Utslitt i ferien pga utagerende barn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ååå hadde jeg sett et barn slå mora si sånn, hadde jeg gått bort og sagt at sånt gjør man ikke mot mammaen sin.  Ikke for å direkte blande meg. Men fordi jeg vet det hadde hjulpet deg masse

Anonymkode: c5dd4...150

Eller du kunne gjort det enda verre. 

Anonymkode: bdd3a...262

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ååå hadde jeg sett et barn slå mora si sånn, hadde jeg gått bort og sagt at sånt gjør man ikke mot mammaen sin.  Ikke for å direkte blande meg. Men fordi jeg vet det hadde hjulpet deg masse

Anonymkode: c5dd4...150

Hadde ikke hjulpet meg. Ungen min hadde eskalert. Nå har ikke jeg problemer med å takle slike situasjoner, men utenfra noen sekunder kan det se voldsomt ut. Ser du litt til vil du se meg håndtere det og at ungen er rolig etter noen minutter.

[tussi84]

Barn tåler at man hever stemmen inne i mellom. Ikke skriking, men at man snakker strengt til det. Alle situasjoner løses ikke nødvendigvis ved å kun være rolig. Om ikke det fungererer å si på rolig måte til barnet flere ganger At det ikke er lov til å slå, ja da må man si fra på en tydeligere måte. 

Du kan også trekke deg vekk fra situasjonen, og ta med deg det barnet som blir utsatt for aggresjonen. La barnet som er sint få rase fra seg (i trygge omgivelser), og når barnet har roet seg ned så tar du en prat med det. Barnet er ikke mottagelig for å bli snakket til mens det er veldig sint.  Det blir bare enda mer sint. Så vær tålmodig, og forklar barnet i etterkant at det er greit å bli sint/forstår at det er sint, men at det ikke er greit å slå. Ha en god dialog i ettertid.

Samtidig prøv å avverge situasjoner på forhånd der du vet at barnet har en tendens til å bli utagerende. Å lære seg å si unnskyld, er også en fin ting.

Og ja noen ganger må man som foreldre bruke makt. Det er vi foreldre som feks bestemmer at nå skal vi dra et sted med bilen. Om ikke barnet vil, ja da må man faktisk fysisk sett tvinge de inn i bilen. Ikke slik at de får vondt, men fordi de skal forstå at den voksne bestemmer. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hei, har du gått glipp av den årlige diskusjonen av familier som føler de ikke lever opp til andres perfekte liv på sosiale medier? Om du ikke føler et press om å være like bra eller like flink som alle andre er du heldig i min bok. 😊

Anonymkode: 38e1c...0ef

 

Viktualia skrev (4 timer siden):

Jeg mistenker at man her har blandet sammen lukrativ og luksuriøs. En lukrativ ferie ville være å sette hele familien i arbeid med å feks male folks hus mot høy betaling el. l. Er enig i at det er lite press om det. 

Ja, her er det åpenbart brukt et begrep man ikke har forstått betydningen av. 

Anonymkode: 37b76...f43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ååå hadde jeg sett et barn slå mora si sånn, hadde jeg gått bort og sagt at sånt gjør man ikke mot mammaen sin.  Ikke for å direkte blande meg. Men fordi jeg vet det hadde hjulpet deg masse

Anonymkode: c5dd4...150

Hadde du gjort det til meg, hadde du definitivt IKKE hjulpet meg. Faktisk tror jeg at jeg ville klikket på deg (bare verbalt) for å gjøre vondt verre

Anonymkode: d2a5d...399

[AnonymBruker]

Hei TS! Dette innlegget kunne vært skrevet av meg i år, i fjor eller året før.. Tror det er vanskelig å sette seg inn i hvor krevende og pyton det er, uten å ha vært der før. Så først og fremst vil jeg bare skrive at jeg forstår, på ekte. Selv om det kanskje ikke hjelper, så er vi flere i samme (synkende) båt.

Hvor gamle er barna dine?

Jeg tror, ut fra det du skriver, at dere trenger mer hjelp. Vanskelig å si hvem som best kan hjelpe, ettersom vi ikke vet hvor skoen trykker. Har barnet noen form for utfordring/mistenker dere noe utover «ren utagering»? Hvis ja, få barnet henvist til BUP for utredning. I tillegg høres det ut som det kan være lurt med veiledning og hjelpetiltak. Dette kan barnevernet bidra med. Ikke fordi man er dårlig forelder, men tvert i mot fordi man er en god forelder og ser at kapasiteten er oversteget og barnas behov er store. 
 

Vi er ikke i mål, men noe av det som har hjulpet er

- utredning

- praktisk hjelp (husarbeid, vasking)

- veiledning knyttet til uønsket atferd

- PPT, hjelp inn i skole 

- avlastning

- støttekontakt 

 

Ferier er helt grusomme her.. Har du en god fastlege? Her får jeg sykemelding i ferien og ferien til gode. Da kan jeg anse ferien som en jobb og heller se frem til ferie etterpå. Ellers støttes forslagene over med tydelig struktur, forberedelser, dagsplan, enkle aktiviteter. La de bruke litt skjerm, bedre enn at mor går på veggen. Unn deg ting om du har mulighet. Nok søvn og mat på barna

Anonymkode: d2a5d...399

[AnonymBruker]

Har ingenting annet å komme med enn at jeg føler deg TS. Har 3 barn, og mellomste er et jævla mareritt. Man kan si så mye man vil at man skal møte på følelser og jarra jarra jarra. Hadde det vært sosialt akseptert så hadde jeg satt ifra meg ungen på en stein og kjørt hjem - alene.

 

Fyfaen jeg er så dritt lei. Fatter ikke hvordan største og minste har blitt så fine unger.

Anonymkode: 7c909...49f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Hei TS! Dette innlegget kunne vært skrevet av meg i år, i fjor eller året før.. Tror det er vanskelig å sette seg inn i hvor krevende og pyton det er, uten å ha vært der før. Så først og fremst vil jeg bare skrive at jeg forstår, på ekte. Selv om det kanskje ikke hjelper, så er vi flere i samme (synkende) båt.

Hvor gamle er barna dine?

Jeg tror, ut fra det du skriver, at dere trenger mer hjelp. Vanskelig å si hvem som best kan hjelpe, ettersom vi ikke vet hvor skoen trykker. Har barnet noen form for utfordring/mistenker dere noe utover «ren utagering»? Hvis ja, få barnet henvist til BUP for utredning. I tillegg høres det ut som det kan være lurt med veiledning og hjelpetiltak. Dette kan barnevernet bidra med. Ikke fordi man er dårlig forelder, men tvert i mot fordi man er en god forelder og ser at kapasiteten er oversteget og barnas behov er store. 
 

Vi er ikke i mål, men noe av det som har hjulpet er

- utredning

- praktisk hjelp (husarbeid, vasking)

- veiledning knyttet til uønsket atferd

- PPT, hjelp inn i skole 

- avlastning

- støttekontakt 

 

Ferier er helt grusomme her.. Har du en god fastlege? Her får jeg sykemelding i ferien og ferien til gode. Da kan jeg anse ferien som en jobb og heller se frem til ferie etterpå. Ellers støttes forslagene over med tydelig struktur, forberedelser, dagsplan, enkle aktiviteter. La de bruke litt skjerm, bedre enn at mor går på veggen. Unn deg ting om du har mulighet. Nok søvn og mat på barna

Anonymkode: d2a5d...399

Hadde barnet noen diagnoser? Hvor gammel er barnet?

Anonymkode: 61bc4...e2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Har ingenting annet å komme med enn at jeg føler deg TS. Har 3 barn, og mellomste er et jævla mareritt. Man kan si så mye man vil at man skal møte på følelser og jarra jarra jarra. Hadde det vært sosialt akseptert så hadde jeg satt ifra meg ungen på en stein og kjørt hjem - alene.

 

Fyfaen jeg er så dritt lei. Fatter ikke hvordan største og minste har blitt så fine unger.

Anonymkode: 7c909...49f

Hvor gammel er barnet du har utfordringer med?

Anonymkode: 61bc4...e2d

[AnonymBruker]

Anonymaaaa skrev (11 timer siden):

Det er fortsatt lenge igjen til Aks åpner og tålmodigheten min er slutt.
Jeg klarer ikke holde meg rolig lenger når barnet slår meg og søskenet.  Jeg har gjort så mye for at vi skulle få en morsom ferie, men alt er feil uansett hvordan jeg gjør ting. Barna har nok dessverre blitt overstimulert og jeg bebreider meg selv for og være så dum som ikke forstod dette kom til og skje. Føler meg så mislykket. Ser andre familier sitter to-tre familier sammen og koser seg og spiser. Vi klare knapt og hive i oss maten før det løpes videre eller blir krangling. Små søskenkrangler eskaler fort til slåssing og når jeg prøver og stoppe det utagerer barnet mot meg. Hjemme har vi bedre plass og kan trekke oss tilbake og barnet går ned på rommet sitt når det blir for sint, men på ferie er vi mer oppå hverandre. Det har vært en episode hvor jeg måtte holde fast barnet for og ikke angripe søskenet og rasere hytta. Nå påstår barnet jeg slår fordi jeg holder hendene foran meg i forsvar når jeg blir slått. Dette stresser meg jo sykt mye også. Men hvordan skal jeg klare og forsvare oss, hvordan skal jeg klare og holde meg rolig mens jeg blir slått i ansiktet og sparket i magen? Da barnet slo meg i hodet med en sko utenfor bilen fikk jeg nok og satte det i bilen mot sin vilje. Det så ikke bra ut. Men hva skal man gjøre, det kjører biler rundt, barnet bryr seg ikke og kan fint finne på og løpe avgårde. Hvordan skal jeg løse det når jeg blir angrepet ute blant folk? Føler folk ser rart på oss og tenker at der er alenemamman som ikke setter grenser for barna sine. Men de skulle bare visst at utageringen skyldes at jeg har satt grenser som barna ikke liker. Jeg vet at det ikke hjelper at jeg blir sint og søskenet erter så situasjonen eskalerer, men ser ut til at vi ikke klarer og unngå det. Hvordan holder dere roen i slike situasjoner? Dere som sier dere aldri blir sinte (fordi dere ikke har opplevd utagerende barn) trenger ikke  svare nedsettende. Jeg er allerede kritisk nok til meg selv og gråter hver kveld de har sovna.
Og før noen kommer meg nedsettende kommenterer om at de burde vært hos faren sin: De har hatt ferie med faren sin. Da satt de med skjerm og beveget seg lite, så skulle han reise til syden med kjæresten sin. 

Hvor gammel er barnet?

Jeg har ett barn på 8 som er veldig krevende. Går veldig i vranglås om barnet ikke får forventninger innfridd. Og når det går i vranglås så kommer destruktiv adferd. Vi er på ferie hos familie nå, og det er ganske krevende når disse episodene oppstår.

Jeg forstår veldig godt hvordan du har det! Familien her forstår også godt at dette er krevende for oss, og det vi må stå i.

Anonymkode: 61bc4...e2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Hadde barnet noen diagnoser? Hvor gammel er barnet?

Anonymkode: 61bc4...e2d

Ja ☺️ autisme og ADHD

Anonymkode: d2a5d...399

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hvor gammel er dette voldelige barnet?

Reagerer du tilstrekkelig når det slår deg og søsken? Det må jo ha konsekvenser. Så skjønner jeg hva du sier om overstimulering. Du må vel planlegge dagene, og holde kontrollen jevnt, slik at det ikke eskalerer. Men jeg tror faktisk at du er nødt til å være strengere og sette strengere rammer. Skulle jeg liksom bebreide deg for at du ble sint i en slik situasjon? Himmel og hav, jeg hadde eksplodert hvis jeg var deg!! Det skulle altså ikke blitt særlig koselig hvis en unge gikk løs på meg, og hvilke feriebilder andre legger ut, det hadde jeg gitt en god faan i. 

Jeg har fire voksne barn, der ett barn har ditt barns temperament. 

Anonymkode: a2440...00a

Vær så snill, ikke spre denne feiloppfatningen og utdaterte synet på oppdragelse videre.
 

Barn trenger hjelp, støtte, kjærlighet, omsorg, forståelse og trygge rammer. Noe annet er motstridende av rammeplan for barnehager, lovverk og styringsdokumenter som brukes av bhg, barnevern, bup, sosionomer, pedagoger, psykologer and so on. Å følge dine råd vil forverre problematikken og i verste fall gi mor en overbevisning om et foreldrestil som fører til omsorgssvikt. Du får ikke barn til å oppføre seg godt, når du får dem til å føle seg dårlig. 

Anonymkode: 530d4...52a

[AnonymBruker]

Jeg har vært i samme situasjon, med barn med adhd, utviklingsforstyrrelse og lærevansker. Da han begynte på skolen ble det så vanskelig og mye frustrasjon for ham ( var nok ikke egentlig moden nok til det) at han utagerte veldig. Jeg forstår din frustrasjon og hvor sliten du er, for jeg følte det rablet for meg etterhvert. 

Heldigvis var jeg ærlig ovenfor helsesøster om hvor fortvilet jeg var, for da fikk jeg tilbud om å gå på cos- kurs. Jeg gikk all in for å følge det jeg lærte der, og jeg tullet ikke, i løpet av kort tid var det harmoni i hjemmet. 

Handler mye om å møte barna på deres behov. Da slutter barna fort med å søke oppmerksomhet på negative og slitsomme måter, for deres frustrasjon forsvinner. 

Anbefaler dette på det varmeste. Henvend deg til helsesøster eller familievernkontoret. 

Anonymkode: c327d...964

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Vær så snill, ikke spre denne feiloppfatningen og utdaterte synet på oppdragelse videre.
 

Barn trenger hjelp, støtte, kjærlighet, omsorg, forståelse og trygge rammer. Noe annet er motstridende av rammeplan for barnehager, lovverk og styringsdokumenter som brukes av bhg, barnevern, bup, sosionomer, pedagoger, psykologer and so on. Å følge dine råd vil forverre problematikken og i verste fall gi mor en overbevisning om et foreldrestil som fører til omsorgssvikt. Du får ikke barn til å oppføre seg godt, når du får dem til å føle seg dårlig. 

Anonymkode: 530d4...52a

Huff, må bare beklage, siterte feil innlegg ! 

Anonymkode: 530d4...52a

[AnonymBruker]

Anonymaaaa skrev (11 timer siden):

Det er fortsatt lenge igjen til Aks åpner og tålmodigheten min er slutt.
Jeg klarer ikke holde meg rolig lenger når barnet slår meg og søskenet.  Jeg har gjort så mye for at vi skulle få en morsom ferie, men alt er feil uansett hvordan jeg gjør ting. Barna har nok dessverre blitt overstimulert og jeg bebreider meg selv for og være så dum som ikke forstod dette kom til og skje. Føler meg så mislykket. Ser andre familier sitter to-tre familier sammen og koser seg og spiser. Vi klare knapt og hive i oss maten før det løpes videre eller blir krangling. Små søskenkrangler eskaler fort til slåssing og når jeg prøver og stoppe det utagerer barnet mot meg. Hjemme har vi bedre plass og kan trekke oss tilbake og barnet går ned på rommet sitt når det blir for sint, men på ferie er vi mer oppå hverandre. Det har vært en episode hvor jeg måtte holde fast barnet for og ikke angripe søskenet og rasere hytta. Nå påstår barnet jeg slår fordi jeg holder hendene foran meg i forsvar når jeg blir slått. Dette stresser meg jo sykt mye også. Men hvordan skal jeg klare og forsvare oss, hvordan skal jeg klare og holde meg rolig mens jeg blir slått i ansiktet og sparket i magen? Da barnet slo meg i hodet med en sko utenfor bilen fikk jeg nok og satte det i bilen mot sin vilje. Det så ikke bra ut. Men hva skal man gjøre, det kjører biler rundt, barnet bryr seg ikke og kan fint finne på og løpe avgårde. Hvordan skal jeg løse det når jeg blir angrepet ute blant folk? Føler folk ser rart på oss og tenker at der er alenemamman som ikke setter grenser for barna sine. Men de skulle bare visst at utageringen skyldes at jeg har satt grenser som barna ikke liker. Jeg vet at det ikke hjelper at jeg blir sint og søskenet erter så situasjonen eskalerer, men ser ut til at vi ikke klarer og unngå det. Hvordan holder dere roen i slike situasjoner? Dere som sier dere aldri blir sinte (fordi dere ikke har opplevd utagerende barn) trenger ikke  svare nedsettende. Jeg er allerede kritisk nok til meg selv og gråter hver kveld de har sovna.
Og før noen kommer meg nedsettende kommenterer om at de burde vært hos faren sin: De har hatt ferie med faren sin. Da satt de med skjerm og beveget seg lite, så skulle han reise til syden med kjæresten sin. 

Reis hjem der barna har bedre plass. De er jo slitne og overstimullerte som du skriver selv. Hvorfor ikke ha resten av ferien hjemme og utforske hjemmeområdet litt?

Anonymkode: f3be7...23a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg var også utslitt TIL ferien fordi de utagerende barna får minimal ferie fra Aks. Du kan tro det er gøy med slike lange dager for barn som egentlig trenger rammer. Ikke gøy for de andre barna heller. 

Anonymkode: f4f9c...80b

Skjerp deg

Anonymkode: dcc63...d55

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja ☺️ autisme og ADHD

Anonymkode: d2a5d...399

Det er ganske viktig tilleggsinformasjon. 
Hva hjelp og oppfølging får du? Hvor gammelt er barnet? Støttekontakt, avlastning? 
 

Barn med autisme og ADHD krever annen reaksjon en enn funksjonsfriske barn. De reagerer STERKT på frustrasjon, kjefting, sinne og hevet stemme. 
 

Er veldig viktig med struktur, forutsigbarhet, gode rutiner og øve gjentatte ganger på vanskelige situasjoner for å veilede dem til å lære seg å regulere følelser. 
 

Meltdowns kan jobbes med så lenge en klarer å forholde seg kald og rolig. Om barnet slår deg og du utagerer med å føle deg såret og viser smerte vil barnet mest sannsynlig eskalere. 
 

Barnet ØNSKER ikke å skade deg med slag. Men i meltdown, frustrasjon og mangel på å klare å kommunisere hva det føler så ender det gjerne opp med slag, dytting, spytting og biting. Om du reagerer mef stress, frustrasjon og mye følelser vil barnet mest sannsynlig eskalere mer. For barnet ønsker ikke å påføre skade. Det vet bare ikke hvordan det skal regulere seg og uttrykke seg.
 

Dette kan jobbes med. Men en må da ha de rette verktøyene og forstå barnet. En må kunne analysere situasjoner og vite i forkant hva som trigger. Og en må vite hva en kan gjøre for å få barnet ut av et «oppheng» 

Endret 18. juli 2023 av WhisperingWind

[Anonymaaaa]

WhisperingWind skrev (1 time siden):

Det er ganske viktig tilleggsinformasjon. 
Hva hjelp og oppfølging får du? Hvor gammelt er barnet? Støttekontakt, avlastning? 
 

Barn med autisme og ADHD krever annen reaksjon en enn funksjonsfriske barn. De reagerer STERKT på frustrasjon, kjefting, sinne og hevet stemme. 
 

Er veldig viktig med struktur, forutsigbarhet, gode rutiner og øve gjentatte ganger på vanskelige situasjoner for å veilede dem til å lære seg å regulere følelser. 
 

Meltdowns kan jobbes med så lenge en klarer å forholde seg kald og rolig. Om barnet slår deg og du utagerer med å føle deg såret og viser smerte vil barnet mest sannsynlig eskalere. 
 

Barnet ØNSKER ikke å skade deg med slag. Men i meltdown, frustrasjon og mangel på å klare å kommunisere hva det føler så ender det gjerne opp med slag, dytting, spytting og biting. Om du reagerer mef stress, frustrasjon og mye følelser vil barnet mest sannsynlig eskalere mer. For barnet ønsker ikke å påføre skade. Det vet bare ikke hvordan det skal regulere seg og uttrykke seg.
 

Dette kan jobbes med. Men en må da ha de rette verktøyene og forstå barnet. En må kunne analysere situasjoner og vite i forkant hva som trigger. Og en må vite hva en kan gjøre for å få barnet ut av et «oppheng» 

Men det er ikke meg TS som har diagnoser på barnet. Du spurte feil person. 

[Anonymaaaa]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Du skriver at det er lenge til Aks åpner. Hvordan oppfører han seg der?

Anonymkode: f4f9c...80b

Aktiv men snill.

[Anonymaaaa]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hvor gammel er dette voldelige barnet?

Reagerer du tilstrekkelig når det slår deg og søsken? Det må jo ha konsekvenser. Så skjønner jeg hva du sier om overstimulering. Du må vel planlegge dagene, og holde kontrollen jevnt, slik at det ikke eskalerer. Men jeg tror faktisk at du er nødt til å være strengere og sette strengere rammer. Skulle jeg liksom bebreide deg for at du ble sint i en slik situasjon? Himmel og hav, jeg hadde eksplodert hvis jeg var deg!! Det skulle altså ikke blitt særlig koselig hvis en unge gikk løs på meg, og hvilke feriebilder andre legger ut, det hadde jeg gitt en god faan i. 

Jeg har fire voksne barn, der ett barn har ditt barns temperament. 

Anonymkode: a2440...00a

Men er jo akkurat det jeg skriver: folk tror jeg ikke setter grenser siden barnet utagerer, men barnet utagerer FORDI jeg setter grenser.