Jeg er ufør, og det å ha fått barn har gitt meg en ny giv!

[Sofakona]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Nja

Sjansen for at et barn med en uføretrygdet foreldre selv blir uføretrygdet er dessverre stor. Om hun er høyt utdannet, så hjelper det litt på risikoen. Verst er det visstnok når far er uføretrygdet. 

Egentlig spennende forskning. 

https://forskning.no/arbeid-samfunnsokonomi-okonomi/barn-arver-risiko-for-uforetrygd-av-foreldrene/431786

Anonymkode: 78a76...9ba

Aner du hvor mye helvete du på igjennom for å få uføretrygd? Du går ikke til legen og får papir på at du ikke orker jobbe mer...du må igjennom aap og mange år med tull, behandling og tull fra nav...de fleste blir fakturert sykere når de må igjennom dette. Min mor tok det 10 år før hun ble uføretrygd.

Jeg er på Aap...om jeg skulle bli uføretrygdet et det ikkje pga jeg arver det fra min mor... uføretrygd er ikke smittsom.

La oss si en person blir uføretrygd pga ettervirkninger av kreft....at en person ikke klarer hverdagslivet lengere...så du tror du at barn til denne personen også arver det å bli uføretrygdet...?  Dette blir jo bare tullete 

[AnonymBruker]

Sofakona skrev (4 minutter siden):

Aner du hvor mye helvete du på igjennom for å få uføretrygd? Du går ikke til legen og får papir på at du ikke orker jobbe mer...du må igjennom aap og mange år med tull, behandling og tull fra nav...de fleste blir fakturert sykere når de må igjennom dette. Min mor tok det 10 år før hun ble uføretrygd.

Jeg er på Aap...om jeg skulle bli uføretrygdet et det ikkje pga jeg arver det fra min mor... uføretrygd er ikke smittsom.

La oss si en person blir uføretrygd pga ettervirkninger av kreft....at en person ikke klarer hverdagslivet lengere...så du tror du at barn til denne personen også arver det å bli uføretrygdet...?  Dette blir jo bare tullete 

Men hun fikk trygd og hadde aap hele veien. Dette "helvetet" folk må gjennom er enormt overdrevet. Jeg ville gjerne sett et oppsett over medgått tid en har brukt på dette over de 10 årene.

Er neppe mange timene, slik sett.

Anonymkode: 4a62d...860

[Topsi]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Men hun fikk trygd og hadde aap hele veien. Dette "helvetet" folk må gjennom er enormt overdrevet. Jeg ville gjerne sett et oppsett over medgått tid en har brukt på dette over de 10 årene.

Er neppe mange timene, slik sett.

Anonymkode: 4a62d...860

Ikle bare antall timer som blir brukt er relevant, men alle årene på minstesats

[Enmanelskeråhate]

Sofakona skrev (29 minutter siden):

Aner du hvor mye helvete du på igjennom for å få uføretrygd? Du går ikke til legen og får papir på at du ikke orker jobbe mer...du må igjennom aap og mange år med tull, behandling og tull fra nav...de fleste blir fakturert sykere når de må igjennom dette. Min mor tok det 10 år før hun ble uføretrygd.

Jeg er på Aap...om jeg skulle bli uføretrygdet et det ikkje pga jeg arver det fra min mor... uføretrygd er ikke smittsom.

La oss si en person blir uføretrygd pga ettervirkninger av kreft....at en person ikke klarer hverdagslivet lengere...så du tror du at barn til denne personen også arver det å bli uføretrygdet...?  Dette blir jo bare tullete 

Nei men det viser seg at det absolutt er arvelig i form av holdninger, vil anta at det er større sannsynlighet for de som vokser opp med foreldre som aldri har jobbet, om det finnes statestikk på det vet ikke jeg, men all forskning viser at det er arvelig og da snakker man ikke om selve fysiske/psykiske sykdommen

[Sofakona]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Men hun fikk trygd og hadde aap hele veien. Dette "helvetet" folk må gjennom er enormt overdrevet. Jeg ville gjerne sett et oppsett over medgått tid en har brukt på dette over de 10 årene.

Er neppe mange timene, slik sett.

Anonymkode: 4a62d...860

Jeg kan si at jeg er med i en stor gruppe der folk går på aap..der er det folk som har gått på aap i 2-15 år...de får ikke den hjelpen de trenger..og nav vil ikkje åpne til uføretrygd.

Og om de åpner...er det mange som får avslag. 

Om du ikke har selv vært igjennom dette kan du ikke si noe om dette. Når du er i nav blir du en kaste ball...nav sender deg til behandling som faktisk kan gjøre ting verre .... 

Mamma brukte 10 år..hun gikk på aap i 10 år...det var 10 år med behandling hit og ditt..hun ble sendt til et sted i 6 mnd for å brette og legge brev i konfelutter...et annet sted ble hun sendt for å legge spiker i esker...hun var på et behandlings sted i 1 mnd....nav mistet papirene hennes 5 ganget..hun gikk igjennom 15 forskjellige veiledere....hun ble kastet rundt og ble ikke trodd på..så nei...det tar ikke bare noen mnd

[AnonymBruker]

Topsi skrev (50 minutter siden):

For noe forb tull, du aner ikke hva du snakker om

370000 personer i Norge er uføre. Syns du det er ett lavt tall?

Anonymkode: 8b796...f75

[AnonymBruker]

Enmanelskeråhate skrev (48 minutter siden):

Ser dette dessverre daglig, også at det går i arv. Merkelig hvor mange som er for syke til å jobbe men friske nok til alt mulig annet. Og se de utallige trådene her inne om folk som har enkle psykiske problemer som er uføre er bare trist

Og er en av foreldrene dine ufør, så er nok terskelen lavere for at du selv skal gå den veien. 

Anonymkode: 8b796...f75

[Topsi]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

370000 personer i Norge er uføre. Syns du det er ett lavt tall?

Anonymkode: 8b796...f75

Har ingenting med det jeg svarte på å gjøre

[Sofakona]

Enmanelskeråhate skrev (2 minutter siden):

Nei men det viser seg at det absolutt er arvelig i form av holdninger, vil anta at det er større sannsynlighet for de som vokser opp med foreldre som aldri har jobbet, om det finnes statestikk på det vet ikke jeg, men all forskning viser at det er arvelig og da snakker man ikke om selve fysiske/psykiske sykdommen

Min mor jobbet i 30 år...jeg så henne gå på jobb med 39 u feber...min far jobber til han døde av kreft. Min mor var aldri sykemeldt...hadde det ikke vært for at min far "presset" henne til å ble sykemeldt og få hjelp hadde vi måtte hente mamma ut fra jobben i en kiste...

Mamma satte seg alltid sist... Jeg går på aap og jobbet i 15 år... dessverre fikk jeg en sykdom nesten ingen har..så nei...jeg har ikke holding at siden mamma ble uføretrygd skal jeg bli det å...

Det er ikkje noe en person bare bestemmer seg for...nav og legen din må faktisk få in mye info etc st din arbeidsevne er nedsatt med mer en 50 prosent..sp må man godkjenne 

[AnonymBruker]

Sofakona skrev (2 minutter siden):

Jeg kan si at jeg er med i en stor gruppe der folk går på aap..der er det folk som har gått på aap i 2-15 år...de får ikke den hjelpen de trenger..og nav vil ikkje åpne til uføretrygd.

Og om de åpner...er det mange som får avslag. 

Om du ikke har selv vært igjennom dette kan du ikke si noe om dette. Når du er i nav blir du en kaste ball...nav sender deg til behandling som faktisk kan gjøre ting verre .... 

Mamma brukte 10 år..hun gikk på aap i 10 år...det var 10 år med behandling hit og ditt..hun ble sendt til et sted i 6 mnd for å brette og legge brev i konfelutter...et annet sted ble hun sendt for å legge spiker i esker...hun var på et behandlings sted i 1 mnd....nav mistet papirene hennes 5 ganget..hun gikk igjennom 15 forskjellige veiledere....hun ble kastet rundt og ble ikke trodd på..så nei...det tar ikke bare noen mnd

Jeg har hørt historier sånn som denne til din mor. Veldig trist. Men ikke glem at snittet det tar for å få innvilget en uføretrygd er 7,5 år. Det vil si at for noen med klare tydelige diagnoser og tydelig påviselig nedsatt arbeids og inntektsevne vil det ta kortere tid. Vet om tilfeller fra sykemelding til NAV sier det er klart til å søke som har tatt under 2 år. Men da er diagnosen og funksjonsevnen som sagt veldig klar.

Anonymkode: 1b3f6...022

[AnonymBruker]

Topsi skrev (13 minutter siden):

Ikle bare antall timer som blir brukt er relevant, men alle årene på minstesats

Alt er galt.

Anonymkode: 4a62d...860

[AnonymBruker]

Sofakona skrev (9 minutter siden):

Jeg kan si at jeg er med i en stor gruppe der folk går på aap..der er det folk som har gått på aap i 2-15 år...de får ikke den hjelpen de trenger..og nav vil ikkje åpne til uføretrygd.

Og om de åpner...er det mange som får avslag. 

Om du ikke har selv vært igjennom dette kan du ikke si noe om dette. Når du er i nav blir du en kaste ball...nav sender deg til behandling som faktisk kan gjøre ting verre .... 

Mamma brukte 10 år..hun gikk på aap i 10 år...det var 10 år med behandling hit og ditt..hun ble sendt til et sted i 6 mnd for å brette og legge brev i konfelutter...et annet sted ble hun sendt for å legge spiker i esker...hun var på et behandlings sted i 1 mnd....nav mistet papirene hennes 5 ganget..hun gikk igjennom 15 forskjellige veiledere....hun ble kastet rundt og ble ikke trodd på..så nei...det tar ikke bare noen mnd

Jeg har vært gjennom det. Er 100% ufør.

Anonymkode: 4a62d...860

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Barna er snart ute av redet?

Så disse diagnosene du blir så veldig sliten av, er egentlig bare bagateller, altså? Barna dine fungerer, de kan gå og prate, og nå er de snart ute av redet og på egne ben?

Da du la ut om hvor sliten du var som arbeidende mor til barn med diagnoser, så jeg for meg to multihandicapede barn. Det hadde stått i stil til at du har "holdt ut i år etter år, vil jo ikke belaste andre".

Tror du skal prøve å hente inn igjen den steinen du kastet etter TS, men pass så du ikke skjærer deg på glassveggen!

Anonymkode: 14de6...a41

Jeg har de 10 siste årene vært inn og ut av Bup, møter med skolen, dealet med barn med angst, ocd, lærevansker og andre diagnoser. Jeg har fulgt dem til leger og psykologer, drevet hjemmeskole i en periode, fulgt opp begge barna i ALLE fag, og nå fungerer de endelig. Jeg hjalp begge med å få dem inn på VGS de ønsket, jeg satt i mange år hele ettermiddagen og leste meg opp i fagene de hadde, så underviste jeg dem, var utslitt, men viste det ikke. Og nå har de det bra. De er også medisinert nå. Men, veien hit har vært lang, og tøff. De klarer seg selv nå, de er snart begge 18 år. Men, at jeg i det hele tatt skal sitte her og forsvare meg, gjør meg ganske sint. Essensen i det jeg skriver er, jeg har hatt det beintøft, legen min sa han godt kunne sykmelde meg, men, jeg bet tennene sammen, og ved godt sammarbeid med mannen min, er vi snart i mål.

Anonymkode: 8b796...f75

[AnonymBruker]

Sofakona skrev (7 minutter siden):

Min mor jobbet i 30 år...jeg så henne gå på jobb med 39 u feber...min far jobber til han døde av kreft. Min mor var aldri sykemeldt...hadde det ikke vært for at min far "presset" henne til å ble sykemeldt og få hjelp hadde vi måtte hente mamma ut fra jobben i en kiste...

Mamma satte seg alltid sist... Jeg går på aap og jobbet i 15 år... dessverre fikk jeg en sykdom nesten ingen har..så nei...jeg har ikke holding at siden mamma ble uføretrygd skal jeg bli det å...

Det er ikkje noe en person bare bestemmer seg for...nav og legen din må faktisk få in mye info etc st din arbeidsevne er nedsatt med mer en 50 prosent..sp må man godkjenne 

Uansett, blir du ufør er du en del av statistikken som viser at det går i arv.

Anonymkode: 4a62d...860

[AnonymBruker]

Sofakona skrev (1 time siden):

Jo..for jeg føler meg som verdens beste mor ..beste mor jeg kan være...hva jeg klarere i forhold til hva jeg har gått igjennom..og går igjennom...ja jeg er ikke perfekt og jeg gjør mine feil...men jeg er min beste når jeg er med de. For de føler meg til verdens beste mor 

Det er forskjell på å føle seg som verdens beste mor og faktisk være det. Mener ikke å være hard, men ingen er verdens beste, da ville de vært perfekte og det er ingen. Du er kanskje den beste moren du kan være, men det er noe annet enn verdens beste som du skriver her.

Anonymkode: c2eed...1d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nja

Sjansen for at et barn med en uføretrygdet foreldre selv blir uføretrygdet er dessverre stor. Om hun er høyt utdannet, så hjelper det litt på risikoen. Verst er det visstnok når far er uføretrygdet. 

Egentlig spennende forskning. 

https://forskning.no/arbeid-samfunnsokonomi-okonomi/barn-arver-risiko-for-uforetrygd-av-foreldrene/431786

Anonymkode: 78a76...9ba

Den du siterer har forsåvidt rett i at det er 90% sjanse for at barnet vil stå i jobb. Og det er medregnet den økte risikoen ved å ha uføre foreldre. Økt risiko er ikke nødvendigvis det samme som høy risiko. 

Anonymkode: bb2a0...b1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Uansett, blir du ufør er du en del av statistikken som viser at det går i arv.

Anonymkode: 4a62d...860

Cirka halvdelen av kvinner og hver tredje mann er uføretrygdet ved pensjonsalder, så den største faktoren for uføretrygd er tydeligvis alder...

Anonymkode: 1b3f6...022

[Sofakona]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er forskjell på å føle seg som verdens beste mor og faktisk være det. Mener ikke å være hard, men ingen er verdens beste, da ville de vært perfekte og det er ingen. Du er kanskje den beste moren du kan være, men det er noe annet enn verdens beste som du skriver her.

Anonymkode: c2eed...1d2

Joda..bare ikke ta alt så seriøst..om jeg føler meg som verdens beste mor... hvorfor er det ille. Hvorfor skal ikke jeg kunne føle meg som det. Heldigvis bestemmer ikke du det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har de 10 siste årene vært inn og ut av Bup, møter med skolen, dealet med barn med angst, ocd, lærevansker og andre diagnoser. Jeg har fulgt dem til leger og psykologer, drevet hjemmeskole i en periode, fulgt opp begge barna i ALLE fag, og nå fungerer de endelig. Jeg hjalp begge med å få dem inn på VGS de ønsket, jeg satt i mange år hele ettermiddagen og leste meg opp i fagene de hadde, så underviste jeg dem, var utslitt, men viste det ikke. Og nå har de det bra. De er også medisinert nå. Men, veien hit har vært lang, og tøff. De klarer seg selv nå, de er snart begge 18 år. Men, at jeg i det hele tatt skal sitte her og forsvare meg, gjør meg ganske sint. Essensen i det jeg skriver er, jeg har hatt det beintøft, legen min sa han godt kunne sykmelde meg, men, jeg bet tennene sammen, og ved godt sammarbeid med mannen min, er vi snart i mål.

Anonymkode: 8b796...f75

Du skriver som om man skulle tro du var eneste i verden som har hatt barn med diagnoser og måttet følge dem opp ved BUP og andre enheter.

Du er ikke spesiell, det er noe enhver oppegående forelder ville ha gjort.

Anonymkode: 1b3f6...022

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg fikk barn etter jeg ble ufør, og den gleden det er å være mor har gitt meg en ny giv. Jeg har fått lyst til å ta del i livet igjen, og når barnet mitt begynner i barnehage skal jeg forsøke meg på frivillighet.

Ref. tråden som lurer på hvorfor uføre får barn. Det er noen ganger det som trengs for å komme opp igjen, det å føle at en faktisk er verdt noe. Jeg er ingen dårlig mor selv om jeg ikke er i jobb.

Anonymkode: 7726b...5ca

Det er veldig positivt å høre, TS❤️ 

Men, jeg lurer litt på en ting: 

Hvis du kan ta deg av barn og drive med frivillighet, kan du ikke heller da jobbe litt? 
Dette er ikke et hetse spørsmål, bare ren nyskjerrighet. 

Anonymkode: e49d5...c2c