Jeg har ingen venner. Flere?

[AnonymBruker]

Er 40+ singel og den beste «venninnen»  er datteren.
 

Har et par venninner men hun ene er for opptatt med mann og barn, jobb etc, og den andre skjønner ikke norsk godt nok til å prosessere det jeg sier så blir ofte bare monolog hvor hun snakker og jeg jatter med. Vi finner på ting sammen tidvis så er ok. Savner likevel å ha en bestevenninne som har litt mer interesser som meg selv og hvor man kan ha samtaler på et mer intelligent nivå. 

 

Anonymkode: fddf8...160

[AnonymBruker]

Jeg har venner og har i grunn aldri hatt noen problemer med å skape og opprettholde vennskap, verken som barn eller voksen. Det er som at jeg tiltrekkes folk. Men jeg trives for godt i mitt eget selskap - så det kan fort gå både 3 og 4 måneder før jeg møter mine venner.

Anonymkode: 75448...960

[AnonymBruker]

Er litt over 40 og har pr,nå ingen venner. Ingen å ringe til og ingen som ringer meg

Anonymkode: 5b0be...db6

[Gjest Bombasi]

Har ikke hatt en "bestevenn" etter at vi ble spredt til alle kanter etter videregående.

Har dog hatt kjæreste og samboer i 10 år, men hadde ingen venner utenom det. 

Etter at jeg ble singel har jeg ikke hatt noen, og det har vel gått 6 år nå. 

Virker som om at folk er for opptatt meg seg og sitt i dag. Tersklene er høye. Og innimellom lurer jeg på om dette gjelder meg også. Jeg har ikke venner, men legger heller ikke særlig opp til å ha det. Virker bare som en vanskelig oppgave.

[Bergenseren_47]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Er i samme båt. Er kun sosial på jobb. Alltid alene etter jobb. 

Anonymkode: d7080...4c3

Samme her😐

[AnonymBruker]

Jeg har noen få bekjentskaper, men ønsker flere. Da jeg har dårlig helse, er det ikke lett å bli med kjent med nye. Jeg er også generelt skeptisk til folk. 

Anonymkode: 426cc...cc0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg har passert 40 og har ikke hatt venner siden begynnelsen av 20 årene, aldri hatt det man kaller en bestevenn heller. Er dette vanlig?

Anonymkode: 709c2...41b

Går på aktiviteter to dager i uka, så kommer meg ut av hus. Ellers er jeg med på aktiviteter med jobb folk utenom jobb når det arrangeres noe (fest, ut å spise etc). Men venner, nei...1-2 stk. Skjer sjelden noe der. Bestevenn, overhodet ikke. 

Er blitt 34 år og irriterer meg over mye og mange😅 sliter med traumer og føler meg ikke nær så veldig mange uansett. Har kuttet ut noen også og det føles bedre være alene enn å være med noen som gjør meg usikker. 

Anonymkode: 3b64f...bc8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg har heller ingen venner og nærmer meg 50. Jeg hadde mange venner i studietiden, men vi ble spredd og har ikke kontakt lenger. Jeg husker ikke etternavn osv, heller, så kan ikke ta opp igjen kontakt heller. 

Jeg har dessverre blitt bitter og paranoid og tenker at hvis folk ikke liker meg eller vil være venner med meg så føkk de, jeg kan være alene. Jeg forventer avvisning og tar ikke lenger kontakt med noen. 

Anonymkode: 413e3...3e4

Jeg kjenner meg så igjen i det du skriver. Orker ikke å prøve å bli kjent med noen. Gir egentlig helt faen. Men føler meg litt ensom også. 

Anonymkode: 1883b...e2c

[Gjest Mysticgirl]

Har alltid hatt venninner og venner, men jeg er sosial og liker å komme i kontakt med folk. Har byttet venner gjennom årene og skaper nye , om jeg flytter en ny plass. Trives med å være sosial og finne på ting. Vi er en venninnegjeng som møtes hver dag , enten i lunsjpausen eller etter jobb og finner på ting. Kunne ikke klart meg uten de beste vennene mine ❤️ 

[AnonymBruker]

Er 35 og har ikke hatt venner med unntak av noen år på barneskolen. 

Anonymkode: f8764...c92

[AnonymBruker]

Dette er en norsk greie. Beholder du ikke vennene dine fra skole/studietiden kan du bare glemme det. Hvorfor er det så sjukt vanskelig å bli venner med kolleger. 

Anonymkode: 20ba1...7a9

[AnonymBruker]

Aner ikke, men jeg har bare to jeg kaller venner. Jeg vet at om jeg hadde involvert meg mer, kunne jeg sikkert hatt flere venner, men jeg har liksom ikke kapasitet til det. Den ene vennen har jeg hatt siden barndommen, og den andre vennen møtte jeg som godt voksen. Jeg er egentlig ganske introvert, og trives godt i eget selskap. I ungdomstiden var jeg motsatt, og hadde et stort nettverk av venner i mange ulike vennegjenger/miljø. Derfor har jeg fremdeles et stort nettverk av mange bekjente, og jeg vet derfor at om jeg hadde gjort en innsats selv og spurt noen om å finne på diverse ting, hadde jeg kunne hatt flere venner.
 

Ts: fordi jeg er en introvert person, og trives godt alene, er jeg ikke den som tar første kontakt med andre mennesker for å bli kjent. Men jeg bruker å si ja om en kollega eller bekjent inviterer meg feks på en gåtur. Kanskje du skulle kastet deg i det, og foreslått noe sånt med en person du opplever at du har en «match» med?

Anonymkode: 1cdf2...9ac

[AnonymBruker]

Har noen fra vgs som sikkert burde kunne vært venner men det er ikke alle år en møtes.

De fleste jeg ser på som venner i dag er egentlig kollegaer. Mye av grunnen til at en ikke finner på noe nytt.

Anonymkode: 0d05b...dbd

[AnonymBruker]

jeg har heller ikke mange venner, men du hadde aldri trodd det, hadde du sett meg. Kler meg moteriktig, er pen, er god og snill. Humoristisk. Men har rett og slett vært veldig uheldig med de som har blitt venner, noen har vært på grensen(narsissistiske tendenser), og siden jeg er snill så elsker de meg. Har noem få, virkelig gode venner igjen, men snakker ikke daglig med de. Savner en kjæreste, men har vært uheldig der og.. så vegrer meg litt, ønsker ikke bli skuffet igjen.. Jeg er veldig følsom og om ting går skeis er jeg lei meg i lang tid etterpå. nei, vi er flere og det er ikke de som er "tydelig" venneløs, som er det. 

Anonymkode: b4719...75d

[Gjest Mysticgirl]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Dette er en norsk greie. Beholder du ikke vennene dine fra skole/studietiden kan du bare glemme det. Hvorfor er det så sjukt vanskelig å bli venner med kolleger. 

Anonymkode: 20ba1...7a9

Det er ikke vanskelig. Du må være interessert selv også for å få venner. Ta kontakt, spør om å gå tur, lunsje sammen, gå på byen sammen og ta en øl osv.. Ta initiativ selv , vær åpen for å bli med på ting og vær sosial, så er det meste gjort. 

[AnonymBruker]

Jeg er skilt og har barn. Ingen tvil om at jeg har blitt mer ensom. Føler ikke jeg har venner nei, mer bekjente. De to jeg liker best har sjeldent tid til meg og jeg kan ikke alltid være den som maser om å finne på ting. Det er helt enkle ting som gå en tur sammen eller stikke innom for en kaffe. Føler ingen liker meg. Verken kvinner eller menn. 

Anonymkode: be466...a06

[AnonymBruker]

Når jeg var ferdig på skolen kreves det mye mer for å få/holde på venner fordi man treffes ikke på skolen lenger

Anonymkode: c4ca5...5bc

[AnonymBruker]

Mysticgirl skrev (16 minutter siden):

Det er ikke vanskelig. Du må være interessert selv også for å få venner. Ta kontakt, spør om å gå tur, lunsje sammen, gå på byen sammen og ta en øl osv.. Ta initiativ selv , vær åpen for å bli med på ting og vær sosial, så er det meste gjort. 

Det er lettere å få flere venner om man allerede har noen. Ikke minst fordi det da er mye lettere å møte nye folk. (jeg er ikke den du siterer)

Anonymkode: b00ea...a1e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Det er lettere å få flere venner om man allerede har noen. Ikke minst fordi det da er mye lettere å møte nye folk. (jeg er ikke den du siterer)

Anonymkode: b00ea...a1e

Enig. I tillegg kan man virke mer attraktiv om man allerede har en del venner. 

Anonymkode: f8764...c92

[Gjest Mysticgirl]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er lettere å få flere venner om man allerede har noen. Ikke minst fordi det da er mye lettere å møte nye folk. (jeg er ikke den du siterer)

Anonymkode: b00ea...a1e

Men om man treffes på tur, kommer i snakk, kan man treffes ofte, bare å spørre. Går du her ofte, da kan vi slå følge neste gang osv. Har fått mange venner slik. Også truffet noen på sykehus jeg ble kjent med og vi ble venner og dro på byen sammen, fikk nummeret til hverandre osv. Man må tørre å ta initiativ selv og gjøre en innsats for å få venner   Alt for mange glemmer venner og bryr seg mest om familien, helt til den dagen det blir slutt, også sitter man der alene. Det er viktig å ta vare på gamle venner, eller få seg nye på nye plasser ❤️ I alle fall for dem som ikke vil sitte alene og aldri ha noen å finne på ting med.