Gravid med en opptatt mann

[Andro]

Min halv(bror) vokste opp med en far han visste hvem var, men som ikke ønsket kontakt. Moren min og faren hans var gift, men han stakk av mens hun var gravid. Han stakk innom, og tittet på babyen en gang, og ga aldri mer lyd fra seg. Broren min fikk julekort og noen gaver fra sin farmor i posten i.l.a barndommen, men det var all kontakt.
Da faren senere giftet seg, og fikk fem barn med sin kone, så hadde han ikke fortalt dem at han hadde et barn fra før. Farmoren holdt også på hemmeligheten hans overfor den nye kona, selv om hun hadde brevkontakt med min mor. De fem yngste fikk et lite sjokk ved dødsfallet til faren, da de fant ut at de hadde en bror til. Det var ingenting å arve, og de ønsket ingen kontakt.
Min bror lagde seg mange fantasier om hvordan faren var, hvordan han levde og hadde en slags sorg i seg bestandig.
Broren min ble livstruende syk, og moren vår kjøpte huset hans, så det ikke var noe å arve for dem som hadde fornektet ham. Hun lot dødsboet gå til offentlig skifte for å se hva som skjedde, og ganske riktig; søsknene henvendte seg til bobestyrer for å sjekke om det var noe å få...

Jeg tenker at du skal oppgi far, og informere barnet ditt om hvem han er, enten de har kontakt eller ei. Barnet har krav på å vite. Det er bedre å hjelpe barnet å forstå og bearbeide fraværet av far enn å ikke vite.
Jeg ville sørget for å være alene om foreldrerett og daglig omsorg uansett hva faren bestemmer seg for etter fødselen. Han framstår ikke som en med integritet og ryggrad, og jeg ville ikke stolt på ham. Like fullt ville jeg stilt meg åpen for at han kunne etablere kontakt og samværsordning på et tidspunkt. Sånn modnes gjerne med tiden, og behovet kan melde seg når du har et faktisk barn og ikke "bare" en mage.

Ved å oppgi far kan du få utvidet barnetrygd og flere andre rettigheter, som du ellers går glipp av, og det skal du unne barnet ditt enten du er avhengig av midlene eller ei for å klare deg. Ingen har vondt av en økt økonomisk ramme når de får barn. Det dreier seg om oppvekstkår og framtida til den lille.
Derfor synes jeg også at du skal kreve bidrag, enten dere gjør en privat avtale om et beløp, eller du får NAV til å fastsette og fordre det inn.  Du har ansvar for å sikre barnet. Far har ingen rett til å snike seg unna.

Du tar mange hensyn, og tenker nesten mer på ham og familien hans enn den situasjonen han har satt deg og barnet ditt i. Det synes jeg at du skal slutte med, og innse at dine og babyens behov er like gyldige og viktige som hans. Du har dårlig samvittighet for noe han har gjort, og i lengden går dette på bekostning av barnets fremtidige situasjon - både materielt og identitetsmessig.

Barn som ikke kjenner sine foreldres identitet, og ikke vet noe om dem, vil ofte lage seg fantasibilder av den de ikke kjenner. Det kan lage stor støy for den som lever i barnets virkelighet, fordi fantasien tar større plass i barnets hode enn sannheten. Også smertefulle sannheter er mindre og enklere enn uvisshet og tankespinn. Visshet kan man forholde seg til, fordi det er konkret.

Du er et varmt menneske som vil alle vel i denne situasjonen, men den du har ansvar for er barnet ditt.
Faren klarer å ta vare på seg selv.

Lykke til! 

§ 6 a.Barnet sin rett til å få kunnskap om sin biologiske far

Barnet har frå det fyller 18 år rett til å skaffe seg kunnskap om kven som er den biologiske faren, jf. andre stykket, utan at dette endrar farskapen.

Barnet kan krevje at Arbeids- og velferdsdirektoratet gjev pålegg om å levere eigna prøve til DNA-analyse etter § 11 første stykket, og har rett til å få vite resultatet av analysene. Dersom nokon ikkje rettar seg etter pålegget, kan retten gjere vedtak etter § 24 tredje stykket.

Departementet kan ved forskrift gje utfyllande reglar om gjennomføring av reglane i paragrafen her.

Endret 31. mai 2023 av Andro

[Biloba]

AnonymBruker skrev (På 25.5.2023 den 11.11):

For å få bidrag må jeg kreve via nav, og da finner kona ut av det. Jeg vil ikke ødelegge mer enn jeg alt har gjort. 

Anonymkode: 666a8...9c8

Åpenhet gir best sjanse for at barnet får omsorg fra far i oppveksten.

Ditt barn fortjener en mamma som prioriterer det på førsteplass, ikke på sisteplass!

Ikke la skam begrense ditt barns oppvekst!

[Reign]

AnonymBruker skrev (På 25.5.2023 den 11.05):

Når jeg ble veldig uplanlagt gravid

Hvorfor bruker du ikke beskyttelse når du ikke planlegger graviditet?!

[Festlig]

Andro skrev (1 time siden):

Min halv(bror) vokste opp med en far han visste hvem var, men som ikke ønsket kontakt. Moren min og faren hans var gift, men han stakk av mens hun var gravid. Han stakk innom, og tittet på babyen en gang, og ga aldri mer lyd fra seg. Broren min fikk julekort og noen gaver fra sin farmor i posten i.l.a barndommen, men det var all kontakt.
Da faren senere giftet seg, og fikk fem barn med sin kone, så hadde han ikke fortalt dem at han hadde et barn fra før. Farmoren holdt også på hemmeligheten hans overfor den nye kona, selv om hun hadde brevkontakt med min mor. De fem yngste fikk et lite sjokk ved dødsfallet til faren, da de fant ut at de hadde en bror til. Det var ingenting å arve, og de ønsket ingen kontakt.
Min bror lagde seg mange fantasier om hvordan faren var, hvordan han levde og hadde en slags sorg i seg bestandig.
Broren min ble livstruende syk, og moren vår kjøpte huset hans, så det ikke var noe å arve for dem som hadde fornektet ham. Hun lot dødsboet gå til offentlig skifte for å se hva som skjedde, og ganske riktig; søsknene henvendte seg til bobestyrer for å sjekke om det var noe å få...

Jeg tenker at du skal oppgi far, og informere barnet ditt om hvem han er, enten de har kontakt eller ei. Barnet har krav på å vite. Det er bedre å hjelpe barnet å forstå og bearbeide fraværet av far enn å ikke vite.
Jeg ville sørget for å være alene om foreldrerett og daglig omsorg uansett hva faren bestemmer seg for etter fødselen. Han framstår ikke som en med integritet og ryggrad, og jeg ville ikke stolt på ham. Like fullt ville jeg stilt meg åpen for at han kunne etablere kontakt og samværsordning på et tidspunkt. Sånn modnes gjerne med tiden, og behovet kan melde seg når du har et faktisk barn og ikke "bare" en mage.

Ved å oppgi far kan du få utvidet barnetrygd og flere andre rettigheter, som du ellers går glipp av, og det skal du unne barnet ditt enten du er avhengig av midlene eller ei for å klare deg. Ingen har vondt av en økt økonomisk ramme når de får barn. Det dreier seg om oppvekstkår og framtida til den lille.
Derfor synes jeg også at du skal kreve bidrag, enten dere gjør en privat avtale om et beløp, eller du får NAV til å fastsette og fordre det inn.  Du har ansvar for å sikre barnet. Far har ingen rett til å snike seg unna.

Du tar mange hensyn, og tenker nesten mer på ham og familien hans enn den situasjonen han har satt deg og barnet ditt i. Det synes jeg at du skal slutte med, og innse at dine og babyens behov er like gyldige og viktige som hans. Du har dårlig samvittighet for noe han har gjort, og i lengden går dette på bekostning av barnets fremtidige situasjon - både materielt og identitetsmessig.

Barn som ikke kjenner sine foreldres identitet, og ikke vet noe om dem, vil ofte lage seg fantasibilder av den de ikke kjenner. Det kan lage stor støy for den som lever i barnets virkelighet, fordi fantasien tar større plass i barnets hode enn sannheten. Også smertefulle sannheter er mindre og enklere enn uvisshet og tankespinn. Visshet kan man forholde seg til, fordi det er konkret.

Du er et varmt menneske som vil alle vel i denne situasjonen, men den du har ansvar for er barnet ditt.
Faren klarer å ta vare på seg selv.

Lykke til! 

§ 6 a.Barnet sin rett til å få kunnskap om sin biologiske far

Barnet har frå det fyller 18 år rett til å skaffe seg kunnskap om kven som er den biologiske faren, jf. andre stykket, utan at dette endrar farskapen.

Barnet kan krevje at Arbeids- og velferdsdirektoratet gjev pålegg om å levere eigna prøve til DNA-analyse etter § 11 første stykket, og har rett til å få vite resultatet av analysene. Dersom nokon ikkje rettar seg etter pålegget, kan retten gjere vedtak etter § 24 tredje stykket.

Departementet kan ved forskrift gje utfyllande reglar om gjennomføring av reglane i paragrafen her.

Det er bare en ting å gjøre , og det er å opplyse om hvem som er faren. 
Har en tatt en bestemmelse om å bære frem et barn som ikke var planlagt så bør stå løpet ut , være rettferdig mot barnet og gi det en far ! 
 

[Andro]

Festlig skrev (48 minutter siden):

være rettferdig mot barnet og gi det en far ! 
 

Man får ikke gitt barnet en far, men får i alle fall gitt barnet riktig informasjon.
Om faren vil fungere som far er i grunn en annen historie... som bare han kan skrive.

[AnonymBruker]

Barnet burde få vite hvem faren er og få mulighet til å ha kontakt. Det er mannen som har sviktet kona si, det får han ta på sin kappe. Hvis det ikke hadde vært med deg, hadde det vært med en annen. 

Anonymkode: 1f9c5...4ea

[Festlig]

Andro skrev (1 time siden):

Man får ikke gitt barnet en far, men får i alle fall gitt barnet riktig informasjon.
Om faren vil fungere som far er i grunn en annen historie... som bare han kan skrive.

Ja, jeg mente at barnet vil da ha en far som er kjent. Hva faren evt vil gjøre etterhvert vet jo ingen, men det bør være unødvendig at barnet en gang må begynne å lete han opp

[Chantielle]

Tråden er ryddet for hatefullt innhold, brukerangrep,brukerdebatt,spekulasjon,persondebatt,avsporing,samt svar til dette.

Chantielle mod.

[AnonymBruker]

Nå er den lille født og bestemt at faren skal komme å hilse på. Tror jeg kan påvirke fremtida litt ved å ikke presse på, lage bråk og «stå på mitt». Mye bedre for alle parter om faren knytter litt bånd og får fortalt om dette hjemme i eget tempo. 
Takk for alle svar, også de negative! 

Anonymkode: 666a8...9c8