Samboer sin familie er sur på meg på meg og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre

[AnonymBruker]

Du vet at du kommer til å få det MYE bedre økonomisk hvis du flytter fra han? Barnebidrag, barnetrygd og barnetillegg på ytelser gjør nok at du får det langt langt bedre, for å ikke snakke om bidraget han må betale til deg ut fra hans inntekt opp imot din. Da får dere mat på bordet, busskort og det dere trenger, uten at du behøver å bekymre deg og ha det så vondt. Han er jo stygg med både deg og barna dine!

Han mannen der hadde jeg virkelig ikke ville bodd sammen med, gjerrighet er den styggeste personlige egenskapen som finnes. Tenk å være så lite raus og omsorgsfull mot samboeren sin og barna hennes. Jeg kjenner jeg gremmes!!

Flytt fra han og få det godt i livet deres!

Anonymkode: c132b...f92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Han var raus, eller pengene satt litt løsere da. Og han overøste meg med "kjærlighet", alle var misunnelig på meg for å ha fått en så snill og god kjæreste.

Bare for å oppklare, det er ikke hans barn. Jeg er utrolig glad for at vi aldri fikk barn!

Men altså, i begynnelsen var han kun snill og grei, spanderte litt middager på meg, ute på restaurant. Plutselig begynte det å snu, i begynnelsen av dette, så tenke jeg at det går seg til, at han kanskje var inne i dårlig periode, jeg fant på mange unnskyldninger. Det samme gjorde han, han kom krypende etter at han hadde hatt utbrudd, og lovet hver gang at det ikke skulle skje igjen. Den klassiske altså. Nå snakker jeg om volden.

Det økonomiske kom litt brått på meg, men det han tok opp var rimelig der og da. Dele på strøm og alt sånn felles, og det var selvsagt helt greit, jeg ville jo ikke bo gratis og snylte på noen.

Men etter som tiden gikk ble han mer og mer urimelig, men da var jeg så langt nede at jeg ikke kom meg noen vei. Jeg var bare en tragisk alenemor fra feil side av byen, ingen kunne like meg - så jeg skulle være takknemlig for at han holdt ut osv.

Han hadde isolert meg fra alle venner, jeg hadde kun foreldrene mine igjen. Jeg begynte å studere, og det likte han dårlig og motarbeidet meg hele tiden, jeg skjønte senere at det var for å ha kontroll på meg og at jeg ikke skulle bli noe tryggere/mer selvstendig. 

 

Anonymkode: 95dad...aa6

Takk for at du delte! Jeg mistenker at TS er på god vei til å føle seg like verdiløs. Man ser det på måten hun svarer på, hvordan hun unngår å svare på en del av spørsmålene, samtidig er veldig bastant på at hun ikke snylter på noen og alltid betaler tilbake. Jeg mistenker at samboeren hennes har tatt fra henne all annen selvfølelse og det eneste han gir henne rom til å være stolt av, er å ikke få han til å bidra økonomisk. Hennes verdi ligger nå i å koste han minst mulig, og dette klamrer hun seg til. Å rokke ved dette vil dere som å ta fra henne siste rest av stolthet.

Jeg håper at TS fremdeles leser her og begynner å gjøre seg noen tanker om hvor usunt dette forholdet er. Hun burde komme seg ut før det ikke er mer igjen av henne. Denne mannen verken elsker eller respekterer henne, det viser han med all tydelighet. Da er det bedre å være alene...

Anonymkode: 42068...695

[AnonymBruker]

On 6/5/2023 at 4:43 PM, AnonymBruker said:

Det er likevel for lett å lette dette ansvaret over på en som ikke er forelder til disse barna! Hvis du hadde verdens beste venninne i tykt og tynt - hadde du forventet at hun betalte for deg og dine barn da fordi du og far ikke klarer det? Hadde dere forventet det av andre? Neppe! 

Anonymkode: 5a1bc...72b

Nå fremstiller du deg selv som lite reflekterende. Det er stor forskjell på venninne og samboer med felles barn. Det er også slik at skal man ha helt separat økonomi så må økonomien tilpasses den med lavest inntekt. 

I mitt forhold er det jeg (kvinne) som tjener over fire ganger så mye som min samboer, og som har en samboer med ett særkullsbarn (mor til barnet er ufør og dårlig økonomi). Vi har også ett barn sammen. Jeg behandler begge barna som mine egne, og det er en selvfølge at jeg gjør det. Jeg har valgt et liv med min samboer, hans særkullsbarn og vårt felles barn, og alle fire er en likeverdig del av familien. Min samboer og jeg har tatt valg hvordan vi skal bo, vi fordeler utgiftene prosentvis (han betaler 20 % av utgiftene), og jeg betaler gjerne for mitt særkullsbarn når hun trenger det. Jeg betaler også for hennes fritidsinteresse som er ridning. Jeg kunne sikkert sittet å bygge meg opp enda mer verdier, mer i fond og mer penger på bok, men hvor mye trenger jeg egentlig når jeg har store verdier allerede? Jeg vil heller bruke litt av det jeg tjener på hele min familie slik at alle har det bra.

Anonymkode: a9ec4...09f

[MayorSantos]

AnonymBruker skrev (På 5.6.2023 den 9.13):

. Er jeg tom får jeg ikke hjelp av min samboer, så jeg må være forsiktig, noe jeg er til vanlig. Jeg skjønner såklart at hans penger er hans og at mine barn fra før av ikke er hans ansvar. 

Du har ikke en samboer men bor med et monster

[AnonymBruker]

Jeg har tre barn, de er voksne nå men to bor hjemme pga de ikke tjener nok til å flytte ut ennå. Jeg er minste ufør, er gift. Min mann er ikke far til barna, han tjener 1 mill i året. Vi putter alle mine og alle hans penger i en pott. Han betaler mye mere enn meg. Han kjøpte bil ungene kunne ha så de kom seg på jobb, han kjøpte klær og sko til de frem til de begynte i lære. Han har reist land og strand rundt for å hjelpe den eldste med praktiske ting på studiet. Når min. Eldste ble utsatt for vold av en hun delte leilighet betalte han 1000 kr i mnd så hun kunne leie ett annet sted. Der har du en ekte mann ts. En som sier at "dine barn er mine barn".

Anonymkode: 3216d...634

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Takk for at du delte! Jeg mistenker at TS er på god vei til å føle seg like verdiløs. Man ser det på måten hun svarer på, hvordan hun unngår å svare på en del av spørsmålene, samtidig er veldig bastant på at hun ikke snylter på noen og alltid betaler tilbake. Jeg mistenker at samboeren hennes har tatt fra henne all annen selvfølelse og det eneste han gir henne rom til å være stolt av, er å ikke få han til å bidra økonomisk. Hennes verdi ligger nå i å koste han minst mulig, og dette klamrer hun seg til. Å rokke ved dette vil dere som å ta fra henne siste rest av stolthet.

Jeg håper at TS fremdeles leser her og begynner å gjøre seg noen tanker om hvor usunt dette forholdet er. Hun burde komme seg ut før det ikke er mer igjen av henne. Denne mannen verken elsker eller respekterer henne, det viser han med all tydelighet. Da er det bedre å være alene...

Anonymkode: 42068...695

Det var det jeg tenkte på, og derfor delte min historie, for jeg tviler sterkt på at de har et sunt forhold. Slike menn blir aldri bedre, de mener fullt og fast på at deres måte er den rette. Og de kan lett se ned på andre mennesker. Det er ikke noe bra plass for barn å vokse opp, og hin ville fått det mye bedre om hun bodde uten han. Både økonomisk og emosjonelt.

Anonymkode: 95dad...aa6

[Arya2000]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Det er så trist å lese om denne fortvilte situasjonen til TS. 
Å ikke kunne komme seg ut av en fastlåst økonomisk knipe. 
Men jeg skjønner ikke hvordan en så velstående mann tenker at det er greit å se på og leve sammen med en partner som lever nærmest på eksistensminimum? 
Forstå meg rett, jeg er ikke ute etter å ta TS, men at begge to har godtatt en sånn ordning er uforståelig for meg. 
En skulle tro at mannen, som tydelig er en mann som det er vanskelig å kommunisere med , var interessert i en mere likeverdig økonomi siden han er så gjerrig ? 
Hvorfor ikke prøve å hjelpe TS til å skaffe seg en hedre betalt jobb eller bidra til hun kan etterutdanne seg? 
Det vil jo lønne seg på sikt for begge. 
Men er det sånn at uansett hva TS gjør så er hun 100% avhengig av han for å klare seg ? 

Anonymkode: 0e8db...890

Jo for vanlige mennesker med empati er dette uforståelig. Men alle tenker ikke slik. Det kan være vanskelig å forstå  at det finnes folk som ikke bryr seg nevneverdig om sin partner. Noen lever i et mindset som omhandlet å sikre seg selv best mulig,  om dette er på bekostning av andre, so be it. Jeg syntes synd på ts sin situasjon, samtidig aksepterer hun dette da hun får det hun tror hun fortjener. 

[AnonymBruker]

Du MÅ forlate denne mannen. For en ussel, kjip fyr! Du får det enklere økonomisk alene. Jeg skjønner at det er trist med tanke på fellesbarnet, men du kan ikke leve som dette. Kanskje, bare kanskje, får mannen litt mer respekt for deg hvis du setter ned foten og sier at dette gidder du ikke lenger? 

Anonymkode: f4de2...ceb

[AnonymBruker]

Arya2000 skrev (43 minutter siden):

Jo for vanlige mennesker med empati er dette uforståelig. Men alle tenker ikke slik. Det kan være vanskelig å forstå  at det finnes folk som ikke bryr seg nevneverdig om sin partner. Noen lever i et mindset som omhandlet å sikre seg selv best mulig,  om dette er på bekostning av andre, so be it. Jeg syntes synd på ts sin situasjon, samtidig aksepterer hun dette da hun får det hun tror hun fortjener. 

Men hva om TS plutselig ble alene med barna, ville hun greie seg sjøl økonomisk da eller er hun låst fast til denne mannen? Hun svarer ikke på hvorfor hun ikke ser sjøl at mannen (sånn som hun beskriver han) behandler henne på en nedverdigende måte og hun bør trekke seg ut .

Hvis TS overhodet ikke greier å forsørge seg og barna uavhengig om hun hadde mann eller ei så er saken noe helt annet. Da er hun helt fastlåst, og det kan stemme med måten hun beskriver situasjonen

Anonymkode: 0e8db...890

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Men hva om TS plutselig ble alene med barna, ville hun greie seg sjøl økonomisk da eller er hun låst fast til denne mannen? Hun svarer ikke på hvorfor hun ikke ser sjøl at mannen (sånn som hun beskriver han) behandler henne på en nedverdigende måte og hun bør trekke seg ut .

Hvis TS overhodet ikke greier å forsørge seg og barna uavhengig om hun hadde mann eller ei så er saken noe helt annet. Da er hun helt fastlåst, og det kan stemme med måten hun beskriver situasjonen

Anonymkode: 0e8db...890

TS svarer ikke på dette fordi det bekrefter det hun frykter mest, nemlig å være verdiløs. Samboeren hennes har til nå brutt henne såpass ned at det eneste hun har igjen å være stolt av, er at hun greier seg selv økonomisk. Hun snylter ikke på noen. Før hun traff denne samboeren hadde hun sikkert et helt normalt syn på forhold, slik de fleste andre har her inne. Når man er en familie, så hjelper man hverandre. Men så traff hun denne mannen, som prentet inn i hodet hennes at hun ikke måtte være en snylter. Og så adopterte hun bare den tankegangen og prøver nok å innbille seg at dette er viktig for henne også.

Men denne samboeren er ikke en partner. Ikke bidrar han økonomisk, og ikke bidrar han når hans familie oppfører seg ugreit mot henne. Han lar henne kjempe for seg selv, mens han fyller kontoen og dikker med familien sin, selv om de oppfører seg dritt mot TS.

Hadde hun bodd for seg selv, hadde hun sannsynligvis klart seg langt bedre økonomisk. Om ikke annet kunne hun lagt forbruket på et nivå som var i samsvar med inntekten, ikke betale 50% av livsstilen til en med langt dyrere vaner enn henne.

Anonymkode: 42068...695

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Du vet at du kommer til å få det MYE bedre økonomisk hvis du flytter fra han? Barnebidrag, barnetrygd og barnetillegg på ytelser gjør nok at du får det langt langt bedre, for å ikke snakke om bidraget han må betale til deg ut fra hans inntekt opp imot din. Da får dere mat på bordet, busskort og det dere trenger, uten at du behøver å bekymre deg og ha det så vondt. Han er jo stygg med både deg og barna dine!

Han mannen der hadde jeg virkelig ikke ville bodd sammen med, gjerrighet er den styggeste personlige egenskapen som finnes. Tenk å være så lite raus og omsorgsfull mot samboeren sin og barna hennes. Jeg kjenner jeg gremmes!!

Flytt fra han og få det godt i livet deres!

Anonymkode: c132b...f92

Kun hvis hun har 60% eller mer på omsorg, hvem vet hvilke kjepper han setter i det. Også får man kun overgangsstønad de første 3 årene, hva skjer etter det? 

Det er ikke så godt betalt av å stå alene med barn. Jeg er heldig som har billig husleie, ellers har jeg 32k utbetalt i mnd som skal ordne alt. Der er inkl egen lønn, barnetrygd, barnebidrag og overgangsstønad. 

Anonymkode: 9c9a9...d33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

TS svarer ikke på dette fordi det bekrefter det hun frykter mest, nemlig å være verdiløs. Samboeren hennes har til nå brutt henne såpass ned at det eneste hun har igjen å være stolt av, er at hun greier seg selv økonomisk. Hun snylter ikke på noen. Før hun traff denne samboeren hadde hun sikkert et helt normalt syn på forhold, slik de fleste andre har her inne. Når man er en familie, så hjelper man hverandre. Men så traff hun denne mannen, som prentet inn i hodet hennes at hun ikke måtte være en snylter. Og så adopterte hun bare den tankegangen og prøver nok å innbille seg at dette er viktig for henne også.

Men denne samboeren er ikke en partner. Ikke bidrar han økonomisk, og ikke bidrar han når hans familie oppfører seg ugreit mot henne. Han lar henne kjempe for seg selv, mens han fyller kontoen og dikker med familien sin, selv om de oppfører seg dritt mot TS.

Hadde hun bodd for seg selv, hadde hun sannsynligvis klart seg langt bedre økonomisk. Om ikke annet kunne hun lagt forbruket på et nivå som var i samsvar med inntekten, ikke betale 50% av livsstilen til en med langt dyrere vaner enn henne.

Anonymkode: 42068...695

Ja, det er dessverre en håpløs situasjon så lenge hun strever med dette helt alene.  Jeg begynner å lure på om denne mannen var lenge singel og veldig knytt til sine foreldre med det resultat at han mangler livserfaring ang forhold og lite selvstendig , dvs at han mangler evnen til å forstå andres behov. Plutselig så hadde han en familie, men ikke i stand til å ta innover seg hva det egentlig innebærer.

Håper TS tar mot til seg og oppsøker ekstern hjelp og veiledning fra psykolog eller annet egnet organ.

En kan ikke leve sånn 

 

Anonymkode: 0e8db...890

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 5.6.2023 den 9.13):

Jeg lever i et samboerskap med en mann som har mye penger og det har også hans familie. Vi har helt separat økonomi, og jeg betaler halve utgiftene utenom han huslån. Vi har et felles barn og jeg et par barn fra før. Jeg har veldig dårlig økonomi og må snu på krona, jeg er vel det man kaller fattig. Er jeg tom får jeg ikke hjelp av min samboer, så jeg må være forsiktig, noe jeg er til vanlig. Jeg skjønner såklart at hans penger er hans og at mine barn fra før av ikke er hans ansvar. 

Nylig hadde mitt barn konfirmasjon og det var såklart et stort innhugg i lommeboken. Far til dette barnet har ikke bidragsevne, så jeg sto helt alene om alle utgifter bortsett fra bittelitt hjelp fra min familie, men hovedsaklig helt alene. Pga det har jeg etter betaling av konfirmasjonen og andre utgifter bare 800 kr igjen til livsopphold for meg og de barna jeg har fra før i hele juni. Og de trenger busskort og andre ting, pluss at det kommer skoleavslutninger hvor vi skal ha grillmat. Jeg har ikke spart opp noe fordi jeg har vært fattig i mange år. 

Derfor var jeg desperat etter å få inn penger og la ut det eneste jeg hadde av verdi til slags, nemlig et smykke jeg fikk av mine svigerforeldre i gave etter jeg fødte meg og samboers barn. Jeg elsker egentlig det smykke, men jeg er så fattig og blakk at jeg føler jeg ikke hadde noe valg. Det er seriøst det eneste jeg har av verdi og kunne fått inn noen tusenlapper g is jeg hadde solgt det. 

Svigermor fikk nyss i salgsannonsen og ble veldig skuffet. Og ja, jeg skjønner at det ikke er noe hyggelig for dem, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for noe annet. Jeg sendte en forklarende melding til svigermor da hun ikke liker så godt at jeg ringer, og forklarte det hele, og jeg har ikke fått noe svar, enda jeg ser meldingen er lest da den er sendt over messsenger i går. 

Jeg blir veldig lei meg fordi det er ikke lett å være fattig, og da når menneskene rundt meg har mye penger og de ikke forstår fordi de har en annen livssituasjon så føler jeg meg så alene. Fattig, blakk og alene liksom. 

Jeg skjønner jo at det ikke er hyggelig at jeg selger smykket, men tro meg jeg hadde aldri lagt det ut til salgs hvis jeg hadde hatt noen annen mulighet. 

Hva skal jeg gjøre her? Var det veldig dumt å legge smykke ut til salg? 

Anonymkode: e740f...fd1

han samboeren din blr du bare se å komme deg vekk fra. Det der er overhode ikke greit at han behandler deg og sine stebarn på denne måten. Han kan da umulig være glad i dere.