Jeg har ingen venner. Flere?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Enig. I tillegg kan man virke mer attraktiv om man allerede har en del venner. 

Anonymkode: f8764...c92

Og tilsvarende «rar»/uattraktiv/desperat om det kommer for en dag at man ikke har noen venner. Da er stempelet ikke langt unna.

Anonymkode: b00ea...a1e

[AnonymBruker]

Hadde en del venner, men kuttet noen ut eller vokst fra hverandre. Prøvd å få nye venner nærmere der jeg bor. Inviterer de på ting eller så har vi hengt sammen typ en gang også blir det ikke mer. Føler det er jeg som tar insj hele tiden. Så er vel jeg som er problemet da? 😛

Anonymkode: 0f1ec...bc9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg har passert 40 og har ikke hatt venner siden begynnelsen av 20 årene, aldri hatt det man kaller en bestevenn heller. Er dette vanlig?

Anonymkode: 709c2...41b

Nja, er ganske likt med meg. 

Livet mitt er preget og styrt av en idiot av en mann. Jeg har ikke overskudd til noen andre, han tapper meg for alt.

De gangene jeg opparbeider meg vennskap så missliker han det. Han selv skal alltid være i fokus.

Anonymkode: 7ca90...220

[AnonymBruker]

Jeg hadde to venner på barneskolen, ingen på undomsskolen eller vgs. Men har noen venner nå som voksen (40+). For min del så handlet det om at jeg opplevde emosjonell omsorgssvikt fra 9-årsalderen. Foreldrene mine sluttet å snakke med meg og fremsto ikke å bry seg. Jeg følte meg verdiløs og ble mer og mer usikker og innesluttet. Derfor klarte jeg heller ikke kunsten å by på meg selv og slet med å ha tillit til andre. Etter mange år forsto jeg hvorfor. Mestring på studier og i arbeidslivet + gode og varme kollegaer gav meg troen på meg selv. Og dette er trolig grunnen til at jeg tør å vise hele meg til andre og da kommer vennskapene også. Hvis min historie er til hjelp for deg blir jeg glad. For meg ble altså nøkkelen å bearbeide mine barndomstraumer, men jeg klarte det ikke alene. 

Anonymkode: 0082a...a93

[AnonymBruker]

Har en håndfull, men kun en bestevenn som faktisk tar kontakt. Med de andre må jeg ta kontakt stort sett, men de er veldig hyggelige å være med. Er 40+ ,gift og tenåringer. Savner en tur/treningsvenn, ellers går det greit. Har jobbet en del for å ha de jeg har idag.

Anonymkode: c2c77...f0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Nja, er ganske likt med meg. 

Livet mitt er preget og styrt av en idiot av en mann. Jeg har ikke overskudd til noen andre, han tapper meg for alt.

De gangene jeg opparbeider meg vennskap så missliker han det. Han selv skal alltid være i fokus.

Anonymkode: 7ca90...220

Høres ut som en ensom og bitter mann. Håper du driter i hva han måtte mene om dine vennskap.

Anonymkode: 0082a...a93

[AnonymBruker]

Jeg har gode kollegaer og de er mine venner som jeg er sammen med 8 timer om dagen. Mange bekjente. 
så har jeg 3 gode venninner som jeg vet alltid er der. Og noen venninner jeg møter nå og da. 
jeg er både utadvendt og kunne fått mange nye vennskap om jeg hadde tatt mer initiativ, men har liksom nok med det jeg har. 
Hvis dere vil ha venner kan man dra på et utested, komme i prat med folk, dra på nach osv. det må begynne et sted, og det er ofte der en får venner. Ikke over fruktdisken på Kiwi. 
Når en drikker litt snakker alle med alle 

Anonymkode: b91ed...f4a

[MyMichelle]

Litt trist å lese alt det overfor. Jeg hadde ikke venner etter barneskolen, før jeg var i slutten av 20-årene. Nå har jeg venninner i forskjellige deler av landet. Man må bare ikke vente på alle andre skal ta initiativet, men selv prøve å bli kjent med andre. Jeg møtte mine venninner på universiteter, jobb, gjennom bekjente, gjennom fritidsinteresser.

[MyMichelle]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette er en norsk greie. Beholder du ikke vennene dine fra skole/studietiden kan du bare glemme det. Hvorfor er det så sjukt vanskelig å bli venner med kolleger. 

Anonymkode: 20ba1...7a9

Aner ikke. Synes det blir mye generalisering. Det har ikke vært noe vanskelig for meg der jeg har jobbet, flere møttes der og ble venner.  Jeg kjenner flere som har holdt kontakten med vennene sine fra jobb, selv om de har flyttet.

[MyMichelle]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Enig. I tillegg kan man virke mer attraktiv om man allerede har en del venner. 

Anonymkode: f8764...c92

Hvordan? Man går da ikke rundt og «skryter» over at man har venner. Jeg snakker ikke om mine venner til mine andre venner; for meg ville det være å baksnakke dem.

[Rights]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg har passert 40 og har ikke hatt venner siden begynnelsen av 20 årene, aldri hatt det man kaller en bestevenn heller. Er dette vanlig?

Anonymkode: 709c2...41bb

Er du introvert nok.. Ja. Det er vanlig. Og... Deilig. Fuck EM ALL. Vi vinner i lengden. 

[MyMichelle]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Nja, er ganske likt med meg. 

Livet mitt er preget og styrt av en idiot av en mann. Jeg har ikke overskudd til noen andre, han tapper meg for alt.

De gangene jeg opparbeider meg vennskap så missliker han det. Han selv skal alltid være i fokus.

Anonymkode: 7ca90...220

Da synes jeg det ville vært en god idé at du og «idioten» går hver til sitt. Så kan du ta vare på deg selv og få overskudd.

På min dialekt: Ta og spark den hælsikas fjotten i ræva! 

[AnonymBruker]

Ei vennine. Det holder, er nok drama fra alle kanter.

Anonymkode: bfaf6...7ca

[AnonymBruker]

Ja, absolutt ingen venner nå, men jeg har aldri hatt ekte venner uansett egentlig. Har aspergers, så er ekstremt vanskelig å bli kjent med noen uansett.

Anonymkode: 98a46...aac

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Dette er en norsk greie. Beholder du ikke vennene dine fra skole/studietiden kan du bare glemme det. Hvorfor er det så sjukt vanskelig å bli venner med kolleger. 

Anonymkode: 20ba1...7a9

Fordi det er kollegaer man er og for mange så er jobb jobb og fritid fritid og adskilt 

Anonymkode: b4e47...8a6

[AnonymBruker]

Har alltid hatt mange venner både guttekompiser og venninner både privat og på jobb inntil de gifter seg... da forsvinner de, finner alltid nye men blitt mer kresen med årene, kutter fort ut energityver. 

Anonymkode: 8bb5e...955

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg har gode kollegaer og de er mine venner som jeg er sammen med 8 timer om dagen. Mange bekjente. 
så har jeg 3 gode venninner som jeg vet alltid er der. Og noen venninner jeg møter nå og da. 
jeg er både utadvendt og kunne fått mange nye vennskap om jeg hadde tatt mer initiativ, men har liksom nok med det jeg har. 
Hvis dere vil ha venner kan man dra på et utested, komme i prat med folk, dra på nach osv. det må begynne et sted, og det er ofte der en får venner. Ikke over fruktdisken på Kiwi. 
Når en drikker litt snakker alle med alle 

Anonymkode: b91ed...f4a

Dra på byen og på nach? Herregud for noen tips. Ikke alle er 22 år uten forpliktelser, vet du. Dessuten er årsakene til at noen ikke har venner ofte komplekse. Veiene dit er mange. Og venneløse folk kan være svært ulike. 

Anonymkode: b00ea...a1e

[ruffen29]

Nei, egentlig ikke.

Siden slutten av 20-årene gled vennskapene over til bekjentskap, og etter hvert mistet jeg kontakten med flere av de gradvis. Har enda sporadisk kontakt med noen, men det er ikke det samme. Mange gjør seg opptatt med jobb og familie. Vennskap må etter min mening vedlikeholdes for å vare, og det skal gå begge veier.

Nostalgi-Vennskap, hvor man holder kontakt kun fordi man kjente hverandre for lenge siden men har lite til felles/bruker lite tid sammen, har jeg lite sansen for. 

[AnonymBruker]

Jeg tok endelig sjansen en gang og spurte en kollega om vi skulle møtes på en pizza restaurant. En kollega som virket veldig hyggelig og som jeg har hatt noen fine samtaler med.
Det var samme kvelden. En fredag så tenkte det ville passe fint. Han sa ja takk, veldig gjerne og virket veldig glad for at jeg spurte. 

Men han kom aldri. Jeg ble sittende alene og vente. Jeg sendte flere meld som ble åpnet men ikke besvart. 
Vi har aldri snakket om det i ettertid. Når mandagen kom var han bare helt kald og rolig rundt meg. 
Så verdiløs har jeg aldri følt meg før. 

Anonymkode: d396a...ec5

[AnonymBruker]

Jo eldre jeg blir jo viktigere blir kvalitet framfor kvantitet. Holder med noen få, resten er bare bekjente. Drittlei dramaqueens og folk som skal måle verdien din i interiør, penger og bil. 

Anonymkode: 41a60...979