Taushetsplikt - hvor sikkert er det?

[AnonymBruker]

Taushetsplikt er å la andre få kjennskap til personlige ting til klienter, pasienter, elever osv. Å fortelle episoder uten å personifisere er jo innafor. 

Anonymkode: 25949...fb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jo, det gjør det virkelig. Akkurat det har jeg lest meg opp på, så det er jeg trygg på. 

Anonymkode: 25949...fb0

Nei, JEG synes ikke det hjelper.

Skulle jeg vært på mitt svakaste ved feks sykdom ville jeg følt det svært ubehagelig å vite at det ble plapret om på hjemmefronten til de som hjalp meg. Nevnt navn eller ei. Jeg ville vært på mitt mest sårbare.

feks fødsel. Om min jordmor hadde plapret til sine om hvordan «hun førstegangsfødende de hadde i dag var» så synes jeg det er ekstremt respektløst. 
 

Så du er utrolig naiv hvis du tror at det er greit fordi du ikke nevner navn. Lovverket er du kanskje innafor, men etisk synes jeg du er LANGT forbi 

 

 

Anonymkode: 6c005...1db

[AnonymBruker]

Taushetsplikten blir brutt hele tiden, men det får ingen konsekvenser. Det slarves over en lav sko på alle helseinstitusjoner/legekontor/nav osv. 

Anonymkode: 81cfd...5d4

[Turtellure12]

Jobber med gradert informasjon på jobb. Forteller aldri noe av den type til mannen, men heller overfladisk info. Eks: "Jobbet med XXXX i dag, det gikk bra men var sliten på slutten. Håper saken blir ferdig i morgen". Detaljer om hva saken handler om forteller jeg ikke.

Går veldig bra med taushetsplikt. Vi har så mye annet å prate om. Man klarer fint å snakke om alt uten å røpe ting som er konfidensielt. 

[AnonymBruker]

Med min partner har jeg delt informasjon om situasjoner på jobb, men aldri identifiserbar info om personer involvert.

 

Jobber innen IT, og og tidligere arbeidsplass har blant annet vært kommunal sektor

Anonymkode: a1b1c...169

[AnonymBruker]

Jeg overholder taushetsplikten, selvfølgelig. Snakker gjerne om jobb, men da er det generelt, f.eks "mange med xx diagnose forteller at", "unge kvinner med denne diagnosen har gjerne oppdaget det ved at blabla, mens menn litt oppi åra heller oppdager det ved blabla", eller i dag var det mye å gjøre på jobb fordi x og y og z, men aldri aldri noe som kan identifisere noen. Aldri, det er uprofft. 

Anonymkode: a0ffb...7c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Nei, JEG synes ikke det hjelper.

Skulle jeg vært på mitt svakaste ved feks sykdom ville jeg følt det svært ubehagelig å vite at det ble plapret om på hjemmefronten til de som hjalp meg. Nevnt navn eller ei. Jeg ville vært på mitt mest sårbare.

feks fødsel. Om min jordmor hadde plapret til sine om hvordan «hun førstegangsfødende de hadde i dag var» så synes jeg det er ekstremt respektløst. 
 

Så du er utrolig naiv hvis du tror at det er greit fordi du ikke nevner navn. Lovverket er du kanskje innafor, men etisk synes jeg du er LANGT forbi 

 

 

Anonymkode: 6c005...1db

Nå er det ingen vits i å diskutere jusen, for den er som den er, og folk i helsevesenet kan klart fortelle om/diskutere episoder de har opplevd på jobb, så lenge pasienten ikke identifiseres. 

Når det er sagt, er jeg også uenig med deg i at det er uetisk å prate om slikt. Jeg jobber ikke i helsevesenet selv, men skjønner godt de som gjør det kan ha behov for å lufte ut eller diskutere hendelser innimellom. Jobben er dessuten en stor del av de flestes liv, og det er da ikke unormalt at man forteller om arbeidsdagen sin til ektefeller etc. 

Anonymkode: 5daa0...81d

[AnonymBruker]

Jobber i en stor bank og overholder selvsagt taushetsplikten, det er null spillerom. Kan for eksempel si til venner/familie at mange reagerer på økt rente.

Anonymkode: 46784...3e7

[Jadaomatte]

Har opplevd at en ikke har overholdt taushetsplikten. Ga beskjed videre og det arbeidsforholdet ble avsluttet. Snakket dritt om flere mennesker i sårbare situasjoner, himling med øynene. Dette dreide seg om barn, hvem pokker himler med øynene når det gjelder barn i sårbare situasjoner. Attpåtil så gikk ett av disse barna i klassen til hennes egen datter. Liten bygd, så alle vet hvem alle er. Skammelig. 
Tror at flesteparten holder taushetsplikten, ellers må man varsle. 

[AnonymBruker]

Taushetsplikt innebærer å ikke dele informasjon om pasienter som kan identifisere vedkommende. Bør selvfølgelig heller ikke krenke eller ydmyke  pasienter selv om de er anonyme. Men mange har behov for å snakke om arbeidsdagen sin , fortelle om traumatiske og spesielt stressende situasjoner osv, og for noen er det helt nødvendig for å kunne ha en normal hverdag.  Men man må være sverdenes varsom med at man ikke skal kjenne igjen menneskene det gjelder. 

Anonymkode: bec12...379

[AnonymBruker]

Jeg opplevde brudd på taushetsplikten, ei som var saksbehandler i barnevernet. Jeg flyttet til samme bygda hun bodde på, da gikk hun rundt og fortalte folk at jeg var ustabil, farlig og sleit med rus🙃 Joda, jeg sleit med rus, og var vel noe ustabil også. Dette var noe jeg fra før av var åpen om. Men farlig var jeg nok ikke. Jeg fikk høre det fra ei på den lokale butikken, som jeg var sommervikar på året jeg ble rusfri. 
Har prøvd å konfrontere henne om dette men dama påsto hun ble «kjempelei seg». Manipulerende much.

Anonymkode: 9c216...9b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Med partner deler jeg alt unntatt mine private brev, sms, mails osv. TIng jeg opplever på jobb forteller jeg om. Fordi jeg vet han ikke forteller noe videre. 

Anonymkode: 25949...fb0

Dette er så uproft at jeg har ikke ord. Har dessverre opplevd en med din holdning, og det var en psykolog. Jeg har noen faktorer ved min situasjon som er veldig identifiserende, selv uten å nevne navn. Gikk til psykolog en periode grunnet en helt spesifikk hendelse, og psykologen fortalte dette til sin partner. Han syns nok det var anonymisert, men hun skjønte godt hvem det var snakk om, og vi har mye å gjøre med hverandre i jobbsammenheng. Basert på kommentarer hun kom med til meg var det ingen tvil om at hun hadde fått hele historien. Jeg var allerede så nedbrutt at jeg ikke orket å ta det videre, sluttet i behandling og kommer aldri i mitt liv til å stole på en psykolog igjen. 

Anonymkode: a0ffb...7c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Da synes jeg ikke du overholder taushetsplikten.

Anonymkode: 6c005...1db

Men det gjør jeg. Kanskje du skal lese deg opp på hva taushetsplikt betyr?

Anonymkode: 01aa1...8d1

[Hensatt]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Taushetsplikt er å la andre få kjennskap til personlige ting til klienter, pasienter, elever osv. Å fortelle episoder uten å personifisere er jo innafor. 

Anonymkode: 25949...fb0

Det er absolutt ikke innafor. Om vedkommende snakker med andre om samme sak eller leser om det i avisen eller sosiale medier er det lett å koble det sammen.

Skremmende hvor lett folk her tar på taushetsplikten sin!

[AnonymBruker]

Jeg kan snakke med min partner om utfordrende situasjoner på jobben eller faglige problemstillinger, da han har samme yrke, men nevner aldri navn eller annet som kan identifisere pasienten. Alder/kjønn nevnes kun dersom det er relevant for problemstillingen.

Anonymkode: 0aef2...6f7

[AnonymBruker]

Jeg har en jobb hvor uttømmende politiattest kreves plettfri. Jeg har også mye info som kan skade arbeidsplassen og tilhørende posisjoner om det kommer ut. Allikevel så klarer jeg ikke å ta den taushetsplikten så seriøst fordi mange tusen har jobbet i dette firmaet og fått vite saker og ting som er høyst konfidensielle å snakke om. Det begynner og slutter folk hele tiden pga dårlig lønn, dårlig ledelse, til tider elendig arbeidsmiljø som ledelsen er skyld i.

Jeg kan snakke om selve jobben til familie og venner, men jeg snakker ikke om det som er strengt konfidensielt og som jeg har undertegnet taushetsplikt på.

Når ledelsen ikke vil forsøke å gjøre arbeidsmiljøet bra og ta hensyn til og høre på de ansatte, så slutter flere personer hver mnd. Samtidig begynner det nye hele tiden. Jeg tør påstå at minst 20000 personer bare i Norge har jobbet i dette firmaet og vet svært mye konfidensielle ting. Det er sikkert like mange utlendinger også som har vært innom bedriften.

Jeg skjønner ikke at ikke ledelsen ser dette problemet selv og gjør noe med det. Jeg vet om smutthull som kan gi enorme skader og jeg er nok ikke alene om å vite om disse. Allikevel så lar ledelsen det bare skure og gå, helt til det kanskje en dag virkelig smeller. Om det skjer en dag, så ønsker jeg ikke å være på jobb når det skjer.

Vi kolleger snakker sammen om dette rett som det er og ingen skjønner hvorfor ledelsen ikke set problemet.

———-

Jeg har også jobbet innen helse og hadde taushetsplikt der også. Der var det faktisk så strengt at vi ikke fikk nevne navn på personer til tross for at alle visste hvem personen var bare ut fra det vi snakket om. Jeg hadde ikke lov å si feks at «Gerd» ditt og datt, jeg kunne si hun eller han ditt og datt. Dette ble strengt overholdt.

————

Jeg trur de fleste snakker om ting fra jobben sin med familie. Jeg kan jo høre familie og venner snakke om sin jobb og jeg snakker om min jobb. Det er allikevel stor forskjell på å snakke om min jobb versus «Arne» som er rørlegger.

 

Anonymkode: 89fda...181

[AnonymBruker]

For meg er taushetsplikten noe absolutt. Jeg kan dele med mannen min at i dag døde en pasient som har gjort inntrykk på meg. Enkelte pasienter kryper innunder huden på en, og selv om jeg skal være profesjonell så blir jeg trist når et ungt menneske dør av kreft. Men han får ikke vite noe om alder, kjønn, krefttype eller andre ting som kan være gjenkjennbart.

Jeg jobber på en av to sengeposter på en kreftavdeling, og selvfølgelig snakker vi sykepleiere/leger om de forskjellige pasientene, men om jeg treffer en kollega fra den andre sengeposten eller poliklinikken så snakker vi ikke om de forskjellige pasientene vi har, uansett om det er i kantinen eller på tomannshånd. 

 

 

Anonymkode: 2aa17...d32

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Dette er så uproft at jeg har ikke ord. Har dessverre opplevd en med din holdning, og det var en psykolog. Jeg har noen faktorer ved min situasjon som er veldig identifiserende, selv uten å nevne navn. Gikk til psykolog en periode grunnet en helt spesifikk hendelse, og psykologen fortalte dette til sin partner. Han syns nok det var anonymisert, men hun skjønte godt hvem det var snakk om, og vi har mye å gjøre med hverandre i jobbsammenheng. Basert på kommentarer hun kom med til meg var det ingen tvil om at hun hadde fått hele historien. Jeg var allerede så nedbrutt at jeg ikke orket å ta det videre, sluttet i behandling og kommer aldri i mitt liv til å stole på en psykolog igjen. 

Anonymkode: a0ffb...7c9

Hvis du leser videre i tråden ser du at jeg vet hvor grensa går. 

Anonymkode: 25949...fb0

[Arild37]

Det er det ikke brudd på taushetsplikt om det man sier umulig kan føre til at vedkommende identifiseres. De gangene kjæresten har delt noe, (er sykepleier) så er det så vagt og lite detaljert at det er komplett umulig for meg å vite eller finne ut av hvem det er snakk om, og hadde nok mistet litt respekt for henne om hun delte noe mer detaljert enn det 

[AnonymBruker]

Tja, om jeg hadde opplevd fare for liv og helse ovenfor barnet mitt, ville jeg lett brutt taushetsplikten. Feks. om hun kom hjem og fortalte at hun hadde fått nye «venner», som er ungdommer jeg visste hadde kommet med konkrete trusler ovenfor meg og barnet mitt pga. jobben min. 

Anonymkode: 3c232...4a8