Jeg klappa til mannen min

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi skulle klippe neglen til babyen for første gang. Han var så hensynsløs og nektet å samarbeide og skøv meg vekk da jeg prøvde å hjelpe til. Det endte med at han klippet et stort kutt i fingeren hennes og hun hylgråter og da klapser jeg til han av ren impuls før jeg tar babyen fra han og gjør alt jeg kan for å trøste.

Nå har jeg ligget her i hele morgenen og stirret på den lille sovende engelen min som gråt av smerte igår fordi mannen var brå og  hensynsløs, og jeg grublet i hele dag og lurer på om jeg har store problemer og bør komme meg til terapi? Uansett så var det lavmål av meg å ty til vold. Eller er det forståelig på noe vis? Er dette noe vi kan legge bak oss og gå videre eller bør jeg seriøst vurdere terapi? Vet ikke mitt arme råd.

Anonymkode: a557c...9bd

Det er jo din feil alt sammen. Håper du har skikkelig dårlig samvittighet. Du burde fått et slag tilbake, i tillegg er det din feil at han klipper i fingeren. Mitt råd til deg er å slappe av, og ikke vær så forbanna hysterisk. Makan!

Anonymkode: c5803...2e3

[AnonymBruker]

Jeg hadde klappet tilbake med samme styrke, og forlatt deg 

Anonymkode: 92bc0...a6b

[AnonymBruker]

Pås skrev (2 timer siden):

Jeg skadet også babyen min engang jeg klippet tåneglene, dersom mannen min hadde slått meg hadde ekteskapet vært over.

Få tlf. Nr hans så kan jeg ringe han å s,i at om han en dag vil bli kvitt deg.så klapper han til deg bare. Så er ekteskapet over. Ikke sikkert han vet det er så enkelt å bli singel. Blunk..

Anonymkode: 7339b...780

[AnonymBruker]

Når man slår, uansett grunn har man trådd over en terskel man ikke kan ta tilbake. Hadde min mann slått meg, hadde det ikke vært noen vei tilbake. Vi kunne ikke gått videre sammen, da tryggheten min ville vært borte. Hadde jeg slått min mann, hadde jeg også tatt valget om å gå. 

Hva som er løsningen for dere, er det bare dere som kan bestemme. Men du må ta tak i det, for dette kommer til å ligge i mellom dere. 

Anonymkode: 26a4c...7b5

[AnonymBruker]

For noen patetisk politisk korrekte svar! Det første jeg tenkte når jeg så HI var at dette handler om morsinstinkt,det mest naturlige i verden for en mor. Det er et instinkt for å beskytte barnet sitt. Og det kan slå ut veldig lett.

Anonymkode: d7c1f...4c3

[Anonym90059005]

Skulle likt å se svarene i denne tråden dersom far skrev inn og sa han ville hjelpe mor med neglklipping av barnet, hvorpå hun bryskt avviste han og han svarte med å slå til henne. 

[ESFP]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Takk. Jeg ser dem prøver å terge meg, men jeg har heldigvis viktigere ting å ta meg av. Jeg skal be om forlatelse og bruke en bedre strategi neste gang som ikke innebærer å bli fysisk. 

TS

Anonymkode: a557c...9bd

Jeg forsøker ikke å terge deg. Det som sikkert skjedde var at du ble redd og ønsket å beskytte barnet ditt. Instinkt. Frykten ble så stor at du at det i din kropp gikk i fight modus. All fornuft og logisk tenking forsvinner da, og du handler uten kontroll og konsekvenstenking. Man klarer ikke da å se hvor stor faren er. Logisk visste du nok at pappaen ikke var en fare for barnets liv, men kroppen din kan likevel handle som at det stod om liv og død. Det er ikke noe galt med deg og det er veldig mange som har det sånn. Noen slår, noen dytter og noen skriker. Problemet er at det kan være vanskelig å bestemme seg for at det aldri skal skje igjen. Neste gang du blir like redd og kroppen går i fight modus og overlevelsesinnsrinkt, vil du nok også miste kontrollen på en eller annen måte. Det er dette det går an å få hjelp til, sånn at du klarer å puste og tenke klart neste gang du blir redd og ikke havner i fight modus. 

[AnonymBruker]

Anonym90059005 skrev (6 minutter siden):

Skulle likt å se svarene i denne tråden dersom far skrev inn og sa han ville hjelpe mor med neglklipping av barnet, hvorpå hun bryskt avviste han og han svarte med å slå til henne. 

Farsinstinkt vettu, hadde ikke vært hans skyld, helt legitimt å slå da.. 

Anonymkode: 92bc0...a6b

[ESFP]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

For noen patetisk politisk korrekte svar! Det første jeg tenkte når jeg så HI var at dette handler om morsinstinkt,det mest naturlige i verden for en mor. Det er et instinkt for å beskytte barnet sitt. Og det kan slå ut veldig lett.

Anonymkode: d7c1f...4c3

Men da kan mor få hjelp til å innse at vi ikke lever på en savanne og det er en løve som står klar til å angripe barnet, men at det faktisk er barnets far som prøver å klippe neglene til barnet. Om jeg slår ned en mann på byen fordi jeg blir redd, er det også instinkt. Kan ikke komme med den unnskyldningen til politiet. 

[Gjest Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Man beskytter barnet sitt. Hvis jeg var hensynsløs og brå mot barnet vårt hadde det vært greit at mannen klappa til meg.

Anonymkode: 8ed26...4c9

Hva er "hensynsløs og brå" - det er jo bare TS' framstilling av det, og ikke nødvendigvis slik det forholdt seg. TS virker kanskje litt overbeskyttende, og tåler ikke at mannen har en annen "stil"?

Guttibobledress skrev (1 time siden):

Det at foreldre kan reagere impulsivt for å beskytte barnet sitt er ikke noe nytt. Det ligger ikke vonde intensjoner bak, man vil bare beskytte barnet. Og dersom dette kun har skjedd en gang, at impulsen resulterte i vold mot andre, trenger du selvsagt ikke oppsøke hjelp for dette. Skjer det igjen bør du imidlertid vurdere hjelp. 
 

De som derimot trenger litt …bistand i form av kunnskap og rekalibrering av sine moralske kompass er de som hauser dette opp. 

 

Be samboeren din om forlatelse, tilgi deg selv, og kos dere masse med barnet:)

 

PS! Don’t enable crazy! En del mennesker finner glede i å trykke andre ned når de lukter dårlig samvittighet. 
 

 

Hadde du svart det samme til en mann som hadde klappa til kona si?

Dette handler ikke om å "trykke ned" andre, men om at det faktisk ikke er greit å slå partneren sin. Det må man nesten tåle å høre.

[Embla82]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Virker overdrevet . Én feil og man skal la hele livet bli ødelagt. Tenk om de melder dem til barnevernet, tar barna og aldri får se dem igjen? Verst tenkelige scenario, som er ganske usannsynlig, men man vet aldri.

Anonymkode: 4b208...b1d

Herlighet, skjerp deg og slutt å lese anti-bv propaganda. Jeg vet om to som er meldt for vold mot egne barn, en mild en alvorligere. Begge har fortsatt foreldreansvar (ene var til og med dømt i rettsak). Av alle jeg vet om som er meldt til BV så er eneste som har blitt fratatt barna tilfeller hvor jeg får skikkelig skikkelig vondt av at barna en gang måtte leve i eget hjem. Det har vært snakk om alvorlig omsorgssvikt. 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kanskje det er til det beste? Du er jo åpenbart uegnet som omsorgsperson!

Anonymkode: e3210...358

Du er åpenbart uegnet til å ha anonym-knapp i et debattforum. 

 

TS: jeg vil anbefale dere i det minste å søke parterapi. Her har vi en forelder som tar ut aggresjon ved å gjøre omsorgsoppgaver aggressivt, og en som er voldelig tilbake foran barnet. Og så er det ikke naturlig for dere å snakke om det rett etterpå. Bufdir (familiekontoret) har gratis parterapi om dere ikke har råd til annet. 

Om man lurer på å gå i terapi så er det alltid en god ide. Det er jo ikke noe som skader, og alle har godt av hjelp til kommunikasjon og å virkelig forstå hverandre (og seg selv ikke minst) i et forhold. Jeg har selv gått i parterapi uten "god grunn", ser på det som en investering i et godt liv. 

[Blåttvann]

Tviler på at han klippet i huden med vilje.

Og hvis du var veldig "på" far så ble han vel veldig irritert på deg og det kan også ha vært medvirkende til at han klippet for mye. 

Du burde latt han være og han burde forstått at han ikke kan klippe når han er såpass irritert.

Her gjorde begge feil.

At du slo han sier jo noe om hvor oppskaket du var fra før kanskje? Og hvor oppildnet han var fra før? Altså hvor dårlig stemningen var før du slo.

Dere må i terapi sammen kanskje? Virker ikke som et trygt sted å være for en liten baby akkurat nå.

Hvorfor mener du far var hensynsløs før han klippet i huden? Hva gjorde han? Og er det ofte slik at du vil ha ting gjort på din måte?

[Gjest Chicchi]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi skulle klippe neglen til babyen for første gang. Han var så hensynsløs og nektet å samarbeide og skøv meg vekk da jeg prøvde å hjelpe til. Det endte med at han klippet et stort kutt i fingeren hennes og hun hylgråter og da klapser jeg til han av ren impuls før jeg tar babyen fra han og gjør alt jeg kan for å trøste.

Nå har jeg ligget her i hele morgenen og stirret på den lille sovende engelen min som gråt av smerte igår fordi mannen var brå og  hensynsløs, og jeg grublet i hele dag og lurer på om jeg har store problemer og bør komme meg til terapi? Uansett så var det lavmål av meg å ty til vold. Eller er det forståelig på noe vis? Er dette noe vi kan legge bak oss og gå videre eller bør jeg seriøst vurdere terapi? Vet ikke mitt arme råd.

Anonymkode: a557c...9bd

Noe av det tristeste i innlegget ditt er måten du fremstiller mannen din på og at du ikke viser tegn til dårlig samvittighet. Du gjentar to ganger at mannen din var brå og hensynsløs og at den lille engelen din gråt på grunn av ham. Er det hans versjon av historien også?

Jeg skjønner at du vil beskytte barnet ditt, men prøv å ha litt omsorg til overs for mannen din også. Med mindre du tror han gjorde det vilje, så kan det ikke ha vært så lett for ham heller. Alle jeg kjenner, meg selv inkludert, har klippet babyen sin i fingeren. De ligger jo ikke i ro! Og det høres veldig stressende ut at du hang over ham. Babyen gråt kanskje fordi den ble stresset?

Siden det er første gang dere skulle klippe neglene, er babyen deres ganske nyfødt. Så dere har fått et aldri så lite granatsjokk (gitt at det er første ungen). Dere må prøve å være litt rausere med hverandre.

Jeg håper der kan tilgi hverandre og komme dere videre. Lykke til resten av barselperioden.

Og til dere som mener at det er morsinstinkt: Skjerp dere! Det vil komme mange situasjoner i livet hvor man skader barna som et uhell. Man klapper ikke til hverandre for det. Å bli forelder handler i stor grad om å ta ansvar og regulere følelsene sine. TS må begynne NÅ! 

[AnonymBruker]

Anonym90059005 skrev (21 minutter siden):

Skulle likt å se svarene i denne tråden dersom far skrev inn og sa han ville hjelpe mor med neglklipping av barnet, hvorpå hun bryskt avviste han og han svarte med å slå til henne. 

Pipa hadde helt klart hatt en annen tone. Men heldigvis får hun minimal støtte her. Alle oppegående ser hvor steingalt hun har trådt. 

Anonymkode: c5803...2e3

[Arild37]

Forestill deg hvordan du ville reagert, om han slo deg fordi du gjorde en feil med barnet, som garantert ikke var med vilje? Mest sannsynlig ikke veldig bra 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Farsinstinkt vettu, hadde ikke vært hans skyld, helt legitimt å slå da.. 

Anonymkode: 92bc0...a6b

Prøver du å late som at det ikke eksisterer,og at det ikke skjer? 

Anonymkode: d7c1f...4c3

[Gjest Anonymus Notarius]

Chicchi skrev (23 minutter siden):

Noe av det tristeste i innlegget ditt er måten du fremstiller mannen din på og at du ikke viser tegn til dårlig samvittighet. Du gjentar to ganger at mannen din var brå og hensynsløs og at den lille engelen din gråt på grunn av ham. Er det hans versjon av historien også?

Jeg skjønner at du vil beskytte barnet ditt, men prøv å ha litt omsorg til overs for mannen din også. Med mindre du tror han gjorde det vilje, så kan det ikke ha vært så lett for ham heller. Alle jeg kjenner, meg selv inkludert, har klippet babyen sin i fingeren. De ligger jo ikke i ro! Og det høres veldig stressende ut at du hang over ham. Babyen gråt kanskje fordi den ble stresset?

Siden det er første gang dere skulle klippe neglene, er babyen deres ganske nyfødt. Så dere har fått et aldri så lite granatsjokk (gitt at det er første ungen). Dere må prøve å være litt rausere med hverandre.

Jeg håper der kan tilgi hverandre og komme dere videre. Lykke til resten av barselperioden.

Og til dere som mener at det er morsinstinkt: Skjerp dere! Det vil komme mange situasjoner i livet hvor man skader barna som et uhell. Man klapper ikke til hverandre for det. Å bli forelder handler i stor grad om å ta ansvar og regulere følelsene sine. TS må begynne NÅ! 

Veldig godt poeng. Skulle man slått andre hver gang man føler noen gjør noe galt mot barnet, blir det mange slag framover. Man kan IKKE skylde på morsinstinkt når man slår folk. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Prøver du å late som at det ikke eksisterer,og at det ikke skjer? 

Anonymkode: d7c1f...4c3

Nope, kun en latterliggjøring av kvinner som bruker den unnskyldningen

Anonymkode: 92bc0...a6b

[AnonymBruker]

Jeg også klippet huden til baby. Det var grusomt! Baby skrek pga det jeg hadde gjort. Skulle far slått meg da? Farsinstinktet som skulle beskytte baby? Vi er nødt til å ha kontroll på oss selv! Selv om vi ikke stoler på at far gjør det på vår måte. Deres måte er som regel like rett. Og vi er like nybegynner som dem.

Det er ikke greit at kvinner slår menn fordi de er sterkere enn oss og vi ikke kan gjøre så stor fysisk skade som omvendt. Da hadde ikke psykisk vold vært en greie ("Se, hun fikk ikke en skramme av å ha blitt brølt til, dag ut og dag inn")

Anonymkode: 73de4...e9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Nope, kun en latterliggjøring av kvinner som bruker den unnskyldningen

Anonymkode: 92bc0...a6b

Å si sannheten om mennesker og dyr sine naturlige instinkter,er ikke å bruke det som en unnskyldning. 

Anonymkode: d7c1f...4c3