så ikke gi opp. Fungerer ikke pedagogikk opplegget, så gå ut fra hvordan du kjenner ditt barn. Det er lov å prøve å feile på veien.  Men jeg syntes også du bør be om litt hjelp fra ppt. Mitt barn fikk adhd diagnose etterhvert. Så hvis det er noe sånt, eller ikke , så tenker jeg han har mange følser han ikke har kontroll på.  Og trenger mye hjelp til selvregulering før det tar helt av. Snakkes han når alt er over, spør hva skjedde, hva følte du, hvorfor ble du så sinna. Og ikke bli sint av svarene du får. Men bli enig med barnet at dette fungerer jo ikke så bra. Ungen føler nok også på skam iht å slå. De syntes ko ikke det er gøy selv heller. 

Klem. Du er den som kjenner barnet ditt best. Og ikke alltid riktig pedagogikk er det rette for alle.  

Under raseri utbrudd. Måtte jeg feks holde fast. Og da sa jeg pust med magen, mange ganger. Etterhvert legges fokus på pusten,  og da kan de klare å roe seg ned. Istedenfor masse dulling og snakk/diskusjon.  

Ei som stadig kritiserte meg for hvordan jeg tok han. Så forklarte jeg at det du mener jeg skal gjøre, gjør han værre. Så værsågod prøv. Det gikk til helvete. Og hun også så at min metode faktisk fungerte og at det var der han trengte.

I dag er han ung voksen,  veldig reflektert. Og jovial fyr jeg er super stolt av. Jeg må fortsatt hjelpe han å bremse litt ned, før han jobber seg ihjel. Takler han ikke noe med dama, kommer han og ber om råd, før han starter en krangel med henne. For han vet at jeg ikke ubetinget tar hans side, men at jeg gir han litt perspektiv på hennes side også. 

Uansett viktig å ta en prat når ting roer seg. Og møte de på et ikke konflikt nivå. Som nå skal jeg ta deg for dårlig oppførsel.  Men en normal prat om hva skjedde og hvorfor.  Og da er det lov å si at det ikke er vanlig å reagere så kraftig, fordi du ikke fikk den isen.  Det er lov å bli litt lei seg. Men vi kan ikke bli så sinna. Det fungerer litt dårlig.  Starter ofte med, går det bedre nå? Er ungen sinna fortsatt, sier jeg vi snakkes litt senere

Anonymkode: c5dd4...150

Jarra jarra? Hva er det? Er det «rednecksk» for jadda jadda? 

Anonymkode: 81926...0aa

[mellomtomater67]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Nå bare spør jeg, for jeg vet ikke.. men hva skjedde med den gode, gamle oppdragelsen? Klare rammer og regler, tydelige grenser, og konsekvenser / sanksjoner for brudd på reglene? 
 

Føler at folk bare lar ungene sine oppføre seg helt jævlig, også skylder de på at ungene har en eller annen form for diagnose.. Man må da for faen kunne oppdra ungene selvom de har adhd eller andre utfordringer?

 

Les deg opp på elementær atferdspsykologi. Forsterkning av god atferd, svekking av dårlig atferd. Vær konsekvent, ellers forstår barnet fort at du bare kommer med tomme trusler eller frister med belønning som ungen faktisk aldri får.

Anonymkode: 81926...0aa

Enig!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.7.2023 den 13.56):

Ååå hadde jeg sett et barn slå mora si sånn, hadde jeg gått bort og sagt at sånt gjør man ikke mot mammaen sin.  Ikke for å direkte blande meg. Men fordi jeg vet det hadde hjulpet deg masse

Anonymkode: c5dd4...150

min sønn har autisme og ADHD og kan finne på å så ved overstimulering. Hadde du kommet bort og sagt noe sånt til han hadde jeg faktisk klikka på deg. Så vær så snill - aldri gjør det.

Anonymkode: 3e826...10b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Nå bare spør jeg, for jeg vet ikke.. men hva skjedde med den gode, gamle oppdragelsen? Klare rammer og regler, tydelige grenser, og konsekvenser / sanksjoner for brudd på reglene? 
 

Føler at folk bare lar ungene sine oppføre seg helt jævlig, også skylder de på at ungene har en eller annen form for diagnose.. Man må da for faen kunne oppdra ungene selvom de har adhd eller andre utfordringer?

 

Les deg opp på elementær atferdspsykologi. Forsterkning av god atferd, svekking av dårlig atferd. Vær konsekvent, ellers forstår barnet fort at du bare kommer med tomme trusler eller frister med belønning som ungen faktisk aldri får.

Anonymkode: 81926...0aa

håper du aldri får barn med diagnoser (som autisme og adhd) ❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️

Anonymkode: 3e826...10b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.7.2023 den 0.29):

🤣🤣🤣 For du er ekspert i barnepsykologi, Klara Klok? Ligg unna andres barneoppdragelse. Med mindre det er foreldrene som slår ungen! 

Anonymkode: bdd3a...262

Ja har iallefall oppdratt 4 unger. Og vetveldif godt at de fleste barn tar til seg kommentarer fra andre enn foreldrene. Foreldrene legger grunnlaget og  de tar til seg fra omgivelsene.  Det er noe som heter at det skal et samfunn til å oppdra barn. Noe Norge har glemt. Og har bevisst benyttet meg av dette selv. Når mine har fått 100 beskjeder om samme sak, men driter i det pga kommer fra meg. Da ble de sent til bestemor. En beskjed om det samme fra henne , vips problem løst. Foreldre tror barn i dag er så skjøre ar de tåler å bli snakket til av andre. Så når de blir større og faktisk blir det, fordi de ikke kan oppføre seg, så knekker de sammen.  Fordi verden rundt tolererer ikke slik foreldrene gjør 

Anonymkode: c5dd4...150

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

håper du aldri får barn med diagnoser (som autisme og adhd) ❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️

Anonymkode: 3e826...10b

Men det kan da ikke være sånn at 99 av 100 barn har en diagnose som gjør at de står fritt til å oppføre seg så jævlig de bare vil fordi de ikke «kan oppdras»? Har det vært noe gærent i drikkevannet de siste 30 åra, eller hva skjer?

Anonymkode: 81926...0aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Ja har iallefall oppdratt 4 unger. Og vetveldif godt at de fleste barn tar til seg kommentarer fra andre enn foreldrene. Foreldrene legger grunnlaget og  de tar til seg fra omgivelsene.  Det er noe som heter at det skal et samfunn til å oppdra barn. Noe Norge har glemt. Og har bevisst benyttet meg av dette selv. Når mine har fått 100 beskjeder om samme sak, men driter i det pga kommer fra meg. Da ble de sent til bestemor. En beskjed om det samme fra henne , vips problem løst. Foreldre tror barn i dag er så skjøre ar de tåler å bli snakket til av andre. Så når de blir større og faktisk blir det, fordi de ikke kan oppføre seg, så knekker de sammen.  Fordi verden rundt tolererer ikke slik foreldrene gjør 

Anonymkode: c5dd4...150

Du har aldri hatt barn som har vansker, skjønner jeg. Det har jeg. Hvis du hadde brutt inn mens jeg forsøker å håndtere situasjonen med mitt barn som har en diagnose, hadde du for det første gjort alt mye verre for barnet mitt. For det andre hadde du fått så ørene hadde flagret av meg. Du har ikke nødvendigvis peiling på andre barn bare fordi du har fire barn selv, skjønner du. Livet er ikke så enkelt som du tror. Ikke barneoppdragelse av barn som har diagnoser eller diverse vansker eller.

Anonymkode: bdd3a...262

[AnonymBruker]

Hva med å forsøke å oppdra dem?

Anonymkode: 0677b...737

[AnonymBruker]

Anonymaaaa skrev (På 18.7.2023 den 9.14):

Men de skulle bare visst at utageringen skyldes at jeg har satt grenser som barna ikke liker

...........tror ikke så mange barn liker grensene som blir satt, men de voksne må være forelder og ikke bestevenn (og redd for å ikke bli likt.)

Anonymkode: 7c236...6bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

min sønn har autisme og ADHD og kan finne på å så ved overstimulering. Hadde du kommet bort og sagt noe sånt til han hadde jeg faktisk klikka på deg. Så vær så snill - aldri gjør det.

Anonymkode: 3e826...10b

Like ustabil som ungen du da 😂

Anonymkode: 0aa44...c74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Like ustabil som ungen du da 😂

Anonymkode: 0aa44...c74

Her er det fordommer og manglende kunnskap som snakker. Lite sjarmerende trekk, begge deler. 

Anonymkode: bdd3a...262

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.7.2023 den 8.24):

Jeg har full forståelse.  Men jeg tenker at dette jarra jarra fungerer på barn uten adferdsproblemer vansker. 

Barn er jo svært forskjellige.  Som mine to , har jeg måtte ta helt ulikt. Jarra jarra fungerer supert på den ene og ikke den andre. 

Min trodde vold var lek. Og om jeg ble sinna, så var det en del av leken og ble værre. 

Jeg tenker barn lærer hva som er ok og ikke på omgivelsene.  Den yngste holdt det med små lyder eller et blikk. Den eldste skjønte ikke sånt.  Og av og til følte jeg han var som et lite lokomotiv.  På bare 2 minutter kunne han lage katastrofer. 

Han lærte aldri heller,  samt han var så rask også, at det hjalp lite å være på han hele tiden. Feks badestranden turte jeg ikke. For jeg vet ikke hvor mange ganger han gikk under. Selv om jeg aldri så mye prøvde å lære han å gå langs med stranden og ikke utover.  Jeg var jo på han, men alikevel klarte han gang på gang løpe rett utover til han gikk under.  Bare for å gi et perspektiv på hvor sykt vanskelig det var å få inn litt fornuft. 

Så jeg ga f... i alt som het rett pedagogikk. Jeg hadde lest meg opp, og utdannede pedagoger i bh og skole kom ikke lengre de heller.  Så jeg kjørte 3trinn iht feks slåing.

1: tilsnakk, nei det er ikke lov å slå

2: visste det kom et slag til. Tok hånden i farta, og streng og morsk i fjeset. NEI, det er ikke lov å slå

3: ventet på et 3 forsøk, tok tak i hånden når den kom, holdt den, sa ingenting viste at jeg ikke var fornøyd.  Holdt den til han slappet av. 

Hvis ikke dette hjalp, bar jeg ungen ut av  situasjonen. Og tok en prat når ungen hadde roet seg ned. Midt i på siste fase uten hell, ble bare værre 

Jeg begynte å jobbe litt med å hindre at sånt skjedde  på forhånd.  For det var jo ved å bli overivrig, lei seg, skuffa , sinna, ikke få viljen sin osv.

Der ble det gjort flere tiltak enn jeg kan forklare her. Men her fungerte det fint med avledning.  Så jeg måtte få han ut av situasjonen,  før det gikk galt. Som feks be de komme å sette seg å drikke, spise is eller et eller annet. Når han var i lek med andre. Jeg kjøpte også tv spill når han var ca 6år. Så var det iferd med å gå galt, foreslo jeg at de kunne spille litt. I verstefall da, kunne ha gå litt løs på sofaen.

Når 3 trinn var gjort en stund. Var det en kort beskjed, eller ta han ut av situasjonen.  Enten bære eller følge han vekk.  

På skolen slet vi jo, fordi han måtte ha korte og strenge beskjeder,  ellers så ville han ikke høre. Men der kjørte de riktig pedagogikk, som på ingen måte virket. Og som stort sett førte til at han ble værre. 

Når han ble stor nok. Kunne vi snakke litt mer om hva som gikk feil, hvorfor han slo osv. Sånn utenom situasjonen.  Og da kunne vi begynne å gi han verktøy.  For han ville jo ikke slå selv. Og da kom vi frem til løsninger sammen, som fungerte ganske greit. Men det tok litt tid, å få skolen til å innse at korte strenge beskjeder var det som hjalp. Som han sa selv. Han syntes pedagoger var teite, og da fikk han lyst til mer bøll og følte sterkt på å plage dem. 

Når han gjorde noe galt, så satte jeg krav om unnskyld.  Han fikk bestemme selv hvordan.  Om han ville ta det med barnet, foreldrene, skolen eller at jeg tok første kontakt. Han valgte stort sett  ringe foreldrene selv. 

Vi fikk ned volden til minimum i tenårene. Og ham er nå ung voksen.  Og ikke den sloss kjempen jeg var redd han skulle bli. Men kaster seg gjerne i situasjoner han ikke syntes er ok.  Feks nå sist 3 gutter som denge på en dame. Da tok han alle tre. 

Så ikke gi opp. Fungerer ikke pedagogikk opplegget, så gå ut fra hvordan du kjenner ditt barn. Det er lov å prøve å feile på veien.  Men jeg syntes også du bør be om litt hjelp fra ppt. Mitt barn fikk adhd diagnose etterhvert. Så hvis det er noe sånt, eller ikke , så tenker jeg han har mange følser han ikke har kontroll på.  Og trenger mye hjelp til selvregulering før det tar helt av. Snakkes han når alt er over, spør hva skjedde, hva følte du, hvorfor ble du så sinna. Og ikke bli sint av svarene du får. Men bli enig med barnet at dette fungerer jo ikke så bra. Ungen føler nok også på skam iht å slå. De syntes ko ikke det er gøy selv heller. 

Klem. Du er den som kjenner barnet ditt best. Og ikke alltid riktig pedagogikk er det rette for alle.  

Under raseri utbrudd. Måtte jeg feks holde fast. Og da sa jeg pust med magen, mange ganger. Etterhvert legges fokus på pusten,  og da kan de klare å roe seg ned. Istedenfor masse dulling og snakk/diskusjon.  

Ei som stadig kritiserte meg for hvordan jeg tok han. Så forklarte jeg at det du mener jeg skal gjøre, gjør han værre. Så værsågod prøv. Det gikk til helvete. Og hun også så at min metode faktisk fungerte og at det var der han trengte.

I dag er han ung voksen,  veldig reflektert. Og jovial fyr jeg er super stolt av. Jeg må fortsatt hjelpe han å bremse litt ned, før han jobber seg ihjel. Takler han ikke noe med dama, kommer han og ber om råd, før han starter en krangel med henne. For han vet at jeg ikke ubetinget tar hans side, men at jeg gir han litt perspektiv på hennes side også. 

Uansett viktig å ta en prat når ting roer seg. Og møte de på et ikke konflikt nivå. Som nå skal jeg ta deg for dårlig oppførsel.  Men en normal prat om hva skjedde og hvorfor.  Og da er det lov å si at det ikke er vanlig å reagere så kraftig, fordi du ikke fikk den isen.  Det er lov å bli litt lei seg. Men vi kan ikke bli så sinna. Det fungerer litt dårlig.  Starter ofte med, går det bedre nå? Er ungen sinna fortsatt, sier jeg vi snakkes litt senere

Anonymkode: c5dd4...150

Fy faen.. Sånne unger skulle hatt juling fra FØRSTE gang de var voldelige. Ikke bruke faen meg 20 år på å dulle og godta den drittoppførselen. Pedagogene er teite så da skal man få lage enda mer bråk? Også bare glatte det over med å skylde på adhd? 

Anonymkode: 81926...0aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Men det kan da ikke være sånn at 99 av 100 barn har en diagnose som gjør at de står fritt til å oppføre seg så jævlig de bare vil fordi de ikke «kan oppdras»? Har det vært noe gærent i drikkevannet de siste 30 åra, eller hva skjer?

Anonymkode: 81926...0aa

Ungene kan oppdras - men ikke nødvendigvis med de teknikkene du bruker på dine gjennomsnittsbarn, og vanligvis ikke innenfor samme tidsramme som gjennomsnittsbarn.

Anonymkode: a2b9b...b32

[Marie Antoinette]

AnonymBruker skrev (På 19.7.2023 den 17.29):

Jeg beklager hvis jeg var litt kvass, jeg kan ta selvkritikk på det. 

Men jeg reagerer på formuleringen at det er lenge til Aks åpner. Det vil si at hun ser frem til å sende barnet til ansatte som må overta ansvaret for et utagerende barn. Og ikke minst andre barn som må være «skyteskive» for barn som strever med atferd. 

Anonymkode: f4f9c...80b

Aiaiai! Det er nok du som må jobbe med formuleringene dine. De ansatte på Aks er godt rustet til å håndtere utagerende barn, og de andre elevene skal selvsagt skjermes. Det at mor er utslitt er en ganske godt dokumentert utfordring, det er en svært utfordrende situasjon hun står i. En ekstra påkjenning for familier med barn med særskilte utfordringer er å møte andre med slike holdninger du uttrykker her.

[Marie Antoinette]

AnonymBruker skrev (På 24.7.2023 den 23.52):

Nå bare spør jeg, for jeg vet ikke.. men hva skjedde med den gode, gamle oppdragelsen? Klare rammer og regler, tydelige grenser, og konsekvenser / sanksjoner for brudd på reglene? 
 

Føler at folk bare lar ungene sine oppføre seg helt jævlig, også skylder de på at ungene har en eller annen form for diagnose.. Man må da for faen kunne oppdra ungene selvom de har adhd eller andre utfordringer?

 

Les deg opp på elementær atferdspsykologi. Forsterkning av god atferd, svekking av dårlig atferd. Vær konsekvent, ellers forstår barnet fort at du bare kommer med tomme trusler eller frister med belønning som ungen faktisk aldri får.

Anonymkode: 81926...0aa

Gratulerer med å komme med det mest uopplyste og minst hjelpsomme innlegget noensinne her på KG.

[Marie Antoinette]

AnonymBruker skrev (På 25.7.2023 den 0.22):

Ja har iallefall oppdratt 4 unger. Og vetveldif godt at de fleste barn tar til seg kommentarer fra andre enn foreldrene. Foreldrene legger grunnlaget og  de tar til seg fra omgivelsene.  Det er noe som heter at det skal et samfunn til å oppdra barn. Noe Norge har glemt. Og har bevisst benyttet meg av dette selv. Når mine har fått 100 beskjeder om samme sak, men driter i det pga kommer fra meg. Da ble de sent til bestemor. En beskjed om det samme fra henne , vips problem løst. Foreldre tror barn i dag er så skjøre ar de tåler å bli snakket til av andre. Så når de blir større og faktisk blir det, fordi de ikke kan oppføre seg, så knekker de sammen.  Fordi verden rundt tolererer ikke slik foreldrene gjør 

Anonymkode: c5dd4...150

De var ganske redd bestemor de da?

[Marie Antoinette]

AnonymBruker skrev (På 25.7.2023 den 19.14):

Fy faen.. Sånne unger skulle hatt juling fra FØRSTE gang de var voldelige. Ikke bruke faen meg 20 år på å dulle og godta den drittoppførselen. Pedagogene er teite så da skal man få lage enda mer bråk? Også bare glatte det over med å skylde på adhd? 

Anonymkode: 81926...0aa

Jeg forstår godt at du velger å være anonym når du skriver dette. Skremmende mye dumt på en gang.

[AnonymBruker]

Marie Antoinette skrev (3 minutter siden):

Aiaiai! Det er nok du som må jobbe med formuleringene dine. De ansatte på Aks er godt rustet til å håndtere utagerende barn, og de andre elevene skal selvsagt skjermes. Det at mor er utslitt er en ganske godt dokumentert utfordring, det er en svært utfordrende situasjon hun står i. En ekstra påkjenning for familier med barn med særskilte utfordringer er å møte andre med slike holdninger du uttrykker her.

HahahaHAHAHAhaha! 🤣 Ja det er jo sååå mye enklere å ha ansvar for 15 barn, alene, der MINIMUM ett av de utagerer jevnlig. Og det er når alle er på jobb 😅. 

Anonymkode: ff616...6e2