Samboer sin familie er sur på meg på meg og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre

[AnonymBruker]

Jeg lurer litt på hvor mye du betaler inn til denne fyren per måned. Det hadde kanskje åpnet noen øyne hvis du deler det - og andre her deler hva de bruker i mnd på mat og strøm. Jeg har også tre barn, du kan gjerne få vite hva mine budsjetter ligger på. 

Anonymkode: 231ec...e41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor tror folk på det TS skriver? Åpenbart et trolleinnlegg. Nekter å tro at dette er sant. Isåfall er det bare å gå fra denne dusten av en mann. 

Anonymkode: b4a90...8a4

Ei veninne av meg var gift med en slik en, tre felles barn og separat økonomi. En periode var hun student med dårlig råd, han kunne sitte på lørdagskvelden med ostpop og smågodt  mens hun ikke hadde råd til noen form for kos. Så smålige mennesker finnes. Han mente at hun valgte dårlig når hun valgte etterutdanning og dermed fortjente å ha det trangt økonomisk de årene. De er i dag skilt og hun har det mye bedre både økonomisk og følelsesmessig uten han. Utdanningen ble fullført og hun har en jobb som nå er bedre betalt enn både hennes og hans inntekt til sammen før hun studerte. Hun eier eget hus nå, han måtte selge når hun flytta ut.

Anonymkode: 48e37...77a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg kjenner at jeg sliter med sympatien her. Du har fått mange svar i tråden din, og mange gir deg helt konkrete tips. Vi bruker vår tid på å prøve å hjelpe deg. Absolutt alle er helt enige om at dette er svært skjevfordelt, og at samboeren din er ekstremt gjerrig og lite sympatisk. Det er ikke slik man elsker noen. Han elsker deg ikke. Den man elsker, unner man noe. Han unner deg ingenting. Hvorfor blir du? 
 

Du gjentar deg selv om og om igjen, uten å svare de som gir deg råd eller stiller spørsmål. Du vinkler det dit at svigers er sure på deg pga et dumt smykke. At barnas stefar er den største egoisten i kommunen ignorerer du fullstendig. 
 

Ønsker du det beste for dine barn? Hvorfor velger du da et liv i fattigdom der de deler hus med en mann som ikke bryr seg overhodet? Ser du ikke at du vil få betydelig bedre råd uten denne mannen? Her må du få opp øynene, menneske. Slutt å unnskylde oppførselen hans. Det er barna dine det går ut over. De fortjener bedre. 

Anonymkode: 231ec...e41

Ts har ikke bedt om tips til forholdet heller, men om saken rundt smykket, og hvordan reparere med svigers.

Anonymkode: 3ec2a...3c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvordan kan du bli overrasket over valget hans? Hvordan kan du bli overrasket over at denne mannen, som viser null sympati og null forståelse for hun han bor med, ikke støtter henne i denne saken? Fordi han er så støttende til vanlig? 

Anonymkode: 231ec...e41

Vel - jeg er ikke overrasket, men valgte å fremheve og tydeliggjøre for TS hvor absurd og galt dette er.

Fordi TS høres ut til å enda være i forestillingen om at dette er en snill og god mann, som bare er så redd for å bli lurt at han har rett til å oppføre seg dritt ovenfor henne.

Sånn, siden du spurte.

 

Anonymkode: 08156...6cd

[AnonymBruker]

Jeg tror ts stort sett bor gratis med sine barn hos denne samboeren og hvis de deler på maten betaler jo han for hennes særkullsbarn. Jeg forstår godt at han ikke vil betale for konfirmasjon for andres barn og hun som skal forsørge dem kan ikke holde selskap hun ikke har råd til. Dere tror vel virkelig ikke hun får BEDRE råd av å flytte fra ham?
Nå er hun blakk og sur og lager en tråd for sympati uten reell framstilling av det totale bildet. 

Anonymkode: 5f8ac...180

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mor har ikke dårlig råd fordi hun er sammen med kjæresten…. Tipper han ikke tapper henne for penger  TS har dårlig råd fordi hun har satt seg selv i i situasjon hvor hun selv og eks har dårlig råd! Hvorfor skal andre betale for det? 

Anonymkode: 5a1bc...72b

Altså. Har du vondt for det? Slik sitasjonen er nå, så tapper han faktisk henne for penger ja. Fordi hun har ikke råd til å leve på hans standard, noe hun gjør ved å ha gått med på 50/50-fordeling av utgifter. Og da snakker jeg forsåvidt om FELLES utgifter, ikke utgifter til hennes særkullsbarn. Han hadde IKKE tappet henne for penger ved å 

1) gå ned i standard slil at hun har råd til 50/50

2) fordele utgifter prosentvis hvis han insisterer på å holde på sin standard.

TS hadde garantert fått en langt bedre økonomisk situasjon dersom hun hadde flyttet ut fra denne sleipe mannen.

Anonymkode: 295a1...0da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ts har ikke bedt om tips til forholdet heller, men om saken rundt smykket, og hvordan reparere med svigers.

Anonymkode: 3ec2a...3c1

Jeg hadde sagt det som det var.

»Vi har helt delt økonomi - og jeg lever på fattigdomsgrensen. Nå i dyrtid har jeg rett og slett kommet dit at jeg ikke hadde penger til mat til mine barn og meg selv. 
 

Smykket var det siste jeg ønsket å selge, men valget stod mellom det og å la ungene sulte». 
 

Jeg hadde jo Vippet penger til mat sporenstreks om jeg var svigers og tatt en seriøs prat med sønn. 

Anonymkode: 3d44c...19e

[AnonymBruker]

For en ussel mann. Og for en glede å ha mye penger, når de du deler bolig med ikke har råd til mat og klær…

Samboeren din er bare trist.

Anonymkode: f486a...548

[Duff]

Dette er ikke kjærlighet ts. Det er egoisme. Vær så snill å regne ut hvordan økonomien hadde sett ut om du var alene og vurder sterkt om du heller burde klare deg uten han. Å ha det trangt økonomisk er tøft og det blir bare enda tøffere når den ene nyter å se på, ikke står opp for deg når du ikke blir invitert i selskap ol.

[AnonymBruker]

Hva i all verden?! Dette er jo sykt og fullstendig uhørt! Dette forholdet hadde ikke jeg blitt i. Møkkamann deluxe. Skjønner ikke at du engang kan ha følelser for en som behandler deg og barna, dvs familien sin på denne måten. 

Anonymkode: 7af2e...4a5

[Thyra]

moroklompen skrev (9 timer siden):

Vet svigermoren din om pengefordelingen hos dere?

Er du sikker på at hun ikke er sur fordi du la ut en gave til salgs og overhodet ikke er klar over den økonomiske situasjonen din?

 

Forresten, skal man absolutt dele alt 50/50 som samboere, så bør din samboer kompensere for det du går glipp av i støtte som alenemor nettopp pga av du har samboer og nav naturligvis går ut ifra at du sitter med mindre utgifter.

 

Legg frem regnestykket til din samboer.

Du hadde fått en ekstra barnetrygd evt støtte til barnehage/Sfo, forskuddsbidrag og overgangsstønad.

 

Det er fullstendig urimelig at du skal gå glipp av disse stønadene fordi du bor med han, han bør kompensere for dette.

 

Jeg hadde tatt en ordentlig oppgjør med han for dette er jo fullstendig uhørt.

At det blir dårlig stemning om du spør om å låne penger, sier mye om hvem han er.

Han er altså ok med at du ikke skal få kjøpt det nødvendigste og sliter.

Ikke mye kjærlighet i dette.

 

Dette. Når TS ikke får støtte som enslig forsørger siden hun har samboer, så er det jo fordi det regnes som en selvfølge at hun har bedre økonomi fordi hun er samboer.

Å leve som fattig er nok ikke lett, å leve som fattig sammen med en samboer som sitter godt i det, år etter år, må være enda verre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det blir for dumt å måtte lene seg på kjæreste fordi mamma og pappa er helt ute å kjøre økonomisk! 

Anonymkode: 5a1bc...72b

Hjelpes.  Er du samboeren hennes?

i min verden og min omgangskrets hjelper man hverandre heldigvis 

Anonymkode: 3af1e...ef7

[AnonymBruker]

Mysticgirl skrev (1 time siden):

`Du mangler empati og nestekjærlighet. Lykke til.

👏

Anonymkode: 3af1e...ef7

[Arya2000]

Så lenge ikke mannen din backer deg opp er dette dødfødt. Tenker på iforhold til relasjonen til svigermor. Du er blitt svarteper i familien. Enig med resten her inne vedr deres økonomiske ordning. Sjeldent brukere på kg er så unisont enige. Helt horribelt det systenet dere har, men du får det du tror du fortjener. Du har en ide om at en mann ikke skal forsørge deg og dine, og han har en ide om at man ikke skal forsørge sine, så dere er på en måte en perfekt dysfunksjonell match. Jeg håper du en dag innser at du kan ha et bedre liv i vente for deg og dine barn. Alt som skal til er noen samtaler og papirarbeid,  men du må komme til det punktet selv. 

[AnonymBruker]

For å komme med et råd jeg ikke ser har blitt nevnt tidligere, søkte du nav eller barnefar om støtte til konfirmasjonen? Den skal jo deles på av deg og far, og dersom han virkelig ikke har råd kan nav hjelpe med noen tusenlapper dersom du sender inn søknad. Mulig du må ha med kvitteringer også, men litt usikker på den. Gjelder ikke noe luksus konfirmasjon selvsagt, men mener jeg har lest noe om kanskje maks 6000 kr? Uansett verdt å søke om.

Anonymkode: 7e11e...9eb

[AnonymBruker]

For det første skal du ikke betale halvparten av utgiftene, det mest rettferdige er å betale prosentvis av den inntekten man har. For det andre er det helt bedritent (unnskyld uttrykket!) at samboeren din ikke gidder å hjelpe deg med litt penger når han fint har muligheten til det! Har han alltid vært så gjerrig og egoistisk? 

Anonymkode: 0dee4...bc2

[AnonymBruker]

Men.. her velger jo TS å bli i et kontrollerende forhold med en psyk mann. Som vanlig. Uansett hvor mange råd hun får er hun fortsatt martyr, som synes synd på seg selv, uten å ville gjøre noe. Så hva er egentlig poenget med slike tråder?

Anonymkode: 5feee...dd2

[Gjest Chroma]

For en ussel samboer du har. 

[CamillaCollett]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Nei, det synes jeg ikke. Dette er garantert ikke første gang TS trenger hjelp fra ny samboer pga 2 foreldre som ikke klarer å holde seg oppe økonomisk! Det skal ikke være slik at når man møter en med barn fra før, skal man være bank for dem, ellers er man en idiot og alt mulig annet! Det går en grense for dem som må bruker penger for andre også. Å føle seg forpliktet til å forsørge kjærestes barn fordi mormor far er helt ute økonomisk, er ikke greit for den som faktisk må dele ut penger heller! Jeg kunne aldri krevd det av en kjæreste/bonusfar til mine barn! 

Anonymkode: 5a1bc...72b

Virker det som om TS forventer en bank? Hun er svært nøktern i sine forventninger. Hun har faktisk gått med på en livsstil hun ikke har råd til, og lever på et eksistensminimum.

Og det spiller ingen rolle hvordan situasjonen her, jeg hadde aldri i verden klart å se på at min kjæreste sleit, mens jeg hadde rikelig. Jeg blir helt opprørt av å tenke på det. For å tenke slik som typen til TS gjør må faen meg penger være den eneste verdien man prioriterer. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg lever i et samboerskap med en mann som har mye penger og det har også hans familie. Vi har helt separat økonomi, og jeg betaler halve utgiftene utenom han huslån. Vi har et felles barn og jeg et par barn fra før. Jeg har veldig dårlig økonomi og må snu på krona, jeg er vel det man kaller fattig. Er jeg tom får jeg ikke hjelp av min samboer, så jeg må være forsiktig, noe jeg er til vanlig. Jeg skjønner såklart at hans penger er hans og at mine barn fra før av ikke er hans ansvar. 

Nylig hadde mitt barn konfirmasjon og det var såklart et stort innhugg i lommeboken. Far til dette barnet har ikke bidragsevne, så jeg sto helt alene om alle utgifter bortsett fra bittelitt hjelp fra min familie, men hovedsaklig helt alene. Pga det har jeg etter betaling av konfirmasjonen og andre utgifter bare 800 kr igjen til livsopphold for meg og de barna jeg har fra før i hele juni. Og de trenger busskort og andre ting, pluss at det kommer skoleavslutninger hvor vi skal ha grillmat. Jeg har ikke spart opp noe fordi jeg har vært fattig i mange år. 

Derfor var jeg desperat etter å få inn penger og la ut det eneste jeg hadde av verdi til slags, nemlig et smykke jeg fikk av mine svigerforeldre i gave etter jeg fødte meg og samboers barn. Jeg elsker egentlig det smykke, men jeg er så fattig og blakk at jeg føler jeg ikke hadde noe valg. Det er seriøst det eneste jeg har av verdi og kunne fått inn noen tusenlapper g is jeg hadde solgt det. 

Svigermor fikk nyss i salgsannonsen og ble veldig skuffet. Og ja, jeg skjønner at det ikke er noe hyggelig for dem, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for noe annet. Jeg sendte en forklarende melding til svigermor da hun ikke liker så godt at jeg ringer, og forklarte det hele, og jeg har ikke fått noe svar, enda jeg ser meldingen er lest da den er sendt over messsenger i går. 

Jeg blir veldig lei meg fordi det er ikke lett å være fattig, og da når menneskene rundt meg har mye penger og de ikke forstår fordi de har en annen livssituasjon så føler jeg meg så alene. Fattig, blakk og alene liksom. 

Jeg skjønner jo at det ikke er hyggelig at jeg selger smykket, men tro meg jeg hadde aldri lagt det ut til salgs hvis jeg hadde hatt noen annen mulighet. 

Hva skal jeg gjøre her? Var det veldig dumt å legge smykke ut til salg? 

Anonymkode: e740f...fd1

Men hvorfor hjelper han deg ikke?! Om man elsker sin andre halvdel gjør man alt for å hjelpe!

Anonymkode: 56661...e07