Utslitt i ferien pga utagerende barn

[Anonymaaaa]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Klarer dere å snakke om episodene i etterkant? Når stormen er stilnet og pulsen har dalt? 

Anonymkode: cdedb...1b6

Ja og barnet er veldig lei seg og sier unnskyld på eget initiativ. Men noen ganger kan barnet starte diskusjonen på nytt. «Hvorfor fikk jeg ikke den tingen i butikken?»

[Anonymaaaa]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Dette kan du jo ikke tillate!

Anonymkode: b2aa1...7f4

Nei og derfor eskalerer det.

[Anonymaaaa]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hei! 
Her var det mange ting å ta tak i. Skjønner at dette ikke er lett. Det er sikkert mye mer rundt deg og din families situasjon som ikke står her. Men dette hørtes slitsomt ut. Som mor selv, har jeg alltid kjent på presset fra utsiden om å ha den perfekte familieidyllen eller at man må/bør dra på lukrative ferier. Men hva er best og enklest for dere? Kanskje er det å være hjemme i sommerferien, men heller prøve å finne på ting å gjøre; som feks dagstur om det er muligheter for det der dere bor, besøk eller andre ting.
Det med slåing høres ikke bra ut. Barna har selvfølgelig ikke lov til å slå uansett hvem det er. Nå prøver ikke jeg å tråkke på noens tær, da alle er forskjellig. Men er det noen plager barnet kan ha? Har selv vært i situasjoner hvor udiagnostiserte barn har utagert med vold da vedkommende hadde andre plager som kunne forklare oppførselen. Om mulig, prøv å få avlastet deg selv og barna hvis du evt har familie, venner som kan stille opp. 
Hvordan er irettesettingen din, funker det? Er det andre plasser barna lærer slik adferdsel? 

Ikke en enkel situasjon å være i. Håper det roer seg for deg!🩷

Anonymkode: 38e1c...0ef

Det er mye mer rundt og mye som kan forklare noe av oppførselen ja. De er noe hos faren så jeg får hentet meg inn da. Irettesetting fungerer ikke, hører ikke eller ender ofte i utagering, særlig nå i ferien. 

[lillevill]

Ville bare kommentere på det med at noen ser på deg. 

De ser bare bort på dere fordi det er mye lyd. De ser på deg og tenker der er en mamma som setter grenser. Og der er en mamma med et barn som strever litt. De tenker ikke at der er en mamma som gjør en dårlig jobb. De ser det er en mamma som gjør det hun kan for å løse problemet, når det er det du gjør. Du står ikke stille og lar barnet rasere. Du handler. Du er en god mamma! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Eller du kunne gjort det enda verre. 

Anonymkode: bdd3a...262

Det har aldri blitt værre.

Anonymkode: c5dd4...150

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (15 timer siden):

Hadde ikke hjulpet meg. Ungen min hadde eskalert. Nå har ikke jeg problemer med å takle slike situasjoner, men utenfra noen sekunder kan det se voldsomt ut. Ser du litt til vil du se meg håndtere det og at ungen er rolig etter noen minutter.

Jeg har sagt fra sånn, og det har aldri eskalere. Ungen vet godt at det de gjør feil. De bare driter i det. Og hører ikke på foreldrene.  Når andre sier fra , går det som regel et nytt lag. Så 100 % av gangene jeg har sagt fra har det virket. 100% av gangene på mitt barn også. Så da lå det være noe ekstra ordinært med ditt om ikke tilsnakk fra dere eller andre hjelper. Da ville jeg nok ha bedt om en form for utredning.  For det er svært unormalt 

Anonymkode: c5dd4...150

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg har sagt fra sånn, og det har aldri eskalere. Ungen vet godt at det de gjør feil. De bare driter i det. Og hører ikke på foreldrene.  Når andre sier fra , går det som regel et nytt lag. Så 100 % av gangene jeg har sagt fra har det virket. 100% av gangene på mitt barn også. Så da lå det være noe ekstra ordinært med ditt om ikke tilsnakk fra dere eller andre hjelper. Da ville jeg nok ha bedt om en form for utredning.  For det er svært unormalt 

Anonymkode: c5dd4...150

Jeg har ingen diagnose. Men latterlig temperament når jeg var liten. Om en fremmed hadde svopet inn og prøvd å irettesette meg i et raserianfall kunne jeg lett ha hylt enda høyere.
Ungen min er lik. Han trenger noen sekunder på å hente seg inn. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Har ingenting annet å komme med enn at jeg føler deg TS. Har 3 barn, og mellomste er et jævla mareritt. Man kan si så mye man vil at man skal møte på følelser og jarra jarra jarra. Hadde det vært sosialt akseptert så hadde jeg satt ifra meg ungen på en stein og kjørt hjem - alene.

 

Fyfaen jeg er så dritt lei. Fatter ikke hvordan største og minste har blitt så fine unger.

Anonymkode: 7c909...49f

Jeg har full forståelse.  Men jeg tenker at dette jarra jarra fungerer på barn uten adferdsproblemer vansker. 

Barn er jo svært forskjellige.  Som mine to , har jeg måtte ta helt ulikt. Jarra jarra fungerer supert på den ene og ikke den andre. 

Min trodde vold var lek. Og om jeg ble sinna, så var det en del av leken og ble værre. 

Jeg tenker barn lærer hva som er ok og ikke på omgivelsene.  Den yngste holdt det med små lyder eller et blikk. Den eldste skjønte ikke sånt.  Og av og til følte jeg han var som et lite lokomotiv.  På bare 2 minutter kunne han lage katastrofer. 

Han lærte aldri heller,  samt han var så rask også, at det hjalp lite å være på han hele tiden. Feks badestranden turte jeg ikke. For jeg vet ikke hvor mange ganger han gikk under. Selv om jeg aldri så mye prøvde å lære han å gå langs med stranden og ikke utover.  Jeg var jo på han, men alikevel klarte han gang på gang løpe rett utover til han gikk under.  Bare for å gi et perspektiv på hvor sykt vanskelig det var å få inn litt fornuft. 

Så jeg ga f... i alt som het rett pedagogikk. Jeg hadde lest meg opp, og utdannede pedagoger i bh og skole kom ikke lengre de heller.  Så jeg kjørte 3trinn iht feks slåing.

1: tilsnakk, nei det er ikke lov å slå

2: visste det kom et slag til. Tok hånden i farta, og streng og morsk i fjeset. NEI, det er ikke lov å slå

3: ventet på et 3 forsøk, tok tak i hånden når den kom, holdt den, sa ingenting viste at jeg ikke var fornøyd.  Holdt den til han slappet av. 

Hvis ikke dette hjalp, bar jeg ungen ut av  situasjonen. Og tok en prat når ungen hadde roet seg ned. Midt i på siste fase uten hell, ble bare værre 

Jeg begynte å jobbe litt med å hindre at sånt skjedde  på forhånd.  For det var jo ved å bli overivrig, lei seg, skuffa , sinna, ikke få viljen sin osv.

Der ble det gjort flere tiltak enn jeg kan forklare her. Men her fungerte det fint med avledning.  Så jeg måtte få han ut av situasjonen,  før det gikk galt. Som feks be de komme å sette seg å drikke, spise is eller et eller annet. Når han var i lek med andre. Jeg kjøpte også tv spill når han var ca 6år. Så var det iferd med å gå galt, foreslo jeg at de kunne spille litt. I verstefall da, kunne ha gå litt løs på sofaen.

Når 3 trinn var gjort en stund. Var det en kort beskjed, eller ta han ut av situasjonen.  Enten bære eller følge han vekk.  

På skolen slet vi jo, fordi han måtte ha korte og strenge beskjeder,  ellers så ville han ikke høre. Men der kjørte de riktig pedagogikk, som på ingen måte virket. Og som stort sett førte til at han ble værre. 

Når han ble stor nok. Kunne vi snakke litt mer om hva som gikk feil, hvorfor han slo osv. Sånn utenom situasjonen.  Og da kunne vi begynne å gi han verktøy.  For han ville jo ikke slå selv. Og da kom vi frem til løsninger sammen, som fungerte ganske greit. Men det tok litt tid, å få skolen til å innse at korte strenge beskjeder var det som hjalp. Som han sa selv. Han syntes pedagoger var teite, og da fikk han lyst til mer bøll og følte sterkt på å plage dem. 

Når han gjorde noe galt, så satte jeg krav om unnskyld.  Han fikk bestemme selv hvordan.  Om han ville ta det med barnet, foreldrene, skolen eller at jeg tok første kontakt. Han valgte stort sett  ringe foreldrene selv. 

Vi fikk ned volden til minimum i tenårene. Og ham er nå ung voksen.  Og ikke den sloss kjempen jeg var redd han skulle bli. Men kaster seg gjerne i situasjoner han ikke syntes er ok.  Feks nå sist 3 gutter som denge på en dame. Da tok han alle tre. 

Så ikke gi opp. Fungerer ikke pedagogikk opplegget, så gå ut fra hvordan du kjenner ditt barn. Det er lov å prøve å feile på veien.  Men jeg syntes også du bør be om litt hjelp fra ppt. Mitt barn fikk adhd diagnose etterhvert. Så hvis det er noe sånt, eller ikke , så tenker jeg han har mange følser han ikke har kontroll på.  Og trenger mye hjelp til selvregulering før det tar helt av. Snakkes han når alt er over, spør hva skjedde, hva følte du, hvorfor ble du så sinna. Og ikke bli sint av svarene du får. Men bli enig med barnet at dette fungerer jo ikke så bra. Ungen føler nok også på skam iht å slå. De syntes ko ikke det er gøy selv heller. 

Klem. Du er den som kjenner barnet ditt best. Og ikke alltid riktig pedagogikk er det rette for alle.  

Under raseri utbrudd. Måtte jeg feks holde fast. Og da sa jeg pust med magen, mange ganger. Etterhvert legges fokus på pusten,  og da kan de klare å roe seg ned. Istedenfor masse dulling og snakk/diskusjon.  

Ei som stadig kritiserte meg for hvordan jeg tok han. Så forklarte jeg at det du mener jeg skal gjøre, gjør han værre. Så værsågod prøv. Det gikk til helvete. Og hun også så at min metode faktisk fungerte og at det var der han trengte.

I dag er han ung voksen,  veldig reflektert. Og jovial fyr jeg er super stolt av. Jeg må fortsatt hjelpe han å bremse litt ned, før han jobber seg ihjel. Takler han ikke noe med dama, kommer han og ber om råd, før han starter en krangel med henne. For han vet at jeg ikke ubetinget tar hans side, men at jeg gir han litt perspektiv på hennes side også. 

Uansett viktig å ta en prat når ting roer seg. Og møte de på et ikke konflikt nivå. Som nå skal jeg ta deg for dårlig oppførsel.  Men en normal prat om hva skjedde og hvorfor.  Og da er det lov å si at det ikke er vanlig å reagere så kraftig, fordi du ikke fikk den isen.  Det er lov å bli litt lei seg. Men vi kan ikke bli så sinna. Det fungerer litt dårlig.  Starter ofte med, går det bedre nå? Er ungen sinna fortsatt, sier jeg vi snakkes litt senere

Anonymkode: c5dd4...150

[Marie Antoinette]

AnonymBruker skrev (På 18.7.2023 den 10.16):

Jeg var også utslitt TIL ferien fordi de utagerende barna får minimal ferie fra Aks. Du kan tro det er gøy med slike lange dager for barn som egentlig trenger rammer. Ikke gøy for de andre barna heller. 

Anonymkode: f4f9c...80b

Prøver du å gjøre livet enda litt tyngre for TS?

[AnonymBruker]

Marie Antoinette skrev (56 minutter siden):

Prøver du å gjøre livet enda litt tyngre for TS?

Jeg beklager hvis jeg var litt kvass, jeg kan ta selvkritikk på det. 

Men jeg reagerer på formuleringen at det er lenge til Aks åpner. Det vil si at hun ser frem til å sende barnet til ansatte som må overta ansvaret for et utagerende barn. Og ikke minst andre barn som må være «skyteskive» for barn som strever med atferd. 

Anonymkode: f4f9c...80b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg beklager hvis jeg var litt kvass, jeg kan ta selvkritikk på det. 

Men jeg reagerer på formuleringen at det er lenge til Aks åpner. Det vil si at hun ser frem til å sende barnet til ansatte som må overta ansvaret for et utagerende barn. Og ikke minst andre barn som må være «skyteskive» for barn som strever med atferd. 

Anonymkode: f4f9c...80b

Hva er aks, og er det ikke jobben deres å ta seg av barn med atferdsproblemer? Aldri hørt om det før, men i løpet av tråden fikk jeg inntrykk av at det er en slags Sfo for barn med diagnoser.

Anonymkode: 6f347...cb1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hva er aks, og er det ikke jobben deres å ta seg av barn med atferdsproblemer? Aldri hørt om det før, men i løpet av tråden fikk jeg inntrykk av at det er en slags Sfo for barn med diagnoser.

Anonymkode: 6f347...cb1

Aks er det samme som sfo. I Oslo heter det Aktivitetsskolen, mens i resten av landet (?) heter det skolefritidsordning. Altså ingen spesialsfo. 

Anonymkode: f4f9c...80b

[AnonymBruker]

Anonymaaaa skrev (På 18.7.2023 den 9.14):

Det er fortsatt lenge igjen til Aks åpner og tålmodigheten min er slutt.
Jeg klarer ikke holde meg rolig lenger når barnet slår meg og søskenet.  Jeg har gjort så mye for at vi skulle få en morsom ferie, men alt er feil uansett hvordan jeg gjør ting. Barna har nok dessverre blitt overstimulert og jeg bebreider meg selv for og være så dum som ikke forstod dette kom til og skje. Føler meg så mislykket. Ser andre familier sitter to-tre familier sammen og koser seg og spiser. Vi klare knapt og hive i oss maten før det løpes videre eller blir krangling. Små søskenkrangler eskaler fort til slåssing og når jeg prøver og stoppe det utagerer barnet mot meg. Hjemme har vi bedre plass og kan trekke oss tilbake og barnet går ned på rommet sitt når det blir for sint, men på ferie er vi mer oppå hverandre. Det har vært en episode hvor jeg måtte holde fast barnet for og ikke angripe søskenet og rasere hytta. Nå påstår barnet jeg slår fordi jeg holder hendene foran meg i forsvar når jeg blir slått. Dette stresser meg jo sykt mye også. Men hvordan skal jeg klare og forsvare oss, hvordan skal jeg klare og holde meg rolig mens jeg blir slått i ansiktet og sparket i magen? Da barnet slo meg i hodet med en sko utenfor bilen fikk jeg nok og satte det i bilen mot sin vilje. Det så ikke bra ut. Men hva skal man gjøre, det kjører biler rundt, barnet bryr seg ikke og kan fint finne på og løpe avgårde. Hvordan skal jeg løse det når jeg blir angrepet ute blant folk? Føler folk ser rart på oss og tenker at der er alenemamman som ikke setter grenser for barna sine. Men de skulle bare visst at utageringen skyldes at jeg har satt grenser som barna ikke liker. Jeg vet at det ikke hjelper at jeg blir sint og søskenet erter så situasjonen eskalerer, men ser ut til at vi ikke klarer og unngå det. Hvordan holder dere roen i slike situasjoner? Dere som sier dere aldri blir sinte (fordi dere ikke har opplevd utagerende barn) trenger ikke  svare nedsettende. Jeg er allerede kritisk nok til meg selv og gråter hver kveld de har sovna.
Og før noen kommer meg nedsettende kommenterer om at de burde vært hos faren sin: De har hatt ferie med faren sin. Da satt de med skjerm og beveget seg lite, så skulle han reise til syden med kjæresten sin. 

Gå til helsesøster å søk råd, forklarer situasjonen så den blir dokumentert om barnet en gang skulle si noe annet.

Der vil du også få muligheten til kurs og veiledning. Kanskje barnet ditt har diagnose som ikke er oppdaget. Tenk at du lærte av dine ting, men tenk fremover på hvordan du ønsker at neste ferie skal være. Dette barnet bør kanskje få ekstra oppfølging en stund. Kanskje bup er neste steg i å håndtere dette sinte barnet.

Jeg har selv følt på det at enkelte dager i ferien ikke ble så koselig som jeg hadde håpet på. Her er det kun typisk trass som er greia, men veldig slitsomt. 

Jeg ser ikke noe grunn til å reagere med kritikk for vi er mange som opplever slikt. Jeg har også vært vitne til verre enn ditt barn. Bestem deg for å sette en strek over det som har skjedd og lag en plan for endringer 😊 

Ellers er jeg en sånn mamma som smiler til foreldre i slike situasjoner å sier "jeg har også en sånn en." For det har jeg. Jeg har begynt med time out på den som slår her. 

Anonymkode: 520f4...538

[AnonymBruker]

Hvor gammelt er barnet ditt,TS?

Er barnet lite kan det jo vokse av seg mye.

Anonymkode: 61bc4...e2d

[Anonymaaaa]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg beklager hvis jeg var litt kvass, jeg kan ta selvkritikk på det. 

Men jeg reagerer på formuleringen at det er lenge til Aks åpner. Det vil si at hun ser frem til å sende barnet til ansatte som må overta ansvaret for et utagerende barn. Og ikke minst andre barn som må være «skyteskive» for barn som strever med atferd. 

Anonymkode: f4f9c...80b

Jeg har aldri sagt at barnet utagerer på aks eller bruker andre som skyteskive der. Der «tar barnet i mot» fra andre og jeg får frustrasjonen hjemme.

[Anonymaaaa]

lillevill skrev (17 timer siden):

Ville bare kommentere på det med at noen ser på deg. 

De ser bare bort på dere fordi det er mye lyd. De ser på deg og tenker der er en mamma som setter grenser. Og der er en mamma med et barn som strever litt. De tenker ikke at der er en mamma som gjør en dårlig jobb. De ser det er en mamma som gjør det hun kan for å løse problemet, når det er det du gjør. Du står ikke stille og lar barnet rasere. Du handler. Du er en god mamma! 

Tusen takk ❤️

[Anonymaaaa]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvor gammelt er barnet ditt,TS?

Er barnet lite kan det jo vokse av seg mye.

Anonymkode: 61bc4...e2d

Sju år.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg har sagt fra sånn, og det har aldri eskalere. Ungen vet godt at det de gjør feil. De bare driter i det. Og hører ikke på foreldrene.  Når andre sier fra , går det som regel et nytt lag. Så 100 % av gangene jeg har sagt fra har det virket. 100% av gangene på mitt barn også. Så da lå det være noe ekstra ordinært med ditt om ikke tilsnakk fra dere eller andre hjelper. Da ville jeg nok ha bedt om en form for utredning.  For det er svært unormalt 

Anonymkode: c5dd4...150

Nei det er fakrisk ikke svært unormalt 

Anonymkode: dcc63...d55

[Anonymaaaa]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg har full forståelse.  Men jeg tenker at dette jarra jarra fungerer på barn uten adferdsproblemer vansker. 

Barn er jo svært forskjellige.  Som mine to , har jeg måtte ta helt ulikt. Jarra jarra fungerer supert på den ene og ikke den andre. 

Min trodde vold var lek. Og om jeg ble sinna, så var det en del av leken og ble værre. 

Jeg tenker barn lærer hva som er ok og ikke på omgivelsene.  Den yngste holdt det med små lyder eller et blikk. Den eldste skjønte ikke sånt.  Og av og til følte jeg han var som et lite lokomotiv.  På bare 2 minutter kunne han lage katastrofer. 

Han lærte aldri heller,  samt han var så rask også, at det hjalp lite å være på han hele tiden. Feks badestranden turte jeg ikke. For jeg vet ikke hvor mange ganger han gikk under. Selv om jeg aldri så mye prøvde å lære han å gå langs med stranden og ikke utover.  Jeg var jo på han, men alikevel klarte han gang på gang løpe rett utover til han gikk under.  Bare for å gi et perspektiv på hvor sykt vanskelig det var å få inn litt fornuft. 

Så jeg ga f... i alt som het rett pedagogikk. Jeg hadde lest meg opp, og utdannede pedagoger i bh og skole kom ikke lengre de heller.  Så jeg kjørte 3trinn iht feks slåing.

1: tilsnakk, nei det er ikke lov å slå

2: visste det kom et slag til. Tok hånden i farta, og streng og morsk i fjeset. NEI, det er ikke lov å slå

3: ventet på et 3 forsøk, tok tak i hånden når den kom, holdt den, sa ingenting viste at jeg ikke var fornøyd.  Holdt den til han slappet av. 

Hvis ikke dette hjalp, bar jeg ungen ut av  situasjonen. Og tok en prat når ungen hadde roet seg ned. Midt i på siste fase uten hell, ble bare værre 

Jeg begynte å jobbe litt med å hindre at sånt skjedde  på forhånd.  For det var jo ved å bli overivrig, lei seg, skuffa , sinna, ikke få viljen sin osv.

Der ble det gjort flere tiltak enn jeg kan forklare her. Men her fungerte det fint med avledning.  Så jeg måtte få han ut av situasjonen,  før det gikk galt. Som feks be de komme å sette seg å drikke, spise is eller et eller annet. Når han var i lek med andre. Jeg kjøpte også tv spill når han var ca 6år. Så var det iferd med å gå galt, foreslo jeg at de kunne spille litt. I verstefall da, kunne ha gå litt løs på sofaen.

Når 3 trinn var gjort en stund. Var det en kort beskjed, eller ta han ut av situasjonen.  Enten bære eller følge han vekk.  

På skolen slet vi jo, fordi han måtte ha korte og strenge beskjeder,  ellers så ville han ikke høre. Men der kjørte de riktig pedagogikk, som på ingen måte virket. Og som stort sett førte til at han ble værre. 

Når han ble stor nok. Kunne vi snakke litt mer om hva som gikk feil, hvorfor han slo osv. Sånn utenom situasjonen.  Og da kunne vi begynne å gi han verktøy.  For han ville jo ikke slå selv. Og da kom vi frem til løsninger sammen, som fungerte ganske greit. Men det tok litt tid, å få skolen til å innse at korte strenge beskjeder var det som hjalp. Som han sa selv. Han syntes pedagoger var teite, og da fikk han lyst til mer bøll og følte sterkt på å plage dem. 

Når han gjorde noe galt, så satte jeg krav om unnskyld.  Han fikk bestemme selv hvordan.  Om han ville ta det med barnet, foreldrene, skolen eller at jeg tok første kontakt. Han valgte stort sett  ringe foreldrene selv. 

Vi fikk ned volden til minimum i tenårene. Og ham er nå ung voksen.  Og ikke den sloss kjempen jeg var redd han skulle bli. Men kaster seg gjerne i situasjoner han ikke syntes er ok.  Feks nå sist 3 gutter som denge på en dame. Da tok han alle tre. 

Så ikke gi opp. Fungerer ikke pedagogikk opplegget, så gå ut fra hvordan du kjenner ditt barn. Det er lov å prøve å feile på veien.  Men jeg syntes også du bør be om litt hjelp fra ppt. Mitt barn fikk adhd diagnose etterhvert. Så hvis det er noe sånt, eller ikke , så tenker jeg han har mange følser han ikke har kontroll på.  Og trenger mye hjelp til selvregulering før det tar helt av. Snakkes han når alt er over, spør hva skjedde, hva følte du, hvorfor ble du så sinna. Og ikke bli sint av svarene du får. Men bli enig med barnet at dette fungerer jo ikke så bra. Ungen føler nok også på skam iht å slå. De syntes ko ikke det er gøy selv heller. 

Klem. Du er den som kjenner barnet ditt best. Og ikke alltid riktig pedagogikk er det rette for alle.  

Under raseri utbrudd. Måtte jeg feks holde fast. Og da sa jeg pust med magen, mange ganger. Etterhvert legges fokus på pusten,  og da kan de klare å roe seg ned. Istedenfor masse dulling og snakk/diskusjon.  

Ei som stadig kritiserte meg for hvordan jeg tok han. Så forklarte jeg at det du mener jeg skal gjøre, gjør han værre. Så værsågod prøv. Det gikk til helvete. Og hun også så at min metode faktisk fungerte og at det var der han trengte.

I dag er han ung voksen,  veldig reflektert. Og jovial fyr jeg er super stolt av. Jeg må fortsatt hjelpe han å bremse litt ned, før han jobber seg ihjel. Takler han ikke noe med dama, kommer han og ber om råd, før han starter en krangel med henne. For han vet at jeg ikke ubetinget tar hans side, men at jeg gir han litt perspektiv på hennes side også. 

Uansett viktig å ta en prat når ting roer seg. Og møte de på et ikke konflikt nivå. Som nå skal jeg ta deg for dårlig oppførsel.  Men en normal prat om hva skjedde og hvorfor.  Og da er det lov å si at det ikke er vanlig å reagere så kraftig, fordi du ikke fikk den isen.  Det er lov å bli litt lei seg. Men vi kan ikke bli så sinna. Det fungerer litt dårlig.  Starter ofte med, går det bedre nå? Er ungen sinna fortsatt, sier jeg vi snakkes litt senere

Anonymkode: c5dd4...150

Tusen takk for utfyllende svar. Her fungerer pedagogikk sjeldent bra. Jeg tar til meg råd om fokus på pust når jeg holder fast. Det skal prøves.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg har sagt fra sånn, og det har aldri eskalere. Ungen vet godt at det de gjør feil. De bare driter i det. Og hører ikke på foreldrene.  Når andre sier fra , går det som regel et nytt lag. Så 100 % av gangene jeg har sagt fra har det virket. 100% av gangene på mitt barn også. Så da lå det være noe ekstra ordinært med ditt om ikke tilsnakk fra dere eller andre hjelper. Da ville jeg nok ha bedt om en form for utredning.  For det er svært unormalt 

Anonymkode: c5dd4...150

🤣🤣🤣 For du er ekspert i barnepsykologi, Klara Klok? Ligg unna andres barneoppdragelse. Med mindre det er foreldrene som slår ungen! 

Anonymkode: bdd3a...262