Gå til innhold

Jeg er ufør, og det å ha fått barn har gitt meg en ny giv!


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er veldig positivt å høre, TS❤️ 

Men, jeg lurer litt på en ting: 

Hvis du kan ta deg av barn og drive med frivillighet, kan du ikke heller da jobbe litt? 
Dette er ikke et hetse spørsmål, bare ren nyskjerrighet. 

Anonymkode: e49d5...c2c

Jeg er ikke ts, men det er lettest å starte med frivillighet fordi det er så mange friske å konkurrere med i arbeidsmarkedet. Frivillighet i starten kan gjøre henne mer attraktiv i arbeidsmarkedet 🤗

Anonymkode: bb2a0...b1e

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Fy F... så mang uvitende idioter som finns. Når noe i livet gir oss stor glede, som her at det er barn, så forfrisker det både psykisk og fysiske helse. En mening i livet vil alltid gjøre oss godt. Men det forstår du nok først når du har vært i kjelleren og opplevd det sjøl. 

Anonymkode: 2715a...f9b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sofakona skrev (30 minutter siden):

Min mor jobbet i 30 år...jeg så henne gå på jobb med 39 u feber...min far jobber til han døde av kreft. Min mor var aldri sykemeldt...hadde det ikke vært for at min far "presset" henne til å ble sykemeldt og få hjelp hadde vi måtte hente mamma ut fra jobben i en kiste...

Mamma satte seg alltid sist... Jeg går på aap og jobbet i 15 år... dessverre fikk jeg en sykdom nesten ingen har..så nei...jeg har ikke holding at siden mamma ble uføretrygd skal jeg bli det å...

Det er ikkje noe en person bare bestemmer seg for...nav og legen din må faktisk få in mye info etc st din arbeidsevne er nedsatt med mer en 50 prosent..sp må man godkjenne 

Da er vel forskningen feil da

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg holdt ut, og barna er snart ute av redet. Jeg tar vare på meg selv, men syns selvfølgelig livet kan være slitsomt til tider. Klapper meg på skulderen, da jeg faktisk har mestret livet! Jeg ga ikke opp, selv om det har vært tøft. Men, ja, jeg kunne sikkert vært sykmeldt jeg også, men har litt mer stamina enn det. 

Anonymkode: 8b796...f75

Jeg holdt ut til barna flyttet ut. Føler på igenmåte en stolthet over det. 

Vi kunne fått et mer harmonisk hjem hvis jeg fikk ufør når de var mindre. Mine barn fikk en dårligere mor enn de fortjente. 

Nå klarer jeg ikke noe lengre. Livskvaliteten min kunne kanskje vært bedre hvis jeg tok tak i meg selv før.

Anonymkode: e4724...4be

  • Hjerte 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frivillighet er en fin ting å begynne med. Da har du kontroll på egen hverdag, og du kan ta på deg akkurat de oppgavene du kan mestre

Anonymkode: 038b9...150

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Godt at du har fått et bedre liv ved å få barn. 

Det folk reagerer på er jo at uføre ikke klarer å jobbe, men å gå gravid, gå igjennom unntakstilstand det første året og oppdra barnet, det klarer de. Nå snakker jeg om de som har fått barn etter de ble ufør. Vi som har barn vet hvor sykt slitsomt det er å ha barn. Hvis man selv er syk så blir dette slitet så utrolig mye verre. Jeg forstår ikke at dere klarer det. 

Men jeg synes oppriktig det er bra at du har det bedre nå. 

Anonymkode: 78a76...9ba

At du syns det er « sykt slitsomt» å ha barn betyr jo ikke at alle har det sånn? For min del var jobb mye mer krevende enn få et barn. 
 

Ellers så må jeg si at det å få barn var noe som reddet meg. Jeg hadde ingen livsglede. Alt handlet om å komme seg på jobb, slite seg gjennom arbeidsdagen og rett i seng når man kom hjem. Hadde ikke noe liv… Ikke noe sosialt nettverk, brukte helgene på å hente meg inn igjen, sov hele kvelden og natten før ny jobbdag. Det gikk på psyken løs, det gikk utover samlivet.
Jeg følte jeg bare levde for andre… Heller leve med 1 barn å være hjemmeværende , enn å miste livsgleden så man ikke har noe å leve for kun for at man skal slite seg gjennom arbeidslivet for å glede andre. 

Nå lever jeg for meg selv , samboer og barnet mitt❤️ 

Anonymkode: 00046...68b

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Fordomsfullt forum, dette 💔 Fint at barn og ufør ikke er verdens undergang. 

Anonymkode: f684d...a4b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Du skriver som om man skulle tro du var eneste i verden som har hatt barn med diagnoser og måttet følge dem opp ved BUP og andre enheter.

Du er ikke spesiell, det er noe enhver oppegående forelder ville ha gjort.

Anonymkode: 1b3f6...022

Det er jo ikke det hun skriver. Hun forteller om påkjenningen, og hva noen står i samtidig som de holder ut jobb. Ser du ikke det? Mange hadde sykemeldt seg i tilsvarende situasjon. Det er en sinnsyk påkjenning å følge opp barn som har det vondt av ulike årsaker, ikke bare er det fysisk tungt og tidkrevende, men også mentalt utmattende! 

Anonymkode: 7f24b...bdb

  • Liker 1
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

er ikke frivillighet like bra som å jobbe? 

Anonymkode: 2715a...f9b

Nei, det er det ikke. 

Anonymkode: 7f24b...bdb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg fikk barn etter jeg ble ufør, og den gleden det er å være mor har gitt meg en ny giv. Jeg har fått lyst til å ta del i livet igjen, og når barnet mitt begynner i barnehage skal jeg forsøke meg på frivillighet.

Ref. tråden som lurer på hvorfor uføre får barn. Det er noen ganger det som trengs for å komme opp igjen, det å føle at en faktisk er verdt noe. Jeg er ingen dårlig mor selv om jeg ikke er i jobb.

Anonymkode: 7726b...5ca

Så enig med deg. Når du har falt utenfor alt, å så får du noe å leve for. Noe som gir deg livsglede igjen. Uansett hvorfor man er ufør så er det psykisk tungt å bli ufør. Man mister så mye. Jeg har også fått to barn etter jeg ble ufør. Hva skulle jeg gjort uten de?! Å nei, vi er ingen dårlige mødre eller fedre selv om vi er uføre. 

Anonymkode: de4fa...ee6

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det er jo ikke det hun skriver. Hun forteller om påkjenningen, og hva noen står i samtidig som de holder ut jobb. Ser du ikke det? Mange hadde sykemeldt seg i tilsvarende situasjon. Det er en sinnsyk påkjenning å følge opp barn som har det vondt av ulike årsaker, ikke bare er det fysisk tungt og tidkrevende, men også mentalt utmattende! 

Anonymkode: 7f24b...bdb

Å være sykmeldt en periode er ikke det samme som å være ufør. En slik sammenligning er tåpelig. 

Anonymkode: bb2a0...b1e

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor kan vi ikke spørre om hvilke lidelser og diagnoser som blir bedre av å få barn da? Jeg synes det er veldig interessant faktisk. Og dette er jo et anonymt forum, så hvorfor kan dere ikke fortelle litt mer om sykdommen deres og på hvilken måte dere har blitt bedre?

For dette kan vel umulig gjelde alle sykdommer?

Anonymkode: e47b0...3ac

  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er jo ikke det hun skriver. Hun forteller om påkjenningen, og hva noen står i samtidig som de holder ut jobb. Ser du ikke det? Mange hadde sykemeldt seg i tilsvarende situasjon. Det er en sinnsyk påkjenning å følge opp barn som har det vondt av ulike årsaker, ikke bare er det fysisk tungt og tidkrevende, men også mentalt utmattende! 

Anonymkode: 7f24b...bdb

Jo det er akkurat det hun skriver. "Se hvor flink jeg har vært som har hatt store påkjenninger uten å bli sykemeldt".

Jeg har 5 barn selv,  3 av dem med diagnoser som trengte oppfølging. Jeg har holdt ut i jobb samtidig. Det gikk helt fint for meg, fordi jeg er ressurssterk. Andre folk har kanskje et annet utgangspunkt og bukker under av samme påkjenning som for meg (og den jeg svarte) går helt greit.

Hele holdningen / fordommene til denne jeg svarte er ganske tydelig i skrivemåten.

Å sette seg til doms over TS sånn som denne brukeren jeg svarte gjør,  det syns jeg ingenting om.

Det er kun TS som vet hvordan livet sitt er. Det er ganske stor forskjell på å være sliten og det å ha fatigue bare for å nevne et eksempel.

Anonymkode: 1b3f6...022

  • Liker 1
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Men hvorfor kan vi ikke spørre om hvilke lidelser og diagnoser som blir bedre av å få barn da? Jeg synes det er veldig interessant faktisk. Og dette er jo et anonymt forum, så hvorfor kan dere ikke fortelle litt mer om sykdommen deres og på hvilken måte dere har blitt bedre?

For dette kan vel umulig gjelde alle sykdommer?

Anonymkode: e47b0...3ac

Få sykdommer blir direkte bedre av graviditet, men noen milde/ moderate versjoner av ME har vist seg i forskning som en sykdom som kan bedres av graviditet. 

Men, en del sykdommer og lidelser blir bedre av stabilitet. Det får man ofte etter noen år ute av arbeidslivet og da får noen såpass god tilfriskning at de kan ta på seg en liten stilling etter hvert. 

Barn krever ikke samme stabilitet som en fast jobb. Stabilitet ja, men en du kan styre litt selv. Uførhet handler om inntektsevne i tillegg til arbeidsevne. De som sliter psykisk kan fort få bedre stabilitet og mening av å få barn f.eks. 

De aller fleste er ikke uføre pga utmattelse. Det er mange årsaker til uførhet og man kan ikke sammenligne sin slitsomhet med en annens uførhet. 

Anonymkode: bb2a0...b1e

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Fint for deg ts. Jeg selv har to barn med diagnoser, og er helt på felgen. Likevell jobber jeg, da jeg ikke vil belaste samfunnet med mine problemer. Hvorfor jeg tror mange reagerer litt på uføre som får barn og forteller hvor idyllisk det er, at jeg ikke tror de er noe mindre kapable på å jobbe enn vi som jobber men, sliter er. Blir faktisk provosert. Den energien du bruker på å være mor, burde du brukt på å bidra.

Anonymkode: 8b796...f75

Hun bidrar jo, ved å lage barn.

Viktigere en endel tullejobber.

Anonymkode: 6e737...a4f

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne (åpenbare) trolletråden tok en mer positiv vending enn jeg trodde. Tviler på at det var støtte "TS" ønsket med "historien" sin. 🤭

Anonymkode: e412f...aaa

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Få sykdommer blir direkte bedre av graviditet, men noen milde/ moderate versjoner av ME har vist seg i forskning som en sykdom som kan bedres av graviditet. 

Men, en del sykdommer og lidelser blir bedre av stabilitet. Det får man ofte etter noen år ute av arbeidslivet og da får noen såpass god tilfriskning at de kan ta på seg en liten stilling etter hvert. 

Barn krever ikke samme stabilitet som en fast jobb. Stabilitet ja, men en du kan styre litt selv. Uførhet handler om inntektsevne i tillegg til arbeidsevne. De som sliter psykisk kan fort få bedre stabilitet og mening av å få barn f.eks. 

De aller fleste er ikke uføre pga utmattelse. Det er mange årsaker til uførhet og man kan ikke sammenligne sin slitsomhet med en annens uførhet. 

Anonymkode: bb2a0...b1e

Blir man uføretrygdet ved «mild ME» altså?  Ok, det visste jeg ikke. 
Du sier også at det å være uføretrygdet i seg selv kan gjøre deg ganske frisk? 
Når det gjelder alvorlige psykiske plager kan vi sikkert være enige om at det neppe er en god ide å få barn. Det er jo en av de gruppene barn som har det verst.

Det siste avsnittet ditt forstod jeg ikke.

Anonymkode: e47b0...3ac

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hun skriver jo at hun skal begynne å bidra...

Anonymkode: dde53...652

Skal begynne… trolig mange år for sent.

Anonymkode: f596d...b1c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Blir man uføretrygdet ved «mild ME» altså?  Ok, det visste jeg ikke. 
Du sier også at det å være uføretrygdet i seg selv kan gjøre deg ganske frisk? 
Når det gjelder alvorlige psykiske plager kan vi sikkert være enige om at det neppe er en god ide å få barn. Det er jo en av de gruppene barn som har det verst.

Det siste avsnittet ditt forstod jeg ikke.

Anonymkode: e47b0...3ac

Man blir uføretrygdet pga nedsatt arbeids - og inntektsevne på minst 50 %. Ergo går det an å være 50 % uføretrygdet, ikke alle som er 100 %. ME er nok en av de vanskeligste diagnosene å ha i forhold til å få innvilget uføretrygd.

Generelt, hvis man havner utenfor samfunnet helt uavhengig av diagnosen så kan barn gi livsglede, det burde ikke være så vanskelig å forstå.

Anonymkode: 1b3f6...022

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Blir man uføretrygdet ved «mild ME» altså?  Ok, det visste jeg ikke. 
Du sier også at det å være uføretrygdet i seg selv kan gjøre deg ganske frisk? 
Når det gjelder alvorlige psykiske plager kan vi sikkert være enige om at det neppe er en god ide å få barn. Det er jo en av de gruppene barn som har det verst.

Det siste avsnittet ditt forstod jeg ikke.

Anonymkode: e47b0...3ac

Man blir ikke ufør av diagnose, men av inntektsevne. Jeg kan ikke nok om ME til å uttale meg om noe annet enn det forskning viser. 

Å styre sin egen hverdag kan stabilisere manges helse ja. Barn kan passe inn i denne balansen for noen, for andre ikke, selv om jobb er utelukket. Flere uføre har restarbeidsevne uten inntektsevne, men inntektsevne kan bedres ved stabilitet (tilfriskning). Å få innvilget uføretrygd betyr at man er vurdert til å ha langvarige helseproblemer som ikke er forenelig med arbeidslivet i nær fremtid, det er ikke synonymt med å aldri kunne fri friskere.

Mennesker med psykiske lidelser kan være stabile med riktige rutiner, andre kan være ustabile. Her vil det være individuelle vurderinger som avgjør om de kan være gode omsorgspersoner. 

Det siste avsnittet er vel det mest åpenbare. Det er mange årsaker til mangel på inntektsevne og de fleste handler ikke om utmattelse slik flere i tråden her tror. Man kan ikke sammenligne å være «sliten av å ha barn med diagnoser» og å være arbeidsufør. 

Jeg er selv ufør (nevrologisk), barnløs og stabil nå som jeg ikke er i jobb. Jeg håper å kunne ta på meg litt jobb i løpet av året tilsvarende ca 10% og fortsatt være stabil. I min uføresøknad ble det skrevet at de regner med jeg kommer meg inn i arbeidslivet på en eller annen måte innen 10 år (ikke fullt) fordi jeg har et ekstremt behov for det psykisk. 

Om det blir barn på meg noen gang tar jeg ikke stilling til i dag, men det handler ikke om omsorgsevne for det vet jeg at jeg har. Har full støtte fra helsevesen om jeg en dag skulle ønske meg barn, men det har foreløpig ikke skjedd. 

Jeg kjenner barn av uføre som har klart seg bra, som er i full jobb. Jeg kjenner andre som har blitt uføre av traumatisk oppvekst. Samtidig har jeg en ufør venninne som ble ufør av traumatisk oppvekst av foreldre i full jobb. Det er ingen regler. Ja, risikoen for arvelighet er der, men det går i hovedsak på holdninger og har man dårlige holdninger er jeg enig i at man bør avstå fra å få barn. 

Anonymkode: bb2a0...b1e

  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...