Singel og tydeligvis aldri fornøyd

[stinni]

Bombasi skrev (2 timer siden):

Jeg vet ikke, men får inntrykk av at du overtenker dette. At han er snill og god betyr ikke nødvendigvis at kjemien og følelsene er der. Og du har heller ikke vært vant med for mye seriøsitet, og du trives som singel, så det er ikke sikkert at en seriøs greie er noe for deg akkurat nå. Og det trenger ikke handle om at noe er galt med han eller deg, så ikke fordel "skyld" i situasjonen. I denne saken så legger du ansvaret på deg. En slags psykeliggjøring. Ikke gjør det. Det er tidenes mest selvdestruktive ting som du ikke har belegg for å gjøre.

Den gode nyheten er at du har all makt over å gjøre hva du selv vil. Du kan gi deg selv tid med han. Bare la hverdagen gå og se hvor det tar deg til du er mer "sikker" på hva du skal gjøre. Du kan også be han roe seriøsiteten litt for å få litt pusterom. Eller du kan avbryte og se deg etter noe annet hvis usikkerheten forblir der. 

Men ikke jobb imot eller for deg selv eller han. Slapp av litt. Senk skuldrene til deg, han og situasjonen. Kos deg! Og la magefølelsen ta deg videre uten at du overtenker. Du er ung og har livet foran deg. Null stress. 

Tusen takk for svar  Skal ta det du skriver her til etterretning. 

[Flintis]

stinni skrev (17 timer siden):

Hei. 
Jeg er en kvinne på 26 år som for det meste har vært singel utenom ett seriøst forhold og mange små relasjoner på 3-6 mnd. Jeg er altså vant og trives som singel, men har behov for nærhet fra tid til annen. Jeg har det siste året datet mye rare menn, noen fine, men også noen ikke fullt så fine. Det siste året har jeg vurdert meg selv mye, og prøvd å kreve mer av mennene jeg dater, det har endt så som så. Mange av mennene har spilt "spillet" man ofte gjør man dater, man gir litt interesse, men ikke nok til å gjøre den andre sikker. Dette har jeg sett meg litt lei av, og tenkt at man kan vel bare ha en åpen kommunikasjon om hva man føler. I en lengre periode har jeg også bare vært ute etter å ha en seksuelle relasjoner uten at det nødvendigvis blir noe mer enn det. Så jeg er altså veldig vant til å ha seksuelle relasjoner uten at det nødvendigvis er involvert følelser. 

Jeg har i noen uker nå datet en veldig fin fyr. Han er snill og veldig respektfull. Vi ler også en del sammen og har gode samtaler. Sexen er dog ikke den beste jeg har vært borti, men jeg har vært interessert i å prøve det ut.  Han er nok heller ikke den jeg helt går etter utseendemessig til vanlig. Vi har møttes 4-5 ganger. Denne fyren gjør det veldig tydelig at han er interessert i meg. Lager matpakker til meg når jeg drar på jobb, laget middag til meg omtrent hver gang og gir meg en haug av komplimenter pluss at han snakker mye om ting vi kan gjøre sammen i fremtiden. I starten hadde jeg veldig sommerfugler, men nå føler jeg meg nesten litt skremt av at han er så på, og jeg merker jeg ikke er så spent på å møtes mer. Jeg skjønner ikke hva som er galt med meg. En snill fyr som jeg har lengtet etter så lenge, og som faktisk er genuin, så trekker jeg meg unna. Jeg blir utrolig forvirret og oppgitt over meg selv.

Har noen opplevd lignende? og har noen tips for hvordan jeg skal takle situasjonen videre? 

Slik det ser ut for meg kommer du til å dumpe han.

 

[AnonymBruker]

stinni skrev (17 timer siden):

Hei. 
Jeg er en kvinne på 26 år som for det meste har vært singel utenom ett seriøst forhold og mange små relasjoner på 3-6 mnd. Jeg er altså vant og trives som singel, men har behov for nærhet fra tid til annen. Jeg har det siste året datet mye rare menn, noen fine, men også noen ikke fullt så fine. Det siste året har jeg vurdert meg selv mye, og prøvd å kreve mer av mennene jeg dater, det har endt så som så. Mange av mennene har spilt "spillet" man ofte gjør man dater, man gir litt interesse, men ikke nok til å gjøre den andre sikker. Dette har jeg sett meg litt lei av, og tenkt at man kan vel bare ha en åpen kommunikasjon om hva man føler. I en lengre periode har jeg også bare vært ute etter å ha en seksuelle relasjoner uten at det nødvendigvis blir noe mer enn det. Så jeg er altså veldig vant til å ha seksuelle relasjoner uten at det nødvendigvis er involvert følelser. 

Jeg har i noen uker nå datet en veldig fin fyr. Han er snill og veldig respektfull. Vi ler også en del sammen og har gode samtaler. Sexen er dog ikke den beste jeg har vært borti, men jeg har vært interessert i å prøve det ut.  Han er nok heller ikke den jeg helt går etter utseendemessig til vanlig. Vi har møttes 4-5 ganger. Denne fyren gjør det veldig tydelig at han er interessert i meg. Lager matpakker til meg når jeg drar på jobb, laget middag til meg omtrent hver gang og gir meg en haug av komplimenter pluss at han snakker mye om ting vi kan gjøre sammen i fremtiden. I starten hadde jeg veldig sommerfugler, men nå føler jeg meg nesten litt skremt av at han er så på, og jeg merker jeg ikke er så spent på å møtes mer. Jeg skjønner ikke hva som er galt med meg. En snill fyr som jeg har lengtet etter så lenge, og som faktisk er genuin, så trekker jeg meg unna. Jeg blir utrolig forvirret og oppgitt over meg selv.

Har noen opplevd lignende? og har noen tips for hvordan jeg skal takle situasjonen videre? 

Kanskje han er litt for pågående. Man kan fint være seriøs uten å ta det altfor langt, å tilby middag hver eneste gang og overøse med komplimenter hele tiden når man faktisk har blitt litt kjent høres mye ut. Man kan vise interesse, men det er jo en balanse mellom passe og too much....

Anonymkode: 391ee...9dc

[AnonymBruker]

Mye surrete argumenter her inne. De fleste menn har ikke muligheten til å rase fra seg slik jenter har. Man kan jobbe for å få ligg, men det er svært mye innsats om man skal ligge rundt som middels attraktiv mann. For ei middels attraktiv jente er det bare å laste ned Tinder eller dra på byen så får man en hærskare av menn man kan velge mellom. 

Jeg skjønner godt at mange menn blir bitre over dette, spesielt i tidlig 20-åra da noen svært attraktive menn gjerne har et harem av kvinner som blir såret gang på gang, mens andre lever helt i (ufrivillig) sølibat. Det er ikke gøy å høre om den ganske søte jenta i klassen som du egentlig har et lite crush på bli såret gang på gang av andre menn mens hun aldri engang har vurdert deg. 

Jeg er selv en mann i starten av 30-årene så kanskje noe av dette "hits too close to home" siden jeg også en gang var eksponert for mye utrolig kresne kvinnfolk. De siste årene har jeg dog merket at det har utjevnet seg veldig og at jenter faktisk aktivt tar initiativ for å møte meg, men så er jeg også blitt utrolig mye mer kresen. Hovedgrunnen til at jeg er blitt mer kresen er at jeg ikke føle meg som en "babymaskin", dvs en stabil og trygg fyr med høy inntekt som ei jente finner seg etter hun har rast fra seg i tjueåra og som hun nå kan slå seg til ro med. Føler TS er litt på vei til å bli ei slik jente, og hun er såvidt startet på prosessen med å gradvis innse at hun må finne et forhold med en stabil og trygg fyr som ikke er altfor spennende. En slik fyr som jeg selv er. 

Når jeg tenker meg om så tror jeg egentlig hovedgrunnen til at jeg dater jenter i midten av tjuårene fremfor jevnaldrede jenter er at jeg da kan være mer trygg på at de faktisk liker meg som person, og ikke ser på meg som et middel for å få det livet de vil ha. 

Anonymkode: f2201...b39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette beskriver vel forskjellen på menn som "tenker med feil hode" og kvinner som også lar lystene styre. Mens noen menn ligger med nærmest hvem som helst, og det er tilfeldig om det er ei bra eller dårlig dame, virker det ofte som om det kvinnelige motstykket kun blir skikkelig kåt om mannen ikke er hel ved. Det er sikkert noe instinktivt, ettersom det virker så irrasjonelt. Det hjelper vel uansett ikke å ta et lurt valg om man da ikke tenner nok, så jeg ser ikke noen enkel løsning.

De fleste menn har ikke muligheten til å "rase fra seg", og mange har heller ikke noe ønske om det, så sjansen er vel størst for at det ikke blir en problemstilling for vedkommende. Menn flest har sex i forhold.

Anonymkode: 06688...92e

Menn flest har flere partnere enn kvinner i snitt. Så nei. 

Anonymkode: ea457...b37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Mye surrete argumenter her inne. De fleste menn har ikke muligheten til å rase fra seg slik jenter har. Man kan jobbe for å få ligg, men det er svært mye innsats om man skal ligge rundt som middels attraktiv mann. For ei middels attraktiv jente er det bare å laste ned Tinder eller dra på byen så får man en hærskare av menn man kan velge mellom. 

Jeg skjønner godt at mange menn blir bitre over dette, spesielt i tidlig 20-åra da noen svært attraktive menn gjerne har et harem av kvinner som blir såret gang på gang, mens andre lever helt i (ufrivillig) sølibat. Det er ikke gøy å høre om den ganske søte jenta i klassen som du egentlig har et lite crush på bli såret gang på gang av andre menn mens hun aldri engang har vurdert deg. 

Jeg er selv en mann i starten av 30-årene så kanskje noe av dette "hits too close to home" siden jeg også en gang var eksponert for mye utrolig kresne kvinnfolk. De siste årene har jeg dog merket at det har utjevnet seg veldig og at jenter faktisk aktivt tar initiativ for å møte meg, men så er jeg også blitt utrolig mye mer kresen. Hovedgrunnen til at jeg er blitt mer kresen er at jeg ikke føle meg som en "babymaskin", dvs en stabil og trygg fyr med høy inntekt som ei jente finner seg etter hun har rast fra seg i tjueåra og som hun nå kan slå seg til ro med. Føler TS er litt på vei til å bli ei slik jente, og hun er såvidt startet på prosessen med å gradvis innse at hun må finne et forhold med en stabil og trygg fyr som ikke er altfor spennende. En slik fyr som jeg selv er. 

Når jeg tenker meg om så tror jeg egentlig hovedgrunnen til at jeg dater jenter i midten av tjuårene fremfor jevnaldrede jenter er at jeg da kan være mer trygg på at de faktisk liker meg som person, og ikke ser på meg som et middel for å få det livet de vil ha. 

Anonymkode: f2201...b39

Hvis "de fleste menn" ikke har sex utenfor forhold, hvorfor er 90 prosent av Tinder-menn useriøse? 

Anonymkode: ea457...b37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Mye surrete argumenter her inne. De fleste menn har ikke muligheten til å rase fra seg slik jenter har. Man kan jobbe for å få ligg, men det er svært mye innsats om man skal ligge rundt som middels attraktiv mann. For ei middels attraktiv jente er det bare å laste ned Tinder eller dra på byen så får man en hærskare av menn man kan velge mellom. 

Jeg skjønner godt at mange menn blir bitre over dette, spesielt i tidlig 20-åra da noen svært attraktive menn gjerne har et harem av kvinner som blir såret gang på gang, mens andre lever helt i (ufrivillig) sølibat. Det er ikke gøy å høre om den ganske søte jenta i klassen som du egentlig har et lite crush på bli såret gang på gang av andre menn mens hun aldri engang har vurdert deg. 

Jeg er selv en mann i starten av 30-årene så kanskje noe av dette "hits too close to home" siden jeg også en gang var eksponert for mye utrolig kresne kvinnfolk. De siste årene har jeg dog merket at det har utjevnet seg veldig og at jenter faktisk aktivt tar initiativ for å møte meg, men så er jeg også blitt utrolig mye mer kresen. Hovedgrunnen til at jeg er blitt mer kresen er at jeg ikke føle meg som en "babymaskin", dvs en stabil og trygg fyr med høy inntekt som ei jente finner seg etter hun har rast fra seg i tjueåra og som hun nå kan slå seg til ro med. Føler TS er litt på vei til å bli ei slik jente, og hun er såvidt startet på prosessen med å gradvis innse at hun må finne et forhold med en stabil og trygg fyr som ikke er altfor spennende. En slik fyr som jeg selv er. 

Når jeg tenker meg om så tror jeg egentlig hovedgrunnen til at jeg dater jenter i midten av tjuårene fremfor jevnaldrede jenter er at jeg da kan være mer trygg på at de faktisk liker meg som person, og ikke ser på meg som et middel for å få det livet de vil ha. 

Anonymkode: f2201...b39

Det lyser mer at du føler deg mindreverdig kvinner på din egen alder. Og hvor får du det fra at om jenta er yngre så betyr det at hun liker deg som person kontra jevnaldrende? Og hva med de single kvinner på din alder som ikke lå rundt i tjueårene men som skal kollektivt straffes av menn som deg selv? 

Anonymkode: 114d7...810

[Kompetent]

49 minutter siden, AnonymBruker said:

Når jeg tenker meg om så tror jeg egentlig hovedgrunnen til at jeg dater jenter i midten av tjuårene fremfor jevnaldrede jenter er at jeg da kan være mer trygg på at de faktisk liker meg som person, og ikke ser på meg som et middel for å få det livet de vil ha. 

Forstår jeg deg rett, ved at du nå har så god økonomi at kvinner som har bikket 30 vil ha deg siden de ser etter en forsørger til deres ufødte barn, evt. en som vil måtte betale ørten tusen i barne-bidrag hvis de dumper deg etter jobben er utført?

Endret 7. februar 2023 av Kompetent

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvis "de fleste menn" ikke har sex utenfor forhold, hvorfor er 90 prosent av Tinder-menn useriøse? 

Anonymkode: ea457...b37

De 90% du beskriver er de som blir valgt av deg, og også andre kvinner. Alternativt er 90% en grov overdrivelse. 

50 minutter siden, AnonymBruker said:

Det lyser mer at du føler deg mindreverdig kvinner på din egen alder. Og hvor får du det fra at om jenta er yngre så betyr det at hun liker deg som person kontra jevnaldrende? Og hva med de single kvinner på din alder som ikke lå rundt i tjueårene men som skal kollektivt straffes av menn som deg selv? 

Anonymkode: 114d7...810

Føler meg ikke mindreverdig. Det er nok ingen direkte sammenheng mellom alder og det at hun liker meg som en person eller ei, men tror ei jente i midten av tyveårene har færre venner rundt seg som har kjøpt fine, dyre hus, og da vil hun ikke i like stor grad som jentene (damene?) i 30-åra se etter en som kan hjelpe henne få det huset hun vil ha. Og babyene. Personlighet og kjemi blir viktigere. Føler ikke jeg straffer single kvinner på min alder, bare prioriterer annerledes. Da jeg var i tyveårene så valgte de uansett ofte menn som var potensielt mange år eldre enn de selv, og jeg kan jo likegodt gjøre det samme tilbake, uten at det er noen vond hevntanke bak det. 

48 minutter siden, Kompetent said:

Forstår jeg deg rett, ved at du nå har så god økonomi at kvinner som har bikket 30 vil ha deg siden de ser etter en forsørger til deres ufødte barn, evt. en som vil måtte betale ørten tusen i barne-bidrag hvis de dumper deg etter jobben er utført?

Tja, vet ikke om de dumper meg etter barnet er kommet, men tenker definitivt at jeg er et middel for å få det livet de ønsker, det tror jeg ofte. Har møtt flere damer i typ midten av 30-årene som har vært samboer med noen i mange år, og hvor forholdet har tatt slutt før de fikk unger, som nå ser etter noen som er ferdig med den barnløse delen av samboerskap og ønsker å finne noen å få unger med innen ~2 år. Som en slags fortsettelse av det forrige samboerskapet de hadde, men uten all moroa som ledet opp til ønsket om å få barn sammen. For meg fremstår det svært uromantisk, og jeg er ekstremt varsom rundt slike damer. Skjønner de godt da, den biologiske klokken tikker. Kanskje vil jeg tenke annerledes når jeg er typ 40-45. Da vil jeg kanskje håpe å finne ei på 35-40 som er klar for unger. 

Anonymkode: f2201...b39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

De 90% du beskriver er de som blir valgt av deg, og også andre kvinner. Alternativt er 90% en grov overdrivelse. 

Føler meg ikke mindreverdig. Det er nok ingen direkte sammenheng mellom alder og det at hun liker meg som en person eller ei, men tror ei jente i midten av tyveårene har færre venner rundt seg som har kjøpt fine, dyre hus, og da vil hun ikke i like stor grad som jentene (damene?) i 30-åra se etter en som kan hjelpe henne få det huset hun vil ha. Og babyene. Personlighet og kjemi blir viktigere. Føler ikke jeg straffer single kvinner på min alder, bare prioriterer annerledes. Da jeg var i tyveårene så valgte de uansett ofte menn som var potensielt mange år eldre enn de selv, og jeg kan jo likegodt gjøre det samme tilbake, uten at det er noen vond hevntanke bak det. 

Tja, vet ikke om de dumper meg etter barnet er kommet, men tenker definitivt at jeg er et middel for å få det livet de ønsker, det tror jeg ofte. Har møtt flere damer i typ midten av 30-årene som har vært samboer med noen i mange år, og hvor forholdet har tatt slutt før de fikk unger, som nå ser etter noen som er ferdig med den barnløse delen av samboerskap og ønsker å finne noen å få unger med innen ~2 år. Som en slags fortsettelse av det forrige samboerskapet de hadde, men uten all moroa som ledet opp til ønsket om å få barn sammen. For meg fremstår det svært uromantisk, og jeg er ekstremt varsom rundt slike damer. Skjønner de godt da, den biologiske klokken tikker. Kanskje vil jeg tenke annerledes når jeg er typ 40-45. Da vil jeg kanskje håpe å finne ei på 35-40 som er klar for unger. 

Anonymkode: f2201...b39

Jeg sveipet disse mennene til venstre. Jeg gikk også bestandig etter menn som ikke var de kjekkeste. Samme røkla likevel: "pule?"

Anonymkode: ea457...b37

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Menn flest har flere partnere enn kvinner i snitt. Så nei. 

Anonymkode: ea457...b37

Det er matematisk umulig, all den tid det er flere menn enn kvinner. Snittet vil være litt lavere. Snittet er uansett irrelevant, da det er langt mindre jevnt fordelt blant menn. Du finner langt flere menn med 0-2 og over 100 partnere, mens flere kvinner enn menn befinner seg et sted mellom få og mange.

 

4 hours ago, AnonymBruker said:

Hvis "de fleste menn" ikke har sex utenfor forhold, hvorfor er 90 prosent av Tinder-menn useriøse? 

Anonymkode: ea457...b37

80% eller deromkring av menn på Tinder oppnår ikke å komme seg på date ved hjelp av appen. Flesteparten av de useriøse er det som følge av at de kan pga. stor pågang. De som sjelden kommer seg på date vil i langt større grad se etter forhold, fordi de ikke kan tillate seg å kaste bort masse tid for å potensielt oppnå en halvtimes sex hvert femte år. Det er det jo ikke verdt.

Anonymkode: 06688...92e

[Blue Balloon]

Yo.

Ut i fra denne situasjonen du skriver om, så tenker jeg i grunn ikke at det nødvendigvis er noe galt med deg. Ok, han er en snill og trivelig fyr. Men selv om ikke det er noe spesielt som er feil med han, så betyr jo ikke det at du MÅ ha følelser av den romantiske sorten for han. Det er faktisk ikke alltid nok at det bare "ikke er noe feil" med folk for å få følelser for dem, det kreves jo ofte noe litt spesielt for den slags. Det må jo være en person som man synes er interesang og morsom osv osv. Ofte så er det jo litt diffust og uforklarlig akkurat hva som gjør at man får den der tiltrekningen. Man bare kjenner det, uten at man klarer å sette ord på nøyaktig hva det er. Dette gjelder forøvrig ikke bare for kjærligheten, men for relasjoner ellers også her i livet. Man blir jo f.eks ikke ultra-super-bestevenn 4 life 4 evar med alle og en hver, bare fordi de er snille og hyggelige. Det er jo litt med felles interesser, samme tankegods og mentalitet og slikt som må klaffe i tillegg og for den slags. Og folk er jo forskjellige, ikke alle passer sammen med alle her på jorda. Og noen har lett for å knytte bånd, andre ikke så mye. Slik er det bare, og det må vi bare akseptere. Tenker nå værtfall jeg da.

Jeg føler meg muligens av og til litt slik som deg tror jeg. Alltid klart meg godt og trives stort sett aleine. Men kan bli litt ensomt i blant. Har mange ganger kjent på den følelsen der at selv om jeg har sjans på noen, så er det liksom ikke det helt store. Selv om jeg ikke har noe i mot personen, og selv om alternativet er å fortsette å være singel. Jeg har jo hatt bekjentskaper (både romantisk og vennskap) som jeg virkelig trives sammen med, slik på ordentlig. Man merker det om man virkelig liker en person vil jeg påstå.

Jeg har virkelig ikke noen råd å komme med da. Har ikke vært på sjekkern og data på ganske lenge i grunn, så vet ikke noe om det der. Eneste rådet må være å prøve å kjenne etter hva DU personlig føler innerst inne. Ikke tenk så alt for mye på hva du BURDE føle. Min erfaring er at følelser er noe komplisert mannskit som det ikke er vits i å prøve å forstå seg på, og man bare må godta at det er som det er lol!

Jeg gidder ikke si så mye, men dere som spammer ned tråden for å shame trådstarter.. TA DERE EN BOLLE! La hun nå date og knulle hvem hun vil. Om det ikke passer deres livssyn så helt ok det. Men dere trenger ikke tvinge deres egne meninger på andre. (Hilsen mann, bare så horene og ludderene ikke får skylda for denne)

[herzeleid]

stinni skrev (12 timer siden):

Etter min mening er også singellivet viktig for å fokusere på deg selv, vennene dine, karrieren din, reise og bli kjent med andre ting enn dette lille landet som vi bor i. 

Jeg tror en tankegang der disse aspektene ved livet er forbeholdt tilværelsen som enslig potensielt er litt uheldig. Det er tross alt ikke sånn at en hindres i å ha en karriære, reise eller ‘bli kjent med andre ting enn dette lille landet’ bare fordi en har et annet menneske som en elsker i livet sitt. Tvert imot kan en jo oppleve dette og i tillegg kunne få dele det med noen som virkelig betyr noe for en. Det er vel en vinn-vinn? 

[AnonymBruker]

herzeleid skrev (Akkurat nå):

Jeg tror en tankegang der disse aspektene ved livet er forbeholdt tilværelsen som enslig potensielt er litt uheldig. Det er tross alt ikke sånn at en hindres i å ha en karriære, reise eller ‘bli kjent med andre ting enn dette lille landet’ bare fordi en har et annet menneske som en elsker i livet sitt. Tvert imot kan en jo oppleve dette og i tillegg kunne få dele det med noen som virkelig betyr noe for en. Det er vel en vinn-vinn? 

Nei! 🤬

Anonymkode: 932d6...5ba