Ønske om enda et lykketroll

[Lykkefrø]

Angeleye skrev (3 timer siden):

Gratulerer så mye! Gøy at det klaffet så fort da 😍🥰

Tusen takk! 🥰 Ja, det var veldig overraskende, og så moro! 

[Lakrisen]

Åh, gratulerer så mye😍 Så kjekt at det gikk så raskt!

[Lykkefrø]

Lakrisen skrev (På 31.8.2023 den 11.02):

Åh, gratulerer så mye😍 Så kjekt at det gikk så raskt!

Tusen takk! ❤️ Ja, vi var utrolig heldige!! 

[Lianne]

Gratulerer med graviditeten! ❤️❤️😭 Så gøy at det gikk på første forsøk!! 

[Lykkefrø]

Lianne skrev (På 16.9.2023 den 20.24):

Gratulerer med graviditeten! ❤️❤️😭 Så gøy at det gikk på første forsøk!! 

Tusen takk! ❤️ Og så koselig å høre fra deg! Håper det står bra til med dere? 

[Lykkefrø]

7+2 uker  

Hei og hopp! Ble stille herfra, dagene går og jeg tror det kanskje snart skal gå opp for meg at vi skal ha en baby til.  Jeg kjenner det hvert fall veldig godt og kvalmen er her for fullt. Mye kvalmere enn jeg var med førstemann, men heldigvis mindre trøtt. Noe som er supert når man har en liten 1 åring å ta vare på i tillegg. Vanskelig å ikke fortelle familie og venner, og jeg må hele tiden avlyse og finne på dumme unnskyldinger. Jeg har ikke sjans til å dra ut av huset med denne kvalmen.  Eplejuice, salte kjeks og sure ting hjelper heldigvis litt! 

Jeg har bestilt time til tidlig ultralyd i uke 9. forrige gang var vi i uke 7, og hadde lyst til å oppleve å se babyen på et annet tidspunkt denne gangen. Er moro å ha bilde av førstemann i uke 7, og tenke at akkurat nå er det et slikt lite blåbær i magen min igjen. 

Så langt er denne graviditeten veldig lik den forrige. De samme tingene jeg har lyst til å spise, og de samme symptomene for det meste. Mer intens kvalme, og mindre trøtthet. Men ellers ganske likt. Har en skikkelig følelse på at vi får en lillebror, men jeg tror vi skal vente med å få vite kjønn denne gangen også. Synes det var magisk å føde uten å vite, og å få se selv etter fødsel hvem som hadde bodd i magen min. Akkurat den følelsen gleder jeg meg helt sykt til!!  Ikke så mye resten av fødselen for å være ærlig. 
 

Symptomer så lang

- Kviser og fett hår (føler meg fresh og fin )
- Kvalme!! (mer enn sist)
- Ligamentsmerter (mye mindre enn sist)
- Oppblåsthet og luftsmerter (mer enn sist)
- Svimmelhet
- Hormonell, litt lettrørt men mest sint! 
- Lyst på reker, potetgull, og sunne ting. 
- Blir kvalm av vann! 
- Sliten og trøtt (litt mindre enn sist) 
- Håret vokser fortere overalt (likt som sist)
- Såre brystknopper (mye mindre enn sist, men tror det er fordi jeg fremdeles ammer)

Endret 26. september 2023 av Lykkefrø

[Annabel]

Så koselig å høre fra deg igjen🥰 Forstår godt det er travelt om dagen ja - kjenner meg veldig igjen! Med jobb, hus og småtass blir det liksom ikke tid til så mye annet i hverdagen😅

Utrolig imponerende at du klarte å vente til fødsel med å vite kjønn altså🤩 Husker ikke helt fra din forrige dagbok, men hadde du riktig magefølelse på kjønn den gangen? Blir veldig spennende å se, må være utrolig magisk😍 Jeg følte/føler meg veldig lik som forrige gang (kanskje litt mer kvalm i starten, men kan komme av mindre hvile har jeg tenkt?) og vi venter nå motsatt kjønn, altså lillebror❤️

Føler faktisk også puppene har vært mindre ømme denne gangen, og jeg ammer fremdeles også! Kan helt sikkert ha en sammenheng der ja😊 Hvordan synes du det er å amme nå? Selv har jeg kjent på at jeg får et lite ubehag av det, at jeg klarer liksom ikke la henne holde på like lenge som tidligere før jeg plutselig får behov for å avbryte😕 veldig merkelig, er som om det er en kombo av fysisk (litt vondt) og psykisk. Samtidig synes jeg det er veldig koselig også, så har liksom ikke lyst å slutte helt heller (ammer bare ca to ganger om dagen)💕

[Lykkefrø]

@Annabel

Vet du, forrige gang hadde jeg ingen spesiell magefølelse, men samboeren min var helt sikker på at det var en gutt. Og han fikk jo helt rett. Denne gangen er han like sikker, men usikker på om det er det som gjør at jeg også føler det er gutt denne gangen eller om det er fordi alt føles så likt.  Føler jeg har fått en del hvile nå faktisk. Samboeren har tatt ut noen ferieuker han ikke hadde i sommer, så har fått sove ut på morgenen og sover gjerne dupp sammen med lillemann i tillegg. Så jeg vet ikke faktisk, føler meg mer kvalm denne gangen uansett. Men det kan jo være amming som gjør det, at man bruker en del krefter på å lage melk også. 

Jeg synes ammingen er omtrent som de var før jeg ble gravid, men begynte å kjenne det slik du beskriver allerede før jeg ble gravid. Følte for at trekke meg litt unna innimellom, og koble av når jeg kjente det bare var kosesutting. Ellers har det vært skikkelig sårt innimellom når brystknoppen har vært vonde. En gang beit han meg også, og jeg trodde jeg skulle døøøø!  Prøver å sakte venne han litt av med puppen, men han er ikke veldig med på den planen altså, haha! Ammer før leggetid og til dupp, i tillegg til oppvåkninger om natten. Ofte 4-5 ganger i døgnet. Men ammer aldri i søvn lenger, og han får bare litt om natta før jeg kobler han av igjen. Han sutrer litt også legger han seg til å sove, så regner egentlig med at han skal legge seg til å sove uten å måtte ha pupp først snart. Håper hvert fall det, for mer søvn hadde vært gull nå som samboeren skal tilbake på jobb etter ferie.  Tror det er veldig vanlig at man føler litt for å avslutte amming når man venter en til. Det er jo på en måte naturens gang da, men innimellom synes jeg det er veldig kos også. Vanskelig greier egentlig, for blir ikke enig med meg selv heller. Håper hvert fall han er ferdig med puppen før fødsel. 

[Lykkefrø]

10+2 uker

Nå begynner det å synke inn ordentlig. Magen vokser, buksene strammer og puppene verker!!  I dette svangerskapet har kvalmen vist seg fra en annen side enn sist, og spybøtta har fast plass bak soveromsdøra. På nattbordet står det en vannflaske og en pakke Ritz-kjeks. Under puta ligger to Sea-band armbånd. Så ja, det har vært heftig! Men den gode nyheten.. Nå begynner det å bli bedre!! Hurra! Jeg har flere timer hver dag uten kvalme, og å spise stagger som regel den verste kvalmen nå. Det har vært absolutt verst på kvelden. Noe som har passet perfekt, siden jeg er hjemme med lillemann på dagtid. Da har senga ofte lokket når pappaen kommer hjem fra jobb, også har vi spist middag (les: jeg har sett på middagen og pirket litt)

Men matlysten, altså! Alt som er usunt. Pizza er digg og grandiosa aller best! Får den ned selv om jeg er kvalm, og peperoni er magisk kvalmestillende, jeg sverger.  Grønnsaker er heeelt pyton! Til tross for kvalme har jeg gått opp 1 kilo allerede. Vann er fremdeles helt forferdelig ekkelt, så det går i juice og saft. Når kvalmen spiller enda mer på lag må jeg gjøre litt endringer i kostholdet kjenner jeg, men for nå tenker jeg at det jeg får ned er beste ruta å gå, selv om det blir en del pizza, toast og servelat. Heldigvis ikke så trøtt og slapp som jeg var sist, og jeg føler meg egentlig i fin form. Litt svimmel pga. lavt blodtrykk og må spise hele tiden for å holde kvalme i sjakk. Men bortsett fra det føler jeg det går ganske greit nå! Bank i bordet! 

Vi har allerede vært på ultralyd og fått sett på lille bønna i magen. Målte litt større enn antatt, men det biter jeg meg ikke mye merke i. Bare glad for at den vokser som den skal inni der. Søteste lille babyen som sprellet med armene sine. Var så magisk og se. Nå begynner det også å kjennes en liten hard ball nederst på magen, så det er egentlig tydelig at livmoren allerede er på vei opp av bekkenet og den ikke allerede er over. Jeg trodde ikke det var mulig før uke 12? Men jeg kjenner den helt tydelig!  

Jeg begynner å tro på at vi faktisk får en liten mai-baby, og at vi skal få beholde denne lille spira vår! Alltid skummelt med de første 12 ukene, og egentlig hele veien. Men jeg har veldig troa nå, og kjenner i hjerte mitt at dette går veien. ❤️ Noe som er veldig veldig godt, for jeg har vært hakket mer bekymret for å miste denne gangen. Synes liksom det var for godt til å være sant å få klaff på første forsøk! Hvem er så heldig? Hvert fall ikke jeg!?  Men det må jeg jo ha vært, eller jeg er jo det! Så jeg må bare håpe og tro at vi skal få møte denne lille babyen vår, og at det var skjebnebestemt at vi skulle få akkurat denne lillebroren eller lillesøsteren. ❤️ 

Endret 17. oktober 2023 av Lykkefrø

[Juss-jenta]

Gratulerer så mye ❤️ Det blir så stas med en lillebror eller lillesøster! 🤩 Dere har så mye fint i vente! Vi er kjempeglad for at vi valgte å få to tette!

Det er så absolutt mulig at livmoren kan kjennes allerede! Spesielt siden det er nr 2. jeg tok bilde hver uke i forrige svangerskap, og man kan tydelig se livmoren min stikke ut i uke 11 allerede. Fikk også bekreftet hos jordmor at det var den vi så ☺️ 

[Amatariel]

Hvordan går det med deg Lykkefrø? ♥️

[Lykkefrø]

Amatariel skrev (På 22.11.2023 den 19.59):

Hvordan går det med deg Lykkefrø? ♥️

Takk for at du spør! ❤️ Herlighet nå har tiden flydd ifra meg! Dagene går i ett med veslemann vår, og kula vokser for hver dag. Nå kjenner jeg spark flere ganger daglig, og kan dele det med mannen. Det er så koselig! Tanken på at vi skal få en til begynner så smått å endelig synke inn, og jeg begynner å tro på at det faktisk skal komme en baby til oss. Jeg har vært plaget mye med kvalme, og den henger fremdeles i nå uke 21. Så har egentlig bare innfunnet med meg at den har kommet for å bli, og jeg har sluttet å telle ned til da den skal forsvinne. Ellers er formen ganske fin, men jeg har mye kynnere og nedpress. Blir også fulgt veldig tett opp av sykehuset denne gangen grunnet komplikasjoner under sist svangerskap og fødsel, så vi får ofte en sniktitt på lille i magen, som vi fremdeles ikke vet om er en lillebror eller ei lillesøster. Magefølelsen sier tydelig at det er en lillebror, men jentefølelsen begynner å komme litt mer nå. Så vi er veldig veldig spente på hvem som skjuler seg der inne. 

[Amatariel]

Så koselig å høre! Bevegelsene innvendige er virkelig unike altså, noe av livets under ❤️ Kos deg masse med det!

Så alt bra på OUL altså? Skjønner godt du gleder deg til å møte den lille 🥰 Jeg har jo to ganger vært igjennom svangerskap der jeg ikke har visst kjønn. Det er superspennende! Og virkelig en god følelse når man føder babyen sin og så får se med egne øyne hvem dette lille mennesket er.