Gå til innhold

Min kjære elskling.


Gjest anonym

Anbefalte innlegg

Gjest Anonymous

Jeg har en samboer som er syk. Vi vet ikke hvor lenge han har igjen. Det vi vet er at dersom han ikke får behandling til rett tid,så dør han. Det er så vondt å tenke på.

Vi er ikke gift og har ingen barn, men har et sterkt ønske om å gjennomføre begge deler.

Hver dag er en ny dag for oss, vi vet ikke hva neste dag bringer oss.

Han er ikke så gammel, bare 35 år. Vi synes det er for ungt å dø da.

Huset vi bor i er hans, men han ønsker sterkt at jeg skal beholde det når han dør. Jeg vet ikke om jeg takler å bo her da.

Det er tøft å se sin kjære syk.

Det var godt å få skrivet dette her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Håper at alt vil gå bra, det virker som om det fremdeles finnes håp, tørr og tro på det. Hvis du skal ta over huset så skriv papirer på dette nå. skjønner hvis det kan virke umulig og kunne bo der, men kanskje det vil gå bra.

Lykke til og håper at alt ordner seg for det beste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 måneder senere...
Gjest Trulselinemor

Når jeg skrev dette innlegget den 26 oktober 2002 orket jeg ikke å logge meg inn. I dag bestemte jeg meg for å logge meg inn.

Han har blitt litt dårligere, men heldigvis har vi kommet i kontakt med en meget dyktig lege. Av han får vi all informasjon som vi trenger. Vi kan ringe han når som helst på jobb,er han ikke inne legger vi igjen beskjed og han tar kontakt med oss. Han skal snart på ny kontroll, og da får vi vite litt om de forskjellige behandlingsformene. Og han blir mest sannsynlig satt i organ kø.

Når det gjelder huset så har vi skrevet papirer på at det er mitt dersom han går bort, han ønsket at alt han eier i huset også skal falle på meg.

vi prøver på beste måte å leve så normalt som mulig nå, og oppleve mest mulig i lag. Men det er begrensninger for hva han orker og det akepterer jeg fult ut.

En dag kom jeg overraskende på han i stua, og da satt han å gråt. Det var vondt å se. Han betrodde seg til meg da. Han var redd for at jeg skulle flytte i fra han, at jeg ikke orket å bo i lag med en syk mann. Om han er syk eller ikke, jeg elsker han like høyt allikevel.Jeg kommer ikke til å forlate han. Det er han altfor god til.

Dette er alltid godt å lette trykke litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære deg,

Skjønner at du må ha det veldig tøft, jeg tenker på deg og håper at alt vil gå bra!

Men, husk iallefall at vi er her alle sammen og vil gjerne hjelpe og trøste...

Sender dere begge en *varm klem*!

Klem fra meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bra dere har funnet en flink lege, og det virker som en lege som har empati, og det er viktig. Jeg håper han får en donor tidsnok da, men det er sikkert ikke lett.

Skjønner at dere prøver og leve mest mulig normalt. men det kan ikke være lett.

Så dere har lagt gifte og barenplaner på hylla? Det er ikke rart hvis dere ikke har overskudd til det. håper dere får det fint i tiden fremover og det går bra tilslutt.

Så lenge sender jeg dere begge en varm klem. Hvis du har lyst til og sende en pm så er det bare og gjøre det. Kan ikke gjøre så mye annet enn og lytte, men trenger du det er det bare ig ta kontakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
Gjest Trulselinemor

Hei!

Vi prøver å leve så normalt som mulig. Aldri en dag er lik for oss. Vi har funnet ut at dersom vi skal ha barn, så skjer det når det skjer. Vi orker ikke å stresse med det.

Vi har fortsatt lyst å gifte oss og vi vil ha et kirke bryllup med alle de nærmeste på festen, men akkurat nå er det pengene som stopper oss. Vi har ikke lyst å sitte igjen med store utgifter etter en fin fest, bare for at vi ville gifte oss. Vi prøver å tenke litt logisk. Han er veldig økonomisk av seg, heldigvis.

Han har noen nære slektninger (deriblant ei mor og en bror) som ikke forstår eller vil forstå at han er syk. Det er vondt å se. Jeg har prøvd å snakke med de, men det hjelper ikke.

Vi har begynte å fortelle folk hva som feiler han når noen spør. Han har gått sykemeldt velig lenge og prater går i blant naboene da.

Vi er glad for hver dag som vi har i lag. Han er glad for hver dag som han orker å stå opp og å være litt aktiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Dere har min aller største medfølelse. Kjenner at jeg blir helt stiv av skrekk ved tanken på at noe lignende kunne ramme oss. Så fint at dere fikk snakket ut om hans frykt for at du skal forlate han. Tror det er utrolig viktig at du står ved hans side gjennom hele denne vonde tida. Det viktigeste en har i vanskelige tider er jo mennesker rundt seg som er glad i en. Men det at familien hans ikke vil skjønne hva som skjer er nok en slags måte å beskytte seg selv på tror jeg...de er sikkert skrekkelig redde og fortvilte innerst inne.

Sender dere mange varme tanker. Håper at alt ordner seg til det beste for dere, på alle mulige måter!

PS: Er du sikker på at han har lov til å testamentere bort alt han eier til deg? Trodde familien hans hadde krav på en del, så lenge dere ikke er gift. Ta for sikker hets skyld kontakt med advokat, dersom dere ikke allerede har gjort det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...
Gjest Trulselinemor

Han skulle ha vært på ny kontroll i mai, men pga en sykehusinnleggelse med akutt operasjon så ble den utsatt.

Til dere som ikke vet hva som feiler han, så kan jeg fortelle at han har nyresvikt med cyster på begge nyrene. Han må i dialyse i nærmeste framtid, og da blir han også satt i organkø. Dersom han ikke får denne behandlingen til rett tid så dør han. Hadde det ikke vært for at kreatininen stagnert, så hadde han måtte reist på kontroll i mai selv om han nettopp var blitt operert. Han bruker ikke lokalsykehuset når det gjelder nyrene. Da må han ut av kommunen.

Det er godt å ha en plass å kunne skrive det en tenker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Poirot
PS: Er du sikker på at han har lov til å testamentere bort alt han eier til deg? Trodde familien hans hadde krav på en del, så lenge dere ikke er gift.

Barn har krav på arv. Har man ikke barn kan man testamentere det til hvem man vil. Har man ikke testament, går arven til foreldrene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Alive

Vil bare sende en masse varme tanker til deg....

Det er godt samboeren din har deg til å være der for ham, men det er viktig at ikke du blir glemt midt oppi det hele....du har det nok fryktlig tøft...derfor vil jeg gi det en god klem :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Cruella

Sender dere noen varme tanker!

:)

Jeg har en venn som har vært igjennom noe lignende for et par år siden, han har fått ny nyre og lever i beste velgående i dag. Håper på det beste for dere og!

Klem,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Anonymous

Har tenkt på deg etter at jeg leste denne tråden.Min kjære fikk et organ for ganske lenge siden,så jeg skjønner hvordan du har det.Ventetiden er den verste.Ta kontakt med intresseorganisasjonen for nyrepasienter,så vil du ha noen som du kan snakke med når du trenger det.

Ønsker dere lykke til

terra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Gjest Trulselinemor

Skulle ønske du ikkevr gjest. Deg ville jeg gjerne ha kommet i kontakt med. Dersom du egentlig er registrert bruker, kan du ta kontakt med meg da?? :-?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Trulselinemor

Glemte å logge meg på før jeg skrev til deg,men altså jeg er registrert bruker. Vennlig hilsen terra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Trulselinemor

Tusen takk Terra. Tar kontakt på PM en dag. Dersom du ikke hører i fra meg, så send en PM til meg.

Min kjære søker uføretrygd nå, så vi kommer til å gå i spenning en periode framover.

Takker dere alle for varme ord og tanker. Tusen takk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
Gjest Trulselinemor

Samboeren var i kontakt med trygdekontoret her i kommunen, og de hadde fått legeerklæring fra legen hans. Det kom ganske så tydelig fram at uføretrygd var den eneste utveien. Fikk brev for et par dager siden om at søknaden nå var sendt til fylkeskommunen. Dette blir spennende.

Ellers har det ikke vært så mye forandring med han. Blodprøven har stagnert en periode nå, og det er bare positivt. Da går det lengre tid før dialyse. Da vi var på ferie i sommer, så var det ganske varmt. Han merket da at han ikke tålte varmen så godt lengere. Men det er også det eneste han har merket den siste tiden.

Jeg er så glad for at det går bra med han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...