Hva kan gjøres for å inngå at folk tar selvmord?

[Purple_Pixiedust]

skreppamedleppa skrev (På 18.2.2023 den 18.00):

Jeg tenker litt sånn tja kall det gjerne kynisk da.. rundt dette. Joda selvsagt i en utopisk verden så har alle lyst til å leve livet sitt til de blir haug gamle og dør lykkelig og tilfreds og alt er bare fryd.. 

Samtidig, så mener jeg oppriktig at hver og en av oss må få bestemme om vi ønsker å dø. Jeg synes ikke alltid det er rett og rimelig at en skal holde liv i noen som ønsker å dø, og jeg er heller ikke overbevist om at det å dø er det værste med livet.

Vi vet at når mennesker er suicidal så forteller de det ikke. Når en går til psykolog så får en mast hodet sitt fullt av spm som skal avdekke selvmordsfare, på hjelpetelefon er det det aller første en skal kartlegge om mennesker som ringer er suicidal, men vi vet at mennesker som har suicidal tendenser ikke sier noe til noen. En bruker mye kartlegging, tid, resurser, penger på et tema som de som er suicidal dekker over av helt naturlige grunner.. Og en kan ikke tvinge noen til å leve.

En kan selvsagt ha en 0 visjon ang selvmord, men jeg tenker at det er for utopisk. Men selvsagt, åpenhet ang psykisk helse, slutte stigmatisering, ha en åpenhetskultur både hjemme og på skolen... 

Ps kom på noe annet som jeg tenker er viktig.. mange som er suicidal frykter hjelp, fordi den "hjelpen" er så omfattende.. selv om døgnbehandling har gått igjennom en drastisk og svært beklagelig nedleggelse de siste tiår der det er lagt opp til at alle skal klare seg ute. Noe som overhode ikke er realistisk (og viss noen så "Norge bak fasaden" om psykriatri så vet dere hva jeg snakker om ) så er det jo også slik at en kan bli tvangsinnlagt om en er til fare for seg selv. Dette er et svært hinder tenker jeg kontra å ha en åpen og ærlig samtale med hjelpeapparatet, der en kan si og fortelle hva en tenker uten å være redd for at den andre skal for all del ungå et selvmord med tvang. Dette er nok svært kontroversiellt og det vet jeg også men i og med at jeg er "for selvmord" i den forstand at jeg f.eks er for abort, (altså at jeg ikke står å heier frem at noen verken skal ta sitt eget liv eller ta abort men at individet skal kunne velge selv) så tenker jeg også at det hadde vært enklere å drøfte dette med hjelpeapparatet om en kunne ha hatt en åpen, ærlig og ufiltrert samtale om det kontra slik det er nå med at en har dette overhengende utrygge "faremomente" med tvangsinleggelse over seg bare en nevner at en tenker på tanken. Men jeg vet også at dette er kontroversiellt, men jeg tenker at det er bedre enn slik det er nå; et tabu både å snakke om i forhold til hjelpeapparatet og til sine venner/familie/ nære og kjære.

Jeg er ikke helt enig med deg. 

Jeg har nesten dødd i selvmord og er også skadet for livet pga det. Jeg var bestemt, men det gikk "bra". Mtp hvor mange år Jeg har slitt så kunne man vel sagt at nå bør jeg få lov til å ta mitt eget liv. Men jeg har fått hjelp både når jeg har bedt om hjelp og når jeg ikke har bedt om det. 

Heldigvis for hvis ikke hadde jeg kanskje ikke levd nå. Jeg lever på ren flaks og flinke helsepersonell. Da jeg våknet var jeg ikke glad for å overleve, men i senere tid er jeg glad for det. 

Det er bra man kan hindre folk som er akutt suicidal slik at de kan bli bedre og komme dit at de ikke vil dø likevel. Det skjer såpass mange at det veier tyngre å redde de, enn at de som aldri vil bli bedre kan få dø. Mener jeg.

[skreppamedleppa]

Purple_Pixiedust skrev (1 minutt siden):

Jeg er ikke helt enig med deg. 

Jeg har nesten dødd i selvmord og er også skadet for livet pga det. Jeg var bestemt, men det gikk "bra". Mtp hvor mange år Jeg har slitt så kunne man vel sagt at nå bør jeg få lov til å ta mitt eget liv. Men jeg har fått hjelp både når jeg har bedt om hjelp og når jeg ikke har bedt om det. 

Heldigvis for hvis ikke hadde jeg kanskje ikke levd nå. Jeg lever på ren flaks og flinke helsepersonell. Da jeg våknet var jeg ikke glad for å overleve, men i senere tid er jeg glad for det. 

Det er bra man kan hindre folk som er akutt suicidal slik at de kan bli bedre og komme dit at de ikke vil dø likevel. Det skjer såpass mange at det veier tyngre å redde de, enn at de som aldri vil bli bedre kan få dø. Mener jeg.

Det er helt greit å være uenig i meg, som jeg skriver så vet jeg at mine synspunkter på selvmord er 'kontroversielle', men det gjør ikke at jeg mener det noe mindre av den grunn. Du har dine grunner til å mene det du gjør og jeg har nok mine, jeg har sett debatten fra både et pårørende perspektiv og jeg har satt på hjelpetelefon og fått folk til å kaste piller i toaletter, (mine personlige meninger ble satt bak den rollen jeg hadde der og da selvsagt), men jeg mener nok fremdeles at det å bestemme over sin egen død uavhengig av hvilken grunn er en menneskerett som jeg hegner dyrt og hellig over.  Folk må få lov til å ta sitt eget liv uten at en skal 'redde' alle

[Topsi]

Velvia skrev (1 time siden):

Bekjempe anti-woke.

Hvordan reduserer det selvmord hos unge menn tenker du?

[Gagaen]

Forebygging, forebygging og forebygging. Og det må skje FØR de får en psykisk diagnose. Vi må være mer inkluderende og åpne oss for flere. Vi må få slutt på fordommer mot de som er anderledes, heller løfte fram anderledeshet og gjøre det til det normale .

[Majer]

Mindre relativ fattigdom, både økonomisk, seksuelt og på andre områder. Mange usunne krav.

Endret 20. februar 2023 av Majer

[Anonymburker]

Topsi skrev (30 minutter siden):

Hvordan reduserer det selvmord hos unge menn tenker du?

Tror ingenting hjelper så lenge samfunnet er slik som det er. En nullvisjon kan man bare glemme. Samfunnet får stadig hardere krav til arbeidslivet og gutter faller stadig mer fra på skolen. Enkelt matte at dette går dårlig. Tror bare tallene kommer til å øke de neste årene/tiårene.

Jeg kan vel knapt karakteriseres som en ung mann lengre (er 36), men jeg er definitivt i faresonen. Utenforskap, lever alene, barnløs, intet nettverk, tjener relativt dårlig (400 k), mangel på nærhet/initimitet, innadvendt og med en grad av sosial angst. Realistisk sett, skal jeg tro på dem som sier at det kan løse seg for meg også?

Når det å leve kun er vondt, er det så farlig om noen ikke vil det?

Endret 20. februar 2023 av Anonymburker

[Topsi]

Anonymburker skrev (4 minutter siden):

Tror ingenting hjelper så lenge samfunnet er slik som det er. En nullvisjon kan man bare glemme. Samfunnet får stadig hardere krav til arbeidslivet og gutter faller stadig mer fra på skolen. Enkelt matte at dette går dårlig. Tror bare tallene kommer til å øke de neste årene/tiårene.

Jeg kan vel knapt karakteriseres som en ung mann lengre (er 36), men jeg er definitivt i faresonen. Utenforskap, lever alene, barnløs, intet nettverk, tjener relativt dårlig (400 k), mangel på nærhet/initimitet, innadvendt og med en grad av sosial angst. Realistisk sett, skal jeg tro på dem som sier at det kan løse seg for meg også?

Når det å leve kun er vondt, er det så farlig om noen ikke vil det?

Jeg tror at det er håp for alle, ihvertfall de fleste. Hvis en dør så vet en ikke pm en er en av dem.som kunne fått det bra. Har vært kronisk suicidal selv og et veldig glad jeg lever nå

[Rhodiola]

Ryddet for brudd på opphavsrett.

Rhodiola, adm.

[Sunnys]

Vil tro det er umulig. 
hvis alle mennesker er snille, alle vokser opp i gode trygge hjem, har nok penger, alt er tilrettelagt i barnehager og skoler med nok bemanning. Inkluderende arbeidsliv der folk får seg lett jobb, alle har god økonomi, psykologer landet over sitter med ledige timer en kan booke når man trenger det. 
vel, det er hele samfunnet dette handler om, ikke bare mangel på helsepersonell. 
så dette målet er umulig å nå. 
men det kan reduseres med mange tiltak. 
 

[Søgni]

Det som mildt sagt kompliserer spørsmålet om fri vilje i disse sakene, er jo frihetsbegrepet i seg selv. Hvordan kan man forsikre seg om at den frie vilje er fri, når vi vet at ønsket om selvmord er en del av sykdomsbildet, og at samtaler med de som overlever viser at de ofte er glade de lever, og at det var situasjonen som var uholdbar, ikke selve livet? Da er ikke viljen fri, tvert om så kan det hende at den mer frie viljen, den som er fri fra sykdom og vanskelige situasjoner man ikke vet hvordan man skal komme seg utav, er viljen om å leve. 

Ellers tror jeg det er vanskelig å finne enkle løsninger når det gjelder forebygging av dette. Men når vi vet at det er utrolig mange risikofaktorer som taler for en dårlig psykisk helse, så er vel svaret å sette inn tiltak der skoen trykker. Svaret med denne kunnskapen om at det ikke er helt tilfeldig hvem som blir syke, er iallefall ikke å redusere det til fri vilje. Det er et svik, og å legge samfunnsproblemer over på enkeltmennesket, med fatalt utfall. 

 

[Anonymburker]

Topsi skrev (15 minutter siden):

Jeg tror at det er håp for alle, ihvertfall de fleste. Hvis en dør så vet en ikke pm en er en av dem.som kunne fått det bra. Har vært kronisk suicidal selv og et veldig glad jeg lever nå

Jeg har ikke troa når det har vært slik helt siden ungdommen. Har prøvd psykolog, men har aldri hatt troa på det. Vet at jeg uansett ikke klarer å åpne meg opp.

Når det føles som at det å være i kroppen sin er et fengsel, hva da? Når både det fysiske og det psykiske skaper hindringer for vanlig livsutfoldelse?

Hvis man dør så er det et valg som er tatt. Man vet ikke om man kunne fått det bedre, men man angrer heller ikke på valget.

[Purple_Pixiedust]

skreppamedleppa skrev (3 timer siden):

Det er helt greit å være uenig i meg, som jeg skriver så vet jeg at mine synspunkter på selvmord er 'kontroversielle', men det gjør ikke at jeg mener det noe mindre av den grunn. Du har dine grunner til å mene det du gjør og jeg har nok mine, jeg har sett debatten fra både et pårørende perspektiv og jeg har satt på hjelpetelefon og fått folk til å kaste piller i toaletter, (mine personlige meninger ble satt bak den rollen jeg hadde der og da selvsagt), men jeg mener nok fremdeles at det å bestemme over sin egen død uavhengig av hvilken grunn er en menneskerett som jeg hegner dyrt og hellig over.  Folk må få lov til å ta sitt eget liv uten at en skal 'redde' alle

Jeg skjønner hva du mener og kunne sagt meg enig, men så er det tanken på alle som på et tidspunkt ville angret for det kan være både sykdom og impulsivitet inne i bildet. Folk som senere sier de er glad de ble reddet. 

[Kuleku]

Folk dør av somatisk sykdom, og det dør folk av psykisk sykdom. All psykisk sykdom er ikke mulig å helbrede, dessverre. Det er ikke alle som blir friske med hverken terapi eller medikamentell behandling, og det må vi orke å ta inn over oss. 

Mennesker har råderett over eget liv. Det må vi respektere. 

[skreppamedleppa]

Purple_Pixiedust skrev (15 minutter siden):

Jeg skjønner hva du mener og kunne sagt meg enig, men så er det tanken på alle som på et tidspunkt ville angret for det kan være både sykdom og impulsivitet inne i bildet. Folk som senere sier de er glad de ble reddet. 

Jeg tror mange mener at psykiske problemer og lidelser er noe en alltid skal bli frisk fra, alltid skal bli bedre av, at det alltid finnes håp og utganger og det er ikke realiteten faktisk. Vi kan godt se verden ut ifra et slikt utopisk eventyr... Og ut ifra et slikt utopisk eventyr kan jeg være helt enig med deg, Men selv, kanskje spesielt de som er profesjonelle mener og hevder nå seinest i "Norge bak fasaden" at mange psykiske sykdom fra depresjon til schizofreni til alt imellom dette er det mange som ikke blir frisk fra. Mange psykiske sykdomer og lidelser er kroniske.. Dette er også et faktum som ikke fortjener å bli bagatelisert!!! Mange blir frisk og det er flott og bra! Og en skal ikke bagatellisere det, men før eller seinere (og hvortid dette tidspunktet er er opp til hver enkelt) så må en få velge selv. Velge om en ønsker å leve med utholdelige smerter eller om en ønsker å ta opp kampen om noe lindring for å se om det kan bli bedre eller om en ønsker å si at nok er nok. 

[Gjest Velvia]

11 hours ago, Topsi said:

Hvordan reduserer det selvmord hos unge menn tenker du?

Kunne sikkert ha skrevet mye om det, men kort så skaper anti-wokere et hardt samfunn uten varme og medmenneskelighet hvor retten til å nedvurdere andre skal komme først og retten til å stå opp mot dette blir ikke ekstierer. I et slikt samfunn er det patriarkatet, trange normer og muligheter for å være den man er ikke er så stor.

Bare se på behandlingen Sumaya JIrde Ali fikke i media når hun var "frekk" nok til å si i fra og i USA så skal man nå forby drag fordi det angivelig er skadelig for barn. Så lurer du kanskje på hva drag er i følge de som ønsker å innføre denne lovgivningen. Drag er de åpenbare som man ser på tv, men det er også folk som bærer klær som ikke samsvarer med deres biologiske kjønn. Så i praksis kan en transperson som synger en sang sammen med barn bli kastet i fengsel. Helt sykt.

Der har du anti-woke samfunnet og hvem ønsker å leve i det?

[Purple_Pixiedust]

skreppamedleppa skrev (12 timer siden):

Jeg tror mange mener at psykiske problemer og lidelser er noe en alltid skal bli frisk fra, alltid skal bli bedre av, at det alltid finnes håp og utganger og det er ikke realiteten faktisk. Vi kan godt se verden ut ifra et slikt utopisk eventyr... Og ut ifra et slikt utopisk eventyr kan jeg være helt enig med deg, Men selv, kanskje spesielt de som er profesjonelle mener og hevder nå seinest i "Norge bak fasaden" at mange psykiske sykdom fra depresjon til schizofreni til alt imellom dette er det mange som ikke blir frisk fra. Mange psykiske sykdomer og lidelser er kroniske.. Dette er også et faktum som ikke fortjener å bli bagatelisert!!! Mange blir frisk og det er flott og bra! Og en skal ikke bagatellisere det, men før eller seinere (og hvortid dette tidspunktet er er opp til hver enkelt) så må en få velge selv. Velge om en ønsker å leve med utholdelige smerter eller om en ønsker å ta opp kampen om noe lindring for å se om det kan bli bedre eller om en ønsker å si at nok er nok. 

Dette ble litt malplassert å si til meg all den tid jeg er kronisk syk selv med både bipolar, emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, Asperger og rusavhengighet og jeg har ikke noe mål om å bli frisk ei heller har jeg sagt at alle kan bli det. 

Men selv om noen ikke blir frisk så kan likevel mange oppleve å ombestemme seg i forhold til ønsket om å dø. Jeg er glad disse, og inkludert meg har blitt hindret når vi har vært så syk at vi ikke tenkte rasjonelt. Det er noen som aldri vil bli bedre og alltid vil lide, men jeg mener at ved akutt suicidalitet så skal en forsøke å hindre det fordi vedkommende KAN bli bedre. 

Å bli bedre betyr ikke nødvendigvis frisk. Jeg er inn og ut av akuttpsykiatrien selv om jeg er glad jeg ikke har dødd. 

[skreppamedleppa]

Purple_Pixiedust skrev (10 minutter siden):

Dette ble litt malplassert å si til meg all den tid jeg er kronisk syk selv med både bipolar, emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, Asperger og rusavhengighet og jeg har ikke noe mål om å bli frisk ei heller har jeg sagt at alle kan bli det. 

Men selv om noen ikke blir frisk så kan likevel mange oppleve å ombestemme seg i forhold til ønsket om å dø. Jeg er glad disse, og inkludert meg har blitt hindret når vi har vært så syk at vi ikke tenkte rasjonelt. Det er noen som aldri vil bli bedre og alltid vil lide, men jeg mener at ved akutt suicidalitet så skal en forsøke å hindre det fordi vedkommende KAN bli bedre. 

Å bli bedre betyr ikke nødvendigvis frisk. Jeg er inn og ut av akuttpsykiatrien selv om jeg er glad jeg ikke har dødd. 

Du skriver til meg som om det er en selvfølge at jeg skulle lest journalen din..... Det har jeg ikke og det trenger jeg heller ikke, det er nok av folk i denne tråden jeg synes rosemaler psykiske lidelser som noe som alltid blir bedre, og jeg skriver generelt, skriver ikke nødvendigvis at du aldri blir frisk eller omvendt. Det går an å snakke generelt om psykiske sykdomer og om selvmord, selv om du skriver utifra deg selv.  Det er flott at du mener at "bedre" er til å leve med, *for din del* for mange er det ikke det, og mange blir aldri bedre og de er ikke umdyndiggjort så de bestemmer like mye over sitt eget liv som deg, og de som bestemmer seg for å dø respekterer jeg fullt og helt avgjørelsen til. Og så er det også mange som tar sitt eget liv uten de store psykiske lidelser.

[Utsiden]

Det er vel ikke ett svar, heller ikke en grunn til at folk blir suicidale og noen ender med å ta selvmord. 

Moderne sosiale medier har i alle fall økt trenden mange steder. I noen tilfeller ganske dramatisk. 

Det er også en hel del å si om det fullstendig groteske konkurranse samfunnet vi lever i. Hvor mennesker i større og større grad blir redusert til isolerte eneheter i konkurranse med hverandre. Vi vet utmerket godt at dette gjør folk sykere, sykere og sykere..

Endret 21. februar 2023 av Utsiden

[Purple_Pixiedust]

skreppamedleppa skrev (15 minutter siden):

Du skriver til meg som om det er en selvfølge at jeg skulle lest journalen din..... Det har jeg ikke og det trenger jeg heller ikke, det er nok av folk i denne tråden jeg synes rosemaler psykiske lidelser som noe som alltid blir bedre, og jeg skriver generelt, skriver ikke nødvendigvis at du aldri blir frisk eller omvendt. Det går an å snakke generelt om psykiske sykdomer og om selvmord, selv om du skriver utifra deg selv.  Det er flott at du mener at "bedre" er til å leve med, *for din del* for mange er det ikke det, og mange blir aldri bedre og de er ikke umdyndiggjort så de bestemmer like mye over sitt eget liv som deg, og de som bestemmer seg for å dø respekterer jeg fullt og helt avgjørelsen til. Og så er det også mange som tar sitt eget liv uten de store psykiske lidelser.

Jeg respekterer også de som tar sitt liv, men mtp hvor mange som har prøvd å ta sitt liv og som senere er glad de overlevde så er jeg glad vi har et system i Norge hvor vi prøver å hindre det. 

For øvrig er ikke mine problemer til å leve med enda. Men det går an å velge bort selvmord likevel. Av ulike grunner. 

Jeg ønsker bare at ingen skal ta sitt eget liv som kanskje kunne fått det bedre. Det er så tragisk når sånt skjer. 

[Druid]

Rødstrupa skrev (På 18.2.2023 den 17.41):

Hva kan gjøres for å unngå så mye som mulig at folk tar livet sitt?  Unge som eldre. Folk sliter på så mange måter. Psykiske lidelser, rus, legning,  you name it…
Er personlighet avgjørende? Noen mennesker er introvert /ekstrovert  Har arv og miljø noe å si, hva man er vokst opp med og er vandt til?

En av de viktigste tingene vi kan gjøre , er å anerkjenne rus. Jeg vil påstå at minst 75 % av rusbruk er fundert i psykisk "sykdom", og en av de store endringene vi har sett de siste 70 år, er stadig angrep på ulike rusmidler, til vi har fått hele generasjoner som ruser seg mindre enn generasjonen før. I stedet har vi pøst på med medikamenter som er designet spesifikt for å fjerne rusopplevelsen fra effekten av medikamentet. 

OG fordi vi problematiserer rus så enormt, driver vi store grupper mennesker ut av arbeidslivet og ut av samfunnet. Dette er menneskene som ikke takler livet, fordi de ikke finner en plass eller en aksept, og ender i kjelleren bak en gamingrigg, eller på onlyfans.  

Jeg skriver sykdom i tødler fordi det i stor grad ikke er snakk om sykdom, men at "Hell is other people" og vi er i en tid der det er mindre og mindre rom for å leve på kanten av  samfunnet. (Noe som også var mere akseptert før. )  

Vi har hatt en stor økende bevissthet rundt individuelle identitets uttrykk; nå ser vi en konservativ backslash, og det hjelper ingen. Vi må på en eller annen måte få stoppet svingingen av dette til ett midtpunkt alle kan leve med. 

Litt flåsete sagt, vi må tilbake til Hippie-tiden! fri sex-fri dop og fritt liv! 

Mer seriøst: vi må forstå at selv om mennesker er gruppedyr, finnes det ikke gruppedynamikk uten plass for individer, og det krever en samfunnsdynamikk med ventiler. Rusbruk og individuttrykk har alltid vært viktige ventiler.  Vi kan sikkert BYTTE ventiler, bare de gir nok rom, men vi kan ikke fjerne alle ventiler.